Juridisk metode Flashcards
1
Q
Rettskildelæren
A
- Styres av rettskilde regler / prinsipper
- Gir fremgangsmåten for å finne rettsreglenes innhold
- Deles i tre : Relevans, slutning og vekt
2
Q
Relevans
A
- Hvilke rettskildefaktorer som kan eller skal tas i betrakning, samt hvilke som skal holdes utenfor
- lang rekke relevante rettskildefaktorer (lovtekst, forarbeider, rettspraksis osv.)
- Ingen faktor er enerådende, men legalitetsprinsippet binder
rettskildebruken på enkelte områder - legitimeringsgrunnlaget, altså hensynene bak rettskildene, som begrunner hvorfor rettskilden er relevant
3
Q
Slutning
A
- sier hvordan den enkelte rettskildefaktor skal tolkes
- Dette er aktuelt der
det foreligger flere tolkningsalternativer - Tolkningen kalles snever, språklig eller presiserende
tolkning - Hovedregelen er at rettskildefaktorene skal tolkes ut fra alminnelig språkbruk, med den presisering at datidens språkbruk skal legges til grunn
- Dersom meningen fortsatt er uklar, må tolkningsproblemene oppklares via tekstens næromgivelser eller via andre rettskildefaktorer
4
Q
Vektprinsippet
A
- hvis rettskildefaktorer trekker i ulike retninger, må de veies mot hverandre for å finne rettsregelen
- Vektprinsippene avgjør hvilken rettskildefaktor man skal følge (rettskildens alder, slutningens klarhet og fasthet og konsistens bruk)
- Vektingen kalles tolkning i vid forstand, og avgjør om vi tar loven på ordet eller ikke
5
Q
Presiserende tolkning
A
- Dersom lovteksten er uklar, må den presiseres
- Utgangspunktet er at man tar loven på ordet
- Lovteksten er uklar og vi gir den et mer presist innhold enn det den hadde ved første øyekast
6
Q
Innskrenkende tolkning
A
- Anvende loven på et mindre område enn det som går fram av ordlyden (lovteksten)
7
Q
Utvidende tolkning
A
- Anvende loven på et større område enn det som går fram av ordlyden
8
Q
Strid mellom to rettsregler
A
- Når to rettsregler regulerer det samme, men kommer fram til ulike svar oppstår det strid mellom to rettsregler
- eksempelvis kan den ene påby noe, mens den andre forbyr noe
- ved motstrid må en av reglene tilsidesettes og må ta utgangspunkt i de tre kollisjonsprinsippene for å avgjøre hvilken en må sette tilsidesatt.
9
Q
Rett
A
referer til det generelle rettssystemet og lovene i samfunnet.
10
Q
rettsregel
A
regelen man kommer frem til etter å ha tolket lovteksten etter bestemte tolkningsprinsipper.
11
Q
rettskilde
A
det som danner det rettslige grunnlaget for å komme frem til en konklusjon på den rettslige problemstillingen. Vi har ulike typer rettskilder, slik som lover, rettspraksis og forarbeider.
12
Q
rettighet
A
innebærer å ha en rett til noe spesifikt
13
Q
Rettsanvendelse
A
går ut på å bruke rettsreglene i praksis
13
Q
faktum
A
opplysninger og informasjon som gis i en konkret sak
14
Q
Sedvane
A
en vanlig praksis i en bransje, og kan utvikle seg til å bli sedvanerett
15
Q
Normative grunnbegreper
A
grunnleggende begreper og prinsipper som legges til grunn i en rettsstat. Noen slike begreper er makt, moral og rettferdighet
16
Q
Å bruke skjønn
A
betyr at man må ta en konkret vurdering tilpasset den enkelte saken eller tilfelle. En lovbestemmelse kan kreve bruk av skjønn av domstolene når det skal avsies dom.
17
Q
plikt
A
- Juridisk forpliktelse til å handle på en bestemt måte eller til å avstå fra å gjøre noe.
- kan være både et påbud og et forbud.
-Et påbud er en plikt til å gjøre noe bestemt - forbud er en plikt til å ikke gjøre noe bestemt.
18
Q
kompetanse
A
- myndighet eller rett til å treffe bestemte avgjørelser eller utføre bestemte handlinger innenfor lovens rammer
innebærer at den konkrete - Det handler om hvem som har lov til å gjøre hva, og i hvilken sammenheng
- For eksempel har domstolene kompetanse til å fatte beslutninger om hva utfallet i en rettstvist skal være
- Kan dele begrepet i forskjellige type kompetanser (offentlig, privat og begrenset)
19
Q
ulovfestet rett og regel
A
- kommer fra andre kilder enn lov, slik som rettspraksis
- Uskreven rett gir fleksibilitet og mulighet for utvikling av rettsregler i takt med samfunnsutviklingen.
20
Q
lovfestet retts og regel
A
- er en regel som har grunnlag i en lov
- vedtatt av stortinget eller delegert til forvaltningsorganer
- Skreven rett er alltid å foretrekke der lovfestede regler eksisterer, fordi de gir forutsigbarhet og legitimitet.
21
Q
prejudikat
A
Høyesteretts avgjørelse som fungerer som retningslinjer for lavere domstoler og senere saker i Høyesterett. Dette bidrar til rettsavklaring og forutsigbarhet i rettssystemet.
22
Q
Et obiter dicta
A
er tilleggsbemerkninger fra Høyesterett i en dom som ikke er nødvendige for dommens resultat.
23
Q
Ratio decidendi
A
- begrunnelsen for det resultatet domstolene har kommet frem til. Med begrunnelse mener vi rettsanvendelsen.
- er bemerkninger fra Høyesterett i en dom som er nødvendige for dommens resultat.
24
de lege lata
referer til gjeldene rett slik den er nå
25
de lege ferenda
referer til rettslige standpunkter om hvordan retten bør være i fremtiden.
26
pacta sunt servanda
beskriver prinsippet om at avtaler skal holdes
27
jus cogens
tar sikte på folkerettslige regler som er ufravikelig og dermed ikke kan avtales bor
28
NOU
- står for Norges offentlig utredninger
- NOU dokumenter blir ofte utarbeidet som det første steget i lovgivningsprosessen, hvor et ekspertutvalg nedsatt av departementet for det aktuelle saksfeltet utarbeider en utredning
29
Prop. L
- forkortelsen for Proposisjonen til Stortinget
- . En Prop. L er et lovforslag sendt til Stortinget fra Regjeringen.
- L står for lov, og slår dermed fast at forslaget er et forslag til lov
30
Prop. LS
- forkortelsen for Proposisjon til Stortinget fra Regjeringen
- innstilling fra fagkomiteen i Stortinget til Odelstinget
- Innstillingen blir utarbeidet etter at et forslag blir fremmet fra Regjeringen.
- LS betyr at det både er lovvedtak og andre stortingsvedtak
- innstillingene som ble sendt til odeltinget het Innst. O
31
Innst. O
- innstilling fra fagkomiteen i Stortinget til Odelstinget
- Innstillingen blir utarbeidet etter at et forslag blir fremmet fra Regjeringen. En innstilling fremmes til Stortinget i plenum fra fagkomiteen i Stortinget, der de folkevalgte partiene kan uttrykke sine politiske standpunkter
32
Innst. L
- er fra 2009 det samme som Innst. O
- Etter 2009 ble betegnelsen endret fra Innst. O til Innst. L.
- L står for innstilling om lovvedtak. Begge forarbeidene er av samme type, og inneholder innstillinger fra fagkomiteen i Stortinget
33
Rettssystemet
- Rettssystemet skal organisere de norske lover og regler.
- I Norge har vi fordelt ansvaret for lovene og reglene mellom tre institusjoner: Stortinget, domstolene og regjeringen.
- De tre institusjonene utgjør dermed det norske rettssystemet.
34
Maktfordelingen
- Maktfordelingen i Norge er fordelt mellom tre institusjoner: Stortinget som den lovgivende myndighet, regjeringen som den utøvende myndighet og domstolene som den dømmende myndighet.
- Ansvarsområdene til institusjonene, og hvordan de skal forholde seg til hverandre følger av Grunnloven.
- Det er et viktig prinsipp i det norske rettssystemet at de tre institusjonene skal være uavhengige av hverandre.
- Fordelingen av ansvaret mellom de tre uavhengige institusjonene er det vi kaller for maktfordelingsprinsippet.
35
Tolkning
- prosessen som går ut på å finne en rettsregels innhold
- styres av rettskildereglene, og favner hele
prosessen med utvelging av rettskildefaktorer gjennom relevansprinsippene
- snever tolkning
gjennom slutningsprinsippene
- den vide tolkningen gjennom vektprinsippene
36
Bevisbedømmelsen
- finne ut hvilket
faktum som skal legges til grunn.
- Hva har skjedd?
- Hva har eksempelvis tiltalte gjort
37
Subsumsjon
- anvende en rettsregel på et konkret faktum
37
Offentlig kompetanse
- Dette er myndigheten som offentlige organer, som domstoler eller forvaltningsorganer, har til å fatte vedtak eller avgjørelser.
38
Privatkompetanse
- Dette gjelder enkeltpersoners eller private selskapers rett til å handle juridisk.
39
Begrenset kompetanse
Kompetansen er ofte begrenset av lover og regler. For eksempel kan et offentlig organ bare fatte vedtak innenfor de områdene loven gir dem myndighet til.
40
Rettslige grunnbegreper
rettighet, plikt og rettsregel, rettskilde, rettsanvendelse, skjønn, plikt (påbud, forbud), kompetanse.
41
Normative grunnbegreper
- Grunnleggende begreper og prinsipper som legges til grunn i en rettsstat
- Hvordan ulike systemer samvirker og påvirker hverandre i rettslige sammenhenger
- Makt, moral og rettferdighet
42
Makt
- påvirke eller kontrollere andre
- retten er nært knyttet til makt fordi lover og regler bare fungerer hvis staten har makt til å håndheve dem
- Eks: politiet har makt til å straffe. Domstoler har makt til å avgjøre konflikter
43
Moral
- samfunnets eller individers oppfatning av hva som er riktig og galt
- retten og moralen overlapper ofte, men de er ikke identiske
- eks: Det er både moralsk og juridisk galt å stjele, men noen moralske spørsmål (som hvit løgn) er ikke regulert av loven
-
44
Rettferdighet
- ideen om likebehandling, rimelighet og å gi hver enkelt det de har krav på
- Retten søker å realisere rettferdighet gjennom likebehandling og klare regler, men det er ulike oppfatninger av hva som er rettferdig
45
Komplementære roller
- Retten bygger på moral og rettferdighet for sin legitimitet og aksept i samfunnet, mens makt sikrer at rettens regler kan håndheves
46
Grensetrekning
Retten skiller seg fra moral og rettferdighet ved å være formalisert og bindende, mens moral og rettferdighet ofte er mer subjektive og uformelle normer.
47
Kritikk og utvikling
Når retten avviker for mye fra moral eller rettferdighet, kan dette føre til kritikk og krav om reform. På den måten er retten i stadig utvikling, påvirket av samfunnets endrede verdier.
48
Legalitetsprinsippet
- hjørnestein i rettsstaten og slår fast at offentlige myndigheter kun kan gripe inn overfor borgerne dersom det finnes hjemmel i lov
- beskytter individet mot vilkårlig maktutøvelse fra staten
- Grl. §§ 113 og 96
49
Forholdet mellom skreven og uskreven rett, og legalitetsprinsippet
- Skreven rett er alltid å foretrekke der lovfestede regler eksisterer, fordi de gir forutsigbarhet og legitimitet. Uskreven rett gir fleksibilitet og mulighet for utvikling av rettsregler i takt med samfunnsutviklingen.
Legalitetsprinsippet setter grenser: Uskreven rett kan brukes til å tolke lovregler eller utvikle rettsområder, men offentlige myndigheter kan ikke fatte inngripende vedtak eller straffe uten en klar lovhjemmel
50
Rettskildeprinsippene
- Sentrale i juridisk metode og handler om hvordan vi identifiserer, tolker og vurderer ulike rettskilder.
- De danner grunnlaget for å løse rettsspørsmål og sikre at rettsanvendelsen er forutsigbar og legitim.
- Innen rettskildeprinsippene skiller vi mellom relevans-, slutnings- og vektspørsmål
51
Eksempler på tolkning
- Ordlydstolkning: Hva sier teksten direkte?
- Formålstolkning: Hva var lovgivers intensjon?
- Systematisk tolkning: Hvordan passer reglene inn i helheten?
- Analogisk tolkning: Kan regelen anvendes på lignende tilfeller?
- Antitetisk tolkning: Skal regelen tolkes motsatt når situasjonen ikke dekkes direkte?
52
Lovgivningsprosessen
- Lovgivningsprosessen er den prosessen der nye lover blir til eller eksisterende lover blir endret.
- I Norge er dette en grundig og demokratisk prosess som involverer regjeringen, Stortinget og ulike samfunnsaktører
53
Hvordan lover blir til
1. Forslag til ny lov sendes ut til høring Etter at departementet har skrevet ferdig forslaget til den nye loven, blir dette sendt ut på det vi kaller for høring.
2. Proposisjon til Stortinget – Etter at høringsrunden er avsluttet, blir lovforslaget skrevet ferdig. Da bytter forslaget navn til proposisjon. Den endelige beslutningen om dette tar regjeringen i Statsråd, det vil si det faste møtet med Kongen på Slottet. Når proposisjonen er vedtatt i Statsråd, blir den sendt til Stortinget til behandling
3. Komitébehandling – Proposisjoner blir sendt til den komiteen forslaget er mest relevant for. I komiteen blir lovforslaget diskutert nøye. De lager en anbefaling til Stortinget om de synes at loven skal vedtas eller ikke
4. Behandling i Stortinget i to omganger – Når lovforslaget skal opp til votering - altså avstemming - i Stortinget, må det stemmes to ganger, med minst 3 dagers mellomrom. Når forslaget er endelig vedtatt som lov i Stortinget, blir det sendt tilbake til regjeringen som bestemmer når loven skal begynne å gjelde
5. Sanksjonering av Kongen i statsråd – Regjeringen og Kongen møtes på Slottet for å ta den endelige beslutningen. Beslutningene underskrives av Kongen og regjeringen.
6. Når loven er sanksjonert, sendes den tilbake til ansvarlig departement, som har ansvar for å gjøre loven gjeldende. Stortinget kan gi forskriftshjemmel i loven – i så fall er det regjeringen som har ansvar for å utforme mer detaljerte regler i forskrifter.
54
Grunnlovens særlige rettsstilling
- Grunnlovens særlige rettsstilling i juridisk metode referer til dens posisjon som den høyeste rettskilden i et lands rettssystem
55
Overordnet rettskilde
- Grunnloven er den øverste rettskilden og ligger hierarkisk over andre lover og forskrifter.
- Lover som er i strid med Grunnloven kan bli kjent ugyldige av domstolene.
56
Rettighetsdokument:
- Grunnloven inneholder ofte en katalog over grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til eiendom.
- Disse rettighetene har en sterk stiling og kan ikke innskrenkes uten at det er klart hjemlet i Grunnloven selv.
57
Endringsbestemmelser
- Grunnloven har ofte strenge regler for hvordan den kan endres, noe som gir den en mer stabil og varig karakter enn ordinær lovgivning.
- Endringer krever vanligvis kvalifiserte flertall i nasjonalforsamlingen og kan i noen tilfeller kreve folkeavstemning.
58
Domstolens rolle:
- Domstolene har en viktig rolle i å tolke Grunnloven og sikre at lovgivning og offentlig praksis er i samsvar med den.
- I noen rettssystemer, som i Norge, har somstolene en aktiv rolle i å kontrollere at lovgivningen ikke strider i mot Grunnloven gjennom såkalt «normkontroll»
59
Forholdet til internasjonal rett
Grunnloven kan også regulere forholdet mellom nasjonal rett og internasjonal rett, inkludert hvordan internasjonale traktater implementeres i nasjonal rett.
60
Utgangspunktet for lovtolkning
- Alminnelig språklig forståelse, altså hvordan en helt vanlig borger ville forstått lovteksten
- alminnelig språklig forståelse kan endres over tid, grunnet språket endrer og utvikler seg
- lovgiver kan bruke vage vilkår med vilje, grunnet tolking av lovteksten i tråd med samfunnsutviklingen
61
Forarbeider
- fellesbetegnelse på offentlige dokumenter som utarbeides i forkant av et lovvedtak
- forarbeiderne til en viss grad sies å ha demokratisk legitimitet
- utgjør ikke et eget rettsgrunnlag
- brukes som både støtteargumenter og tolkningsbidrag i rettsanvendelsen
62
Analogisk tolkning
- brukes på et tilfelle som ligner, men som ikke dekkes direkte av lovens ordlyd.
- Når det finnes en rettslig «tomrom» og lovens formål og sammenheng tilsier at regelen bør gjelde også for det aktuelle tilfellet.
- For eksempel: Hvis en lov gir eiendommer i boligområder rett til erstatning ved ekspropriasjon, kan man bruke analogisk tolkning for å gi samme rett til eiendommer in næringsområder.
63
Antitetisk tolkning:
- Regelen tolkes motsatt av det som er uttrykt i ordlyden, for tilfeller som ikke omfattes direkte.
- Det brukes når lovens formulering utelukker bestemte tilfeller.
- For eksempel: En lov sier «det er forbudt å parkere på fortau». Ved antitetisk tolkning kan man konkludere med at det er lov å parkere på kjørebanen, fordi dette ikke er forbudt i teksten
64
Tingretten
- Første innsats
- det første stedet hvor sivile saker og straffesaker blir behandlet
- rett og plikt til å behandle alle saker som blir brakt inn for domstolene
65
Lagmannsretten
- Avgjørelsene i tingretten kan ankes til lagmannsretten
- oppgave er å behandle anker fra tingretten
- de KAN nekte å behandle saker av mindre betydning eller saker som klart ikke vil føre frem
66
Høyesteretten
- Høyesterett tar hovedsakelig stilling til saker som er anket
- som regel kun anker av prinsipiell eller annen viktig grunn som behandles av Høyesterett
- Ofte vil også bare visse sider av en sak som blir avgjort
- behandler også konstitusjonelle spørsmål (oppstår spørsmål om en lov er i strid med Grunnloven)
67
Generelle Rettsregler
- juridiske normene som er fastsatt av staten og som har generell anvendelse
- bindende for alle innenfor statens territorium og kan håndheves av rettssystemet
- inkluderer:
1. Lover: Vedtatt av den lovgivende makten og gjelder for alle innenfor lovens virkeområde.
2. Forskrifter: Utarbeidet av den utøvende makten for å utfylle og presisere lovene.
3. Rettspraksis: Domstolenes tolkning av lovene, som kan danne presedens for fremtidige saker.
68
Individuelle Normer
- spesifikke regler som er avtalt mellom parter i en avtale
- gjelder kun for partene i avtalen og kan ikke håndheves overfor noen som ikke er en del av avtalen
- Inkluderer:
1. Kontraktsvilkår: Spesifikke betingelser og klausuler som er avtalt mellom partene i en kontrakt.
2. Avtalerett: Rettsregler som regulerer avtaler mellom private parter, inkludert hvordan avtaler inngås, tolkes og håndheves.
69
Løsning av regelkonflikter
- Det finnes flere prinsipper for å løse slike regelkonflikter, og blant de mest kjente er lex-prinsippene.
70
Harmonisering og vekt
- prosessen før tolkningsutfallet til en rettskilde blir bestemt.
- Altså på det tidligste stadiet hvor vi kan se at det vil kunne oppstå motstrid mellom slutninger.
71
Harmoniseringsprinsippet
- sentrale retningslinjen for harmonisering er at det ikke skal være inkonsistens i begrunnelsen for den rettsregelen som fastsettes
- ønsker å forene slutningen
- skape en sammenheng mellom slutningene
- slik at rettsregelen vi kommer frem til er forenelig med alle beslutningene
72
Presumsjonsprinsippet
- eksempel på en retningslinje som gjelder for mer spesifikke situasjoner
- rettsanvender skal forsøke å unngå at slutninger fra rettskildene står i motsetning til hverandre, ved tolkningen av nasjonale rettskilder
73
Vekt
- menes hvor stor betydning slutningene fra de ulike rettskilde kan tillegges
- retningslinjene bidrar til unngåelse av motstrid mellom slutningene, ved at slutningende får en større eller mindre vekt
- finnes tre generelle vektprinsipper som kan brukes til å avdekke konflikter mellom slutninger fra ulike rettskilder
(1. Rettskildens alder
2. Slutningens klarhet og fasthet
3. Om det er konsistent bruk av et argument i rettsanvendelsen)
74
Rettskildenes alder
- eldre rettskilder kan miste overbevisningskraften (lovtekst mister ikke vekt pga alder)
- eldre rettspraksis vil kunne tillegges vekt
75
Slutningens klarhet og fasthet
- uklare utalelser i en rettskilde reduserer vekten av slutningene
- slutninger fra forarbeidene som viser til uklare utalelser har liten vekt
- slutninger fra eldre rettsavgjørelser får gjerne liten vekt pga utallelsene er korte og uklare
76
Konsistent bruk
- fast og konsistens bruk av et argumentert vil kunne gi slutningen større vekt
77
Lex prinsippene
- Når det oppstår motstrid mellom lovregler, har vi tre klassiske retningslinjer for å løse konflikten.
- Dette er lex superior-prinsippet
- lex posterior-prinsippet
- lex specialis-prinsippet.
Begrepene er latinske og betyr høyere lov, etterfølgende lov og spesial lov.
78
Lex superior
- Innebærer at vi skal se til den loven som er gitt høyest rang.
- Altså at ved motstrid skal den loven som er høyest plassert i lovpyramiden, gå foran lover som er lavere plassert.
79
Lex posterior
- Innebærer at den nyeste loven skal få forrang.
- Der to lover som regulerer det samme spørsmålet, vil den nyeste loven gå foran dersom det oppstår motstrid.
80
Lex specialis
- Tilsier at den loven som mest spesifikt regulerer rettsspørsmålet, skal gå foran en mer generell lovregulering som spørsmålet også kan falle inn under.
- Lex specialis er dermed en retningslinje som tilsier at vi skal vektlegge spesieallovgivningen.
81
Påstandsgrunnlag
Påstandsgrunnlaget er faktiske forhold og rettslige argumenter som støtter opp under påstanden. Det er altså begrunnelsen for hvorfor kravet (påstanden) skal få gjennomslag
82
Påstand
En påstand er det resultatet en part krever i en rettssak. Det er altså det en part ber domstolen om å avgjøre
83
Reelle hensyn
- Rimelighetsbetraktninger om hva som er et godt og rimelig resultat
- En rettskilde som er av mer subjektiv og induvidiell karaktär
84
Sedvanerett
- rettsregler som er dannet ved at vedvarer i lengre til stadighet har vært fulgt opp av de som blir berørt av sedvanen og i tillegg har blitt ansett som selvstendige rettsregler
85
Stortinget
- Norges nasjonalforsamling
- stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg
86
Nasjonalforsamlingen
- organet som har myndighet til å vedta lover, fastsette skatter og fastsette statsbudsjettet i de fleste land
- i demokratiske stater er nasjonalforsamlingen det folkevalgte statsorganet.
- Også kalt for folkepresentasjon
87
Folkepresentasjon
- betegnelse på en forsamling av personer valgt av og blant hele, eller deler av, folket i et land for å ivareta styrende funksjoner, særlig knyttet til lovgivning og skattelegging
88
Langtinget
- en av to avdelinger i stortinget mellom 1814 og 2009
- frem til 2009 var stortinget organisert som et tokammersystem (nasjonalforsamling med to avdelinger) i motsetning dagens ettkammers systen (nasjonalformaling med en avdeling)
- bestod av 1/4 av stortingsrepresentantene
89
Odelstinget
- den andre delen av stortingets to avdeling mellom 1814 og 2009
- odelstinget bestod av 3/4 av stortingets medlemmer´
90
Tolkning
- For å besvare et rettsspørsmål må vi tolke de relevante rettskildene, slik at vi får utformet argumenter.
- Slutningsprinsippene er retningslinjer for hvordan de ulike rettskildene skal tolkes.
- Tilsvarende kan vi si at vi trekker slutninger fra rettskildene.
91
Paralelltolkning
- Den andre retningslinjen for tolkning av rettspraksis er Paralelltolkning.
- Paralelltolkning innebærer at man sammenligner faktum i en tidligere rettsavgjørelse med faktum i den saken man ønsker å besvare.
- Ved å bruke retningslinjer for Paralelltolkning ønsker man å finne ut om faktum i sakene er så like at resultatene også bør være de samme.
- Dersom faktum er så likt at resultatet bør bli det samme, kan man bruke den tidligere rettsavgjørelsen som en slags mal for hvordan de aktuelle rettsreglene skal tolkes, i lys av et bestemt faktum.
92
slutninger fra rettspraksis basert på ratio decidendi
- ønsker å trekke ut generelle retningslinjer fra dommene, som kan brukes på andre tilfeller.
- Nærmere bestemt ønsker vi å finne frem til rettslige kriterier som er nødvendige for å begrunne resultatet i avgjørelsen.
93
Bruk av lovforarbeider som rettskilde
- Klare opp lovens mening (uklar og tvetydeig ordlyd)
- Ved tolkningsprinsipper:
- Hvis lovteksten er klar og tydelig, vil ordlyden normalt gå foran forarbeidene.
- Forarbeidene brukes der lovteksten etterlater tvil om hvordan den skal forstås.
- Vektlegging av ulike typer forarbeider:
- Proposisjoner til Stortinget har høy vekt, fordi de reflekterer regjeringens endelige forslag til lov.
- NOU-er kan være viktige for å forstå en dypere analyse, men de har mindre vekt enn
proposisjonene.
