kap 2 Flashcards
PERSONLIGHET
Kan defineres som de karakteristiske og stabile mønstre av tanker, følelser og atferd som kjennetegner en persons måte å være på.
Personligheten er en del av identiteten din.
Identitet
Kan defineres som en persons selvoppfatning og sosial tilhørighet. Identiteten endrer seg i løpet av livet
Jeg Identitet og Sosial identitet
Jeg Identitet - er identiteten fra innsiden. Den personlige jeg identiteten er noe av det som skiller oss fra andre.
Sosial identitet - Er identitetens ytterside. Sosial Identitet handler om å være sammen stemt med andre. Vi kan tilhøre forskjellige grupper (Eks. etniske, nasjonale, sportslige grupper), eller ha forskjellige roller (gutt, jente, elev, hipster osv) som vi identifiserer oss med og får vår sosiale identitet gjennom.
Identitet i ungdomsårene (Rolleforvirring)
Forbinde identiteten fra barndommen som ble grunnlagt (jeg identiteten) med de nye rollene man blir tildelt/velger i ungdomstiden (sosial identitet). Erik H. Erikson mente at dette førte rolleforvirring.
Jevnaldrende har stor betydning. De blir lett konforme, som betyr å tenke, føle eller oppføre seg likt som en gruppe. Dette kan være et forsvar mot rolleforvirringen.
Biologisk kjønn
Er medfødt, forteller om man har mannlig eller kvinnelig kjønnsceller, organer og hormoner. For eksempel er nivået testosteron høyere hos menn enn kvinner.
Sosialt kjønn
Samfunnets Forventninger til kjønn. Ytre identitet som klær, hår, kroppsspråk viser det sosiale kjønnet. Om en gutt går i kjole bryter han normen for kjønnstypisk atferd.
Psykologisk kjønn
Ekte kjønnsidentiteten. Hvordan vi selv opplever eget kjønn. De som ikke opplever samsvar mellom det biologiske, sosiale og psykologiske kjønnet, har større utfordringer knyttet til kjønnsidentitet. Eks. Maskulin kvinne, eller en som ikke definerer med et kjønn.
Digital identitet
Sammenheng mellom internett og identitet. En egen identitet på nettet, hvor man kan kontrollere hva som blir lagt ut. Altså velge selv hvordan presentasjonen av oss selv er til andre.
Narrativ Identitet
Narrativ betyr fortellende eller fortelling. Altså måten man forteller om seg selv, hva interesserer deg, hvem du er, framtidsplaner osv. Det har mye å si hva vi bestemmer oss for at er viktig i fortellingen om hvem vi er. Relasjoner som venn, kjæreste, datter har mye å si i fortellingen også hvem vi snakker med.
Personlighet gjennom oppveksten
Selv om personligheten er stabile mønstre av tanker, følelser og atferd, skjer det likevel både en emosjonell (følelsesmessig), kognitiv (tankemessig) og sosial utvikling i løpet av barndommen. Noe av utviklingen skjer gjennom naturlig modning, annen utvikling skjer på grunn av nye erfaringer og ny kunnskap i å håndtere tanker, følelser og adferd. Barn utvikler stadig sine tanker, følelser og atferd, mens voksne har mindre endring i sin personlighet.
Tanker
Etterhvert som vi vokser opp modner hjernen og jo mer vi lærer, desto mer reflektert blir vi. Vi går fra enkle konkrete tanker til mer logiske, kunnskapsrike og abstrakte tanker. Vi skiller mellom to hovedgrupper i tankesett, låst og lærende tankesett.
Låst tankesett
Betyr at tankene om om noe eller noen er fastlåst og stabil. Eksempel er om jeg tenker “jeg er dårlig på skolen” og ikke ser noen løsning på det men godtar bare at det er slik, er låst tankesett.
Lærende tankesett
Dette er et mer utviklende, består av tanken om at ting kan endre seg. Eksempel er at om jeg tenker det samme om at jeg er dårlig på skolen, vil jeg med et lærende tankesett se for meg at jeg kan klare det om jeg starter med noen oppgaver i noen fag, bare får å starte et sted.
Primærfølelser og
Sekundærfølelser
Primærfølelser - Er medfødte, for eksempel lykke, kjærlighet, sinne, frykt og sorg.
Sekundærfølelser - Er tillærte, for eksempel skam, skyld, stolthet, og misunnelse.
Noen ganger kan primærfølelsene bli dekket over av sekundærfølelser. For eksempel om noen er lei seg, kan dette bli dekket over av sinne
Ulik motstandsstyrke
Forskjellige personligheter har ulike styrker og opplever individuelle og sosiale utfordringer ulikt. Noen er mer sårbar enn andre og tåler mindre motstand i livet. Noen er preget av barndomsminner eller har arvet en sårbarhet for å utvikle depresjon. Andre blir sterkere og mer robuste av motgang i livet, dette er mennesker med høy resiliens (Motstandsstyrke).
Femfaktormodellen
(Fem faktorer som vi alle har mer eller mindre av)
Nevrotisisme -
- Tendens til følelsesmessig ustabilitet med hensyn til irritasjon, angst, depresjon, selvbevissthet, fiendtlighet og sårbarhet
- Høy grad = fort redd, lei seg eller nervøs
- Lav grad = rolig, stabil og mer avbalansert
Ekstroversjon -
- Behov for sosial deltakelse, oppmerksomhet og spenning.
- Ekstroverte vil søke andre mennesker, mens introverte har behov for alenetid
Åpenhet for erfaringer -
- Måler grad av intellekt, åpenhet for ideer og erfaringer, samt evne til estetisk nytelse
- Videre måler det grad av kreativitet og utradisjonelle verdier
Medmenneskelighet -
- Beskriver tillit, varme og omtanke for andre
Planmessighet -
- Beskriver graden av hvor pliktoppfyllende, systematisk, gjennomtenkt og ryddig man er i aktivitet og arbeid
- Orden og selvdisiplin er viktige elementer for høy grad