KAP 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner Flashcards
Hvilke særtrekk kan vi si er typiske for mennesket som biologisk art?
Språk, abstrakt tenkning, selvbevissthet, problemløsning og evne til å videreføre ferdigheter og kunnskap.
Hva går evolusjonslæren ut på?
At skapninger har utviklet seg over lang tid gjennom naturlig utvelgelse, det vil si at de skapningene som er best tilpasset miljøet vil overleve og føre sine gener videre.
Hvor lenge er det siden de første moderne mennesker vandret ut fra Afrika?
ca. 70 000 år siden.
Hva kjennetegner et jeger- og sankersamfunn?
De jaktet, fisket, samlet bær, nøtter, frø og spiselige planter. Redskapene var av stein, tre og bein, og klærne ble laget av skinn. Jegerne og sankerne var nomader, og forflyttet seg etter hvordan byttedyrene forflyttet seg, samt etter vær og klima. Et annet fellestrekk var at de ikke hadde så mange barn, ettersom det var vanskelig å bære dem med seg. Det var også vanlig å dele på maten, og siden det ikke var lett å bære med seg eiendeler, var det kun små sosiale forskjeller blant folk.
Hvor oppstod det første åkerbruket?
Det første åkerbruket oppsto ved “den fruktbare halvmåne” i Midtøsten.
Hvorfor begynte menneskene å temme villdyr?
Husdyrhold på et fast bosted førte til at det ikke var like nødvendig som før å gå på jakt for å få tak i kjøtt. Mange dyr var også verdt mer levende enn døde, fordi de kunne gi både melk og ull. Noen arter var også nyttige som trekkdyr eller til vakt- og jaktformål. Det ga også tilgang på naturgjødsel. Det var en fordel at husdyrene spiste gress og planter som menneskene ikke selv utnyttet til mat. Dyrene som overlevde i fangenskap var flokkdyr som godtok nye ledere.
Hva var fordelene med jordbruk i forhold til jakt og sanking? Og hva var ulempene?
Det var mer strev og lengre arbeidsdager for bøndene enn det hadde vært for jegerne og sankerne. Til gjengjeld kunne avlingene bli så store at det ga overskudd på mat. Mer mat holdt liv i flere mennesker, slik at folketallet økte, noe som igjen ga mer arbeidskraft. Fordi man kunne dyrke jorda om og om igjen, ble man bofast og dermed avhengig av de samme kornplantene. Det ble derfor raskere risiko for hungersnød i år med tørke, for mye regn, plantesykdommer eller lignende, og skjelettundersøkelser viser at man antakelig var under- eller feilernærte, fordi man blant annet hadde dårligere tenner, vokste mindre og levde kortere. Nærheten mellom husdyr og mennesker fulgte også med sykdommer; influensa kom fra fugl og svin, forkjølelse fra hest, og meslinger og kopper fra ku.
Hva menes med sivilisasjon, og når oppsto de første sivilisasjonene?
Ordet sivilisasjon kommer fra det latinske ordet for samfunn eller by. Det brukes om tidligere samfunn som hadde oppnådd en viss størrelse med et visst nivå av spesialisering. Det vil si at ikke alle lenger var jordbrukere, men at en del av befolkningen hadde gått over i andre yrker som håndverkere, handelsfolk, prester, kunstnere osv. Forutsetningen for dette var at bøndene klarte å produsere et overskudd av mat, for å kunne holde liv i de som ikke selv arbeidet i jordbruket. Dette førte etterhvert til større ulikheter i samfunnet, og la grunnlaget for utvikling av byer og en sentralmakt som sto for innkreving av korn og skatter. De første sivilisasjonene oppstod i Mesopotamia, dagens Irak, for ca. 5500 år siden, og noen hundre år senere ved Nilen i dagens Egypt og i Indusdalen i dagens Pakistan og India.
Hvordan ble de første skriftsystemene brukt?
Den første skriften vi kjenner til, kalles bildeskrift, fordi den bestod av tegninger, ikke bokstaver. Hvert tegn gjenga et ord, ikke en lyd. Kileskrift og hieroglyfer har utviklet seg fra slik bildeskrift. Bokstavskriften, der hvert tegn derimot står for en enkelt lyd, ble utviklet for ca. 3500 år siden i Midtøsten. Det moderne alfabetet, med 25-30 bokstaver, stammer fra fønikerne. Skriftspråket kom først og fremst eliten til gode; I Egypt var det ikke mer enn 1% som kunne lese og skrive. Ved hjelp av skattelister, regnskap, oversikt over pliktarbeid og militærtjeneste, og skriftlige lover kunne menneskene i befolkningen deres nå kontrolleres bedre. Det fikk også stor betydning for handelen, ettersom avtaler og varelister kunne skrives ned, og for religionen, der religiøse forestillinger nå kunne låses fast i Bibelen og Koranen, fremfor muntlig gjenfortelling. Det ble også lettere å bygge videre på gammel kunnskap. Alt i alt gjorde skriftspråket det lettere for rikene å holdes sammen gjennom en felles administrasjon, og bidro til kulturell tilhørighet.
Hva var de viktigste årsakene til statsdannelser i Mesopotamia og Egypt?
At menneskene trengte felles regler og normer for å fungere sammen. Med flere mennesker oppsto også behovet for en sentralmakt som organiserte fellesoppgaver. De som ledet dette arbeidet sørget også for å sitte igjen med en andel av overskuddet. Flere byer fungerte som uavhengige stater med egne lover og administrasjon. Et viktig maktgrunnlag for de som satt på toppen av samfunnet var kontroll over hær og politi, ettersom styrkene også kunne settes inn mot vanlig folk dersom de uttrykte misnøye eller gjorde opprør. Mange ledere rettferdiggjorde sitt styre ved å stå fram som slektning eller venn av gudene, ettersom vanlige folk lettere godtok et undertrykkende system når det var religiøst begrunnet.
Hvilke forhold har vært trukket fram når sivilisasjoners oppløsning og sammenbrudd skal forklares?
De nye statsdannelsene i Mesopotamia og Egypt gikk i oppløsning etter et par tusen år.
Økologiske faktorer som overbeiting, rovdrift, avskoging og naturkatastrofer kan ha spilt inn de ulike stedene. Lange tørkeperioder og rovdrift på fisk og vilt kan ha ført til hungersnød, som gjorde herskerne upopulære. Byene var også fristende angrepsmål for nomadegrupper på vandring.
