Kap 1 + 2

Question 1

Hva er en bedrift?

Answer 1

Det blir alltid drevet en eller annen form for virksomhet i en bedrift. Denne virksomheten kan for eksempel være å reparere biler, lage møbler, klippe hår eller selge varer.

I tillegg krever vi at bedriften har som formål å tjene penger på virksomheten.

Virksomheter med ikke-økonomiske formål, for eksempel idrettslag og musikkorps, er ikke bedrifter.

Question 2

Bedrift definisjon

Answer 2

En bedrift er en fysisk og organisatorisk enhet hvor det drives forløpende økonomisk virksomhet.

Question 3

Typer bedrifter

Answer 3

Alt etter hvilken type virksomhet bedriften driver, kan vi skille mellom
• tjenesteytende bedrifter
• handelsbedrifter
• industribedrifter
• håndverksbedrifter

Question 4

Tjenesteytende

Answer 4

Tjenesteytende bedrifter selger tjenester.

Bedriftene kan være svært forskjellige når vi tenker på størrelsen eller typen tjeneste bedriften tilbyr.

Eksempler på tjenesteytende bedrifter er banker, forsikringsselskaper, hoteller, transport bedrifter, frisørsalonger, regnskaps kontorer, arkitekter, advokater og tannleger.

Question 5

Handelsbedrifter

Answer 5

Handelsbedrifter kjøper inn varer og selger dem videre.

Engrosbedrifter kjøper inn varer fra ulike produsentbedrifter, setter sammen et vareutvalg og selger videre til detaljister.

Engrosbedrifter finner vi innenfor mange forskjellige bransjer, for eksempel dagligvarer, sport, elektriske artikler og klær.

Detaljistbedrifter selger til forbrukere, det vil si til privatpersoner, eller til andre bedrifter.

Detaljistbedriftene kaller vi ofte forretninger eller butikker.

Question 6

Industribedrifter

Answer 6

Industribedrifter kjøper inn råvarer eller halvfabrikata som blir bearbeidet til nye produkter. Masseproduksjon av en vare eller noen vareslag er ofte et typisk trekk ved en industribedrift.

Bearbeidingen skjer vanligvis ved hjelp av maskiner og avansert datateknisk utstyr. Som eksempel på industribedrifter kan vi nevne møbelfabrikker, oljeraffinerier, papirfabrikker og produsenter av næringsmidler.

Question 7

Håndverksbedrifter

Answer 7

Håndverksbedrifter er ofte små bedrifter med bare en eller noen få personer ansatt i hver bedrift.

Det produseres ofte bare en enhet eller noen få enheter av hver vare.

Varene er ofte spesialtilpasset til kundens behov.

Produksjonen skjer ofte etter håndverksmessige
tradisjoner og er ikke så automatisert som i en industribedrift.

Håndverkeren bruker ofte maskiner og andre tekniske hjelpemidler.

I byggfagene har vi særlig mange håndverkere. Vi kan nevne snekkere, elektrikere, rørleggere og malere. Eksempler fra andre bransjer er gullsmeder, urmakere, skreddere og buntmakere.

Question 8

Forskjeller i regnskap mellom bedrifter

Answer 8

I utgangspunktet er det ingen stor forskjell mellom regnskapene i bedrifter i ulike typer virksomheter.

En del kontoer er forskjellige, men hovedprinsippene for føring og avslutning av regnskapet er de samme uansett hvilken type bedrift vi fører regnskapet for.

Question 9

Organisasjonsformen

Answer 9

Bedriftene er organisert på ulike måter.

Organisasjonsformen sier noe om hvor mange eiere en bedrift har, og hvor mye ansvar disse eierne har.

Mange bedrifter har en forkortelse i navnet. Denne forkortelsen forteller hvilken juridisk form bedriften har, for eksempel ANS (ansvarlig selskap) og AS (aksjeselskap).

Question 10

Enkeltpersonforetak

Answer 10

Enkeltpersonforetak forkortes EPF. Det er ikke noe krav om at denne forkortelsen er med i navnet på bedriften.

Enkeltpersonforetak er den vanligste organisasjonsformen for personer som starter en virksomhet, og som ønsker å eie og drive virksomheten alene.

Dette er næringsvirksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko. Det er ikke noe krav til egenkapital. Den som starter en slik virksomhet, behøver altså ikke å skyte inn kapital i bedriften.

Question 11

Leverandører

Answer 11

Bedriften er avhengig av leverandører.

Handelsbedriftene kjøper inn varer og industribedriftene kjøper råvarer. Alle bedrifter kjøper for eksempel elektrisk kraft og teletjenester.

Bedriften er også avhengig av at det finnes kunder som etterspør de varene eller tjenestene den produserer.

Det går altså en strøm av varer og tjenester inn til bedriften fra mange ulike leverandører. Tilsvarende går det en strøm av varer eller tjenester fra bedriften til kundene.

Question 12

Figur 1.1

Answer 12

Varer og tjenester må betales. Det går derfor pengestrømmer den andre veien, fra kundene til bedriften og fra bedriften videre til leverandørene. Dette økonomiske kretsløpet kan vi illustrere slik

Vi ønsker å registrere begge disse strømmene i regnskapet. Strømmen av varer og tjenester blir registrert når vi kjøper fra leverandørene og når vi selger til kundene. Pengestrømmen blir registrert når vi mottar innbetalinger og foretar utbetalinger.

Question 13

Definisjon regnskap

Answer 13

Norsk Standard har definert regnskap slik:
Regnskapet er et system for registrering, vurdering, bearbeiding og analyse av
økonomiske data for informasjon, styring og kontroll.

Question 14

Formålet med regnskapsføringene

Answer 14

Formålet med regnskapsføringene er i hovedtrekk å skaffe oversikt over
• den økonomiske stillingen på et bestemt tidspunkt
• det økonomiske resultatet av virksomheten for en bestemt periode

Internt bruker vi denne informasjonen til styring og kontroll av bedriftens virksomhet.

Regnskapet vil dessuten være et viktig dokument for ekstern bruk: som for eksempel banker og Skatteetaten.

Om vi driver en kiosk eller en stor bedrift, er formålet med regnskapsføringen stort sett det samme.

Hovedprinsippene i det systemet bedriften bruker i regnskapsføringen er også de samme uansett hva slags bedrift det dreier seg om.

Question 15

Åpningsbalanse

Answer 15

Alle som start er egen bedrift , må sette opp en oversikt over den økonomiske stillingen ved oppstarten. Denne oversikten kalles åpningsbalanse.

Question 16

Eiendeler

Answer 16

Eiendeler er alt bedriften eier, og som den kan disponere i sin økonomiske virksomhet.

Man kan ikke få eiendeler uten at han har nødvendig kapital.

Kapital kan skaffes på to
måter:
Eieren tilfører egne midler (egenkapital)
Bedriften tar opp lån (gjeld)

I et regn skap kan vi også bruke denne oppstillingen : figur

Vi legger merke til at begge sidene av balansen er like store.

Slik må det være fordi det er den samme kapitalen som er ført opp to ganger.

Balansen forteller oss
• hvordan bedriften har anskaffet kapital (høyre siden )
• hvordan bedriften har anvendt kapitalen (venstre siden)

Question 17

Balanseligningen

Answer 17

Vi legger merke til at begge sidene av balansen er like store.

Slik må det være fordi det er den samme kapitalen som er ført opp to ganger.

Balansen forteller oss
• hvordan bedriften har anskaffet kapital (høyre siden )
• hvordan bedriften har anvendt kapitalen (venstre siden)

Fordi begge sidene er like store, ser vi at oppstillingen balanserer.

Vi kan sette opp denne balanseligningen:
(I) Eiendeler = egenkapital+ gjeld

Ved å snu på balanseligningen fokuserer vi på egenkapitalen:
(II) Egenkapital = eiendeler – gjeld

Det er nyttig å holde fast ved at egenkapitalen er differansen mellom eiendelene og
gjelden, og ikke kontante penger eller bankinnskudd.

Vi kan sammenligne egenkapital
med begrepet formue, som har et tilsvarende innhold.

Question 18

Endring i balansen

Answer 18

I balanseoppstillingen må vi alltid sørge for at summen av eiendelene er like stor som summen av egenkapital og gjeld. Det betyr at en endring i balansen alltid må gjennomføres på minst to poster. Disse enkle balansereglene er grunnlaget for all regnskapsføring.

Question 19

En økonomisk hendelse

Answer 19

Hver eneste dag inntreffer det vanligvis en rekke økonomiske hendelser.

En økonomisk hendelse er noe som skjer og som fører til endring i eiendeler, gjeld eller egenkapital

Question 20

Kontoer

Answer 20

Når vi skal registrere en økonomisk hendelse, bruker vi kontoer.

En konto har to sider, debet og kredit (forkortet D og K).

Venstre side av kontoen er debet.

Høyre side av kontoen er kredit.

Vi opprett er en konto for hver post i balansen.

Regnskapet må i tillegg vise det økonomiske resultatet av virksomheten. For å gjennomføre en resultatberegning må vi ha flere kontoer enn dem vi oppretter ut fra balansen.

Vi trenger egne inntekts- og kostnadskontoer.

Question 21

Hovedtypene av kontoer

Answer 21

Vi far dermed disse hovedtypene av kontoer i et regnskap:

Balansekontoer
Kontoer for eiendeler
Kontoer for gjeld
Kontoer for egenkapital
------ Kontoer for inntekter
------ Kontoer for kostnader

Linjene illustrerer at kontoene for inntekter og kostnader egentlig er underkontoer til egenkapitalen.

Question 22

Regnskapsarbeid faser

Answer 22

Regnskapsarbeidet for en periode kan vi dele inn i disse fasene:
1 Vi åpner kontoene.
2 Vi bokfører (registrerer) økonomiske hendelser på kontoene.
3 Vi avslutter kontoene.

Vi åpner kontoene ved å føre inn tallene fra balansen i begynnelsen av perioden. Denne balansen kaller vi inngående balanse - ofte forkortet til IB.

Vi registrerer de økonomiske hendelsene i perioden ved å føre beløp på debet- og kreditsiden av kontoene.

Vi avslutter når vi setter opp balansen i slutten av perioden. Balansen i slutt en av perioden kaller vi utgående balanse - ofte forkortet til UB.

Av praktiske hensyn plasserer vi kontoene på en rekke. Vi bruker kontokolonner.

Tallene fra balansen fører vi inn på hver sin konto.

Eiendelene henter vi fra venstre side i balansen og fører tallene inn på venstre side av kontoen - debet. Egenkapital og gjeld henter vi fra høyre side i balansen og føre r tallene inn på høyre side av kontoen - kredit.

Som tekst bruker vi IB.

Question 23

Kontokoder

Answer 23

Alle kontoene har en kontokode. Vi legger merke til at alle eiendelskontoene har et nummer som begynner med et 1-tall, mens egenkapital- og gjeldskontoene har 2 som første siffer.

Inntektskontoer har et nummer som gjerne begynner med et 3-tall, mens kostnadskontoene vanligvis begynner med 4, 5, 6 eller 7. I kontoklasse 8 er det både inntekts og kostnadskontoer.

Question 24

Kontoplan

Answer 24

En kontoplan er en systematisk oversikt over alle kontoene vi bruker i regnskapet.

Kontoene er ordnet systematisk etter kontokode. I et regnskapsprogram er det helt nødvendig
å ha en konto plan og bruke konto koder.

Question 25

Posterer

Answer 25

Når vi registrer er økonomiske hendelser på kontoene, sier vi også at vi posterer.

For eiendeler får vi denne posteringsregelen:
En debitering betyr at eiendelene øker i verdi
En kreditering betyr at eiendelene minker i verdi

For gjeldskontoer får vi denne regelen:
En debitering betyr at gjelden blir mindre
En kreditering betyr at gjelden blir større

En kreditering av en inntektskonto gjør egenkapitalen større
En debitering av en kostnadskonto gjør egenkapitalen mindre

Question 26

Opprettholde likevekten i balansen

Answer 26

Vi har nå postert endringene i balansen på kontoer. Vi har tidligere lært at en endring i balansen må gjøres minst to steder, slik at vi hele tiden får den samme summen på debetsiden og kreditsiden i balansen.

En postering må derfor gjøres på minst to kontoer. For å opprettholde likevekten i balansen må vi alltid postere like mye til debet som til kredit.

For all bokføring gjelder disse reglene:
• Vi skal alltid postere på minst to kontoer
• Vi skal alltid postere like mye på debet siden som på kredit siden

Question 27

Råbalanse

Answer 27

Når alle bilagene er postert, avslutter vi regnskapet og setter opp en ny balanse. Kontoen er egentlig bare et hjelpemiddel til å notere de endringene som skjer i perioden.

Før vi avslutter kontoene, er det praktisk å lage en råbalanse. Det betyr at vi summerer kontoene, debetsiden for seg og kreditsiden for seg.

Inngående balanse per 1. september (IB) + Posteringene i september = Råbalanse per 30. september

Question 28

Resultat

Answer 28

Vi har tidligere slått fast at regnskapet skal vise det økonomiske resultatet i perioden. Figur 2.1 viser hvordan vi beregner resultatet.

Vi oppretter en egen konto for resultat, som vi avslutter alle inntekts- og kostnadskontoene mot. Resultatet finner vi som differansen mellom inntekter og kostnader:
Resultat = inntekter - kostnader

Dersom inntektene er større enn kostnadene, får vi et overskudd. Figuren viser et overskudd som vi overfører til konto for egenkapital. Det fører til at egenkapitalen øker. Når bedrift en går med underskudd, vil egenkapitalen bli redusert.

Question 29

Oppgjør

Answer 29

Når vi heretter skal foreta oppgjør (avslutning) av kontoene, vil vi foreta tabellarisk oppgjør. Fordelen med denne oppgjørsteknikken er at den ikke er så plasskrevende, og at vi får samlet hele årsoppgjøret i en oversikt.

Et tabellarisk oppgjør er et foreløpig oppgjør som kan fungere som en «kladd» før oppgjøret blir gjennomført i det regnskapsprogrammet som bedriften bruker.

Question 30

Egenkapitalen

Answer 30

Vi har sett at kostnadene og inntektene påvirker egenkapitalen. Egenkapitalen blir også påvirket når eieren tilfører bedriften mer kapital, for eksempel kontanter, eller tar kapital ut av bedriften.

Selv om slike kapitaloverføringer har betydning for bedriftens økonomi, virker de ikke inn på resultatberegningen. De har ikke noe med virksomhetens inntekter eller kostnader å gjøre.

Question 31

Bokføringsloven

Answer 31

Bokføringsloven § 5 krever at regnskapet skal vise hvor mye eieren tar ut fra bedriften av penger, varer og andre eiendeler til privat bruk. Vi registrerer derfor alle slike uttak på en egen konto for eieren privat. Denne kontoen er en under konto av egenkapitalen, og den skal avsluttes mot konto for egenkapital.

Question 32

Egenkapitalen utregning

Answer 32

Vi finner egenkapitalen ved slutten av perioden på denne måten:
+ Egenkapitalen ved begynnelsen av perioden
+ Overskuddet i perioden
- Eierens privatuttak
= Egenkapitalen ved slutten av perioden

Question 33

Fortegnskontoer

Answer 33

Vi skal nå vise hvordan man kan føre regnskapet for oktober ved hjelp av fortegnskontoer. Fordelene med denne metoden er at den krever mindre plass, og den egner seg utmerket for bilagsføring på regneark.

I et system med fortegnskontoer har hver konto bare en kolonne. Vi bruker fortegn for å skille mellom debet og kredit.

Pluss ( +) betyr debet, mens minus (- ) betyr kredit.

Når vi bruker fortegnskontoer, får vi ikke frem råbalansen på kontoene.

Fortegnskontoer egner seg også meget godt når vi skal foreta tabellarisk oppgjør.

Question 34

Balanse

Answer 34

Balansen har to sider:

Debetsiden viser:
Hvilke eiendeler bedriften har brukt kapitalen på

Kreditsiden viser:
Hvordan bedriften har anskaffet kapitalen (finansiering)
- egenkapital
- gjeld

I regnskapsarbeidet trenger vi kontoer. Venstresiden av en konto kaller vi debet og høyresiden kredit.

Vi oppretter en konto for hver post i balansen. I tillegg oppretter vi egne kontoer for inntekter og kostnader, slik at det skal være enkelt å beregne resultatet for en periode.

Kontoer for inntekter og kostnader er underkontoer til egenkapitalen.

Regnskapsarbeidet for en periode kan vi dele inn i disse fasene:
1 Vi åpner kontoene, det vil si at vi legger inn tallene fra den inngående balansen
- fra debet balanse til debet på kontoen
- fra kredit balanse til kredit på kontoen

2 Vi registrerer alltid de økonomiske hendelsene på minst to kontoer, like mye til debet som til kredit. En slik registrering kaller vi også en postering.

3 Vi avslutter kontoene med en postering. Først fører vi saldoen på inntekts- og kostnadskontoene til resultat. Kontoer med kreditsaldo (inntektskontoer) føres til kredit resultat, mens kostnadene føres til debet resultat. Saldoen på kontoer for eiendeler, egenkapital og gjeld fører vi deretter til balansen. Kontoer med debetsaldo føres til debet balanse og kontoer med kreditsaldo til kredit balanse. I balansen skal summen av eiendeler være lik summen av egenkapital og gjeld.

Question 35

Posteringsreglene

Answer 35

Posteringsreglene:
Eiendeler
Det første sifferet i kontonummeret ti! en eiendelskonto er 1. Eiendelene hører hjemme på debetsiden av balansen. Vi har derfor disse reglene for eiendeler:
• En debitering fører til at eiendelen øker
• En kreditering fører til at eiendelen minker

Egenkapital
Det første sifferet i kontonummeret til en egenkapitalkonto er 2. Egenkapital hører hjemme på kreditsiden av balansen. Vi har derfor disse reglene for egenkapital:
• En kreditering fører tit at egenkapitalen øker
• En debitering fører til at egenkapitalen minker

Gjeld
Det første sifferet i kontonummeret til en gjeldskonto er også 2. Gjeld hører hjemme på kreditsiden av balansen. Vi har derfor samme regel som for egenkapitalen;
• En kreditering fører til at gjelden øker
• En debitering fører til at gjelden minker

Inntekter
Første siffer i kontonummeret til en inntektskonto er normalt 3. Inntektskontoer er underkontoer av egenkapitalen, og vi har den samme posteringsregelen som gjelder for egenkapitalen:
• En kreditering fører til at inntekten (og dermed egenkapitalen) øker

Kostnader
Første siffer i kontonummeret til en kostnadskonto er normalt 4, 5, 6 eller 7. Også kostnadskontoene er under kontoer til egenkapitalen, Vi har derfor denne posteringsregelen:
• En debitering fører til at kostnaden øker. Det betyr at egenkapitalen minker

Question 36

Resultat, privatuttak og egenkapital

Answer 36

1 Kontoene for inntekter og kostnader avslutter vi mot konto for resultat.

Differansen mellom inntektene og kostnadene gir oss det økonomiske resultatet i perioden.

Resultatkontoen er en underkonto til egenkapitalen, og vi avslutter den derfor mot konto for egenkapital.

2 Privatuttak (både penger, varer og andre eiendeler) fører vi på en egen konto.

Privatkontoen påvirker ikke beregningen av resultat. Saldoen på privatkontoen skal derfor overføres direkte til kontoen for egenkapital.

3 Egenkapitalen ved slutten av perioden finner vi etter dette slik:

+ Egen kapitalen ved begynnelsen av perioden
+ Overskuddet i perioden (ev. - underskuddet)
- Eierens privat uttak
= Egenkapitalen ved slutten av perioden

4 Til slutt overfører vi den nye saldoen på konto for egenkapital (UB) til balansen.