Juridisk metode Flashcards
Rettskildelæren
- Styres av rettskilde regler / prinsipper
- Gir fremgangsmåten for å finne rettsreglenes innhold
- Deles i tre : Relevans, slutning og vekt
Relevans
- Hvilke rettskildefaktorer som kan eller skal tas i betrakning, samt hvilke som skal holdes utenfor
- lang rekke relevante rettskildefaktorer (lovtekst, forarbeider, rettspraksis osv.)
- Ingen faktor er enerådende, men legalitetsprinsippet binder
rettskildebruken på enkelte områder - legitimeringsgrunnlaget, altså hensynene bak rettskildene, som begrunner hvorfor rettskilden er relevant
Slutning
- sier hvordan den enkelte rettskildefaktor skal tolkes
- Dette er aktuelt der
det foreligger flere tolkningsalternativer - Tolkningen kalles snever, språklig eller presiserende
tolkning - Hovedregelen er at rettskildefaktorene skal tolkes ut fra alminnelig språkbruk, med den presisering at datidens språkbruk skal legges til grunn
- Dersom meningen fortsatt er uklar, må tolkningsproblemene oppklares via tekstens næromgivelser eller via andre rettskildefaktorer
Vektprinsippet
- hvis rettskildefaktorer trekker i ulike retninger, må de veies mot hverandre for å finne rettsregelen
- Vektprinsippene avgjør hvilken rettskildefaktor man skal følge (rettskildens alder, slutningens klarhet og fasthet og konsistens bruk)
- Vektingen kalles tolkning i vid forstand, og avgjør om vi tar loven på ordet eller ikke
Presiserende tolkning
- Dersom lovteksten er uklar, må den presiseres
- Utgangspunktet er at man tar loven på ordet
- Lovteksten er uklar og vi gir den et mer presist innhold enn det den hadde ved første øyekast
Innskrenkende tolkning
- Anvende loven på et mindre område enn det som går fram av ordlyden (lovteksten)
Utvidende tolkning
- Anvende loven på et større område enn det som går fram av ordlyden
Strid mellom to rettsregler
- Når to rettsregler regulerer det samme, men kommer fram til ulike svar oppstår det strid mellom to rettsregler
- eksempelvis kan den ene påby noe, mens den andre forbyr noe
- ved motstrid må en av reglene tilsidesettes og må ta utgangspunkt i de tre kollisjonsprinsippene for å avgjøre hvilken en må sette tilsidesatt.
Rett
referer til det generelle rettssystemet og lovene i samfunnet.
rettsregel
regelen man kommer frem til etter å ha tolket lovteksten etter bestemte tolkningsprinsipper.
rettskilde
det som danner det rettslige grunnlaget for å komme frem til en konklusjon på den rettslige problemstillingen. Vi har ulike typer rettskilder, slik som lover, rettspraksis og forarbeider.
rettighet
innebærer å ha en rett til noe spesifikt
Rettsanvendelse
går ut på å bruke rettsreglene i praksis
faktum
opplysninger og informasjon som gis i en konkret sak
Sedvane
en vanlig praksis i en bransje, og kan utvikle seg til å bli sedvanerett
Normative grunnbegreper
grunnleggende begreper og prinsipper som legges til grunn i en rettsstat. Noen slike begreper er makt, moral og rettferdighet
Å bruke skjønn
betyr at man må ta en konkret vurdering tilpasset den enkelte saken eller tilfelle. En lovbestemmelse kan kreve bruk av skjønn av domstolene når det skal avsies dom.
plikt
- Juridisk forpliktelse til å handle på en bestemt måte eller til å avstå fra å gjøre noe.
- kan være både et påbud og et forbud.
-Et påbud er en plikt til å gjøre noe bestemt - forbud er en plikt til å ikke gjøre noe bestemt.
kompetanse
- myndighet eller rett til å treffe bestemte avgjørelser eller utføre bestemte handlinger innenfor lovens rammer
innebærer at den konkrete - Det handler om hvem som har lov til å gjøre hva, og i hvilken sammenheng
- For eksempel har domstolene kompetanse til å fatte beslutninger om hva utfallet i en rettstvist skal være
- Kan dele begrepet i forskjellige type kompetanser (offentlig, privat og begrenset)
ulovfestet rett og regel
- kommer fra andre kilder enn lov, slik som rettspraksis
- Uskreven rett gir fleksibilitet og mulighet for utvikling av rettsregler i takt med samfunnsutviklingen.
lovfestet retts og regel
- er en regel som har grunnlag i en lov
- vedtatt av stortinget eller delegert til forvaltningsorganer
- Skreven rett er alltid å foretrekke der lovfestede regler eksisterer, fordi de gir forutsigbarhet og legitimitet.
prejudikat
Høyesteretts avgjørelse som fungerer som retningslinjer for lavere domstoler og senere saker i Høyesterett. Dette bidrar til rettsavklaring og forutsigbarhet i rettssystemet.
Et obiter dicta
er tilleggsbemerkninger fra Høyesterett i en dom som ikke er nødvendige for dommens resultat.
Ratio decidendi
- begrunnelsen for det resultatet domstolene har kommet frem til. Med begrunnelse mener vi rettsanvendelsen.
- er bemerkninger fra Høyesterett i en dom som er nødvendige for dommens resultat.
de lege lata
referer til gjeldene rett slik den er nå
de lege ferenda
referer til rettslige standpunkter om hvordan retten bør være i fremtiden.
pacta sunt servanda
beskriver prinsippet om at avtaler skal holdes
jus cogens
tar sikte på folkerettslige regler som er ufravikelig og dermed ikke kan avtales bor
NOU
- står for Norges offentlig utredninger
- NOU dokumenter blir ofte utarbeidet som det første steget i lovgivningsprosessen, hvor et ekspertutvalg nedsatt av departementet for det aktuelle saksfeltet utarbeider en utredning
Prop. L
- forkortelsen for Proposisjonen til Stortinget
- . En Prop. L er et lovforslag sendt til Stortinget fra Regjeringen.
- L står for lov, og slår dermed fast at forslaget er et forslag til lov
Prop. LS
- forkortelsen for Proposisjon til Stortinget fra Regjeringen
- innstilling fra fagkomiteen i Stortinget til Odelstinget
- Innstillingen blir utarbeidet etter at et forslag blir fremmet fra Regjeringen.
- LS betyr at det både er lovvedtak og andre stortingsvedtak
- innstillingene som ble sendt til odeltinget het Innst. O
Innst. O
- innstilling fra fagkomiteen i Stortinget til Odelstinget
- Innstillingen blir utarbeidet etter at et forslag blir fremmet fra Regjeringen. En innstilling fremmes til Stortinget i plenum fra fagkomiteen i Stortinget, der de folkevalgte partiene kan uttrykke sine politiske standpunkter
Innst. L
- er fra 2009 det samme som Innst. O
- Etter 2009 ble betegnelsen endret fra Innst. O til Innst. L.
- L står for innstilling om lovvedtak. Begge forarbeidene er av samme type, og inneholder innstillinger fra fagkomiteen i Stortinget
Rettssystemet
- Rettssystemet skal organisere de norske lover og regler.
- I Norge har vi fordelt ansvaret for lovene og reglene mellom tre institusjoner: Stortinget, domstolene og regjeringen.
- De tre institusjonene utgjør dermed det norske rettssystemet.
Maktfordelingen
- Maktfordelingen i Norge er fordelt mellom tre institusjoner: Stortinget som den lovgivende myndighet, regjeringen som den utøvende myndighet og domstolene som den dømmende myndighet.
- Ansvarsområdene til institusjonene, og hvordan de skal forholde seg til hverandre følger av Grunnloven.
- Det er et viktig prinsipp i det norske rettssystemet at de tre institusjonene skal være uavhengige av hverandre.
- Fordelingen av ansvaret mellom de tre uavhengige institusjonene er det vi kaller for maktfordelingsprinsippet.
Tolkning
- prosessen som går ut på å finne en rettsregels innhold
- styres av rettskildereglene, og favner hele
prosessen med utvelging av rettskildefaktorer gjennom relevansprinsippene - snever tolkning
gjennom slutningsprinsippene - den vide tolkningen gjennom vektprinsippene
Bevisbedømmelsen
- finne ut hvilket
faktum som skal legges til grunn. - Hva har skjedd?
- Hva har eksempelvis tiltalte gjort
Subsumsjon
- anvende en rettsregel på et konkret faktum