Kap 1 Flashcards
Psykologi-navnet
Kommer av ordet psyche, som betyr sjel og logos, som betyr lære.
Dualisme
Kropp og sjel er to atskilte deler som måtte ses i sammenheng. De er avhengige av hverandre og eksisterer i et gjensidig forhold til hverandre.
Vitalisme
Alt liv inneholder en energikilde, sjelen, og at sjelen har krefter som ikke kan forklares utifra naturlover.
Mekanisme
Mennesket er et system av mange sammensatte deler som fungerer etter fysiske lover.
Viktige personer i Antikken og hva de mente
Sokrates: Sjelen er evig og har et liv før fødselen der den vet alt og ser alt
Platon: Kropp og sjel er atskilt, og sjelen er fri
Aristoteles: Kropp og sjel er en helhet, sjelens frihet er begrenset
Viktige personer i Middelalderen og Renessansen, og hva de mente
Galileo og Newton: Et mekanistisk syn på mennesket som et system av sammensatte deler som fungerer etter fysiske lover
Decartes: Skiller mellom kropp og sjel
Fakultetspsykologi
Sjelen består av krefter delt i en rasjonell og en irrasjonell side.
Den rasjonelle siden er der forstanden, fornuften og vår tenkende evne ligger.
Den irrasjonelle siden er der drifter, følelser og vilje ligger.
Empirisme
Bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten. All kunnskap kommer fra noe vi har observert.
Assosiasjonismen
Beskriver hvordan ulike tanker henger sammen og kan kombineres slik at en tanke fører til en annen.Sanseinntrykk kombineres.
Sentrale personer fra 1750-1850 og hva de mente
Reid: Laget liste over 40-50 fakulteter
Bacon, Locke, Hume: All kunnskap kommer gjennom erfaringer
Locke: Hvordan tanker kan kombineres
Vitenskapelig psykologi
Psykologiske prosesser blir studert gjennom systematiske forsøkt i laboratorier
Funksjonalismen
Hvilke handlinger og hvilken atferd som fungerte best i forskjellige sammenhenger. Hvilken funksjon ulike reaksjoner og ulik atferd har til hverandre.
Abnormalpsykologi
Interesse for det uvanlige, som psykiske lidelser, nevroser. Hvordan slike avvik kunne rettes på.
Sentrale personer fra 1850 til 1900 og hva de mente
Fechner, Helmholtz: Psykologisk kunnskap gjennom eksperimenter.
Galton, James, Cattell: Individuelle forskjeller, psykologiens praktiske anvendelse.
Charcot, Freud: Hvordan bl.a hypnose kan helbrede nevroser.
Psykoanalysen
Er en metode for å finne årsaker til nevroser som bunner i en psykologisk konflikt.
Atferdspsykologi (behaviourisme)
All atferd beskrives ut fra S-R-forbindelser. Når atferd endres, har det skjedd læring.
Gestaltpsykologi
Sanseinntrykk samles i organiserte helheter (gestalter) med struktur og form. Læring skjer gjennom en helhetlig oppfatning av en situasjon.
Sentrale personer fra 1900-1950
Freud: Det ubevisstes rolle i helbreding av nevroser.
Watson, Skinne, Pavlov: Læring gjennom stimulus-respns-forbindelser.
Wertheimer: Psykologiske fenomener må forstås som helheter.
Humanistisk psykologi
Hva som skal til for at et individ skal utvikle seg best mulig ut fra evner og egenskaper. Stor vekt på den frie viljen
Sentrale personer etter 1950
Maslow
Rogers
Hva er psykologiens mål?
- Beskrive atferden til mennesker
- Forstå årsakene til denne atferden
- Forutsi hvordan mennesker og dyr vil oppføre seg i visse situasjoner
- Påvirke atferd gjennom å påvirke årsakene til atferden
- Anvende den psykologiske kunnskapen til beste for mennesker
Den biopsykosiale modellen
Forklare mennesker atferd og mentale prosesser ved å se på alt fra et:
- Biologisk perspektiv (den fysiske kroppen)
- Psykologiske perspektiver (det indre sinnet)
- Sosialpsykologisk perspektiv (ytre miljø og omgivelser)
Psykoanalyse
- Grunnlagt av Sigmund Freud
- Ubevisste prosesser påvirker menneskets atferd
- De tidlige barndomserfaringene med omsorgspersonene lever videre og preger den voksnes personlighet og hans eller hennes relasjoner til andre mennesker
Personlighetsteori
Personligheten er delt inn i 3 deler:
- Id, den delen som inneholder de impulsive og driftsstyrte sidene ved oss mennesker.
- Ego, fornuft og virkelighetsnære vurderinger.
- Superego, styrer vår samvittighet og våre normer og idealer som vi først og fremst har overtatt fra våre foreldre.
Utviklingsteori
De forskjellige sidene av personligheten blir utviklet og kommer til syne i løpet av barndommen, som utgjør de første tre fasene:
- Den orale fasen
- Den anale fasen
- Den fallisk-ødipale fasen
Fiksering
Hvis libido-tilfredsstillelsen uteblir i en av fasene, kan dette skape en fiksering. Da blir man “låst fast” i en bestemt fase hvis man ikke har gjennomgått utviklingsfasen på en naturlig måte.
Den orale fasen
- Født til 1 1/2år
- Barnet er kun styrt av id, av impulsive drifter og av lystprinsippet.
- Barnets atferd er innrettet mot å oppnå lyst og å unngå ulyst.
- Grådighet, avhengighet og selvopptatthet
Den anale fasen
- 1 1/2-3 år
- Barnets selvstendighet blir utviklet
- Realitetsprinsippet, det vil si å utsette behovene sine for å oppnå lyst til et senere tidspunkt.
- Superego dukker opp
- Sterk selvkontroll, tilbakeholdenhet, gjerrighet og angst for spontanitet.
Den fallisk-ødipale fasen
- 3 til 6 år
- Barnet blir klar over forskjellen mellom kjønnene
- Barnet ønsker å ha eneretten til den av foreldrene som er av motsatt kjønn
- Barnet vil senere identifisere seg med den av foreldrene som er av samme kjønn.
Latensfasen
-6-12 årsalderen hvor seksualiteten ikke spiller noen rolle
Selvoppholdelsesdriften
De fysiske behovene or blant annet mat, hvile og beskyttelse og skal generelt sikre at individet overlever både fysisk og sosialt.
Seksualdriften
Individets streben etter lyst og kjærlighet
Aggresjonsdriften
Aggresjon rettet innover mot individet selv så vel som utad mot andre individer
Behaviorisme
Menneskets atferd og dets reaksjoner er bestemt av de påvirkningene eller stimuliene som mennesket ble utsatt for i sitt miljø
Klassisk betinging
Assosiasjon mellom to stimuli (hendelser), slik at den ene stimulusen (hendelsen) vekker en reaksjon (atferd) som opprinnelig kom fra en annen stimulus (hendelse). S før R
Operant betinging
Assosiasjon mellom en reaksjon (en bestemt atferd) og en stimulus (en konsekvens) R før S
Forsterkning
Når vår atferd får positive konsekvenser
Positiv forsterkning
- Når en atferd resulterer i at man oppnår noe positivt
- Ros, oppmerksomhet, godteri
Negativ forsterkning
- Når en atferd fører til at vi unngår eller reduserer noe negativt
- Smerte, trussel
Straff
Når en atferd resulterer i at noe ubehagelig skjer, eller når den resulterer i at noe ubehagelig blir borte
Hvorfor trenger vi forsvarsmekanismer?
For å beskytte oss mot følelsesmessig ubehag og smerte bruker ego ubevisst forskjellige forsvarsmekanismer
Fortregning
Fortregning sørger for at ønsker eller opplevelser blir holdt borte fra personens bevissthet
Projeksjon
Man nekter å se enkelte sider eller følelser hos en selv i øynene, og i stedet skyver dem over på andre
Identifikasjon
Man overtar karaktertrekk fra andre som man selv ønsker å ha
Forskyvning
En følelse eller en konflikt blir flyttet fra det området der den egentlig hører hjemme, til et annet mindre skremmende område
Fornektelse
Man tolker en konflikt eller en traumatisk opplevelse på en måte som gjør den lettere å håndtere
Rasjonalisering
Man er redd for noe, og man ser på denne redselen som en fornuftig og rasjonell måte, slik at man unngår å komme i kontakt med de følelsene som utløser angsten. “Lyver så man tror det selv”
Regresjon
Et menneske vender tilbake til atferdsmønstre eller reaksjonsmåter som hører til i en tidligere utviklingsfase
Reaksjonsdannelse
En følelse blir ubevisst holdt tilbake ved at den blir erstattet med sin motsetning
Sublimering
Sosialt uakseptable ønsker får sitt utløp i noe som er sosialt akseptabelt
