kap. 1-2 Flashcards
Gi eksempler på ulike typer kart
Mercators verdenskart
- Vanlig å bruke for de fleste skolekartene i vår del av verden
- Vinkelriktig
- Grunnlaget for alle sjøkart
- Gjør at arealene på kartene ikke blir riktige
Peters verdenskart
-Formen på landområdene blir sterkt fortegnet
Geografisk kart- Målestokk mindre enn 1:250 000. Gir oversikt over store geografiske områder.
Topografisk kart- Målestokk mellom 1:25 000 og1:250 000. Gir mer detaljert informasjon om terrengformer, vannflater og vegetasjon
Økonomisk kart- Målestokk 1:10 000 eller større. Gir informasjon om hus, veier, gater, osv
Tematisk kart- Viser utbredelse av spesielle fenomener eller emneområder (temaer). Eks: klimakart, arealbrukskart, bosetningskart…
Forklare hva breddesirkler (parallellsirkler) og lengdesirkler (meridianer) er
Breddesirkler (parallellsirkler) er sirkler som kan trekkes langs jordoverflaten, og som ligger normalt på jordaksen (parallelt med ekvator)
Lengdesirkler (meridianer) er halvsirkler som kan trekkes langs jordoverflaten fra pol til pol. Nullmeridianen er den lengdesirkelen / meridianen som lengdegradene regnes ut fra. Nullmeridianen går gjennom Greenwich utenfor London
Forklare målestokk
Kartmålestokk er forholdet mellom en avstand målt på kartet og den tilsvarende avstanden i terrenget
Regne avstander ut fra gitt målestokk på kart
Dersom 1cm på kartet tilsvarer 10 000cm i terrenget (tilsvarer 100m), sier vi at målestokken er 1:10 000. Slik kan vi måle en avstand på kartet, og finne den virkelige avstanden i terrenget ved å gange med 10 000
Forklare ekvidistanse og høydekurver
Høydekurvene, eller kotene på kartet, viser høydeforskjeller i landskapet
Ekvidistanse er høydeforskjellen mellom kotene i et kartt
Gjør rede for ulike problemstillinger med projisering
Kartprojeksjon er metoder for å overføre (projisere) gradnettet på globusen over til det plane kartet. Tre hovedmåter å projisere:
- Planprojeksjon
- kjegleprojeksjon
- sylinderprojeksjon
Forklare hvordan jorda er bygd opp og hva de ulike lagene består av.
- nærmest kuleformet
- 6371 km fra overflate til sentrum
- Indre kjerne
- Ytre kjerne
- Mantelen
- Astenosfæren
- Litosfæren
- Jordskorpa
Beskrive og forklare hvordan jordoverflaten er satt sammen av kontinenter og havområder og hvordan disse er utformet og dannet
De bergartene som er tyngst synker den i mantelen, og ligger derfor som havbunn. De bergartene som har en lettere bergart ligger som jordoverflaten
Forklare hva den Kaledonske fjellkjede er (var)
Den kaledonske fjellkjeden er (var) en fjellkjede som ble dannet ved at to kontinenter, Laurentia og Baltika kolliderte for rundt 400 millioner år siden. Berggrunnen i hele den vestlige delen av Skandinavia er rester av den kaledonske fjellkjeden blant annet Skottland, på Grønland og i østlige deler av USA
Forklare hva dyphavsgrøfter, kontinentale skjold, dyphavssletter, midthavsrygger og kontinentalskråning er.
Dyphavsgroper er lange, smale fordypninger i havbunnen. De utgjør den dypeste delen av havene. Dyphavsgroper dannes der to tektoniske plater presser mot hverandre, og den ene blir presset under den andre
Kontinentale skjold er gamle og stabile deler av jordskorpa som stort sett består av omdannede bergarter. Små høydeforskjeller.
Dyphavssletter utgjør den litt eldre delen av jordskorpa på havbunnen. Store sletter dekket av finkornet slam.
Midthavsrygger: Lang undersjøisk fjellrygg som reiser seg 1-3 km over den omgivende havbunnen i Atlanterhavet, Det Indiske hav og det sydlige Stillehavet. Noen steder bryter de havoverflaten som vulkanøyer (Island, Jan Mayen)
Kontinentalskråninger er den ytre del av kontinentalsokkelen, skråningen fra kontinentalhyllen ut mot de store havdyp
Forklare hva platetektonikk er
Platetektonikk er læren om hvordan litosfæreplatene beveger, og hva som skjer langs plategrensene
Forklare hva litosfæreplater er og hvor mange det er
Litosfæreplater er opptil 280km tykke plater som danner det ytterste skallet på jordkloden. Litosfære plater kalles også tektoniske plater.Omtrent 15 store, men 20 i alt
Forklare hvordan ny havbunn dannes, og hva havbunnsspredning er.
Havbunnsspredning er betegnelsen på at platene går fra hverandre til begge sider ut fra midthavsryggene, samtidig som det blir dannet ny havbunn på begge sider av ryggene
Gjøre rede for de 3 ulike retningene platene glir i og kunne vise til ett eksempel på hver av dem
- Fra hverandre-midthavsryggene
- Kollidere- kan skje langs hele Sør-Amerika og deler av Nord-Amerika
- Ligge å gnisser mot hverandre- dette skjer i California hvor Los Angeles beveger seg opp mot San Fransisco.
Forklare hva som skjer når havbunn kolliderer med havbunn
Når en havbunnsplate kolliderer med en annen havbunnsplate, bøyes den tyngste og eldste av dem under den andre, og det dannes en dyphavsgrøft i subduksjonssonen
Forklare hva som skjer når havbunn kolliderer med kontinent
Når en havbunnsplate kolliderer med en kontinentplate, bøyes den tyngre havbunnsplaten under kontinentplaten, og det dannes en dyphavsgrøft i subduksjonssonen.Det dannes deretter vulkaner.
Forklare hva som skjer når kontinent kolliderer med kontinent
Når en kontinentplate kolliderer med en annen kontinentplate, bøyes begge platene opp og sedimenter og berggrunn presses sammen i fjellkjedefoldinger og overskyvninger. Slike kollisjoner kan danne høye fjellkjeder
Forklare hvordan fjellkjeder som f.eks. Andesfjellene har blitt dannet
Andesfjellene ble til under kollisjonen mellom stillehavsplaten og det søramerikanske kontinent
Forklare hva Pangaea er
Pangaea er det ”superkontinentet” vi hadde for omtrent 250 millioner år siden da alle dagens kontinenter var samlet. For ca. 200 millioner år siden sprakk pangaea opp, og siden den gang har kontinentene drevet fra hverandre
Hvordan Island ble dannet og hva som spesielt med øya
Dannelsen av Island begynte for mindre enn 20 millioner år siden. I dag blir Island trukket i begge retninger fra midten av øya. Dette resulterer i at øya vokser gjennomsnittlig 2cm per år
Forklare hva vulkanisme er, hvordan vulkaner dannes og hvor de vanligvis ligger
Vulkanisme er når smeltet stein fra dypet kommer til overflaten. Aktive vulkaner ligger vanligvis i nærheten av plategrensene
Forklare hva hotspots er
Hotspots (varmeflekker) er særlig varme områder i øvre del av mantelen. Smeltet stein trenger opp gjennom svakheter i jordskorpa og vulkaner dannes. Hot spots kan gjerne ligge plassert langt inne på en litosfæreplate. Eks: Hawaii
Forklare hvordan ulike vulkaner kan «oppføre» seg forskjellig
.
Forklare forskjellen på Stratovulkaner og Skjoldvulkaner
Skjoldvulkaner er vulkaner med tyntflytende lava. Formes som et skjold. Ligger ofte langs midthavsryggene
Stratovulkaner er vulkaner med tyktflytende lave. Lavaen størkner nær utbruddstedet, noe som gjør at formen blir høyere og mer kjegleformet. Utbruddene er ofte mer eksplosive enn skjoldvulkanene. Finner disse langs kollisjonssoner
