Juridisk metode Flashcards
Rett
Refererer til det generelle retssystemet og lovene i samfunnet.
Rettsregel
En rettsregel er den regelen man kommer frem til etter å a tolket lovteksten etter bestemte tolkningsprinsipper.
(viktig: en rettsregel er ikke det samme som en lovregel)
Rettighet
En rettighet innebærer å ha rett til noen spesifikt.
Rettsanvendelse
Går ut på å bruke reglene i praksis.
Faktum
Et faktum er opplysninger og informasjon som gis i en konkret sak.
For eksempel i oppgaveteksten i en praktikumsoppgave blir det gitt et scenario som vil danne faktumet for den videre drøftelsen når oppgaven besvares.
Sedvane
Sedvane er en rettslig betegnelse på uskrevne regler. I folkeretten betyr det at noe har blitt en fast praksis over tid, er utbredt og anerkjent som gjeldende rett.
Sedvanerett
Sedvanerett er rettsregler som er dannet ved at sedvaner i lengre tid til stadighet har vært fulgt av de som blir berørt av sedvanen, og i tillegg har blitt ansett som selvstendige rettsregler.
Normative grunnbegreper
Er grunnleggende begreper og prinsipper som legges til grunn i em rettsstat. Noen slike begreper er makt, moral og rettferdighet.
Skjønn
Å bruke skjønn betyr at man må ta en konkret vurdering tilpasset i den enkelte saken eller tilfelle. En lovbestemmelse kan kreve bruk av skjønn av domstolene når det skal avsies i dom.
Å bruke skjønn betyr altså vurderingen eller sunn fornuft i situasjoner der loven ikke gir et helt tristrekkelig svar. Det brukes når en sak må avgjøres ut fra omstendighetene og det finnes flere mulige løsninger.
Plikt
En plikt kan både være et forbud og et påbud.
Forbud: En plikt til å ikke gjøre noe bestemt, altså en plikt til å altså fra en handling.
Påbud: En plikt til å gjøre noe bestemt. Altså en plikt til å gjøre en bestemt handling.
Kompetanse
Innebærer at den konkrete instutisjoner har myndighet til å fatte bestemte beslutninger. For eksempel har domstolene kompetanse til å fatte beslutninger om hva utfallet i en rettstvist skal være.
Kort sagt: Kompetanse handler om å ha lovlig myndighet eler rett til å gjøre noe som har juridiske konsekvenser.
Vi kan dele begrepet i tre ulike deler:
1 Offentlig kompetanse
2 Privat kompetanse
3 Begrenset kompetanse
Lovfestet rettsregel
Er en regel som har grunnlag i lov.
Ulovfestet rettsregel
En rettsregel som kommer fra andre kilder enn lov, som for eksempel rettspraksis.
Preseptorisk bestemmelse
En slik bestemmelse kan ikke fravikes ved avtale.
Deklaratorisk bestemmelse
En slik bestemmelse kan fravikes ved avtale.
Kumulative vilkår
Vil si at alle vilkår må være oppfylt for at bestemmelsen kan gjøres gjeldene. (x og x)
Alternative vilkår
Vil si at det holder at ett av vilkårene er oppfylt. (x eller x)
Prejudikat
Høyesteretts avgjørelse som fungerer som retningslinjer for at lavere domstoler og senere saker i Høyesterett. Dette bidrar til rettsavklaring og forutsigbarhet i rettssystemet.
Obiter dicta
Er tilleggsbemerrninger fra Høyesterett i en dom som ikke er nødvendige for dommens resultat.
Ratio decidendi
Er bemerkninger fra Høyesterett i en dom som er nødvendige for dommens resultat.
De lege ferenda
Referer til rettslige standpunkter om hvordan retten bør være i fremtiden.
De lege lata
Referer til gjeldene rett slik som den er nå.
Pacta sunt servanda
Referer til prinsippet om at avtaler skal holdes
Jus cognes
Begrepet tar sikte på folkerettslige regler som er ufravikelige og dermed ikke kan avtales bort.
NOU
NOU = Norges offentlige utredninger.
NOU dokumenter blir ofte utarbeidet som det første steget i lovgivningsprosessen, hvor et ekspertutvalg nedsatt av departementet for det aktuelle saksfeltet utarbeider en utredning. Selv om mange lovprosessen starter med en NOU, er det ikke alltid tilfellet.
Prop. L
Prop. L er forkortelsen for proposjonen til Stortinget, og er fra 2009 det samme som Innst. O som ble sendt til Odelstinget. En Prop. L er et lovforslag sendt til Stortinget fra Regjeringen. L står for lov, og slår dermed fast at forslaget er et forslag til lov.
Prop. LS
Prop. LS er en innstilling fra fagkomiteen i Stortinget til Odelstinget. Innstillingen ble utarbeidet etter at et forslag blir fremmet fra Regjeringen. En innstilling fremmes til Stortinget i plenum fra fagkomiteen i Stortinget der de folkevalgte partiene kan uttrykke sine politiske standpunkter. Stortinget har tidligere vært delt i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget). Innstillingene som ble sendt til Odelstinget het dermed Innse. O.
Innst. O
En innstilling fra fagkomiteen i Stortinget til Odelstinget. Innstillingen blir utarbeidet etter at et forslag blir fremmet fra Regjeringen. En innstilling fremmes til Stortinget i plenum fra fagkomiteen i Stortinget, der de folkevalgte partiene kan uttrykke sine politiske standpunkter.
Innst. L
Innst. L er fra 2009 (samme som Innst. O). Etter 2009 ble betegnelsen endret fra innst. O til innse. L. L står for innstillingen om lovvedtak. Begge forarbeidene er av samme type, og inneholder innstillinger fra fagkomiteen i Stortinget.
Påstand
Er det konkrete kravet en part fremsetter i en rettssak, altså hva parten ønsker at domstolen skal komme frem til i sin dom.
Påstand uttrykker kort og presist det endelige resultatet parten mener retten bør komme til.
Påstandsgrunnlag
Er de faktiske og rettslige omstendighetene som ligger til grunn for påstanden. Altså de faktiske forholdene og de rettsreglene som brukes for å begrunne hvorfor påstanden skal tas følge.
Påstandsgrunnlaget forklarer altså hvorfor retten skal komme til det resultatet som påstanden angir.
Stortinget
Norges nasjonalforsamling. Grunnloven §49 sier at folket utøver lovgivende makt ved Stortinget. Stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg.
Nasjonalforsamling
Er i de fleste land det organet som har myndighet til å vedta lover, fastsette skatter og bevilge statens finanser. Nasjonalforsamling blir også kalt folkepresentasjon. (Stortinget i norge)
Lagtinget og Odelstinget
Mellom 1814 og 2009 var Stortinget delt inn i et tokammersystem. Lagtinget bestå av 1/4 av stortingsrepresentantene. De holdt deres møter i lagtingssalen.
Odelstinget bestod av 3/4 av Stortingets medlemmer. De hadde sine møter i Stortingssalen.
Rettsregel
Er de kildene i rettslæren som anses som relevante. Kildene er faktorene som kan tas med i vurderingen når det skal fastlegges hvordan en rettsregel skal fortolkes. Den viktigste rettskilden er loven og lovteksten, hvor grunnloven har høyest rang.
Offentlig kompetanse
Dette er myndighetene som offentlige organer, som domstoler eller forvaltningsorganer, har til å fatte vedtak eller avgjørelser.
Privat kompetanse
Dette gjelder enkeltpersoners eller private selskapers rett til å handle juridisk
Begrenset kompetanse
Kompetansen er ofte begrenset av lover og regler. F.eks. kan et offentlig organ bare fatte vedtak innenfor de områdene loven gir en myndighet til.
Forholdet mellom rettslige grunnbegreper og normative grunnbegreper
Normative grunnbegreper er grunnlegdne begreper og prisnipper som legges til grunn i en rettstat, og hvordan ulike systemer samvirker og påvirker hverandre i rettslige sammenhenger.
Gi eksempler på rettslige og normative grunnbegreper
Normative grunnbegreper: makt, moral og rettferdighet
Rettslige grunnbegreper: lov, rettighet, plikt og ansvar
Makt
Handler om evnen til å påvirke eller kontrollere andre. Retten er nært knyttet til makt fordi lover og regler bare fungerer hvis staten har makt til å håndheve dem.
