Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

FE-EØK2000 - Bedriftsøkonomi > Kap 09. Markedstilpasning > Flashcards

Kap 09. Markedstilpasning Flashcards

1
Q

Hva kjennetegner en monopolbedrift?

s. 166

A
  • Alene i markedet om å tilby tjeneste/vare

- Kan bestemme pris selv -> maksimert overskudd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er et offentlig monopol?

s. 167

A

Statlige bedrifter med hel eller dominerende styring, f.eks. Vinmonopolet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er kjennetegnene for fullkommen (fri) konkurranse?

s. 168

A

1) Mange små tilbydere. Kan ikke påvirke markedet hver for seg med økt/redusert tilbud.
2) Mange og små etterspørrere. Ingen store, ingen særfordeler.
3) Varene på markedet er homogene. Standardiserte og like tilbud.
4) Full informasjon. Alle vet alt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva betyr det at varene på et marked et homogene?

s. 168

A

Homogene varer er standardiserte og like, og kunden kan ikke skille mellom varene fra forskjellige tilbydere. Ikke merkevarer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva skjer om en liten selger velger en annen pris enn markedsprisen?
s. 168

A
  • Settes prisen opp, er produktet dyrere enn konkurrentene. Kunden velger konkurrenten.
  • Settes prisen ned, vil selgeren selge like mye til lavere pris.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan bør en liten selger bestemme pris og salgsmengde?

s. 168

A

Prisen bør settes til markedsprisen, mens salgsmengden bør variere etter hva som er optimalt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke ytterformer av markedsformer snakker vi gjerne om?

s. 169

A

Monopol og fullkommen konkurranse (fri-).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Er det konkurranse i ytterpunktene av markedsformene?

s. 169

A

Nei, ingen reell konkurranse.

Monopolisten er alene, mens frikonkurransemarkedet ikke har tilbydere store nok til å påvirke markedet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor (geografisk) er det vanlig å finne monopolister og frimarkeder?
s. 169

A
  • Monopolister finnes gjerne i øde strøk der det er langt mellom befolkningen (lite marked).
  • Frimarkeder finnes ofte i tettbebygde byer, der mange kan tilby den samme varen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er merinntekter og merkostnader?

s. 170

A

Beskrevet parallelt med grense-.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan regner man ut vinningsoptimal mengde?

s. 170-171

A

Finn krysningspunktet mellom grenseinntekt og -kostnad. Krysningspunktet er vinningsoptimal mengde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilken forkortelse bruker vi for vinningsoptimal mengde?

Sidetall?

A

VOM.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Nevn et synonym for vinningsoptimal mengde.

s. 171

A

Vinningsoptimum.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er prisvariabel markedstilpasning?

s. 171

A

Prisvariabel markedstilpasning er når bedriften står ovenfor en fallende etterspørselskurve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva slags priskurve har bedriften i en monopolsituasjon?

s. 171

A

Fallende priskurve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Beskriv hvordan overskuddet varierer med differanseinntekter og -kostnader?
s. 172

A
  • Differanseinntekt større enn differansekostnad. overskuddet øket.
  • Differanseinntekt mindre enn differansekostnad: overskuddet minker.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Beskriv totaldiagrammet.

s. 173

A

Aksene i diagrammet er kroner og mengde.

Totaldiagrammet setter 
- kostnader (STK) og 
- inntekter (STI) 
opp mot hverandre, sammen med 
- overskuddet (STI-STK).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Beskriv enhetsdiagrammet.

s. 173

A

Aksene i diagrammet er kroner og mengde.

Enhetsdiagrammet setter grafene knyttet til enheten, dvs.

  • Differanseenhetskostnad (DEK)
  • Differanseenhetsinntek (DEI)
  • Sum enhetskostnader (SEK)
  • Pris
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva kan man lese ut av enhetsdiagrammet?

s. 173

A

Vinningsoptimal tilpasning finner vi ved å finne prisningspunktet mellom DEK og DEI.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er en monopolpris?

s. 174

A

Den prisen en monopolist må ta for å oppnå størst mulig overskudd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan brukes begrepet dekningsbidrag?

s. 175

A

Dekningsbidraget er et mål for bedriftens lønnsomhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan regner vi ut dekningsbidraget?

s. 174

A

Dekningsbidrag =

1) salgsinntekt - variable kostnader
2) faste kostnader + overskudd (fortjeneste)

Dekningsbidrag per enhet =
3) pris - variable enhetskostnader

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan regner vi ut et overskuddsområde?

s. 176

A

Finn området hvor (pris - SEK) er positivt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Nevn tre former for markedsformer med variabel pristilpasning.
s. 177

A

Monopol, oligopol og monopolistisk konkurranse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er et oligopol?

s. 177

A

Et oligopol har følgende kjennetegn:

  • Noen få, store tilbydere som dominerer markedet
  • De tilbudte varene er homogene.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvilke faremomenter har oligopoler?

s. 177

A

I et oligopol kan det utvikles priskriger (ukontrollert prisutvikling). Prisen presses så langt ned at tilbyderne kan gå med tap.

27
Q

Hva kjennetegner monopolistisk konkurranse?

s. 178

A

Konkurranse hvor mange selgere tilbyr varer som dekker de samme behovene. Hver tilbyder må utprege seg selv for appellere. Enkelte merker kan oppnå monopolposisjon.

28
Q

Hva betyr det at en bedrift tilpasser seg en variabel pris?

A

bedriften står ovenfor en fallende etterspørselskurve.

29
Q

Hvorfor er monopolet en pristilpasser?

A

Fordi monopoler som oftest har fallende etterspørselskurver.

30
Q

Hva forstås med vinningsoptimum?

A

Vinningsoptimumet er salgsmengden som gir størst mulig overskudd.

31
Q

Forklar hva vi mener med vinningsoptimal mengde.

A

Den salgsmengden som gir størst mulig overskudd.

32
Q

Hva forstås med monopolpris?

A

Prisen en monopolist setter, for å oppnå størst mulig overskudd.

33
Q

Hva skal et dekningsbidrag dekke?

A

Faste kostnader og overskudd.

34
Q

Hva er et dekningspunkt?

A

Et punkt som gir et overskudd på null.

35
Q

Hvilke kjennetegn har et marked med monopolistisk konkurranse?

A

Mange små bedrifter selger varer som dekker samme behov. De må utprege seg for å overleve. Det kan oppstå monopolsituasjoner.

36
Q

For klar hvorfor prisen er et lite egnet virkemiddel på et oligopolt marked.

A

Prisendringer vil føre til priskriger. Dette førrer i verste fall til at bedriftene selger uten inntekt, og kan skape monopolsituasjoner.

37
Q

Hva vil det si at en selger er kvantumstilpasser?

s. 179

A

Selgeren er for liten til å påvirke prisen, og kan kun endre mengden sin for å nå størst mulig overskudd.

38
Q

Er frikonkurransebedriften en kvantumstilpasser?

s. 179

A

Ja, fordi frikonkurransebedriften er for liten til å påvirke prisen.

39
Q

Hvor stor er DEI på et frikonkurransemarked?

s. 180

A

På frikonkurransemarkedet er DEI konstant og like stor som prisen.

40
Q

Hvor lenge kan en frikonkurransebedrift øke produksjonen?

s. 181

A

Så lenge DEI er større enn DEK.

41
Q

Nevn noen viktige kjennetegn på markedsformen frikonkurranse.

A
  • Mange små bedrifter, som ikke kan påvirke prisen.

- Marked med homogene varer.

42
Q

Hva forstår du med homogene varer? Nevn noen eksempler.

A

Homogene varer er standardiserte, og oppleves som like for kjøperen.

43
Q

Hva vil det si å være en kvantumstilpasser (mengdekvatumstilpasser)?

A

Kvantumstilpassere kan ikke påvirke prisen på markedet, og endrer istedenfor mengden de selgr.

44
Q

Hvorfor er prisen og og differanseenhetsinntekten like store ved fullkommen konkurranse?

A

Endring i prisen lønner seg ikke. Økning og ingen kjøper. Senking og du selger ikke flere enheter på sikt.

45
Q

Forklar hva vi mener med vinningsoptimal mengde.

A

Den solgte mengden som gir størst mulig overskudd.

46
Q

Hvordan regner vi ut minste akseptable pris ved varig svikt i etterspørselen?
s. 182

A

Laveste pris på kort sikt er krysningspunktet mellom SEK og DEI.

47
Q

Hvordan regner vi ut minste akseptable pris ved midlertidig svikt i etterspørselen?
s. 183

A

Ved å finne krysningspunktet mellom differanseenhetskostnad og driftsavhengige enhetskostnader.

Driftsavhengige kostnader er summen av driftsavhengige faste kostnader og variable kostnader.

48
Q

Hva er den laveste prisen en bedrift kan akseptere ved en langsiktig prissvikt?

A

Krysningspunktet mellom SEK og DEK.

49
Q

Hva forstår vi med begrepet driftsavhengige kostnader?

A

kostnader som kun finnes om man er i drift, dvs. selger/produserer varen/tjenesten.

50
Q

Hvordan finner bedriften den laveste akseptable prisen for en kortere periode?

A

Krysningspunktet mellom DEK og (driftsavhengige kostnader).

51
Q

Hva menes med prisdifferensiering?

s. 185

A

Prisdifferensiering er å selge det samme produktet til forskjellige priser på ulike markeder.

52
Q

Hva er geografisk prisdifferensiering?

s. 185

A

Det å selge til forskjellige geografiske markeder, f.eks. forskjellige fylker, eller innenlands/utenlands.

53
Q

Hvilke problemer kan vi få ved geografisk prisdifferensiering?
s. 185

A

F.eks. kan produkter solgt til utlandet selges tilbake til en lavere pris enn hva vi tilbyr innenlands.

54
Q

Nevn eksempler på typer prisdifferensiering.

s. 185-186

A
  • Geografisk
  • Kjøpergrupper
  • “Varestatus” (f.eks. forskjellig innpakning)
  • Når produktet brukes (f.eks. ferieperioder)
55
Q

Hvordan tilpasser man seg på hjemmemarkedet?

s. 187

A

Finn krysningspunktet mellom DEK og DEI.

56
Q

Hvordan tilpasser man seg på utemarkedet?

s. 188

A

Siden vi er liten på utemarkedet, går vi utifra at utemarkedets pris og DEI er samme

  • Vi kan selge hjemme så lenge vi har en DEI større enn DEK.
  • Selg hjemme i området hvor DEI_hjemme er større enn DEI_borte.
  • Selg borte i området hvor DEI_borte er større enn DEI_hjemme.
57
Q

Hva forstås med prisdifferensiering?

A

Forskjellig pris til forskjellige grupper/markeder, f.eks. geografisk eller kjøpegrupper.

58
Q

Hvilke grunnleggende forutsetninger må være oppfylt for at prisdifferensiering kan gjennomføres?

A

Muligheten for å selge på forskjellige markeder. Noen som er villig til å betale mer enn andre, f.eks. på grunn av skilte markeder (importkostnader, Sennheiser vs. Beats).

59
Q

Hva er et skifte?

s. 190

A

En endring i kostnads- og inntektskurver.

60
Q

Hvordan påvirker skifter i DEK og VEK hverandre?

s. 190

A

Hvis den ene skifter, vil den andre også ha skiftet.

61
Q

Hva kan skifte de variable kostnadene?

s. 190

A
  • Endringer i pris på produksjonsfaktorer.

- endringer i forbruk av produksjonsfaktorer.

62
Q

hvordan påvirker skifter i faste enhetskostnader differanseenhetskostnadene?
s. 191

A

De gjør ikke det.

63
Q

Om prisen skifter, hva skjer med differanseenhetsinntektene?

s. 192

A

De vil også skifte.

FE-EØK2000 - Bedriftsøkonomi (13 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions