Jegersamfunn Flashcards

1
Q

når oppsto vår art og når begynte forfedrene våre å vandre ut?

A

Vår art oppstod i afrika for mer enn 150 000 år siden. 50 000 år siden begynte forfedre å vandre ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

hvordan var jezersamfunnet?

A
  • Velutviklet språk, laget ild og gnist med flint, brukte stein, bein og tre til å lage redskap
  • levde et nomadisk liv. Vandret etter byttedyr og mellom områder med forskjellige planter osv…
  • trengte ikke jakte mer enn 12-20 timer uka for et variert kosthold. Utviklet kultur: legender, eventyr, religion sang og dans. Animistisk religion.
  • Befolkningsveksten var lav fordi vandringen gjorde det upraktisk med mange eiendeler og barn. Likestilt i forhold til religion og sosial status, delte på maten.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

når var jordbruksrevolusjonen og hvorfor ble bofaste jorddyktige?

A
  • 10 000 år siden.

- De måtte, overbefolkning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hvordan var jordbruksrelolusjonen?

A
  • Svidde av skog og sådde i asken. Dette kalles svibruk, først i fjellskråninger i tyrkia, Syria og Irak.
  • Mennesker som drev med svibruk = halvnomader
  • Begunstiget planter og satset på avl med de føyelige dyrene. Ga melk, kjøtt og ull.
  • Spinning, veving og pottemakerkunst var ny teknologi.
  • Lagret korn mørkt og kjølig.
  • Europa og Asia hadde best forutsetning
  • Afrika, Australia og Amerika hadde dårlig jord og få dyr.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hvorfor kaller vi jordbruksrevolusjonen for en revolusjon?

A
  • Revolusjon er en brå omveltning, men jordbruksrevolusjon skjedde over lengre tid. Kalles en revolusjon fordi det var en stor endring i levemåte.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva var negativt med jordbruksrevolusjonen?

A

kostholdet ble mer ensidig, smittsomme sykdommer som tuberkulose, kopper, meslinger og influensa fra dyr. Endret landskapet ved å hogge ned, skapte erosjon og klimaendringer. Avfallet forurenset vannet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hva førte jordbruket til?

A

økende befolkning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hva er vanningsjordbruk?

A
  • 4000-1500 f.kr ble det jordbruk basert på kunstig vaning fra elvene Eufrat og Tigris, nilen, indus og huang he. Brødfø stort antall msk.
  • Krevde stor innsats og mange hender for å grave kanaler. Jordene ble pløyd av Arden, trukket av okser.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hva er bosetninger/sivilisasjoner?

A
  • Bosetninger  landsbyer med mange 1000 inbyggere. Kalles sivilisasjoner. Arbeidsdeling med sosiale klasser, skriftspråk, skatter, lover og millitær.
  • Konger og prester på topp. Holdt kontakt med ny gudeverden av menneskeliknende guder.
  • Skriftspråk ble svar på behov for å ha oversikt over matvarelagre og handelsvarer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

hva er historisk tid?

A

=skrevne skilder som forteller om fortid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

hvordan var livet med Vanningsjordbruk?

A
  • Mer vanlig med krig pga strid om vanningsanlegg og grenser mlm sivilisajoner. Nomader og de som enda var jegere ble lokket av matvarelagrene. De overvunnede ble gjort til slaver hvor mannluge ble satt til hardt jordbruk og kvinnelige ble tjenere i husholdet.
  • Husholdene ble mannsdominerte, årsak kan være krig. Kongens makt ble styrket og menn ble tvunget til millitærtjeneste.
  • Sumererne i mesopotamia langs Eufrat og Tigris skapte sivilisasjoner på 4000 tallet f.kr. Brukte metaller som redskaper og våpen. Utviklet teknologien. Blandet koppermalm og tinn og fikk bronse. Oppfant hjulet og seilet, som gjorde det mulig med handel over avstander. Spredde teknologi og kultur til folk langs nilen  Egyptisk sivilisasjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

fortell om Nilen

A
  • Nilen renner med fall på 85 mete rpå 90 mil. Egypt ble til langs elva.
  • Monsunregnet som faller i afrikanske høylandet skaper en flom hver vår som i slutten av juli når fram til det egyptiske området. Før elva ble demmet opp fylte flomvannet hele nildalen og når det trakk seg tilbake, la det igjen fruktbart slam.
  • Klimaet skiftet flere ganger, fra 5000 f.kr kom det ørken som gjrode at nildalen ble et smalt grønt belte som snodde seg nordover gjennom ørken.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva skjedde når Sahara ble ørken ?(egyptisk sivilisasjon)

A
  • Når sahara ble ørken, søkte folk ned i nildalen pga ferskvann og fiske. Lagte båter og kurver. Vevde klær og seil av lin.
  • Rikt dyreliv og Bygg vokste vilt i slammet.
  • Ryddet åkrer når befolkningen økte. Befolkningen ble bofaste bønder.
  • Bygget diker (jordvoller) som holdt vannet fra oversvømmelsen tilbake. ÅPNET DIKENE ETTER AT SLAMMET HADDE SUNKET TIL BUNN. Pløyde og sådde åkrene. Ble dyktige i geometri fordi de måtte måle opp grensene mellom jordene.
  • Utviklet overklasse med prester og herskere. Bøndene betalte kornskatt til templene. Prestene bestemte hvor mye som skulle betales ettersom hvor mye slam som nilen la igjen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hvordan var matforbruket/kostholdet i den egyptiske sivilisasjonen?

A
  • Selv fattige landarbeidere kunne ha et næringsrikt kosthold med fisk, brød og grønnsaker pga slammens gode vekstvilkår. Øl var vanlig, kjøtt og vin var luksus.
  • Egypt var selvforsynt med nesten alt, men skaffet tinn ved å handle med korn, og gull i andre deler av midtøsten.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hva er hieroglyfene og hvordan spilte dette inn i samfunnet?

A
  • 3000 tall f.kr utviklet de skrifttegn  Hieroglyfene. Skrev på papir laget av papyrusplanten.
  • Herskere og prester fikk redskap til å holde oversikt over innhøsting, handelsvarer, kornlagre og lovsanger til gudene ble skrevet ned. Alle skrivere var menn. Slapp skatt og hardt kroppsarbeid. Bare noen få % kunne lese og skrive.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

hvordan var religionen i Egypt?

A
  • Solen og nilen ble dyrket som guder fordi de så at solen gikk opp i øst og ned i vest og at varmen fra solen og vannet fra nilen fikk planter og trær til å gro.
  • Dersom flommen var for liten, fikk markene lengst vekk ikke slam, da kunne samfunnet få hungersnød og om den var for stor kunne den drukne mennesker. Derfor var det viktig å være på god fot med nilen og solen.
  • Skapelsesmyte: Solguden Ra ble til et urhav. Ved å onanere skapte han de andre gudene av sæden sin. Iløpet av hvert døgn gikk han gjennom fødsel, død og gjenfødsel. Om morgenen kom han i øst, gikk over himmelen og sank i vest og reiste gjennom dødsriket på natten tilbake til øst
  • Dette ble et mål for egypterne, å bli en del av det evige. Gravplasser og monumenter ble lagt på Nilens vestre bredd i retningen Ra gikk ned. Templer til gudenes ære lå på østre bredd i retningen livet ble født på ny.
  • En del andre guder var felles for hele det egyptiske området. VIKTIGSTE var Osiris, isis, seth og horus.
17
Q

hvem var Osiris?

A

Osiris giftet seg med søsteren Isis og Ra gjorde dem ansvarlig for jordbruk og fruktbarhet. Seth, Osiris bror, ble misfornøyd at han drepte han, rev liket i biter og strødde dem over nildalen. Isis lette overalt etter likdelene. Hun fikk satt sammen delene og blåst liv i ham, slik at de kunne få sønnen Horus. Nå hersket osiris over dødsriket.

18
Q

Hvem var Horus og seth?

A

Horus og Seth: Stevnet seth for ras domstol for drapet på osiris. Vant og ble gjort til himmelgud, Ra forviste seth til ørkenen. Han ble gud over sandstormer, krig og kaos. Sørget for at ras reise gjennom dødsriket gikk uhindret av demoner.

19
Q

Hvem var Isis?

A

Isis fikk størst betydning også utenfor egypt. Frukbarhets, mor og kjærlighetsgudinne som ble avbildet mens hun ammet horus.

20
Q

hvorfor drev egypterne med balsamering?

A
  • Trodde mennesker var sammensatt av en kropp og flere åndelige deler med ulike egenskaper.
  • Kroppen måtte bevares slik at de åndelige delene kunne ha den som et møtested. Hjertet var samvittighetens sted, når den døde ble stilt for osiris domstol i underverdenen ble hjertet veid mot en fjør fra hodepryden til gudinnen for verdensharmoni, rettferdighet og sannhet. Om hjerte var i balanse fikk hjertets eier evig liv og om det var for tungt ble det slukt av et monster.
21
Q

hvordan fungerte en balsamering?

A
  • Begravde døde i ørkensand, men oppdaget etterhvert at kroppen måtte balsameres for å ikke gå i oppløsning.
  • Buken ble åpnet, indre organer ble tatt ut og lagt i forseglede krukker. Kroppen ble så satt inn med natriumkarbonat før den ble smurt innvendig og utvendig med harpiks. Til slutt surret inn i bandasjer av lin og lagt i en kiste. Hvor mange kister de fikk. Antall lykkebringende gullamuletter og symbol på evig liv avhang av hvor rik eller velstående personen var.
  • Tok 40 dager
  • Mange ble dyktige leger
22
Q

hvordan var Det gamle riket (2000 tall f.kr)?

A
  • Mange små samfunn langs nilen ble samlet til to større riker, øvre og nedre egypt
  • Øvre egypt: lange, smale grønne elveløp
  • Nedre egypt: brede deltaet ut mot middelhavet
  • Kort før år 3000 f.kr kom det en hersker over begge riker «farao» som betyr «hushold». Ca 3 millioner mennesker. Anla Memfis som hovedstad, sør for kairo
  • Presteskap forestilte seg at farao var ras slektning. Han var Horus i menneskeskikkelse.
  • Alle hadde plikt til å underkaste seg farao, ble til et ABSOLUTISTISK TEOKRATI = all makt lå hos en guddommelig hersker og presteskapet rundt ham.
  • Riket ble delt i provinser som ble styrt at faraos representanter.
  • Bønder og landarbeidere ble soldater for å holde orden og drive inn kornskatt
  • Skriverne holdt orden på kornlagre og varer som handelsmenn brakte til egypt
  • Sedertre var viktig for å bygge skip til ekspedisjoner langs kysten og frakkte steinblokker brukt til templer og pyramider
23
Q

fortell om pyramidene

A
  • Faraos åndelige deler steg opp til himmelen og smeltet sammen med Ra for å leve evig. Fra midt på 2000 tallet fikk faraoene bygget pyramider som gravkamre for å understreke dette.
  • Spiss pekte mot himmelen og farao ble plassert slik at en kanal fra gravkammeret var rettet mot et stjernebilde.
  • Befolkningen trodde at deres vei til evig liv var avhengig av faros forbindelse til Ra. Derfro bygget de de 30 pyramidene som ble reist iløpet av noen hundre år.
  • Bygging foregikk i de 4 mdn av året når nilen oversvømte markene, slik at bønden kunne ansettes til å jobbe med det. Det var også kort vei fra nilen når det var flom slik at steinblokkene ikke trengte fraktes langt.
  • De fleste mener blokkene ble lagt på sleder og dratt ved hjelp av ramper av sand og kalk. Kalkstein ble tilført vann slik at sledene gled.
  • Største er 149 m høye keopspyramiden, bare en skygge av hva den var. Var dekket i hvit kalkstein og derfro 10 m høyere og gullbelagt spiss
24
Q

Hvordan var
Det nye riket (ca 1500-1000 f.kr)
?

A
  • 2000 f. Kr vekslet det mlm borgerkriger og lange perioder der landet var samlet (det mellomste riket)
  • Endringer i klima lå bak
  • Monsunregnet kan variere, perioder med lavere flom med tørke og uår.
  • Folk begynte å tvile på om farao hadde gudenes velvilje og utfordret styr
  • Herskere i memfis mistet makt og nytt sentrum ved Teben/luxor.
  • Utlendinger blandet seg inn. Folk fra palestina tok over nedre egypt og hersket. Innførte ny krigsteknologi (stridsvogner trukket av hester), derfor vant de fram.
  • 1500 f. Kr klarte herskere i Teben å få vekk det utenlandske styret og de to rikene ble samlet under en innfødt farao. De neste 500 år var egypts storhetstid. Erobret nubia og trengte ut av nildalen til syria.
  • Stående hør av proffe soldater. Bygget millitære fort for å sikre kontroll over sedertre og gullgruver
25
Q

Hva var kongens dal?

A
  • Teben/luxor var maktsenteret og byen ble bygget up med temoler og palass. Prestene smeltet sammen elveguden Amon og Ra. Amon-ra prestene ble så mektige at d var viktig for farao å være på deres gode side
  • Nye gravplassene i kongenes dal på vestbredden av nilen tvers overor teben er mest kjent i vår tid. Pyramidene ble hjemsøkt av gravrørere på jakt etter kostbarheter. Anlagt egen landsby for arbeidere som gravde ut nye graver for faraoene som bare noen få skulle vite hvor var. Innbyggere hadde taushetsplikt og den ble voktet. Nesten alle gravene ble plyndret
26
Q

hvem var Hatsepsut?

A
  • På 1400 f. Kr ble en kvinne farao. Hun iførte seg alle de mannlige symbolene på makt, inkludert skjegg.
  • Første kvinne i verdenshistorien som ble kronet til hersker. Grep makten da hennes mann døde.
  • Menn og kvinner var mer likestilt i egypt, men menn hadde alltid viktigste maktposisjonene
  • Alierte seg med øversteprest i teben
  • Propagandakampanje for at folket skulle godkjenne hatsepsut som farao
  • Styrte i 20 år
  • Sendte handelsekspedisjoner dør langs østkysten etter elfenben og krydder
  • Brukte millitærmakt for å forsvare egypts grenser
  • Drept av sin stesønn.
  • Gravkammer ble rasert, mumie fjernet og portretter hogd vekk
27
Q

fortell om Aknaton og nefertiti (religiøs revolusjon)

A
  • Farao Aknaton gjorde opprør mot den gamle religionen og presteskapet i teben 100 år etter hatsepsut. Erklærte at solskiven aton var den eneste gud, første gang i historien vi kjenner til monoteisme (dyrking av én gud)
  • Neferteti var hans kone. Sterk og innflytelsesrik. Avbildet med ham. Ble dyrket som gudens budbringere, bare de hadde kontakt med aton. Han stengte amon- ra templer og sa at andre gud avbildninger enn aton skulle ødelegges.
  • Etter 20 år tok amon-ra presetene makten igjen.
  • Noen forskere: Neferteti prøvde etter aknatons død å forsone seg med presteskapet for å redde stesønnen Tutankhamon. Kanskje ble hun drept, Verken hennes eller aknatons grav er funnet.
28
Q

hvem var Ramses 2. erobreren

A
  • 100 år etter aknatons opprør hersket ramses 2., egypts mest berømte farao. 1200 f. Kr flyttet han hovedstads tilbake til deltaet.
  • Bygget flere templer og palasser enn noen annen.
  • Reiste statue av seg selv sammen med gudene
  • Yndlingskone Nefertari fikk sitt eget tempel i Abu simbel, hvor han også hadde statue som skulle markere hans makt over gull-landet Nubia.
  • Forsvare egypts grenser mot hettittene, erobrerfolk som skapt et stort rike i lille Asia.
  • Hettittene hadde en teknologisk revolusjon ved å konstruere blåsebelger som smeltet jernmalm. Ble farlige motstandere.
  • Verdens første skrevne fredsavtale mellom ramses og hettitterkongen.
  • Ble over 90 år, over 100 barn
  • Fra 1100 f.kr fikk egypterne problemer. Presset ut av Libanon, Palestina og Nubia. Angrep fra sjørøvere som plyndret og brente langs kystene, skadet handel og økonomi og førte til indre strid.
  • Øversteprestene i Teben utfordret faraos makt igjen. Innfødte styret i egypt gikk i oppløsning. Utenlandske folk invaderte landet og styrte i perioder. 500 tallet f.Kr. strømmet perserne inn i Egypt. Holdt på å skape et stort rike i Midtøsten. Perserkongen knuste de siste innfødte faraoens motstand og kom til å bli en viktig motstander for grekere og romere.