kap. 1-2 Flashcards

1
Q

Gi eksempler på ulike typer kart

A

Mercators verdenskart

  • Vanlig å bruke for de fleste skolekartene i vår del av verden
  • Vinkelriktig
  • Grunnlaget for alle sjøkart
  • Gjør at arealene på kartene ikke blir riktige

Peters verdenskart
-Formen på landområdene blir sterkt fortegnet

Geografisk kart- Målestokk mindre enn 1:250 000. Gir oversikt over store geografiske områder.

Topografisk kart- Målestokk mellom 1:25 000 og1:250 000. Gir mer detaljert informasjon om terrengformer, vannflater og vegetasjon

Økonomisk kart- Målestokk 1:10 000 eller større. Gir informasjon om hus, veier, gater, osv

Tematisk kart- Viser utbredelse av spesielle fenomener eller emneområder (temaer). Eks: klimakart, arealbrukskart, bosetningskart…

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Forklare hva breddesirkler (parallellsirkler) og lengdesirkler (meridianer) er

A

Breddesirkler (parallellsirkler) er sirkler som kan trekkes langs jordoverflaten, og som ligger normalt på jordaksen (parallelt med ekvator)

Lengdesirkler (meridianer) er halvsirkler som kan trekkes langs jordoverflaten fra pol til pol. Nullmeridianen er den lengdesirkelen / meridianen som lengdegradene regnes ut fra. Nullmeridianen går gjennom Greenwich utenfor London

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Forklare målestokk

A

Kartmålestokk er forholdet mellom en avstand målt på kartet og den tilsvarende avstanden i terrenget

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Regne avstander ut fra gitt målestokk på kart

A

Dersom 1cm på kartet tilsvarer 10 000cm i terrenget (tilsvarer 100m), sier vi at målestokken er 1:10 000. Slik kan vi måle en avstand på kartet, og finne den virkelige avstanden i terrenget ved å gange med 10 000

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Forklare ekvidistanse og høydekurver

A

Høydekurvene, eller kotene på kartet, viser høydeforskjeller i landskapet

Ekvidistanse er høydeforskjellen mellom kotene i et kartt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Gjør rede for ulike problemstillinger med projisering

A

Kartprojeksjon er metoder for å overføre (projisere) gradnettet på globusen over til det plane kartet. Tre hovedmåter å projisere:

  • Planprojeksjon
  • kjegleprojeksjon
  • sylinderprojeksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forklare hvordan jorda er bygd opp og hva de ulike lagene består av.

A
  • nærmest kuleformet
  • 6371 km fra overflate til sentrum
  • Indre kjerne
  • Ytre kjerne
  • Mantelen
  • Astenosfæren
  • Litosfæren
  • Jordskorpa
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Beskrive og forklare hvordan jordoverflaten er satt sammen av kontinenter og havområder og hvordan disse er utformet og dannet

A

De bergartene som er tyngst synker den i mantelen, og ligger derfor som havbunn. De bergartene som har en lettere bergart ligger som jordoverflaten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forklare hva den Kaledonske fjellkjede er (var)

A

Den kaledonske fjellkjeden er (var) en fjellkjede som ble dannet ved at to kontinenter, Laurentia og Baltika kolliderte for rundt 400 millioner år siden. Berggrunnen i hele den vestlige delen av Skandinavia er rester av den kaledonske fjellkjeden blant annet Skottland, på Grønland og i østlige deler av USA

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Forklare hva dyphavsgrøfter, kontinentale skjold, dyphavssletter, midthavsrygger og kontinentalskråning er.

A

Dyphavsgroper er lange, smale fordypninger i havbunnen. De utgjør den dypeste delen av havene. Dyphavsgroper dannes der to tektoniske plater presser mot hverandre, og den ene blir presset under den andre

Kontinentale skjold er gamle og stabile deler av jordskorpa som stort sett består av omdannede bergarter. Små høydeforskjeller.

Dyphavssletter utgjør den litt eldre delen av jordskorpa på havbunnen. Store sletter dekket av finkornet slam.

Midthavsrygger: Lang undersjøisk fjellrygg som reiser seg 1-3 km over den omgivende havbunnen i Atlanterhavet, Det Indiske hav og det sydlige Stillehavet. Noen steder bryter de havoverflaten som vulkanøyer (Island, Jan Mayen)

Kontinentalskråninger er den ytre del av kontinentalsokkelen, skråningen fra kontinentalhyllen ut mot de store havdyp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Forklare hva platetektonikk er

A

Platetektonikk er læren om hvordan litosfæreplatene beveger, og hva som skjer langs plategrensene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forklare hva litosfæreplater er og hvor mange det er

A

Litosfæreplater er opptil 280km tykke plater som danner det ytterste skallet på jordkloden. Litosfære plater kalles også tektoniske plater.Omtrent 15 store, men 20 i alt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forklare hvordan ny havbunn dannes, og hva havbunnsspredning er.

A

Havbunnsspredning er betegnelsen på at platene går fra hverandre til begge sider ut fra midthavsryggene, samtidig som det blir dannet ny havbunn på begge sider av ryggene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Gjøre rede for de 3 ulike retningene platene glir i og kunne vise til ett eksempel på hver av dem

A
  • Fra hverandre-midthavsryggene
  • Kollidere- kan skje langs hele Sør-Amerika og deler av Nord-Amerika
  • Ligge å gnisser mot hverandre- dette skjer i California hvor Los Angeles beveger seg opp mot San Fransisco.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forklare hva som skjer når havbunn kolliderer med havbunn

A

Når en havbunnsplate kolliderer med en annen havbunnsplate, bøyes den tyngste og eldste av dem under den andre, og det dannes en dyphavsgrøft i subduksjonssonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forklare hva som skjer når havbunn kolliderer med kontinent

A

Når en havbunnsplate kolliderer med en kontinentplate, bøyes den tyngre havbunnsplaten under kontinentplaten, og det dannes en dyphavsgrøft i subduksjonssonen.Det dannes deretter vulkaner.

17
Q

Forklare hva som skjer når kontinent kolliderer med kontinent

A

Når en kontinentplate kolliderer med en annen kontinentplate, bøyes begge platene opp og sedimenter og berggrunn presses sammen i fjellkjedefoldinger og overskyvninger. Slike kollisjoner kan danne høye fjellkjeder

18
Q

Forklare hvordan fjellkjeder som f.eks. Andesfjellene har blitt dannet

A

Andesfjellene ble til under kollisjonen mellom stillehavsplaten og det søramerikanske kontinent

19
Q

Forklare hva Pangaea er

A

Pangaea er det ”superkontinentet” vi hadde for omtrent 250 millioner år siden da alle dagens kontinenter var samlet. For ca. 200 millioner år siden sprakk pangaea opp, og siden den gang har kontinentene drevet fra hverandre

20
Q

Hvordan Island ble dannet og hva som spesielt med øya

A

Dannelsen av Island begynte for mindre enn 20 millioner år siden. I dag blir Island trukket i begge retninger fra midten av øya. Dette resulterer i at øya vokser gjennomsnittlig 2cm per år

21
Q

Forklare hva vulkanisme er, hvordan vulkaner dannes og hvor de vanligvis ligger

A

Vulkanisme er når smeltet stein fra dypet kommer til overflaten. Aktive vulkaner ligger vanligvis i nærheten av plategrensene

22
Q

Forklare hva hotspots er

A

Hotspots (varmeflekker) er særlig varme områder i øvre del av mantelen. Smeltet stein trenger opp gjennom svakheter i jordskorpa og vulkaner dannes. Hot spots kan gjerne ligge plassert langt inne på en litosfæreplate. Eks: Hawaii

23
Q

Forklare hvordan ulike vulkaner kan «oppføre» seg forskjellig

A

.

24
Q

Forklare forskjellen på Stratovulkaner og Skjoldvulkaner

A

Skjoldvulkaner er vulkaner med tyntflytende lava. Formes som et skjold. Ligger ofte langs midthavsryggene

Stratovulkaner er vulkaner med tyktflytende lave. Lavaen størkner nær utbruddstedet, noe som gjør at formen blir høyere og mer kjegleformet. Utbruddene er ofte mer eksplosive enn skjoldvulkanene. Finner disse langs kollisjonssoner

25
Q

Forklare hvordan vulkanutbrudd kan påvirke klimaet

A
  • Aske ut i atmosfæren

- Får lavere temperatur på jorda som fører til mindre dyrking

26
Q

Forklare hvordan jordskjelv dannes og hvordan vi måler styrken

A

Jordskjelv kan dannes ved at en litosfæreplate havner under en annen plate eller ved at to plater glir sidelengs inntil hverandre. Styrken måles på Richters skala

27
Q

Forklare hva et hyposenter og et episenter er

A

Hyposenter (fokus) er det punktet der et jordskjelv starter nede i jorda

Episenter er det punktet på jordoverflaten som ligger rett over hyposenteret

28
Q

Forklare hva en tsunami er og hvordan den dannes

A

Tsunami kommer fra et det japanske ordet som betyr ”bølge i havn”. Skyldes som regel jordskjelv på havbunnen, ras, vulkanutbrudd eller meteoritter

29
Q

Hva er magmatiske bergarter?

A

Størkningsbergarter. Smeltet steinmasse (magma) som størkner og blir til stein igjen. Tre ulike typer: Dagbergarter, Gangbergarter og Dypbergarter

30
Q

Hva er sedimentære bergarter?

A

Avsetningsbergarter. Dannet av leire, sand, grus eller dyre/planterester som presses sammen og herdes til stein gjennom høy temperatur og høyt trykk

31
Q

Hva er metamorfe bergarter?

A

Omdannede bergarter. Sedimentære eller metamorfe bergarter som er utsatt for høyt trykk / varme og omdannes til helt nye bergarter

32
Q

Forklare hvordan de tre hovedgruppene er dannet og kunne gi minst et eksempel på hver av dem

A

Sedimentære bergarter- dannet av leire, sand, grus eller dyre/planterester som presses sammen og herdes til stein gjennom høy temperatur og høyt trykk

Magmatiske bergarter- smeltet steinmasse (magma) som størkner og blir til stein igjen. Tre ulike typer: Dagbergarter, Gangbergarter og Dypbergarter

Metamorfe bergarter- sedimentære eller metamorfe bergarter som er utsatt for høyt trykk / varme og omdannes til helt nye bergarter

33
Q

Gjøre rede for hvilke bergarter det er mye av i Norge og i Stavangerområdet.

A

Stavanger- Fyllitt

Norge- Gneis

34
Q

Forklare hvor lang tid det har tatt å danne bergartene vi har på jordskorpa

A

.

35
Q

Forklare hvordan man kan datere bergarter (og andre ting)

A

Radiologiske dateringsmetoder er når man benytter radioaktive isotoper av ulike grunnstoffer for å finne ut hvor gammel en bergart er