Juridisk metode Flashcards
1
Q
Rett
A
Refererer til det generelle retssystemet og lovene i samfunnet.
2
Q
Rettsregel
A
En rettsregel er den regelen man kommer frem til etter å a tolket lovteksten etter bestemte tolkningsprinsipper.
(viktig: en rettsregel er ikke det samme som en lovregel)
3
Q
Rettighet
A
En rettighet innebærer å ha rett til noen spesifikt.
4
Q
Rettsanvendelse
A
Går ut på å bruke reglene i praksis.
5
Q
Faktum
A
Et faktum er opplysninger og informasjon som gis i en konkret sak.
For eksempel i oppgaveteksten i en praktikumsoppgave blir det gitt et scenario som vil danne faktumet for den videre drøftelsen når oppgaven besvares.
6
Q
Sedvane
A
Sedvane er en rettslig betegnelse på uskrevne regler. I folkeretten betyr det at noe har blitt en fast praksis over tid, er utbredt og anerkjent som gjeldende rett.
7
Q
Sedvanerett
A
Sedvanerett er rettsregler som er dannet ved at sedvaner i lengre tid til stadighet har vært fulgt av de som blir berørt av sedvanen, og i tillegg har blitt ansett som selvstendige rettsregler.
8
Q
Normative grunnbegreper
A
Er grunnleggende begreper og prinsipper som legges til grunn i em rettsstat. Noen slike begreper er makt, moral og rettferdighet.
9
Q
Skjønn
A
Å bruke skjønn betyr at man må ta en konkret vurdering tilpasset i den enkelte saken eller tilfelle. En lovbestemmelse kan kreve bruk av skjønn av domstolene når det skal avsies i dom.
Å bruke skjønn betyr altså vurderingen eller sunn fornuft i situasjoner der loven ikke gir et helt tristrekkelig svar. Det brukes når en sak må avgjøres ut fra omstendighetene og det finnes flere mulige løsninger.
10
Q
Plikt
A
En plikt kan både være et forbud og et påbud.
Forbud: En plikt til å ikke gjøre noe bestemt, altså en plikt til å altså fra en handling.
Påbud: En plikt til å gjøre noe bestemt. Altså en plikt til å gjøre en bestemt handling.
11
Q
Kompetanse
A
Innebærer at den konkrete instutisjoner har myndighet til å fatte bestemte beslutninger. For eksempel har domstolene kompetanse til å fatte beslutninger om hva utfallet i en rettstvist skal være.
Kort sagt: Kompetanse handler om å ha lovlig myndighet eler rett til å gjøre noe som har juridiske konsekvenser.
Vi kan dele begrepet i tre ulike deler:
1 Offentlig kompetanse
2 Privat kompetanse
3 Begrenset kompetanse
12
Q
Lovfestet rettsregel
A
Er en regel som har grunnlag i lov.
13
Q
Ulovfestet rettsregel
A
En rettsregel som kommer fra andre kilder enn lov, som for eksempel rettspraksis.
14
Q
Preseptorisk bestemmelse
A
En slik bestemmelse kan ikke fravikes ved avtale.
15
Q
Deklaratorisk bestemmelse
A
En slik bestemmelse kan fravikes ved avtale.
16
Q
Kumulative vilkår
A
Vil si at alle vilkår må være oppfylt for at bestemmelsen kan gjøres gjeldene. (x og x)
17
Q
Alternative vilkår
A
Vil si at det holder at ett av vilkårene er oppfylt. (x eller x)
18
Q
Prejudikat
A
Høyesteretts avgjørelse som fungerer som retningslinjer for at lavere domstoler og senere saker i Høyesterett. Dette bidrar til rettsavklaring og forutsigbarhet i rettssystemet.
19
Q
Obiter dicta
A
Er tilleggsbemerrninger fra Høyesterett i en dom som ikke er nødvendige for dommens resultat.
20
Q
Ratio decidendi
A
Er bemerkninger fra Høyesterett i en dom som er nødvendige for dommens resultat.
21
Q
De lege ferenda
A
Referer til rettslige standpunkter om hvordan retten bør være i fremtiden.
22
Q
De lege lata
A
Referer til gjeldene rett slik som den er nå.
23
Q
Pacta sunt servanda
A
Referer til prinsippet om at avtaler skal holdes
24
Q
Jus cognes
A
Begrepet tar sikte på folkerettslige regler som er ufravikelige og dermed ikke kan avtales bort.
25
NOU
NOU = Norges offentlige utredninger.
NOU dokumenter blir ofte utarbeidet som det første steget i lovgivningsprosessen, hvor et ekspertutvalg nedsatt av departementet for det aktuelle saksfeltet utarbeider en utredning. Selv om mange lovprosessen starter med en NOU, er det ikke alltid tilfellet.
26
Prop. L
Prop. L er forkortelsen for proposjonen til Stortinget, og er fra 2009 det samme som Innst. O som ble sendt til Odelstinget. En Prop. L er et lovforslag sendt til Stortinget fra Regjeringen. L står for lov, og slår dermed fast at forslaget er et forslag til lov.
27
Prop. LS
Prop. LS er en innstilling fra fagkomiteen i Stortinget til Odelstinget. Innstillingen ble utarbeidet etter at et forslag blir fremmet fra Regjeringen. En innstilling fremmes til Stortinget i plenum fra fagkomiteen i Stortinget der de folkevalgte partiene kan uttrykke sine politiske standpunkter. Stortinget har tidligere vært delt i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget). Innstillingene som ble sendt til Odelstinget het dermed Innse. O.
28
Innst. O
En innstilling fra fagkomiteen i Stortinget til Odelstinget. Innstillingen blir utarbeidet etter at et forslag blir fremmet fra Regjeringen. En innstilling fremmes til Stortinget i plenum fra fagkomiteen i Stortinget, der de folkevalgte partiene kan uttrykke sine politiske standpunkter.
29
Innst. L
Innst. L er fra 2009 (samme som Innst. O). Etter 2009 ble betegnelsen endret fra innst. O til innse. L. L står for innstillingen om lovvedtak. Begge forarbeidene er av samme type, og inneholder innstillinger fra fagkomiteen i Stortinget.
30
Påstand
Er det konkrete kravet en part fremsetter i en rettssak, altså hva parten ønsker at domstolen skal komme frem til i sin dom.
Påstand uttrykker kort og presist det endelige resultatet parten mener retten bør komme til.
31
Påstandsgrunnlag
Er de faktiske og rettslige omstendighetene som ligger til grunn for påstanden. Altså de faktiske forholdene og de rettsreglene som brukes for å begrunne hvorfor påstanden skal tas følge.
Påstandsgrunnlaget forklarer altså hvorfor retten skal komme til det resultatet som påstanden angir.
32
Stortinget
Norges nasjonalforsamling. Grunnloven §49 sier at folket utøver lovgivende makt ved Stortinget. Stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg.
33
Nasjonalforsamling
Er i de fleste land det organet som har myndighet til å vedta lover, fastsette skatter og bevilge statens finanser. Nasjonalforsamling blir også kalt folkepresentasjon. (Stortinget i norge)
34
Lagtinget og Odelstinget
Mellom 1814 og 2009 var Stortinget delt inn i et tokammersystem. Lagtinget bestå av 1/4 av stortingsrepresentantene. De holdt deres møter i lagtingssalen.
Odelstinget bestod av 3/4 av Stortingets medlemmer. De hadde sine møter i Stortingssalen.
35
Rettsregel
Er de kildene i rettslæren som anses som relevante. Kildene er faktorene som kan tas med i vurderingen når det skal fastlegges hvordan en rettsregel skal fortolkes. Den viktigste rettskilden er loven og lovteksten, hvor grunnloven har høyest rang.
36
Offentlig kompetanse
Dette er myndighetene som offentlige organer, som domstoler eller forvaltningsorganer, har til å fatte vedtak eller avgjørelser.
37
Privat kompetanse
Dette gjelder enkeltpersoners eller private selskapers rett til å handle juridisk
38
Begrenset kompetanse
Kompetansen er ofte begrenset av lover og regler. F.eks. kan et offentlig organ bare fatte vedtak innenfor de områdene loven gir en myndighet til.
39
Forholdet mellom rettslige grunnbegreper og normative grunnbegreper
Normative grunnbegreper er grunnlegdne begreper og prisnipper som legges til grunn i en rettstat, og hvordan ulike systemer samvirker og påvirker hverandre i rettslige sammenhenger.
40
Gi eksempler på rettslige og normative grunnbegreper
Normative grunnbegreper: makt, moral og rettferdighet
Rettslige grunnbegreper: lov, rettighet, plikt og ansvar
41
Makt
Handler om evnen til å påvirke eller kontrollere andre. Retten er nært knyttet til makt fordi lover og regler bare fungerer hvis staten har makt til å håndheve dem.
42
Moral
Referer til samfunnets eller individets oppfatning av hva som er riktig og galt. Retten og moralen overlapper ofte, men er ikke identiske.
43
Rettferdighet
Handler om ideen om likebehandling, rimelighet og å gi hver enkelt det de har krav på.
44
Eksempler på skreven og uskreven rett
Ulovfestet: alminnelige rettsprinsipper, sedvanerett, rettspraksis
Lovfestet: grunnloven, andre alminnelige lover, forskrift som utfyller lov
45
Legalitetsprinsippet
Er en hjørnestein i rettsstaten og slår fast at offentlige myndigheter kan kun gripe inn ovenfor borgerne dersom det finnes en hjemmel i lov.
merk grunnloven §113 og 96
46
Rettskildeprinsippene
Handler om hvordan vi identifiserer, tolker og vurderer ulike rettskilder. Det danner grunnlaget for å løse rettsspørsmål og sikre at rettsanvendelsen er forutsigbar og legitim.
Innen rettskildeprinsippene skiller vi mellom relevans, slutning og vektspørsmål.
47
Relevans-,
Handler om hvilke kilder som er tillatt, og hvilke som ikke er tillatt for å løse et rettsspørsmål. Vi kan si det er legitimeringsgrunnlaget
48
Legitimeringsgrunnlaget
Hvordan vi begrunner hvorfor rettskilden er relevant
49
Slutning-,
handler om hvordan man tolker og anvender innholdet i rettsilden. Det innebærer å analysere hva rettskilden faktisk sier og hvordan den kan brukes til å løse det aktuelle rerttsspørsmålet
50
Vekt-,
Vektspørsmål handler om hvor mye autoritet eller betydning en rettskilde skal tillegges i forhold til andre rettskilder. (ikke alle rettskilder har like stor vekt)
51
Eksempler på vekting
Grunnloven har høyere vekt enn alminnelige lover.
Høyesterettspraksis har større vekt enn lavere domstolsavgjørelser.
Internasjonale menneskerettigheter har stor vekt når de er inkorporert i norsk lov
52
Lovgivningsprosessen definisjon
den prosessen der nye lover blir til eller eksisterende lover blir endret. I norge er dette en grundig og demokratisk prosess som involverer regjeringen, Stortinget og ulike samfunsøktører.
53
Lovgivningsprosessen (forklar)
Arbeidet med en ny lov starter vanligvis med et initiativ fra regjeringen. Den setter ned et utvalg som lager et forslag til ny lov som sendes ut på høring. Etter en høringsrunde blir lovforslaget til en proposisjon som regjeringen vedtar i Statsråd, og deretter sender til Stortinget. Når Stortinget har vedtatt loven, skal Kongen i statsråd sanksjonere den og fastsette ikrafttredelse.
54
Grunnlovens særlige rettsstilling
Grunnlovens særlige rettsstilling i juridisk metode referer til dens posisjon som den høyeste rettskilden i et lands rettssystem.
55
Overordnet rettskilde
Grunnloven er den øverste rettskilden og ligger hierarkisk over andre lover og forskrifter
56
Rettighetsdokument
Grunnloven inneholder ofte en katalog over grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, religionsfrihet og ordinær lovgivning
57
Maktfordelingsprinsippet
Maktfordelingen i norge er fordelt mellom tre instutisjoner: stortinget, regjeringen og domstolene. Disse tre instutisjonene er uavhengige av hverandre. Fordelingen av ansvaret mellom de tre intutuisjonene er det vi kaller for maktfordelingsprinsippet.
58
Endringsforslag (grunnlovsendring)
Det må fremsettes et endringsforaslag i et av de tre første årene i en stortingsperiode. Forslaget må behandles i et av de tre første høringene i neste periode. (altså neste valg). Til slutt vedtas det ved 2/3 flertall. Må være 2/3 av Stortingets representanter til stede når det skal fattes vedtak om grunnlovsendring.
59
Endringsforslag (generelle lover)
Må oppnå flertall i to ulike behandlinger for at lover skal kunne vedtas. (med minst tre dagers mellomrom)
60
Endringsbestemmelse
Grunnloven har strenge regler for hvordan den kan endres, noe som gir den en mer stabil og varig karakter enn ordinær lovgivning.
Endringer krever vanligvis kvalifiserte flertall i nasjonalforsamlingen og i noen tilfeller kan kreve folkeavstemning
61
Domstolens rolle
Domstolene har en aktiv rolle i å kontrollere at lovgivningen ikke strider imot Grunnlobrn i tillegg til å sikre at lovgivning og offentlig praksis er i samsvar med den
62
Grunnlovens forhold til internasjonal rett
Grunnloven kan også regulere forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett, inkludert hvordan internasjonal traktater implementeres i nasjonal rett.
63
Trinnhøydeprinsippet
1 Grunnloven
2 Lover
2b Forarbeider
3 Forskrifter
64
Tolkning
For å besvare et rettsspørsmål må vi tolke de relevante rettsskildene, slik at vi får utformet argumenter. Slutningsprinsippene er retningslinjer for hvordan de ulike rettskildene skal tolkes.
65
Utgangspunkt for lovtolkning
Når vi skal tolke lovteksten er utgangspunktet at slutningen baserer seg på alminnelig språklig forståelse. Med dette menes hvordan en helt vanlig borger ville forstått lovteksten.
66
Unntak fra utgangspunkt for lovtolkning
Dersom vi ikke kan tolke det etter et alminnelig språklig forståelse hender det at vi må se til den leksikalske forståelsen. Dette betyr betydningen av ordet slik d står i leksikon
67
Unntak fra utgangspunkt for lovtolkning (fagbegrep)
Dersom vi møter på et faguttrykk i en lovtekst skal denne tolkes i tråd med språkbruken på det fagfeltet loven regulerer. likevel er det viktig å merke seg at lover gjelder for hele befolkningen og ikke et fagmiljø. Ofte er faguttrykk definert i loven, og når dette skjer kalles definisjonene legaldefinisjoner.
68
Legaldefinisjoner
går foran den alminnelige språkbruken.
Er når faguttrykk står definert i lov
69
Forarbeider
En fellesbetegnelse på offentlige dokumenter som utarbeides i forkant av et lovvedtak. Forarbeider er en del av lovrprosessen og derfor utgjør forarbeidene til en viss grad demokratisk legitimitet,
Merk at de ikke kan utgjøre eget rettsgrunnlag, men kan brukes som støtteargumenter og tolkningsbidrag i rettsanvendelsen
70
Paralelltolkning
Innebærer at man sammenlikner faktum i en tidligere rettsavgjørelse med faktum i den saken man ønsker å besvare.
71
Presiserende tolkning
Denne metoden skal brukes når ordlyden er vag eller uklar.
Lovens ordlyd brukes som utgangspunkt, men presiseres for å klargjøre hvordan regelen skal forstås i en spesifikk sammenheng.
72
Innskrenkende tolkning
Betyr lovens anvendelsesområde snerved inn slik at regelen for et mindre virkeområde enn ordlyden tilsier.
73
Utvidene tolkning
Betyr lovens anvendelsesområde utvides slik at regelen dekker flere situasjonen enn det ordlyden direkte sier
74
Analogisk tolkning
Er da en regel brukes på et tilfelle som ligner, men som ikke dekkes direkte av lovens ordlyd.
75
Antitetisk tolkning
Regelen tolkes motsatt av det uttrykt i ordlyden, for tilfeller som ikke omfattes direkte. Dette brukes når lovens formuleringer utelukker bestemte tilfeller.
76
Prinsipper for valg av tolkningsmetode
Ordlyden: er det første og viktigste utgangspunktet i tolkning
Formål: lovens formål veier tungt, det vil si hvorfor den ble laget, dette er ofte beskrebet i forarbeiderne
Systematiske hensyn: regelen skal passe inn i helheten av lovverket
Rimelighet og rettferdighet: tolkning bør gi et resultat som oppfattes som rettferdig og balanser
77
rettspraksis
referer til dommer fra domstolene (alle dommer)
78
Prejudikat
(rettspraksis fr HR)
79
presdenprinsippet
dommer viser hvordan lover og andre rettskilder blir tolket og brukt i praksis
80
praktisk vekt (domstol)
jo høyere domstol, jo større vekt har avgjørelsen
81
Tingretten
Dømmer i første instans. De har rett og plikt til å behandle alle saker som blir brakt inn for domstolene. De kan ikke avise saker med begrunnelse med for stor saksmengde
82
Lagmannsretten
Avgjørelsene i tingeretten kan ankes til lagmannsretten. Å anke betyr å få saken prøvd for ny domstol. Lagmansrettens oppgave er å behandle anker fra tingretten, men de kan nekte å behandle saker av mindre betydning eller saker som ikke vil føre frem.
83
HR
Tar hovedsaklig stilling til saker som er anket. Ofte vil bare visse sider av en sak bli avgjort i HR, noe som vil sia t kunn ett av rettsspørsmplene vurderes.
I tillegg tar de stilling til konstitusjonelle spørsmål. Dvs. spørsmål om lover er i strid med Grunnloven.
HR dømmer i siste instans. Dommer fra HR kan ikke ankes.
84
Harmoneringsprinsippet
Et prinsipp som skal harmonisere slutninger fra rettskildene, slik at det ikke oppstår motstrid.
85
Motstrid
Betyr at en slutning taler for en bestemt løsning, mens en annen slutning taler for en annen.
86
Vektingsprosessen
Kommer inn når slutningene er ferdig tolket, men fortsatt gir uttrykk for ulike resultater.
87
Målet med harmoneringsprinsippet
skape en sammenheng mellom slutningene, slik at rettsregelen vi kommer frem til er forenelig med alle beslutningene
88
Presumsjonsprinsippet
Retningslinjer som følger av presumskjonsprinsippet er at rettsanvender skal forsøke å uunngp at slutninger fra rettskildene står i motsetning til hverandre, ved tolkning av nasjonale rettskilder.
89
Tre generelle vektingsprinsipper
1 Rettskildens alder
2 Slutning klarhet og fasthet
3 Om det er konsistens bruk av argument i rettsanvendelsen
90
Regelkollisjon
Dersom to eller flere lovtekster behandler samme sak men strider imot hverandre
91
Lex superior
Innebærer at vi skal se til den loven som er gitt av høyest rang. Altså ved motstrid skal den loven som er høyest plassert i lovpyramiden gå foran lavere plassert
92
Lex posterior
Innebærer at den nyeste loven skal gå foan den gamle loven
93
Lex specialis
Tilsier at den loven som mest spesifikt regulerer rettspørsmålet skal gå foran en mer generell lovrehulering
94
EØS avtale grunnlag
EØS avtalen etablerer et forpliktende samarbeid mellom EØS landene for å sikre fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital
95
Rettsakter og vedtak i EØS
Reglene som skal innlemmes i norsk rett vedtas i EØS komiteen som består av representanter fra EFTA og EU landene
Når EØS komiteen har innlemmet en EU rettssak i EØS avtalen påligger det Norge å sørge for at den gjennomføres i norsk rett innen en angitt frist
96
Inkorporasjon (gjennomføringsformer)
Innebærer at teksten i EØS regel tas direkte inn i norsk rett gjennom henvisning
97
Transformasjon (gjennomføringsformer)
Transformasjon innebærer at innholdet i EØS reglene omformes til norsk lovtekst og tilpasses norsk rettradisjon og terminologi
98
Opphevelse eller endring av norsk lovgivning (gjennomføringsformer)
For å sikre samsvar mellom EØS og norsk rett kan eksisterende forskrifter endres eller oppheves
99
Fri bevegelse av varer
Betyr at varer kan transportes fritt mellom medlemmslandene uten toll eller kvantitive restriksjoner. Dette inkluderer ohså forbud mot tiltak som har tilsvarende effekt som kvantitive restriksjoner.
100
Fri bevegelse av personer
dette gir eu borgere rett til å bo, arbeide, studere og pensjonere seg i ethvert eu land. dette inkluderer også retten til å søke arbeid i et annet eu land og retten til p bli behandlet på samme mote som innbyggerne i det landet
101
fri bevegelse av tjenester
gir bedrifter og enkeltpersoner rett til å tilby og motta tjenester i ethvert eu land. dette inkluderer også retten til å etablere seg som tjenesteyter i et annet eu land
102
fri bevegelse av kapital
sikrer fri flyt av investeringer, eiendomskjøp og finansielle tjenester mellom eu landene
103
