kap 2 Flashcards
PERSONLIGHET
Kan defineres som de karakteristiske og stabile mønstre av tanker, følelser og atferd som kjennetegner en persons måte å være på.
Personligheten er en del av identiteten din.
Identitet
Kan defineres som en persons selvoppfatning og sosial tilhørighet. Identiteten endrer seg i løpet av livet
Jeg Identitet og Sosial identitet
Jeg Identitet - er identiteten fra innsiden. Den personlige jeg identiteten er noe av det som skiller oss fra andre.
Sosial identitet - Er identitetens ytterside. Sosial Identitet handler om å være sammen stemt med andre. Vi kan tilhøre forskjellige grupper (Eks. etniske, nasjonale, sportslige grupper), eller ha forskjellige roller (gutt, jente, elev, hipster osv) som vi identifiserer oss med og får vår sosiale identitet gjennom.
Identitet i ungdomsårene (Rolleforvirring)
Forbinde identiteten fra barndommen som ble grunnlagt (jeg identiteten) med de nye rollene man blir tildelt/velger i ungdomstiden (sosial identitet). Erik H. Erikson mente at dette førte rolleforvirring.
Jevnaldrende har stor betydning. De blir lett konforme, som betyr å tenke, føle eller oppføre seg likt som en gruppe. Dette kan være et forsvar mot rolleforvirringen.
Biologisk kjønn
Er medfødt, forteller om man har mannlig eller kvinnelig kjønnsceller, organer og hormoner. For eksempel er nivået testosteron høyere hos menn enn kvinner.
Sosialt kjønn
Samfunnets Forventninger til kjønn. Ytre identitet som klær, hår, kroppsspråk viser det sosiale kjønnet. Om en gutt går i kjole bryter han normen for kjønnstypisk atferd.
Psykologisk kjønn
Ekte kjønnsidentiteten. Hvordan vi selv opplever eget kjønn. De som ikke opplever samsvar mellom det biologiske, sosiale og psykologiske kjønnet, har større utfordringer knyttet til kjønnsidentitet. Eks. Maskulin kvinne, eller en som ikke definerer med et kjønn.
Digital identitet
Sammenheng mellom internett og identitet. En egen identitet på nettet, hvor man kan kontrollere hva som blir lagt ut. Altså velge selv hvordan presentasjonen av oss selv er til andre.
Narrativ Identitet
Narrativ betyr fortellende eller fortelling. Altså måten man forteller om seg selv, hva interesserer deg, hvem du er, framtidsplaner osv. Det har mye å si hva vi bestemmer oss for at er viktig i fortellingen om hvem vi er. Relasjoner som venn, kjæreste, datter har mye å si i fortellingen også hvem vi snakker med.
Personlighet gjennom oppveksten
Selv om personligheten er stabile mønstre av tanker, følelser og atferd, skjer det likevel både en emosjonell (følelsesmessig), kognitiv (tankemessig) og sosial utvikling i løpet av barndommen. Noe av utviklingen skjer gjennom naturlig modning, annen utvikling skjer på grunn av nye erfaringer og ny kunnskap i å håndtere tanker, følelser og adferd. Barn utvikler stadig sine tanker, følelser og atferd, mens voksne har mindre endring i sin personlighet.
Tanker
Etterhvert som vi vokser opp modner hjernen og jo mer vi lærer, desto mer reflektert blir vi. Vi går fra enkle konkrete tanker til mer logiske, kunnskapsrike og abstrakte tanker. Vi skiller mellom to hovedgrupper i tankesett, låst og lærende tankesett.
Låst tankesett
Betyr at tankene om om noe eller noen er fastlåst og stabil. Eksempel er om jeg tenker “jeg er dårlig på skolen” og ikke ser noen løsning på det men godtar bare at det er slik, er låst tankesett.
Lærende tankesett
Dette er et mer utviklende, består av tanken om at ting kan endre seg. Eksempel er at om jeg tenker det samme om at jeg er dårlig på skolen, vil jeg med et lærende tankesett se for meg at jeg kan klare det om jeg starter med noen oppgaver i noen fag, bare får å starte et sted.
Primærfølelser og
Sekundærfølelser
Primærfølelser - Er medfødte, for eksempel lykke, kjærlighet, sinne, frykt og sorg.
Sekundærfølelser - Er tillærte, for eksempel skam, skyld, stolthet, og misunnelse.
Noen ganger kan primærfølelsene bli dekket over av sekundærfølelser. For eksempel om noen er lei seg, kan dette bli dekket over av sinne
Ulik motstandsstyrke
Forskjellige personligheter har ulike styrker og opplever individuelle og sosiale utfordringer ulikt. Noen er mer sårbar enn andre og tåler mindre motstand i livet. Noen er preget av barndomsminner eller har arvet en sårbarhet for å utvikle depresjon. Andre blir sterkere og mer robuste av motgang i livet, dette er mennesker med høy resiliens (Motstandsstyrke).
Femfaktormodellen
(Fem faktorer som vi alle har mer eller mindre av)
Nevrotisisme -
- Tendens til følelsesmessig ustabilitet med hensyn til irritasjon, angst, depresjon, selvbevissthet, fiendtlighet og sårbarhet
- Høy grad = fort redd, lei seg eller nervøs
- Lav grad = rolig, stabil og mer avbalansert
Ekstroversjon -
- Behov for sosial deltakelse, oppmerksomhet og spenning.
- Ekstroverte vil søke andre mennesker, mens introverte har behov for alenetid
Åpenhet for erfaringer -
- Måler grad av intellekt, åpenhet for ideer og erfaringer, samt evne til estetisk nytelse
- Videre måler det grad av kreativitet og utradisjonelle verdier
Medmenneskelighet -
- Beskriver tillit, varme og omtanke for andre
Planmessighet -
- Beskriver graden av hvor pliktoppfyllende, systematisk, gjennomtenkt og ryddig man er i aktivitet og arbeid
- Orden og selvdisiplin er viktige elementer for høy grad
Freud sin personlighetsmodell
(Superego, ego og id)
Superego -
- Moralitet, kan gå på bekostning av egne interesser
Ego -
Realitet, kompromiss mellom id og superego
Id -
- Instinkter, handler ubevisst på impulser
Persepsjon
Hvordan vi velger ut, organiserer og tolker sanseinntrykk.
Krever ny informasjon
Kognisjon
Handler kort fortalt om menneskets evne til tenking og tilegne seg kunnskap.
Bruker allerede eksisterende informasjon
Fortrenging
Gjemme i underbevisstheten
Identifikasjon
Man tar til seg andres karaktertrekk, for å lette et ubehag
Projeksjon
Man skyver egne følelser og egenskaper over på andre, for å lette et ubehag
Rasjonalisering
Bortforklare
Reaksjonsdannelse
Forsvarsmekanisme hvor en ubevisst følelse erstattes med sin motsetning, gå fra et ytterpunkt til et annet.
Regresjon
Vende tilbake til tidligere utviklingsstadium
Sublimering
Overføre til sosialt akseptable former
Kognitiv utvikling
Utvikling av tenking, problemløsning og andre mentale ferdigheter
Intelligens
Kapasitet til å løse problemer og tilpasse seg situasjoner
Mentale skjemaer
En kognitiv struktur som gjør det enklere for oss å forstå verden -> En mental snarvei
Assimilering
Å løse nye problemer på bakgrunn av skjema som allerede er utviklet
Akkomodering
Å tilpasse egen tenkning for å løse problemer som er for vanskelige til å løse med eksisterende skjemaer -> Endre skjemaer
Kognitive utviklingstrinn
Ulike stadier som beskriver kognitiv utvikling -> Sprang mellom ulike måter å forstå verden på
Personlig identitet
Identiteten som er knyttet til oss selv - Selvbilde, personlighet, utseende og hvordan vi uttrykker oss
Holdninger og verdier
Oppfatter oss selv som unike
Sosial identitet
Identiteten som er knyttet til vårt sosiale liv
Kollektiv identitet - tilhørighet til andre grupper
Språk, kjønnsidentitet, etnisk tilhørighet osv.
Knytter oss til andre grupper gjennom språk og tilhørighet
Grunnlag for identitet
Oppfatning av oss selv som et individ med en bestemt personlighet
Identitet som kontinuitet
Noe stabilt
Hvem vi var tidligere + hvem vi kommer til å være i framtiden
Identitet som kontrast
Handler om å tilhøre en gruppe, og skille seg ut fra andre grupper
Språklig identitet
En av de viktigste måtene å vise vår identitet, sier noe om hvor vi kommer fra, land, by, også hvilket miljø vi er i og hvilken generasjon. Ungdommer snakker forskjellig til hverandre enn barn eller eldre. Inne I ulike miljø snakker man ulikt og kommuniserer forskjellig.
Introvert
En som er introvert er ikke nødvendigvis sjenert, som det ofte forbindes med. De er ofte rolige, liker å jobbe alene, har ikke behov for å “ta plass”, være mer stille, trekke seg tilbake og unngå arrangementer med mye folk. Høyt støynivå er mer krevende for introverte.
Ekstrovert
En som er ekstrovert elsker å ha folk rundt seg. Man legger ofte merke til en som er ekstrovert og de kan oppleves som sosialt kompetente. Høyt støynivå er ikke problematisk for en ekstrovert og klarer å konsentrere seg selv de har andre mennesker rundt seg.
Kognitiv dissonans og holdninger
Kognitiv dissonans er en ubehagelig situasjon som kommer av kognitiv konflikt. Eksempel er en som røyker og er klar over at det er helseskadelig. Dette er en konflikten mellom atferd («jeg røyker») og kunnskap («det er helseskadelig å røyke»). Personen vil i en slik situasjon streve etter å redusere dissonansen ved enten å endre tanker/kunnskap(holdning). For eksempel ved bagatellisering: «Det er ikke så farlig å røyke som legene sier» eller ved å endre handlingen (slutte å røyke).
