Ioniserende stråling og radioaktivitet

Question 1

Ioniserende stråling

Answer 1

Stråling med nok energi til å slå løs elektroner fra atomer, skaper ioner.

Question 2

Typer ioniserende stråling

Answer 2

Alfa (𝛼), beta (𝛽) og gamma (𝛾) stråling – ulik gjennomtrengelighet og skadeevne.

Question 3

Radioaktivitet

Answer 3

Ustabile atomkjerner sender ut ioniserende stråling for å bli stabile.

Question 4

Halveringstid

Answer 4

Tiden det tar for halvparten av et radioaktivt stoff å henfalle.

Question 5

Alfastråling (𝛼)

Answer 5

Består av heliumkjerner, stoppes av papir, svært skadelig inni kroppen.

Question 6

Betastråling (𝛽)

Answer 6

Består av hurtige elektroner, stoppes av aluminium, moderat skadeevne.

Question 7

Gammastråling (𝛾)

Answer 7

Elektromagnetisk stråling, svært gjennomtrengende, stoppes av bly.

Question 8

Bruk av ioniserende stråling

Answer 8

Medisin (røntgen, kreftbehandling)

Question 9

Strålingsfare

Answer 9

Kan skade DNA, øke kreftfare og gi strålingssyke ved høy dose.

Question 10

Bakgrunnsstråling

Answer 10

Naturlig stråling fra jord, verdensrommet og radioaktive stoffer.

Question 11

Isotoper

Answer 11

Atomer med samme antall protoner, men ulikt antall nøytroner.

Question 12

Radioaktive isotoper

Answer 12

Ustabile isotoper som sender ut ioniserende stråling for å bli stabile.

Question 13

Eksempel på isotoper (hydrogen)

Answer 13

1. Protium (¹H) – Vanlig hydrogen
   → 1 proton, 0 nøytroner (mest vanlig, stabil).
2. Deuterium (²H) – Tungt hydrogen
   → 1 proton, 1 nøytron (stabil, finnes i tungtvann).
3. Tritium (³H) – Radioaktivt hydrogen
   → 1 proton, 2 nøytroner (ustabil, sender ut beta-stråling).

Question 14

UV-A

Answer 14

Trenger dypest inn i huden, gir rynker og aldring, kan bidra til hudkreft.

Question 15

UV-B

Answer 15

Skader DNA, gir solbrenthet og øker risikoen for hudkreft.

Question 16

UV-C

Answer 16

Ekstremt skadelig, men stoppes av ozonlaget og når ikke jordoverflaten.