Jordskjelv Flashcards
Jordskjelv
Litosfæreplatene beveger seg i forhold til hverandre. Det oppstår friksjon og stor spenning. Når spenningen blir for stor utløses det en bevegelse. Denne bevegelsen skaper jordskjelv og kan være en bevegelse fra noen få centimeter opp til cirka 15 meter.
Prinsippet kalles elastisk retur og ble underbygget i Cali tidlig på 1900-tallet
De tre platebevegelsene
Divergente plategrenser: platene glir fra hverandre langs spredningsrygger, og ny jordskorpe dannes
Konvergente plategrenser: synker eller presses en av platemarginene under den andre langs subduksjonssoner.
Transforme plategrenser: bevegelse sidelengs slik at platene bare glir forbi hverandre
Episenter
Punktet på en forkastning der bruddet starter kalles fokus eller hyposenter eller bare sentrum, mens punktet på jordoverflaten som ligger rett over kalles episenter.
Dybde
Jordskjelv opptrer mellom overflaten og 700km under overflaten.
Grunne: 0-70 km
Mellom: 70-300 km
Dype: 300-700 km
Hvor dypt de fleste jordskjelv forekommer
Litosfæreplaten vår er normalt ca 100 km tykk. Under litosfæren finner vi astenosfæren som består av mer smidige bergarter som ikke har de samme evnen til å danne spenning. Derfor vil det normalt ikke forekomme mange jordskjelv under 100 km.
I Konvergerende plategrenser kan det forekomme dypere jordskjelv.
I Norge opptrer de fleste jordskjelv på 10-30 km
Læren om jordskjelv
Seismologi. Måler jordskjelv med seismograf.
Seismograf
Seismografen registrerer jordskjelvbølger og tegner dem inn i et seismogram. Den kan registrere bakkebevegelser ned til en milliontedels millimeter.
Jordskjelvbølger
P-bølger: Når seismografen først. Langsbølger. Forplanter seg raskest. 6-7 km/s eller 20 ganger så fort som lyd gjennom luft
S-bølger: Tversbølger. 60% av farten til p-bølgen. Får et litt kraftigere utslag enn p-bølgen
Overflatebølger: Der P- og S-bølgen når overflaten blir noe av energien overført til overflatebølger som følger jordskorpen. Disse bølgene gjør størst skade og beveger seg saktere
Episenter
Vi kan finne jordskjelvets episenter ved å studere tidsintervallet mellom S-bølgen og P-bølgen. Betingelse: jordskjelvet er registret ved 3 ulike lokaliteter.
Magnitude og styrke
Et jordskjelv frigjør enorme mengder energi, og styrken angis med begrepet magnitude.
Richter scale
Hvert trinn tilsvarer en økning i energi med en faktor på ca. 32. Dvs. at et jordskjelv med magnitude fem frigir omtrent 32 ganger så mye energi som et jordskjelv med styrke fire.
Jordskjelv i spredningsakser
Siden det ikke bygger seg opp like mye spenning som i de andre plategrensene, får vi ikke særlig store jordskjelv i disse områdene
Jordskjelv i glidesoner
San Andreas-forkastningen på Carrizo-sletta i California, nordvest for Los Angeles.
Platene beveger seg i gjennomsnitt 3–4 cm i forhold til hverandre per år.
Jordskjelv i kollisjonssone
Det sterkeste registrerte jordskjelvet på jorden ble gjort i Chile i 1960.
Et megaskjelv som målte 9,5 på richterskalaen.
Oppstod ved at Naza-platen (havbunnsplate) og den søramerikanske platen ( kontinentplate) forskjøv seg i forhold til hverandre.
Platene beveget seg omtrent 10 meter.
Mulig å varsle jordskjelv?
Varsling av jordskjelv er vanskelig, men på grunn av et stort internasjonalt samarbeid, større datagrunnlag og stadig teknologisk utvikling, klarer vi å kartlegge de områdene i verden som har stor aktivitet og derfor større sannsynlighet for jordskjelv
Mange små jordskjelv i et område kan tolkes som at det kommer et større skjelv i nær fremtid
Siden P- og- S-bølgene går fortere kan man varsle før overflatebølgene kommer, men det er ikke snakk om lang evakueringstid og episenteret kan ikke være for nærme siden overflatebølgene da kommer fortere.
Shakealert i San-Andreas.