ID og HCI

Question 1

Hva står HCI for?

Answer 1

Human Computer Interaction

Question 2

Hva står ID for

Answer 2

Interaksjonsdesign

Question 3

Hva handler ID om?

Answer 3

definere atferden til produkter og systemer som mennesker samhandler med

Question 4

Hva handle HCI om?

Answer 4

studere, planlegge og designe interaksjonen mellom mennesker og datamaskiner

Question 5

Hvorfor bør man ha kunnskap om HCI og ID

Answer 5

for å unngå konsekvenser i form av dårlig funksjonalitet, systemfeil, osv., i design og utviklingsprossesen

Question 6

stikkord til usability(brukskvalitet)

Answer 6

hvem er brukerne?
Hva vet de, og hva kan/må de lære seg?
Hva har de behov for å gjøre på nettsiden?
I hvilken kontekst/situasjon skal løsningen brukes?
Hva er brukernes bakgrunn og kunnskap?
Hva skal maskinen/produktet ta seg av?

Question 7

Kognisjon Oppmerksomhet

Answer 7

Gjør informasjonen på nettsiden fremtredende, bruk teknikker som grafer, farger og understrekninger, unngå grensesnitt med for mye informasjon, streb etter søkefunksjoner og skjemaer som er enkle å bruke (for eksempel Google).

Question 8

Kognisjon Oppfattelse

Answer 8

Ikoner og grafer skal være enkle å oppfatte og forstå. Rammer og luft er effektive måter å visualisere og gruppere informasjon på. Bruk av farger på tekst og bakgrunn skal være egnet. Det er for eksempel greit å bruke gul tekst på en blå eller svart bakgrunn, men ikke på en hvit eller grønn bakgrunn.

Question 9

Kognisjon Hukommelse

Answer 9

Ikke gi brukerne «information overload» ved å lage kompliserte prosedyrer for å gjennomføre oppgaver, og skap gjenkjennbare grensesnitt ved blant annet gjennomgående menyer og kjente ikoner for brukerne.

Question 10

Kognisjon Læring

Answer 10

Design grensesnitt som innbyr til å utforske mer og som styrer brukerne til å velge riktige handlinger fra starten av. Streb mot at løsningen er lett å lære (intuitivt design).

Question 11

Kognisjon Lesing/snakking/lytting

Answer 11

Lengden på talebaserte menyer og instrukser skal holdes til et minimum. Vi kan tenke oss at det er vanskelig å følge snakkende menyer som har flere enn tre-fire valg. Begrens derfor antall menyvalg og bruk ord/uttrykk brukerne kjenner.

Question 12

Kognisjon Problemløsning, planlegging, resonnering og å ta beslutninger

Answer 12

Legg til rette for at brukerne enkelt kan få hjelp med å utføre en handling, for eksempel i forbindelse med søk på Internett, og gjør bruk av enkle og gjenkjennelige funksjoner i grensesnittet for å støtte en kort beslutningsprosess.

Question 13

Experiential kognisjon

Answer 13

knyttet til hvordan vi mennesker oppfatter, handler og reagerer på ting rundt oss, og krever et visst nivå av kunnskap og engasjement. (For eksempel å kjøre bil, lese en bok, ha en samtale, etc..)

Question 14

Reflective kognisjon

Answer 14

involverer tenking, sammenlikning og beslutningstagning. Denne delen av kognisjon leder til blant annet nye ideer og kreativitet. (For eksempel design, læring, skrive en bok, etc.)

Question 15

Datainnsamling Labtesting

Answer 15

En lab – eller et laboratorium, om du vil – er et såkalt kontrollert miljø. I et kontrollert miljø kan de som tester kontrollere brukernes aktiviteter ned til minste detalj, og på den måten få svært verdifull innsikt i brukernes interaksjon med løsningen. Denne type testing krever nøysom planlegging, og innebærer gjerne eksperimenter, observasjon, intervjuer, spørreskjemaer, osv.. Lab-testing er ofte ressurskrevende.

Question 16

Datainnsamling Observasjon

Answer 16

skjer i brukernes naturlige omgivelser, og målet er å observere brukerne uten at man på forhånd har påvirket dem gjennom instruksjoner eller oppgaver. Observasjon kan være en nyttig metode når man vil gjøre et re-design av en eksisterende løsning, og man ønsker å forstå hva som fungerer/ikke fungerer ved denne. Observatøren registrerer funnene sine ved hjelp av notater og lyd- og bildeopptak, eller ved å få brukeren til å føre logg over aktivitetene sine. En fare ved denne type testing er at brukerne kan tilpasse atferden sin til det de tror observatørene vil se. Det kan også være vanskelig for observatøren å være tilstede når noe interessant skjer, eller å vite om brukeren forstår alle aspektene ved produktet eller løsningen han/hun skal teste. Man er i stor grad avhengig av at brukeren selv registrerer bruken/interaksjonen med løsningen/produktet.

Question 17

Datainnsamling Intervju

Answer 17

Dersom man skal benytte intervju som evalueringsmetode, er det svært viktig at man på forhånd har avklart hva man ønsker å få svar på. Intervjuobjektene (brukerne) må velges på bakgrunn av hvor mye relevant informasjon man tror disse kan bidra med, og det må etterstrebes å skape en fortrolig setting mellom intervjuer og intervjuobjekt. Man trenger ofte ikke noe spesielt utstyr, selv om det kan være praktisk med en lydopptaker og/eller et videokamera. Intervjumetoden er forholdsvis rimelig å gjennomføre, men kan være tidkrevende. Til gjengjeld kan man, avhengig av intervjuobjektet, få utfyllende forklaringer på hvorfor og hvordan vedkommende bruker produktet eller løsningen.

Question 18

Datainnsamling Fokusgruppe

Answer 18

En fokusgruppe er en samling av brukere (gjerne mellom 3 og 10 personer) som ledes gjennom en diskusjon om et tema av en såkalt fasilitator. Gjennom diskusjonen tas det opp temaer som kanskje ikke hadde kommet til overflaten i en intervjusituasjon. Fortrolighet i forhold til situasjonen er viktig, slik man kan spille på hverandres tanker og ideer. Det er fare for at sterke personligheter kan komme til å dominere samtalen, og da blir det fasilitatorens oppgave å sørge for at alle får anledning til å delta i diskusjonen.

Question 19

Datainnsamling Spørreskjemaer

Answer 19

er en veletablert måte å innhente data på. For å sikre at den informasjonen som kommer frem av svarene på spørreskjemaet er av god kvalitet, er det svært viktig at spørsmålene er velfundert og godt formulerte. Dette kan være tidkrevende å utarbeide, men til gjengjeld er spørreskjemaer en god måte å nå mange respondenter på kort tid. De har heller ingen geografisk begrensning.

Question 20

Problemer med sideorganisering

Answer 20

roblemer med navn og linker: Brukerne kan bli frustrert og villedet av navngivning på seksjoner og linker.
Problemer med plassering: Brukerne kikker der de forventer å finne ting, for eksempel handlekurv og link til «startsiden».
Problemer med gruppering: Brukerne forventer å finne relaterte temaer «samme sted», og ikke «litt her og der».

Question 21

Skissemodell

Answer 21

prototyper ment til å vise ideer knyttet til designet

Question 22

funksjonsmodell

Answer 22

prototyper som demonstrerer funksjonen

Question 23

utseendemodell

Answer 23

viser det ytre designet slik produktet skal se ut uten at modellen fungerer som løsningen/produktet

Question 24

Et annet navn for prototyper

Answer 24

«mock up’s»

Question 25

Lavnivåprototyper

Answer 25

består gjerne av overordnede og lite detaljerte skisser av en webside, hvor hensikten er å formidle et design til evt. beslutningstakere. Lavnivåprotyper er ofte billige og lite ressurskrevende å utvikle, og ideene som presenteres kan enkelt reverseres. Ved å utvikle flere alternativer og ideer, kan man, sammen med alle interessenter i design- og utviklingsprosessen, utvikle en felles forståelse for hvordan sluttproduktet skal se ut og fungere. Ulempen med lavnivåprototyping kan være at det lave detalj- og funksjonalitetsnivået gjør det vanskelig å synliggjøre og identifisere eventuelle utfordringer.

Question 26

Høynivåprototyper

Answer 26

ligger tettere opp til den endelige løsningen enn lavnivåprototyper. Det høye nivået av design og funksjonalitet gjør det enklere å vurdere om hvorvidt den løsningen man er i ferd med å utvikle, svarer til de målene som er satt for den ferdige løsningen. Dersom prototypen ligger nær målet, kan man i mange tilfeller bruke videreføre den samme koden til den ferdige løsningen. Ulempene ved høynivåprototyping er at det gjerne er kostbart og ressurskrevende å utvikle, og at det kan være vanskelig å rette opp feil og mangler (spesielt hvis man har kommet langt i designprosessen).

Question 27

affektive egenskaper

Answer 27

den følelsesmessige responsen brukeren opplever ved interaksjon