Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Geofag 2 > Kap 1-4 (Istid, havstrømmer og ozon) > Flashcards

Kap 1-4 (Istid, havstrømmer og ozon) Flashcards

1
Q

Hvordan påvirker atmosfæren og hav hverandre?

A

Begge deltar i vannets kretsløp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva varmer opp havene?

A

Solstråling og jordas indre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke type havstrømmer har vi?

A

Vi har dyhavsstrømmer og overflatestrømmer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan dannes dyphavsstrømmer?

A

Overflate synker ned mot havbunnen på grunn av vannet får større tetthet, temperatur synker eller saltkonsentrasjonen øker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er den vikitgste grunnen til dyphavsstrømmer?

A

Når havvannet blir nedkjølt av kaldt vann eller i kontakt med kalde luftmasser på høye breddegrader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan økes saltkonsentrasjonen?

A

Saltkonsentrasjonen øker når vann fordamper, eller når vann fryser til is. Altså mindre ferskvann i havet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvor får vi dyphavsstrømmer

A

I Nord-Atlanteren og Antarktis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan oppstår havstrømmer?

A

Den vikitgste er vind, forskjeller i tetthet og tidevann

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er termoklinen og verdien?

A

Termoklinen er grensen mellom overflatevannet og dyphavsvannet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er gjennomsnittshastigeten til havstrømmer

A

3.5-7km/h

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er en oppvelning?

A

Der dyphav kommer til toppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan oppstår en oppvelning og hvor har vi et eksempel på en oppvelning?

A

Sterke vinder tvinger det varme overflatevannet til havs. Og vi finner det utenfor Peru med perustrømmen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er havets transportbånd og hva driver den?

A

Det er sirkulasjonen i havet der varmt vann strømmer til høyere breddegrad og returnerer som kalde underhavstrømmer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan kan klima påvirke havstrømmene?

A

Hvis det for eksempel blir varmere smelter landis og vi får en svekkelse i havets transportbånd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er La Nina?

A

Det er når passatvindende blir ekstra sterke så varmt overfatevann fra Peru blir overført til vestlige delen av stillehavet. Høyt luftrykk hos Peru tvinger vindene vest over der vi har et lav trykk. I vestlige delen av stillehavet har vi fare for flom og mye nedbør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er El Nino?

A

Da blir trykkforskjellene store at passatvindende blir svake eller snur. Slik at vi får varmt over peru og ikke kaldt oppvelning.

17
Q

Hvordan påvirker El Nino og La Nina klimaet

A

La Nina = kaldere global temperatur

El Nino = varmere global temperatur

18
Q

Hvor ligger ozonlaget?

A

Ozonlaget ligge i stratosfæren (10-50km) men har høyest konsentrasjon 20-30km

19
Q

Hvordan blir ozon produsert?

A

Det blir produsert ved av UVB stråler spalter o2 molekyler. Deretter finner et enselig oksygenmolekyl til et o2 molekyl.

20
Q

Hvilken gasser nedbryter Ozon?

A

KFK gasser

21
Q

Hvordan måler vi ozon

A

Ozonkolonnen (målinger på et enkelt sted)
Ozonprofiler (Profil mååling i høyden)
Satelittmåling (mer usikkerhet)

22
Q

Hvor tykt er ozonlaget?

A

300 DBU (3mm)

23
Q

Hvilke helseskader har vi med UV stråling

A

Hornhinnebettensle, solbrent, kreft

24
Q

Hvorfor endrer mengden Ozon med årstider?

A 
Kjemiske prosesser (Klornitrat)
Transporten av ozn fra lavere breddegrad
25
Q

Hvorfor blir det istide?

A

Beliggenheten av kontinentene på jordoverflaten
Variasjoner i jordas bane rundt sola og jordaksen sin helning
Variasjoner i atmosfærenes sammensetning (co2, ch4)

26
Q

Hvorfor har vi vekslinger mellom istider og mellom istider

A

Jordaksen (oblikvitet, periodisitet 40 000 år)
Jordbanen (eksentrisitet, periodisitet 100 000 år)
Nærhet til sola (presesjon, periodisitet 20 000 år)

27
Q

Hvilke andre fortsetninger må være tilstede for at det skal forekomme istider?

A

Klima ikke for varmt
Høye fjellområder der det er nok nedbør for å lage isbree.
Vinder og havstrømmer

28
Q

Hvordan kan vi måle klima før i tiden

A

Ved å se hvor mye av oksygenisotopet o18 det er. Jo mer o18 jo kaldere er det.

29
Q

Hvor lenge siden var den siste istiden?

A

litt over 10 000 år siden

30
Q

Hvor lenge er det til neste istid

A

30 000 år

31
Q

Hva kan vi bruke for å måle klimaet for 10 000 år siden

A

Vi ser på mengden pollen lagret i myren

32
Q

Hvordan var klimaet i eldre steinalder

A

2-3 grader varmere

33
Q

Hvordan var klimaet i yngre steinalder

A

Mindre varmt og tørt

34
Q

Hvordan var klimaet i bronsealderen

A

Kjøligere klima, breene dannet i fjellende og treerne trakk seg ned

35
Q

Hvordan var klimaet i jernalderen

A

Fuktig kjølige somre, snørike vintre

36
Q

Hvordan var klimaet i middelalderen?

A

Varm periode

37
Q

Når var den lille istid?

A

1350-1850

38
Q

Hvorfor har vi klimaendringer etter siste istid?

A

Solinnstråling, luft og hav strømmer og atmosfæren sin sammensetning

39
Q

Hva kan skje hvis hav temperaturen stiger?

A

Havnivået stiger
Dyrelivet
forverring av vær

Geofag 2 (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions