Immunologi Flashcards
Hva er et patogen?
Patogener er en fellesbetegnelse for mikroorganismer som kan gi oss infeksjoner. Eksempler: bakterier, virus, sopp, parasitter.
Hva er mønstergjenkjenningsreseptorer (PRR)?
Alle reseptorene gjenkjenner molekylære strukturer som er assosiert med patogener eller med fare. Strukturene finnes ikke i kroppen under fred. PRRs gjenkjenner PAMPs - fra patogener og DAMPs - fra innsiden av våre egne celler
Hva er PAMPs?
Pathogen-associated molecular patterns (PAMPs) - fra patogener. Molekyler som finnes på overflaten av patogener, men ikke på overflaten av våre egne celler. For eksempel lipopolysakkarid som finnes i den ytre membranen hos gramnegative bakterier eller mannose (sukkerart) som finnes hos mange patogener, men som ikke uttrykkes av våre egne celler.
Hva er DAMPs?
Danger-associated moelecular patterns (DAMPs) - fra innsiden av våre egne celler. DAMP er molekylære strukturer som finnes inne i cellene våre. Dersom disse strukturene slippes ut i det ekstracellulære rom, kan det føre til aktivering av det innate immunforsvaret.
Hvilke mønstergjenkjenningsreseptorer finnes (PRR)?
- Toll-like receptors (TLRs)
- NOD-like receptors (NLRs)
- C-type lectin receptors (CLRs)
- RIG-I-like receptors (RLRs)
Hva er komplementsystemet?
Hvilke tre aktiveringsveier finnes?
Refererer til proteiner som finnes i blod og interstitiell væske. Representerer de løselige proteinene i det innate immunforsvaret. Proteinene heter C3, C4, C5, osv. Sirkulerer i en inaktiv form, men dersom et av proteinene aktiveres, vil ytterligere proteiner aktiveres i en kjedereaksjon (kaskadereaksjon).
Komplementsystemet kan aktiveres på tre forskjellige måter:
- Klassisk komplementaktivering
- Alternativ komplementaktivering
- Mannose bindende lektinmediert (MBL) komplementaktivering
Uansett hvilken måte komplementsystemet aktiveres på, er resultatet det samme.
Forklar alternativ komplementaktivering?
Komplementproteinet C3 finnes i inaktiv form i blod og interstitiell væske (i fredstid). Det spaltes spontant i mindre proteiner som kalles C3a og C3b. Skjer uavhengig om det foregår en inflammasjon eller ikke. C3b må forsøke å binde overflaten til et patogen. I de fleste tilfeller er det ikke patogener i nærheten, men dersom det er det, festes C3b til overflaten av patogenet og binder til to andre plasmaproteiner som heter faktor B og faktor D. Resulterer i produksjon av et proteinkompleks som heter C3bBb.
C3bBb kan spalte nærliggende C3 proteiner til C3a og C3b. C3bBb komplekset er allerede festet til overflaten av patogenet og ved å spalte nærliggende C3 proteiner, kan man produsere flere C3b proteiner, som igjen kan binde overflaten av det samme patogenet. Den viktigste oppgaven til C3bBb er å binde til et annet C3b protein og danne et proteinkompleks som heter C3bBb 3b. Dette proteinkomplekset kan spalte C5 til C5a og C5b. C5b er bundet til overflaten av patogenet og binder til C6, C7, C8 og C9 og danner det terminale komplementkomplekset (engelsk: the membrane attack complex - MAC). MAC lager et hull i membranen til patogenet, noe som fører til at patogenet lyserer og dør.
Forklar mannose bindende lektinmediert (MBL) komplementaktivering
Mannose bindende lektin er et protein som kan gjenkjenne og binde til mannose. Mannose er et sukkermolekyl som finnes på overflaten av mange patogener, men som ikke finnes på overflaten av våre egne celler. Dersom MBL binder mannose på overflaten av et patogen, vil det binde proteinet MASP. MASP spalter C4 til C4a og C4b. C4b binder C2a for å danne et kompleks som heter C4b2a. Dette komplekset er festet til patogenet og kan spalte C3 til C3a og C3b. C4b2a vil binde C3b og danne proteinkomplekset C4b2a 3b. Dette vil spalte C5 til C5a og C5b. C5b binder C6, C7, C8 og C9. Resulterer i produksjon av MAC som lager et hull i patogenet og patogenet dør.
Hva er cytokiner / effektormolekyler?
Cytokiner er en fellesbetegnelse på signalsubstanser som produseres av aktiverte immunceller. Cytokiner tillater kommunikasjon mellom immunceller. Cytokiner inkluderer interleukiner (IL), kjemokiner, interferoner (IFN) og tumor nekrosefaktor (TNF). Noen cytokiner er proinflammatoriske - de fører til økt inflammasjon. Andre cytokiner er anti-inflammatoriske - de demper immunresponsen. Cytokiner er avgjørende for at kroppen skal kunne produsere en proporsjonal immunrespons (ikke for svak, ikke for sterk). Cytokiner er kortlevde og har en lokal effekt. De kan virke enten autokrint eller parakrint. Autokrint - den cellen som produserer cytokinet blir selv stimulert av cytokinet. Parakrint - en celle som produserer cytokin, stimulerer en nærliggende immuncelle.
Hva kan du si om makrofagene?
Monocytter differensieres til en moden makrofag i det perifere vev. Makrofager finnes i alle vev. På overflaten utvikler makrofagene mønstergjenkjenningsreseptorer som gjenkjenner molekylære strukturer som er assosiert med patogener eller fare. Dersom reseptorene stimuleres av PAMP eller DAMP aktiveres makrofagen. Makrofagene fagocytterer omkringliggende patogener. Fagocytose skjer ved at cellemembranen til makrofagene omkranser materialet som skal fagocytteres (patogenet). Deretter dannes et fagosom. Fagosomet fusjonerer med intracellulære lysosomer som inneholder antimikrobielle molekyler. Fusjoneringen fører til dannelse av et fagolysosom. I fagolysosomene blir det fagocytterte materialet brutt ned.
Aktiverte makrofager produserer cytokiner. Cytokinene stimulerer aktiveringen av andre omkringliggende immunceller og bidrar til en potent aktivering av immunforsvaret. De aktiverte makrofagene har økt evne til å presentere antigen til omkringliggende lymfocytter. Hvis lymfocyttene gjenkjenner antigenet som farlig, vil lymfocytten produsere cytokinet interferon gamma. Dette cytokinet hyperaktiverer makrofagene. Hyperaktiverte makrofager dreper forskjellige patogener ved hjelp av fagocytose.
Hva er opsonisering?
Immunforsvaret kan merke patogener med visse molekyler for å øke sannsynligheten for at de blir fagocyttert av makrofager. Kalles opsonisering. Molekyler som har evne til å opsonisere patogener kalles opsonisiner. De viktigste opsonisinene er komplementproteinet C3b og antistoff av typen IgG. C3b er spaltningsproduktet som dannes når C3 spaltes til C3a og C3b. C3b binder til overflaten av et patogen og har evne til å utløse dannelse av MAC, samt markere patogenet slik at makrofagen har økt sannsynlig for å spise patogenet og eliminere det gjennom fagocytose og destruksjon i fagolysosomet.
Hva kan du si om dendrittiske celler?
Cellene har lange dendritter. Dendrittiske celler finnes i alle vev. Uttrykker mønstergjenkjenningsreseptorer på overflaten som kan aktiveres av PAMP eller DAMP. Etter aktivering samler dendrittiske celler informasjon om patogenet og om hvor «kampsonen» er. Deretter forlater den vevet og finner veien til nærmeste lymfeknute. En lymfeknute er et lymfoid organ som er fullt av lymfocytter (cellene som utgjør det adaptive immunforsvaret). I lymfeknutene presenterer de dendrittiske cellene informasjonen fra «kampsonen» til lymfocyttene. De dendrittiske cellene spør lymfocyttene om det er noen som gjenkjenner patogenet. Lymfocytten som er spesialtrent til å gjenkjenne patogenet blir aktivert, og reiser deretter fra lymfeknuten til det perifere vevet for å bidra i kampen.
Aktiverte dendrittiske celler lever kort og sørger for at informasjonen de meddeler representerer den aktuelle situasjonen i det perifere vevet. Når de dendrittiske cellene skal samle informasjon om patogenet, blir patogenet fagocytert. I motsetning til makrofagen bryter de ikke patogenet ned, men bringer informasjonen videre til lymfocyttene i lymfeknutene. Makrofagene blir i perifert vev, fagocyterer og dreper patogenet. Dendrittiske celler samler informasjon om patogenet, forlater «kampsonen» og bringer informasjonen til lymfocyttene i lymfeknutene.
Hva er sammenhengen mellom mastceller og histamin?
Mastceller er vår viktigste kilde til histamin. I cytoplasma har mastcellene granuler som inneholder histamin. Hvis mastcellene aktiveres, slippes histamin ut i ekstracellulært rom. Histamin virker kun lokalt. Det er bare området hvor mastcellen er blitt aktivert, i det betente vevet, hvor histamin har sin virkning. Det er kun i dette området man ser vasodilatasjon og økt permeabilitet med resulterende rubor, calor, dolor og tumor.
Nøytrofile granulocytter kan drepe patogener på ulike måter. Hvilke?
- fagocytose
- degranulering
- ved produksjon av reaktive oksygenforbindelser (ROS)
- ved produksjon av nøytrofile ekstracellulære feller (NET)
Hva er ekstravasering?
De nøytrofile granulocyttene får kun lov til å forlate blodbanen dersom det foregår en inflammasjon i det perifere vevet. Prosessen hvor de nøytrofile cellene forlater blodbanen kalles ekstravasering.
Nøye regulert prosess. I fredstid uttrykker de nøytrofile granulocyttene proteinet SLX. Endotelceller uttrykker et protein som heter ICAM. Proteinene passer ikke sammen og det blir ingen binding mellom dem. Dersom det oppstår en inflammasjon et sted i kroppen, vil makrofagene bli aktivert og skille ut cytokiner (IL-1 og TNF-alfa). Cytokinene stimulerer oppregulering av proteinet selektin på endotelcellene. De nøytrofile granulocyttene oppregulerer uttrykning av proteinet integrin. De nøytrofile cellene bruker SLX til å binde selektin på endotelcellene. En svak binding som bremser de nøytrofile cellene. Deretter får vi en sterkere binding som gjør at de nøytrofile cellene stopper helt opp. Bindingen skjer mellom integrin på overflaten av de nøytrofile cellene og ICAM på overflaten av endotelcellene. Dersom de nøytrofile cellene får stimuli fra det perifere vevet om at det fortsatt er «kamp», vil granulocytter presse seg gjennom små åpninger mellom endotelcellene og bevege seg mot det infiserte vevet. Prosessen hvor granulocyttene klemmer seg mellom endotelcellene kalles diapedese.
NK-cellen kan drepe gjennom to forskjellige mekanismer. Hvilke?
Fas / Fas ligand
Perforin / granzym B
Forklar Fas / Fas Ligand
NK-cellene uttrykker en reseptor som heter Fas. Kroppens celler uttrykker et protein som heter FasL. FasL kan binde til Fas reseptoren på NK-cellen. Dersom NK-cellen får inntrykk av at det er noe galt med cellen (cellen aktiverer flere drepereseptorer enn levereseptorer), vil NK-cellen bruke Fas til å binde FasL på målcellen. Fører til aktivering av proteinet caspase 8. Caspase 8 aktiverer en effektorcaspase som heter caspase 3. Caspase 3 resulterer i at cellen gjennomgår apoptose.
Forklar perforin / Granzym B
I cytoplasma har NK-cellen granuler som inneholder flere proteiner og enzymer, blant annet perforin og granzym B. Dersom NK-cellen får inntrykk av at det er noe galt med en celle, kan NK-cellen slippe ut granuler som inneholder perforin og granzym B. Perforin er et protein som kan perforere cellemembranen til målcellen og gjennom dette hullet kan granzym B entre målcellen. Granzym B er et enzym som fungerer på samme måte som caspase 8. Den aktiverer effektorcaspasen caspase 3, og resultatet blir apoptose.
Begge mekanismene fører til aktivering av effektorcaspaser og apoptose.
Viktig forskjell: MAC fører til hull i cellemembranen til et patogen. Bakterien dør. Perforin fører til hull i cellemembranen til en av våre egne celler.
