Kap 1, Kap 2, Kap 3 Flashcards
Forhold som er med på å påvirke etterspørselen vår
Endring i behovene: Når vi har dekket alle nødvendighetsbehovene, vil ønsker og behov endre seg.
Endring i inntektene: Endring i inntektene er med på å avgjøre om du har råd eller ikke. Noe kjøper man mer av når inntektene øker, andre varer like mye av.
Endring i prisen på alternative goder: Dersom prisen på en vare stiger, og det finnes andre varer som dekker det samme behovet, men som er billigere, vil vi heller kjøpe mer av det billige.
Endring i etterspørselen etter komplementære varer: Goder som hører sammen i den forstand at det ikke har noen hensikt å ha det ene uten også å ha det andre.
Elastisk og uelastisk etterspørsel
Når etterspørslene er elastisk, har en endring i prisen realtivt mye å si, ofte luksusgoder eller alternatiev goder. Når etterpørselen er uelastisk, vil en endring i prisen føre til liten endring i etterpørselen.
Betalingsvilje
kronebeløpet en person er villig til å betale for en enhet av et gode/ den nytten en person har av en vare
Konsumentoverskuddet
Differansen mellom det konsumentene er villige til å betale for et gode, og det de faktisk betaler
Marginalkostnaden
er den merkostnaden som oppstår når bedriften øker produksjonen med en enhet
Kostnadoptimum
den produksjonsmengden som gir lavest kostnader per enhet,
Vinningoptimal
Den mengden som gir det største overskuddet.
Tilbaketrekningspuntet
når prisen faller under skjæringspunktet mellom marginalkostnaden og kurven for variable enhetskostnader
Bedriftens tilbudskurve på kort sikt
Den delen av marginalkostnadskurven som ligger høyere enn skjæringspunktet mellom mk og kurven for vek. Tilbudkurven på kort sikt starter i tilbaketrekningspunktet
Bedriftens tilbudskurve på lang sikt
Tilbudskurven på lang sikt starter i kostnadoptimum. Den delen av mairgnalkostnadskurven som ligger høyere er skjæringspunktet mellom mk og sek.
Kjennetegn ved fullkommen konkurranse
Ubetydelige markedandeler: Både de som tilbyr og de som etterspør varen er så mange at de hver for seg ikke kan påvirke markedsprisen, verken jeg eller andre som har melmøller kan bestemme verdens prisen
Homgoene varer: standaliserte varer, Kjøperne oppfatter produktene fra dalle de ulike produsentene som like. Eksempel: alt hvetemel er likt, uansett hvor det er produsert
Full informasjon: Ingen produsenter kan endre prisen uten at alle aktører får kjennskap til det. Eksempel: selger jeg hvetemelet mitt billigere enn andre produsenter, får jeg nok fort solgt beholdningen min unna, men jeg taper penger
Fri etableringsrett og fri avgang. Ingen offentlige reguleringer. Ingenting hindrer nye produsenter å etablere seg på markedet.
Profittmaksimering, det vil si at bedriftene velger den produksjonsmengden som gir dem det største overskuddet. Optimal produksjon vil si at produsenten vil tilpasse seg slik at fortjenesten (eller overskuddet av virksomheten) blir størst mulig
Fri prisdannelse. Det er ingen offentlige inngrep eller konkurranse regulernde avtaler som virker inn på prisdannelsen. Eksempel: Når jeg skal selge hvetemelet mitt, er det bare markedprisen jeg forholder meg til
Tre konkluksjoner om prisdannelse under fullkommen konkurranse
Tilbud=etterspørsel: Av alle tenklige priser er likvektsprisen den eneste som gir et tilbud som er nøyaktig like stort som etterspørselen.
Ingen ressurssløsing: Når produsentene produserer like mye som etterspørrerne ønsker, sløses det ikke med samfunnets ressurser
Automatisk prisdannelse: Likevektsprisen oppstår automatisk. Offentlige myndigheter kan forholde seg passive og stole på at markedskreftene bidrar til at samfunnets ressurser blir uttynnet effektivt
Det samfunnsøkonomiske overskuddet
Forteller oss hvor mye mye større nytte samfunnet har av disse enhetene enn kostnadene samfunnet påføres ved å produsere dem
Effektivtetetstap
Når vi omgjør noe som er verdt et visst beløp, til noe som er mindre verdt enn dette beløpet, og samfunnets verdier blir lavere
Markedsøkonomien funksjoner
Størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd: Markedløsningensningen gir størst mulig samfunnøkonomisk overskudd. Både en lavere produksjon eller høyere vil føre til effektivtetstap
Koordinering av varestrømmen: Markedet koordinerer varestrømmene som går på kryss og tvers fra produsentene via markedet og til konsumentene.
Tilbud= etterpørsel: Markedkreftene sørger for likevekt mellom produsert mengde og konsumentenes etterspørsel
Effektiv ressursallokering: Markedskreftene Sørger for at ressursene fordeles effektiv. Hvis produksjonsforholdene eller konsumentens preferanser endre, sørger prisendringer at endringene forplanter seg på en slik måte at det også får konsekvenser for ressursbruken i samfunnet. Da strømmer produksjonfaktorene fra produsenter som ønsker å redusere produksjonen, til de produsentene som ønsker å øke produksjonen
Effektiv ressursbruk: Konkurransen mellom bedriften fører dessuten til effektiv bruk av ressursene. Målet om å ha høyest mulig overskudd gir bedriftene et økonomisk insentiv til å økonomisere med produksjonefaktorene og bruke ressursene mest mulig effektv. En bedrift på et marked med fulkommen konkurranse kan bare øke overskuddet ved å effektivisere driften eller redusere kostnadenepå en annen måte. Lavarekostaner gir etterhvert lavere prisern, noe som er til fordel for konsumentene. Bedrifter som ikke følger med i den tekonologiske utviklingen, tvinges etter hvert ut av markedet.
