KAP 1: Jorda

Question 1

Hva er soltåken?

Answer 1

En tåke av gass og støv. Sola og planetene er dannet fra soltåken.

Question 2

Hva er planetesimal?

Answer 2

Mindre himmellegemer som ble dannet ved at støvpartikler kolliderte og samlet seg i stadig større klumper.

Question 3

Hva er et planetfoster?

Answer 3

På grunn av gravitasjonskrefter begynte de store planetesimalene å vokse på bekostning av de små, ettersom de små ble trukket mot de store, i stadig nye kollisjoner. Noen av disse fikk derfor utvikle seg til planetfostre, som ble forløperne til planetene.

Question 4

Hvilke tre hoveddeler kan vi dele jorda inn i?

Answer 4

Skorpe, mantel og kjerne.

Question 5

Hva er Moho?

Answer 5

Grensen mellom skropebergartene i jordskorpa og mantelbergartene helt øverst i den øvre mantelen, kalles Moho. Bergartene her er faste og stive, men skiller seg likevel fra de andre lagene. Jordskjelvbølger får en mye større hastighet når de passerer denne grensen.

Question 6

Hva består litosfæreplatene av?

Answer 6

Litosfæren består av jordskorpa og øvre del av den faste mantelen. Langs midthavsryggene reduseres tykkelsen av litosfæreplatene.

Question 7

Hva er astenosfæren?

Answer 7

Astenosfæren ligger rett under litosfæren, og består av den øverste plastiske delen av mantelen. Her er bergartene nær smeltetemperatur, samtidig som de inneholder forholdsvis mye vann, noe som gjør dem myke. Dette fører til at de stive litosfæreplatne lett kan gli oppå den.

Question 8

Hva er mesosfæren?

Answer 8

Mesosfæren bestå av den faste, nedre delen av mantelen. Den har samme kjemiske sammensetning som resten av mantelen, men fordi trykket er vesentlig høyere er også bergartene stivere - til tross for høyere temperatur.

Question 9

Hvor ligger mantelen?

Answer 9

Mantelen ligger mellom jordskorpa og jordens kjerne.

Question 10

Hva er mantelstrømmer?

Answer 10

Temperaturforskjeller i mantelen setter i gang mantelstrømmer, ettersom varme bergarter er lettere enn kalde. I områder med varm mantel vil derfor bergartene langsomt stige oppover mot jordoverflaten, mens i områder med kald mantel vil bergartene være tyngre og dermed synke.

Question 11

Hva består kjernen av?

Answer 11

Den ytre flytende kjernen og den indre faste kjernen.

Question 12

Hvordan er jordas atmosfære dannet?

Answer 12

Den første atmosfæren var et resultat av vulkansk aktivitet, og inneholdt vanndamp, karbondioksid, svoveldioksid, nitrogen, metan og noen andre gasser. Atmosfæren har siden forandret seg mye. Etter at de første havområdene oppstod, kunne gasser som CO2, SO2 og H2S løses opp i vannet og bindes til avsetninger (løsmasser av bergarter og organisk materiale) på havbunnen. Nitrogen derimot, som reagerer lit med andre stoffer, ble igjen i atmosfæren - og har etterhvert blitt den dominerende gassen der. Det første frie oksygenet i atmosfæren ble dannet ved at solstrålingen splittet vanndampmolekyler i sine enkelte bestanddeler. Senere har konsentrasjonen av oksygen økt som følge av fotosyntese.

Question 13

Hva beskytter ozonlaget oss mot?

Answer 13

Ozonlaget beskytter livsformer på jordoverflaten mot UV-stråling. Det blir dannet når solstrålingen spalter O2, slik at frie oksygenatomer (O) dannes. Et oksygenatom kan så reagere med et oksygenmolekyl og danne et ozonmolekyl (O3).

Question 14

Hvor kommer vannet på jorda fra?

Answer 14

Mesteparten av vannet på jorda har kommet med planetesimaler og planetfostre som inneholdt vannholdige mineraler og is. Senere er dette vannet tilført atmosfæren som vanndamp gjennom vulkanutbrudd. Havene ble deretter dannet ved at vanndampen kondenserte og falt ned som regn.

Question 15

Når la Alfred Wegener fram sin teori om kontinentaldrift?

Answer 15

På tidlig 1900-tallet.

Question 16

Hvilke observasjoner støttet Wegeners teori om kontinentaldrift?

Answer 16

Man har funnet samme fossiler og samme bergarter på ulike kontinenter som ser ut som de kan ha ligget inntil hverandre tidligere, fordi formen passer inn i hverandre.

Question 17

Hva er havbunnsspredning?

Answer 17

Havbunnsspredning oppstår ved midthavsryggene. Her er det dype sprekker i havbunnen, som gjør at magma kan stige opp til overflaten. Det dannes da ny jordskorpe, som beveger seg ut til sidene, fordi havbunnen buler opp og skaper en “utforbakke”.

Question 18

Kjenner du et annet ord for subduksjonssone?

Answer 18

Kollisjonssone. Her dannes det dyphavsgroper, øybuer og fjellkjeder.

Question 19

Hva handler platetektonikken om, hva er forskjellig fra de to teoriene om kontinentaldrift og havbunnsspredning?

Answer 19

Teorien om platetektonikk bygger videre på de to teoriene om kontinentaldrift og havbunnsspredning, og beskriver hvordan litosfæreplatene på jorda beveger seg i forhold til hverandre. Platene beveger seg enten ifra, mot eller langs med hverandre og vi kaller dette henholdsvis for konstruktive-, destruktive- og transforme plategrenser. Det kan også omtales som spredningsakser, kollisjonssoner og glidegrenser. Dette er både havbunnsplater og kontinentalplater. Forskere hevder at den viktigste drivkraften for platebevegelsene er trekkraften som oppstår når en tung havbunnsplate synker ned i mantelen i en subduksjonssone og dermed trekker med seg resten av litosfæreplata. Desto lenger ned i mantelen den kommer, desto hardere trekker den.

Question 20

Hva er manteldynamikk?

Answer 20

Manteldynamikk handler om prosesser og bevegelser som foregår i mantelen. Det som skjer i mantelen, settes i sammenheng med platebevegelser på jordas overflate. Målet er å utforme en ny teori, som både forklarer hvorfor jordkloden er den eneste planeten i solsystemet som har platetektonikk, og samtidig gi en bedre forståelse av drivkreftene bak platebevegelsene.

Question 21

Hva brukes seismisk tomografi til?

Answer 21

Seismisk tomografi brukes til å kartlegge temperaturfordelinger i mantelen, ved hjelp av jordskjelvbølger. Bølgene har nemlig høyere hastighet i kald mantel enn i varm, så ved å studere bølgene kan man kartlegge de varme og kalde områdene i mantelen.

Question 22

Hva særmerker et lavhastighetsområde i mantelen?

Answer 22

Her er mantelen ekstra varm.

Question 23

Hvor i mantelen ligger lavhastighetsområdene?

Answer 23

Det ligger to store lavhastighetsområder nederst i mantelen, like over den ytre kjernen. Det ene området ligger under Afrika, det andre under Stillehavet.

Question 24

Hvor i mantelen ligger høyhastighetsområdene?

Answer 24

Høyhastighetsområdene ligger mellom lavhastighetsområdene, og går som et kaldt belte rundt begge polpunktene. Det passerer altså under Nordpolen, den østlige delen av Asia, Australia, Sørpolen og Sør- og Nord-Amerika.

Question 25

Hvorfor er temperaturen lavere i høyhastighetsområdene?

Answer 25

Temperaturen er lavere i denne delen av mantelen, fordi det er her kalde og tunge rester av havbunnsplater har sunket ned under dyphavsgroper på jordoverflaten ila de siste 300 millioner årene.

Question 26

Hvor dannes termiske oppdriftsstrømmer?

Answer 26

Langs yttergrensene av de to lavhastighetsområdene. De har sitt opphav nederst i mantelen, like over den ytre jordkjerne.

Question 27

Hva er en søylestrøm?

Answer 27

Søylestrømmer (også kalt termiske oppdriftsstrømmer) kommer av temperatur- og tetthetsforskjeller, som gjør at varme mantelbergarter river seg løs og stiger oppover i mantelen som en seig, plastisk masse, fordi de er varmere og lettere enn mantelen omkring.

Question 28

Hvordan er Hawaii-øyene dannet?

Answer 28

Under havbunnsplata i dette området ligger det en hotspot, som fører til dannelse av vulkanøyer når magma strømmer opp fra havbunnen og bygger seg opp over havoverflaten. Men fordi havbunnsplata beveger seg, vil de gamle vulkanøyene følge med plata, mens ny havbunn havner over hotspoten og på samme måte kan få dannet nye vulkanøyer.

Question 29

Hvilken sammenheng er det mellom basaltprovinser på jordoverflaten og lavhastighetsområdene i mantelen?

Answer 29

I lavhastighetsområdene i mantelen kan det oppstå søylestrømmer, der varme mantelbergarter river seg løs og stiger oppover. Når bergartene nærmer seg jordoverflaten blir smeltetemperaturen så lav at de varme mantelbergartene i søylestrømmen smelter til magma. Et slikt område kalles en hotspot. Magmaet samler seg i magmakamre i jordskorpa, før det strømmer videre opp til vulkaner på jordoverflaten. Dersom hotspoten ligger under et kontinent, kan kraftige vulkanutbrudd føre til omfattende sprekkdannelser i jordskorpa, og fra sprekkene kan magma strømme ut på jordoverflaten og dekke store områder med den vulkanske bergarten basalt. Slike områder kalles basaltprovinser.

Question 30

Hva skiller geologisk tid fra “vanlig tid”?

Answer 30

Med geologisk tid menes det tidsperspektivet som brukes når vi studerer jordas historie. Det handler om millioner og milliarder av år, altså tidsrom det er vanskelig å fatte.

Question 31

Hvilke hovedperioder (æraer) består den geologiske tidsskalaen av?

Answer 31

Prekambrium, oldtiden, mellomtiden og nytiden.

Question 32

Hvilke perioder er oldtiden delt inn i?

Answer 32

Kambrium, Ordovicium, Silur, Devon, Karbon og Perm.

Question 33

Hvilke perioder er mellomtiden delt inn i?

Answer 33

Trias, Jura og Kritt.

Question 34

Hvilke perioder er nytiden delt inn i?

Answer 34

Paleogen, Nogen og Kvartær.

Question 35

Hva er platetektonikk?

Answer 35

Platetektonikk er den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpas bevegelse. Teorien går ut på at litosfæryeplater flytter seg rundt på jordoverflaten med en relativ hastighet på noen cm i året. Platene vil kollidere, trekkes fra hverandre og gli langs med hverandre. Altså platedrift sett i sammenheng med hele jorda.

Question 36

Hva er magmatiske, metamorfe og sedimentære bergarter?

Answer 36

Magmatiske bergarter er steinsmelte som har størknet til bergarter, metamorfe bergarter er bergarter som er omdannet, mens sedimentære bergarter er avsetningsbergarter.

Question 37

Hva er forskjellen på prekambrium og mellomtiden?

Answer 37

Tidlig i prekambrium ble de første bergartene og de første kontinentene dannet. Litosfæreplatene Laurentia, Baltika og Sibirplata lå på rekke etter hverandre langs ekvator. I løpet av jordas mellomtid sprakk Pangea opp, og det oppstod et havområde som skilte Nord-Amerika, Europa og Asia i nord fra Sør-Amerika og Afrika i sør.

Question 38

Hva er kambrosilurperioden?

Answer 38

Den første delen av oldtiden, med periodene kambrium, ordovicium og silur, kalles ofte kambrosilurperioden.

Question 39

Hva er Pangea?

Answer 39

Et superkontinent, som inneholdt nesten alt land på jorda. det ble dannet mot slutten av Karbon.

Question 40

Hva er den kaledonske og den alpine fjellkjeden?

Answer 40

Den kaledonske fjellkjeden ble dannet i silur, da Baltika kolliderte med Laurentia. Den alpine fjellkjeden har blitt dannet i nytiden, da Afrika og Europa kolliderte.

Question 41

Hva er Oslofeltet?

Answer 41

Oslofeltet er en forsenkning i jordoverflaten, en graben, som oppstod på grunn av oppsprekking av landoverflaten mot slutten av oldtiden. Bevegelsene truet med å dele landet i to, men stoppet før dette skjedde. Innsynkningen ble fulgt av en intens vulkansk aktivitet. Derfor er det vanlig å finne et mangfold av magmatiske bergarter rundt omkring Oslofeltet, for eksempel basalt, rombeporfyr og larvikitt.

Question 42

Hva skjedde med den norske landblokken i jordas nytid?

Answer 42

Tidlig i jordas nytid åpnet Nordøst-Atlanteren seg, noe som førte til at den norske landblokken ble hevet og stilt på skrå. Dette skjedde i flere runder og førte til de høydeforholdene vi ser i dag, med høye fjell langs vestkysten av landet.

Question 43

Hva er typisk for kvartærperioden?

Answer 43

Kvartær er preget av istider som har kommet og gått. De har vært adskilt av kortere mellomistider. Hver av disse istidene varte i ca. 100 000 år, mens mellomistidene har vart i ca. 10 000 - 30 000 år. Vi lever i dag i en mellomistid.

Question 44

Hva er forskjellen på relativ og absolutt alder for en bergart?

Answer 44

Relativ alder forteller om en bergart er yngre eller eldre enn en annen, og i hvilken rekkefølge ting har hendt. Absolutt alder forteller hvor gammel bergarten er i antall år, eller hvor lenge det er siden en hendelse fant sted.

Question 45

Hvilke metoder kan brukes til å bestemme den relative alderen?

Answer 45

Vi kan bestemme den relative alderen ved å studere hvordan bergartene ligger i forhold til hverandre. Fordi sedimentære bergarter normalt avsettes i horisontale lag, vil en sedimentær lagrekke som ikke er forstyrret av indre krefter i jordskorpa ha de yngste lagene øverst og de eldste nederst. Også fossiler kan fortelle oss hvor gamle bergartene er i forhold til hverandre, fordi de forteller oss om plante- og dyrelivet da bergarten ble dannet.

Question 46

Hvordan kan indre krefter føre til at eldre lag ligger over yngre?

Answer 46

På grunn av indre krefter kan magma smelte seg oppover i sedimentære lag og stivne til magmatiske bergarter på overflaten. Da vil de nederste, sedimentære bergartene være de eldste, mens det yngre, magmatiske laget ligger på toppen.

Question 47

Hvorfor er ledefossiler mer “interessante” enn vanlige fossiler?

Answer 47

Ledefossiler er fossiler av arter som hadde kort levetid og stor utbredelse på jorda. Fordi de er typiske for kortere perioder i jordhistorien, kan de derfor brukes til å identifisere bergarter som er dannet i samme geologiske tidsperiode, ulike steder på jorda.

Question 48

Hvordan kan vi bestemme den absolutte alderen på bergarter?

Answer 48

Ved å se på innholdet av radioaktive isotoper i bergartene. En radioaktiv isotop er ustabil (mor-isotopen), men brytes med tiden ned til en stabil isotop av et annet grunnstoff (datter-isotopen) ved at den sender ut radioaktiv stråling. Tiden det tar før halvparten av de radioaktive mor-isotopene er brutt ned, kalles halveringstiden. Den kan vi bruke til å tidfeste bergarter, altså finne ut hvor gamle de er.

Question 49

Hvordan kan karbon-14-metoden brukes til å aldersbestemme organisk materiale?

Answer 49

Det meste av karbonet i atmosfæren består av den stabile karbonisotopen karbon-12, men den kosmiske bakgrunnsstrålingen fører til at det dannes ørsmå mengder av en radioaktiv karbonisotop, karbon-14. På grunn av fotosyntesen inneholder alle levende organismer karbon, og da også noe karbon-14, men når organismen dør, tar den ikke lenger opp karbondioksid fra atmosfæren. Fordi karbon-14-isotopen er ustabil, vil mengden av denne avta i kroppen, mens mengden av karbon-12 forblir stabil. Vi vet at halveringstiden for karbon-14 er 5700 år, og ved å sammenligne forholdet mellom de to karbonisotopene i kroppen vs forholdet i atmosfæren, kan man regne ut hvor mange prosent forholdet er redusert med, og dermed regne ut eller lese av på en graf hvor mange år det er siden organismen døde.