Innføring, begreper, basic vilkår Flashcards
Påstand:
En formell angivelse av en parts krav til hva domsslutningen skal gå ut på. Den bygger på det ravet en mener å ha og angir ytterpunktene for domstolenes kompetanse
Påstandsgrunnlag
De faktiske forhold som en part bygger sin påstand på , jf. til. § 11-2 (1) tredje punktum. Retten kan ikke bygge på andre påstansagrunnlag, jf. § 11-2 (1) annet punktum
Hva avsier retten dom om?
§ 19-1
krav som er tvistegjenstand i i søksmål, ergo realitetsavgjørelser der teten tar stilling til set krav eller tvistegjenstand som er reist. Også såkalt deldom er omfattet, og anke over dom blir ny dom.
Også visse krav som ikke omfatter realiteten kan tas med i dom. Feks saksomkostninger. dette kalles materielle bikrav.
Frist for dom:
2 uker dersom det er en dommer. 4 uker ved flere dommere. Dersom retten ikke rekker må dette være på grunn av at saken er tidkrevende, og den må oppgi i dommen hvorfor retten har brukt for lang tid.
Kjennelse
§ 19-1 (2)
Avgjørelser som avviser en sak eller fremmer en sak etter behandling av påstand om avvisning.
Gjelder ettet ordlyden i § 19-6 (4) samme krav for begrunnelser som ved dommer, men det følger av ot. prp. at det ikke var noen realitetsendring. En kjennelses begrunnelseskrav varierer derfor etter sakens viktighet
Beslutning
Defineres negativt: alt som ikke krever dom eller kjennelse blir beslutning.
Beslutningens eneste generelle formkrav er skriftlighet, jf. § 19-6 (2) og 19-6 (4).
Ingen generell begrunnelsesplikt, men unntak for viktige omtvistede spørsmål, der det er påkrevd av hensyn til forsvarlighet, og ved ankenektelser, se Rt-2009-1118 som medførte lovendring. Nå skal beslutning om ankenektelse alltid begrunnes.
Partsenvne
Følger av § 2-1
første ledd angir en liste over hvem som har parbtsevne.
Andre ledd er en sekkebestemmelse, som oppstiller en konkret vurdering og viser til en rekke momenter i vurderingen av om sammenslutningen skal ha partsevne.
§ 1-3 “rettskrav”
Søksmålsgjenstand
Følger av § 1-3 at det må dreie seg om et “rettskrav”
Det avgis ikke dom for
- faktiske forhold, jf. dommen om bredden på veien.
-faglige vurderingen, jf. den dommen om bakterier
-tvister av privat karakter, jf. dom om fastsetting av fremtidig lønn
Ekskludering av forening:
- en rekke dommer. Vilkår for dom for gyldigheten av ekskludering synes å være at medlemskap er av økonomisk eller velferdsmessig betydning, se Turnhall-dommmen, Jehovas vitne dommen.
Kompetanseforhold:
- Dette synes å aksepteres mer og mer. Først i reinbeitedommen. Nyeste dommen om dette er fjellov-dommen. Høyesterett godtok søksmål om spørsmålet om fjelloven kom til anvendelse. HR la vekt på at dette var hensiktsmessig. alternativt måtte kommunen ha ha fattet vedtak etter fjelloven, og ventet på at noen angrep gyldigheten. Dette ville være ugunstig økonomisk.
rettslige karakteristikker
- HR-2016-10/650-u: dom for at vinduene ikke sted med reguleringsplan
HR-2018-1036-A: Hovedregelen er at en tvistegjenstand som gjelder den rettslige karakteristikken er et rettskrav med mindre det er usikkert hva rettsvirkningen vil være
dom for brudd på emk ble før ikke godkjent, se fengselkvinnedommen. Nå godkjent som rettskrav , jf. Rt-2003-301. endret retttilitand på grunn av menneskrettighetsloven. Grunnen er at Norge nå er forpliktet til effektiv nasjonal prøving etter EMK, art 13.
Motsetningsvis får man ikke dom for brudd på grunnloven, ettersom dette ikke er noe Norge er forpliktet til, se HR-2024-826-A
§ 1-3 “reelt behov” helt overordnet
aktualitet og tilknytning: glidende overgang mellom de to vilkårene:
aktualitet og tilknytning: glidende overgang mellom de to vilkårene:
§ 1-3 “reelt behov” og “aktualitet”
Ot.prp. 51 side 365: Må være en aktuell interesse i søksmålet. Avgjørelsen av kravet må være av aktuell betydning, jf. noe 80-tallsdommer.
Altså, kravet må enten være om rettslige spørsmål, eller om en rettslig uvisshet. Om det er en rettslig uvisshet vil normalt bero på om saksøkte benekter kravet eller ikke. Om saksøkte nekter, vil det ofte være grunnlag for tvangsfullbyrdelsesdom, dersom det er forfalt i alle fall.
Dommer som er relevante for reell rettsuvisshet er
- Ølreklamedommen
- Vinduene på rikshospitalet
-Markedsføring av pengespill
-Fjellstyre (tror dette er samme som fjelllova)
Hva om saksøkte ikke bestrider kravet?
- om kravet er forfalt: fullbrydelse
Om ikke forfalt:
- Vurdering som beror på om kravet er hypotetisk og fremtidig. Dersom det er det, kan man ikke forvente at saksøkte tar stilling. Det må hele tiden veies mellom saksøkers behov for avklaring, saksøktes interesser, og hensiktsmessig bruk av domstolen.
Hvilke krav som kan stilles til aktualiteten må imidlertid variere ut ifra rettsforholdets art: HR-2017-1004-U:
- Utsetendig av universitet som følge av juks. Sel vom utesteningen var over hadde han er reelt behov for å få avklart at utestenignen var ubegrunnet. Dette hang sammen med rerttsikkerhet
For integritetskrenelser gjelder det også litt lemperligere krav til aktuaitet, Se Rt-1978-1571
for menneskerettighetsbrudd er det også en forhodvis fleksibel aktuelitetsterskel: se HR-2016-2178-U
§ 1-3 reelt behov: aktualitetskravet i relasjon til kompetanseforhold
- Må være en konkret foranledning og et tilsrekkelig behov for rettslig avklaring, jf. ot.prp.
- Holdepunkter for at kompetansen kan komme til å bli benytter i framtiden, jf. parkeringsanlegget
- Kravet må være tilstrekkelig entydig og presist, jf parkeringsanlegget.
-må ta i betrakning hvorfa. spörsmålet mest hensiktsmessig kan bringes inn for domstol.
hva skjer om aktualitet faller bort ila saken?
Kommer an på
FUsa dommen: dama døde før saken ble ferdigbehandlet. Dermed var den aktuelle tvisten egentlig over. HR fremmet likevel saken, fordi den hadde prinsipiell betydning for mange i lignende situasjon.
Prøveløslatelse: en fyr påklaget nektet prøveløslatelse. Før saken ble ferdig, ble han prøveløslatt. Da var tvisten egentlig ferdig. HR fremmet likevel, fordi det lå i sakens natur at dette ofte ville skje ved slike saker. Dermed var dette en av de eneste mulighetene for å fremmet saken for domstoler.
hvor langt saken har kommet har også betydning, se dokumentinnsyndommen.
Hva som ble resultatet i underinnstansen er også av betydning, se Kristelig gymnasium: Kristlig gymnasium hadde fått det som de ville. fyren hadde sagt opp. Det gikk over til å bli prinsipielt for KG. Da var det ikke grunn til å tvinge fyren gjennom en runde i HR.
§ 1-3 tilknytning til søksmålsgjenstand
Hva er partenes pretensjoner, og hvorfor er de relevante for tilknytningen?
Partenes pretensjoner er partenes påstander eller hva de hevder. De er relevant for skille mellom materielle og prosessuelle regler.
Dersom noen hevder (pretenderer) at de er skadelidt og saksøkte er skadevolder, skal dette legges til grunn av domstolene, også vurderer man om dette innebærer tilstrekkelig tilknytning etter § 1-3 (noe det åpenbart har). Dette må imidlertid ikke blandes med den faktiske vurderingen av om erstatningsvilkårene er oppfylte, fordi dette er jo det materielle som saken faktisk dreier seg om, dersom den blir fremmet for retten.
§ 1-3 tilknytningskrav for privatrettslige forhold
Det klare utgangspunkt og hovedregel er at det kun kan reises søksmål om egne rettigheter eller plikter, jf. Motregningsdom, gårdeierkjennelsen, to-døtre og flere.
det finnes imidlertid noen snevre unntak
1 når saksøkers interesse er avhengig av tredjemanns rettsstilling, en er særlig sterkt og direkte.
- Rt-2000-1130: dommen der en fyr med uføreforssikting døde før han rakk og fullføre den pågående saken mot forsiktringsselskapet.
- Rt-2009-679 campingplass: ble godtatt at campingplassen angrep retten til å være på en strand for gjestene.
2 den som selstendig forvalter krav p vegne av andre kan ha søksmålskompetanse:
- Rt-2010-402 offesielt sett var det tale om en fullmakt, men han hadde overtatt kreditorfunksjonene. HR sa at utg. er at fullmaktsforhold ikke er tilstrekkelig, men at i loven står det jo faktisk “reelt behov” og at § 1-3 er en rettslig standar som kan utvikles gjennom praksis. Det kand derfor fremmes unntak ved spesielle tilfeller.
dette har reist spørsmål om hvor langt dette unntaket kan rekke. Det er klart at det ikke rekker langt, noe HR også slår fast i de aktuelle dommene.
De dommene der en har akseptert at andre enn den som har rett eller plikt fremmer søksmål er der det ikke finnes noen kan fremme søksmålet selv. Dommene har ikke medført at noe som har grepet inn i noen rettssnytelse.
§ 1-3 tilknytningskravet
Offentligrettslige forhold: aktiv søksmålskompetanse
Dette er klart når det gjelder egen rett eller plikt. Problematisk er det kun ved andres rett og plikt.
I slike tilfeller er det tre kriterier for tilknytning:
- Konkret praktisk interesse i sakens utfall.
-Dom om at Nabo kunne fremme søksmål om at noen fikk vedtak om disp fra reguleringsplan - Interessen må være beskyttet av de reglene som regulerer det materielle forholdet ELLER saksøker må på annen måte være klart berørt av vedtaket.
- Her var tvisteloven er liberalisering, da det tok inn det andre alternativet. - Rimelig og naturlig å gjøre interessen gjeldende i form av søksmål
- Enkelte rettigheter og plikter er så Personelig eller knyttet til den enkelte personen at den bare kan gjøres gjeldende av den som er beretiget eller forpliktet etter forholdet.
- Tyngende VS begunstigende: Rt-2001-1006 lærer på KG. En fyr ble sparket fra KG på grunn av utroskap.
