kap 2 Flashcards

1
Q

PERSONLIGHET

A

Kan defineres som de karakteristiske og stabile mønstre av tanker, følelser og atferd som kjennetegner en persons måte å være på.

Personligheten er en del av identiteten din.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Identitet

A

Kan defineres som en persons selvoppfatning og sosial tilhørighet. Identiteten endrer seg i løpet av livet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Jeg Identitet og Sosial identitet

A

Jeg Identitet - er identiteten fra innsiden. Den personlige jeg identiteten er noe av det som skiller oss fra andre.

Sosial identitet - Er identitetens ytterside. Sosial Identitet handler om å være sammen stemt med andre. Vi kan tilhøre forskjellige grupper (Eks. etniske, nasjonale, sportslige grupper), eller ha forskjellige roller (gutt, jente, elev, hipster osv) som vi identifiserer oss med og får vår sosiale identitet gjennom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Identitet i ungdomsårene (Rolleforvirring)

A

Forbinde identiteten fra barndommen som ble grunnlagt (jeg identiteten) med de nye rollene man blir tildelt/velger i ungdomstiden (sosial identitet). Erik H. Erikson mente at dette førte rolleforvirring.

Jevnaldrende har stor betydning. De blir lett konforme, som betyr å tenke, føle eller oppføre seg likt som en gruppe. Dette kan være et forsvar mot rolleforvirringen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Biologisk kjønn

A

Er medfødt, forteller om man har mannlig eller kvinnelig kjønnsceller, organer og hormoner. For eksempel er nivået testosteron høyere hos menn enn kvinner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Sosialt kjønn

A

Samfunnets Forventninger til kjønn. Ytre identitet som klær, hår, kroppsspråk viser det sosiale kjønnet. Om en gutt går i kjole bryter han normen for kjønnstypisk atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Psykologisk kjønn

A

Ekte kjønnsidentiteten. Hvordan vi selv opplever eget kjønn. De som ikke opplever samsvar mellom det biologiske, sosiale og psykologiske kjønnet, har større utfordringer knyttet til kjønnsidentitet. Eks. Maskulin kvinne, eller en som ikke definerer med et kjønn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Digital identitet

A

Sammenheng mellom internett og identitet. En egen identitet på nettet, hvor man kan kontrollere hva som blir lagt ut. Altså velge selv hvordan presentasjonen av oss selv er til andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Narrativ Identitet

A

Narrativ betyr fortellende eller fortelling. Altså måten man forteller om seg selv, hva interesserer deg, hvem du er, framtidsplaner osv. Det har mye å si hva vi bestemmer oss for at er viktig i fortellingen om hvem vi er. Relasjoner som venn, kjæreste, datter har mye å si i fortellingen også hvem vi snakker med.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Personlighet gjennom oppveksten

A

Selv om personligheten er stabile mønstre av tanker, følelser og atferd, skjer det likevel både en emosjonell (følelsesmessig), kognitiv (tankemessig) og sosial utvikling i løpet av barndommen. Noe av utviklingen skjer gjennom naturlig modning, annen utvikling skjer på grunn av nye erfaringer og ny kunnskap i å håndtere tanker, følelser og adferd. Barn utvikler stadig sine tanker, følelser og atferd, mens voksne har mindre endring i sin personlighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Tanker

A

Etterhvert som vi vokser opp modner hjernen og jo mer vi lærer, desto mer reflektert blir vi. Vi går fra enkle konkrete tanker til mer logiske, kunnskapsrike og abstrakte tanker. Vi skiller mellom to hovedgrupper i tankesett, låst og lærende tankesett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Låst tankesett

A

Betyr at tankene om om noe eller noen er fastlåst og stabil. Eksempel er om jeg tenker “jeg er dårlig på skolen” og ikke ser noen løsning på det men godtar bare at det er slik, er låst tankesett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Lærende tankesett

A

Dette er et mer utviklende, består av tanken om at ting kan endre seg. Eksempel er at om jeg tenker det samme om at jeg er dårlig på skolen, vil jeg med et lærende tankesett se for meg at jeg kan klare det om jeg starter med noen oppgaver i noen fag, bare får å starte et sted.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Primærfølelser og
Sekundærfølelser

A

Primærfølelser - Er medfødte, for eksempel lykke, kjærlighet, sinne, frykt og sorg.

Sekundærfølelser - Er tillærte, for eksempel skam, skyld, stolthet, og misunnelse.

Noen ganger kan primærfølelsene bli dekket over av sekundærfølelser. For eksempel om noen er lei seg, kan dette bli dekket over av sinne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Ulik motstandsstyrke

A

Forskjellige personligheter har ulike styrker og opplever individuelle og sosiale utfordringer ulikt. Noen er mer sårbar enn andre og tåler mindre motstand i livet. Noen er preget av barndomsminner eller har arvet en sårbarhet for å utvikle depresjon. Andre blir sterkere og mer robuste av motgang i livet, dette er mennesker med høy resiliens (Motstandsstyrke).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Femfaktormodellen

A

(Fem faktorer som vi alle har mer eller mindre av)

Nevrotisisme -
- Tendens til følelsesmessig ustabilitet med hensyn til irritasjon, angst, depresjon, selvbevissthet, fiendtlighet og sårbarhet
- Høy grad = fort redd, lei seg eller nervøs
- Lav grad = rolig, stabil og mer avbalansert

Ekstroversjon -
- Behov for sosial deltakelse, oppmerksomhet og spenning.
- Ekstroverte vil søke andre mennesker, mens introverte har behov for alenetid

Åpenhet for erfaringer -
- Måler grad av intellekt, åpenhet for ideer og erfaringer, samt evne til estetisk nytelse
- Videre måler det grad av kreativitet og utradisjonelle verdier

Medmenneskelighet -
- Beskriver tillit, varme og omtanke for andre

Planmessighet -
- Beskriver graden av hvor pliktoppfyllende, systematisk, gjennomtenkt og ryddig man er i aktivitet og arbeid
- Orden og selvdisiplin er viktige elementer for høy grad

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Freud sin personlighetsmodell

A

(Superego, ego og id)

Superego -
- Moralitet, kan gå på bekostning av egne interesser

Ego -
Realitet, kompromiss mellom id og superego

Id -
- Instinkter, handler ubevisst på impulser

18
Q

Persepsjon

A

Hvordan vi velger ut, organiserer og tolker sanseinntrykk.
Krever ny informasjon

19
Q

Kognisjon

A

Handler kort fortalt om menneskets evne til tenking og tilegne seg kunnskap.
Bruker allerede eksisterende informasjon

20
Q

Fortrenging

A

Gjemme i underbevisstheten

21
Q

Identifikasjon

A

Man tar til seg andres karaktertrekk, for å lette et ubehag

22
Q

Projeksjon

A

Man skyver egne følelser og egenskaper over på andre, for å lette et ubehag

23
Q

Rasjonalisering

A

Bortforklare

24
Q

Reaksjonsdannelse

A

Forsvarsmekanisme hvor en ubevisst følelse erstattes med sin motsetning, gå fra et ytterpunkt til et annet.

25
Q

Regresjon

A

Vende tilbake til tidligere utviklingsstadium

26
Q

Sublimering

A

Overføre til sosialt akseptable former

27
Q

Kognitiv utvikling

A

Utvikling av tenking, problemløsning og andre mentale ferdigheter

28
Q

Intelligens

A

Kapasitet til å løse problemer og tilpasse seg situasjoner

29
Q

Mentale skjemaer

A

En kognitiv struktur som gjør det enklere for oss å forstå verden -> En mental snarvei

30
Q

Assimilering

A

Å løse nye problemer på bakgrunn av skjema som allerede er utviklet

31
Q

Akkomodering

A

Å tilpasse egen tenkning for å løse problemer som er for vanskelige til å løse med eksisterende skjemaer -> Endre skjemaer

32
Q

Kognitive utviklingstrinn

A

Ulike stadier som beskriver kognitiv utvikling -> Sprang mellom ulike måter å forstå verden på

33
Q

Personlig identitet

A

Identiteten som er knyttet til oss selv - Selvbilde, personlighet, utseende og hvordan vi uttrykker oss
Holdninger og verdier
Oppfatter oss selv som unike

34
Q

Sosial identitet

A

Identiteten som er knyttet til vårt sosiale liv
Kollektiv identitet - tilhørighet til andre grupper
Språk, kjønnsidentitet, etnisk tilhørighet osv.
Knytter oss til andre grupper gjennom språk og tilhørighet

35
Q

Grunnlag for identitet

A

Oppfatning av oss selv som et individ med en bestemt personlighet

36
Q

Identitet som kontinuitet

A

Noe stabilt
Hvem vi var tidligere + hvem vi kommer til å være i framtiden

37
Q

Identitet som kontrast

A

Handler om å tilhøre en gruppe, og skille seg ut fra andre grupper

38
Q

Språklig identitet

A

En av de viktigste måtene å vise vår identitet, sier noe om hvor vi kommer fra, land, by, også hvilket miljø vi er i og hvilken generasjon. Ungdommer snakker forskjellig til hverandre enn barn eller eldre. Inne I ulike miljø snakker man ulikt og kommuniserer forskjellig.

39
Q

Introvert

A

En som er introvert er ikke nødvendigvis sjenert, som det ofte forbindes med. De er ofte rolige, liker å jobbe alene, har ikke behov for å “ta plass”, være mer stille, trekke seg tilbake og unngå arrangementer med mye folk. Høyt støynivå er mer krevende for introverte.

40
Q

Ekstrovert

A

En som er ekstrovert elsker å ha folk rundt seg. Man legger ofte merke til en som er ekstrovert og de kan oppleves som sosialt kompetente. Høyt støynivå er ikke problematisk for en ekstrovert og klarer å konsentrere seg selv de har andre mennesker rundt seg.

41
Q

Kognitiv dissonans og holdninger

A

Kognitiv dissonans er en ubehagelig situasjon som kommer av kognitiv konflikt. Eksempel er en som røyker og er klar over at det er helseskadelig. Dette er en konflikten mellom atferd («jeg røyker») og kunnskap («det er helseskadelig å røyke»). Personen vil i en slik situasjon streve etter å redusere dissonansen ved enten å endre tanker/kunnskap(holdning). For eksempel ved bagatellisering: «Det er ikke så farlig å røyke som legene sier» eller ved å endre handlingen (slutte å røyke).