Kap. 15. - Bekjempelse av sykdom Flashcards
Hva er forskjellen på det spesifikke og det uspesifikke forsvaret?
Det spesifikke forsvaret retter seg mot bestemte typer mikrober.
Det uspesifikke forsvaret angriper alle inntrengere på samme måte. De to ulike delene av immunforsvaret utfyller hverandre og vi er avhengige av begge to.
Hvor mange hovedgrener av det uspesifikke forsvaret har vi?
Det er finnes tre hovedkategorier:
1. Kroppens barrierer
2. Betennelses reaksjoner
3. Virus-advaring
Fortell om hvordan huden er en barriere mot mikrober?
Huden stopper mikrober fra å komme inn i kroppen. I tillegg produserer kroppen svette og talg, som har enzym som ødelegger bakteriens cellemembran.
Huden har også ufarlige bakterier som ødelegger for de farlige bakteriene.
Fortell om slimhinner:
Slimhinner beskytter de hulrommene i kroppen som har direkte åpning til omverden. Det vil si luftveiene, skjeden, endetarmen, urinveiene og alle andre kroppsåpninger.
I slimhinner finner vi et miljø som mange bakterier ikke trives i, f.eks. magesyre har PH-verdi 1-2 og det er surt miljø i skjeden.
Hva er en betennelses-reaksjon?
- Det er økt blodstrøm til skadestedet. Mastceller skiller ut histamin som gjør at blodårene utvider seg. Mer blod kommer til.
Området ser RØDT ut. - Histamin gjør også kapillærene mer gjennomtrengelige. Da går hvite blodceller enklere går ut av kapillærene og til vevsvæsken der mikrobenene er. Væske lekker ut samtidig. Området blir HOVENT.
- Hvite blodceller og proteiner når frem til mikrobenene. Bakterier og sopper blir ofte gjenkjent, men ikke virus. De hvite blodcellene og proteinene spiser bakterier gjennom spisemekanismen fagocytose.
Hvordan skjer et varsel om virusangrep?
Når en celle blir infisert av virus skiller den ut varselstoffer, som heter interferoner. Disse binder seg til reseptorer på celler som ligger i nærheten. Da venter disse cellene med sin proteinproduksjon.
Viruset vil da ikke klare å utnytte cellen til å lage sin egen proteinkappe, derfor får viruset problem med å formere seg.
Hva er feber?
Feber er forhøyet kroppstemperatur, en konsekvens av bakterie- eller virusinfeksjon. Imuncellene våre skiller ut signalstoffer som går til temperatursenteret i hypotalamus. Cellene får etterpå beskjed om å produsere mer varme og slippe ut mindre varme.
Hjelper feber mot sykdom?
Ja, feber får B cellene og T cellene til å øke aktiviteten.
Hva er andre symptomer på sykdom?
Oppkast, diare, vondt i halsen, snørr, prikker i huden, og slapphet. I tillegg hovne lymfeknuter.
Er feber farlig?
Ja, hvis den blir for høy. Blir feber over 41 grader over lang tid kan man få varig hjerneskade.
Hva kan hovne lymfeknuter fortelle oss?
I lymfeknutene er det mange lymfocytter (B-celler og T-celler.)Hovenhet er tegn på stor aktivitet i disse cellene.
Hvordan fungerer en vaksine?
En vaksine hjelper immunsystemet til å huske mikrober. Vanligste vaksinen deler opp et mikroben slik at den er ufarlig og ikke kan formere seg, men lære immunforsvaret hvordan mikrobenet ser ut. Man kan også ta deler av DNA/RNA- bit av mikrobenet.
Vaksinen er aldri like god til å lage en reaksjon som ekte smitte.
Hva er forskjellen på aktiv og passiv vaksine?
En passiv vaksine aktiverer ikke kroppens eget immunforsvar, men det sprøytes inn antistoffer mot sykdom. Da er vaksinen gjeldene i en kortere periode, f.eks. 2 mnd til ett år.
Hva er antigen?
Antigen er hele eller deler av mikroben-molekylet. Antigen aktiverer det spesifikke forsvaret, siden kroppen ikke naturlig har antigen selv.
Hva er lymfocytter?
Lymfocytter er hvite blodceller. Vi deler dem i kategoriene T-celler og B-celler. De har forskjellige oppgaver.
T-cellene kan være angreps-celler eller hjelpeceller. Det er spesielt mange B- og T- celler i milten og lymfeknutene.
Lymfocytter gjenkjenner alle mulige forskjellige inntrengere.