Hva er formålet med skoleutvikling?

Question 1

Hva er formålet med skoleutvikling?

Answer 1

Utvikle en god skole for alle elever

Question 2

Skoleutvikling i lys av politikk, forsking og praksis?

Answer 2

Skoleutvikling handler om lærerens intiativ til å utvikle egen praksis, men også om nasjonale og lokale myndigheter målsettinger.

Question 3

Hva er evidens?

Answer 3

Hvis noe er evidensbasert, er det prøvd ut og sett ut at det fungerer. Selvom noe er evidensbasert på et område, betyr det ikke at det funger til alt. Vi lærere ønsker evidens (noe som fungerer), men det er vanskelig å få til).

Question 4

Hva er kunnskapsutvikling?

Answer 4

Å støtte og opprettholde etablert praksis, eller videreutvikle etablert praksis.

Question 5

Felleskapsorienterte rammer for undervisning.

Answer 5

1. Forskjellige lærere forsterker det samme budskapet.
2. De anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet,
3. De vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere.
4. De forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering

Question 6

Fem flater for å identifisere felleskap

Answer 6

Kommunikative flater: muntlig, skriflig
Praksis flater: aktivitiet
Materielle flater: tid og sted
Biografisk kulturelle: identifikasjon
Kognitive flater: situasjonsforståelse

Question 7

To diskurser innen skoleutvikling

Answer 7

Positivt: lærerens aktive deltakelse i utviklingen av egen praksis
Kritisk: lærere får mindre handlingsrom i yrkesutøvelsen, det skjer en innsnevring av arbeidet mot mot basisfagene og dermed en smalere kompetanse for elevene

Question 8

De tre dimensjonene innen skoleutvikling

Answer 8

Kunnskapsdimensjonen: hvilken kunnskap er viktig, erfaringsdeling, parnerskap, lærerens kunnskapsbase. Ulik syn på hvilken kunnskap som er viktig, forskning, teori og erfaring. styringsmessige (hvem skal styre), og verdimessige (det kan gjøres på forskjellige måter, flere måter kan være rett). Ulike syn på hvordan du skal drive med skoleutvikling.

Question 9

Bruksteoriene til Irgens:

Answer 9

metalæring (å lære om hvordan eleven lærer), nullæring (forsette som før uten resultat), enkeltkrets (justerer små handlinger, i noen tilfeller kan det funke, men ofte oppleves det uten resultat) og dobbellæring (endrer de styrende faktorer, f.eks. læringssynet ditt eller romforhold).

Question 10

Læreren som håndverker og vitenskapsmann

Answer 10

Håndverker: baserer på erfaringer, praksis – handler ut fra det du vet fungerer. Vitenskapsmann: basert på teori og forsking. Det er viktig å ha begge deler, kan ikke alltid handle ut fra teori da det ikke alltid funker for alle. Du kan ikke bare handle ut fra erfaringer heller, for det er ny forsking. Ulike former for kunnskap.

Question 11

Adaptiv og transformativ rekonteksualisering

Answer 11

Adaptiv: bruker kjent kunnskap i nye kontekst. Transformativ: tenke nytt og innovativt, forsking og tester nye ting.

Question 12

Strukturperspektiv

Answer 12

Strukturperspektiv er hierarki, ovenfra og ned, standardisering (gjør ting kjappest), positivt: skaper tilitt utenfra (foreldre og samfunn), negativ: skaper etiske dilemma og mindre tillitt blant aktører, lang veg fra de under.

Question 13

Aktørperspektiv

Answer 13

Aktørperspektiv er nedenfra og opp, hvis du har vært der lenge så kan du bli blind – derfor er det nyttig med nye som kan se andre ting, «sånn gjør vi det bare her», bygger på relasjoner og tillitt. Aktører har følelser, ikke strukturer. De som er høyt oppe i hierarkiet, vet sjeldent hvordan jobben skal utføres. Nivåene innen aktørperspektivet: ønskende eller uønskede resultater er øverst, verdier og grunnleggende antakelser er nederst. Alt som aktørene bunne ut i hvordan resultater du får, hvordan utfører de jobben har konsekvens for hvordan resultatene er.

Question 14

Biestas danningsdimensjoner

Answer 14

subjektivisering: identitetsutvikling, kvalifisering: kunnskap, ferdighetsutvikling og sosialisering: bli en del av et felleskap.

Question 15

Konstruktive læringsfelleskap

Answer 15

stiller kritiske spørsmål til hvordan ting blir gjort. Materialisering: dele kunnskap, ressurser, ikke en sitter på alt. De-sentrering: snakke om det vi skal, ikke personlige ting, men det temaet handler om. Håndtering av kollektiv tid: velge hva du skal bruke tiden på, hva skal vi bestemme her og nå eller hva trenger mer tid. I et felleskap skal det diskuteres, men alt kan ikke bli diskutert. Viktig å stille spørsmålet HVORFOR.

Question 16

Konsensus orientert

Answer 16

Alle er i enighet, blir ikke utfordres, ingen spørsmål, motsatt av konstruktivt felleskap.

Question 17

Roller

Answer 17

det spiller en rolle hvilken rolle du har i en gitt situasjon. Ikke bare sitte å høre på, men engasjere seg. Rollen du tar påvirker samtalen. Greit å være bevisst og tenke over.

Question 18

Skolen som organisasjon: formell og uformell

Answer 18

Struktur er formell, uformell er aktør. Formell er det som er gitt skal skje, og uformell er det som faktisk skjer.

Question 19

Organisasjonslæring, og lærende organisasjoner

Answer 19

organisasjonslæring er metodene som brukes for å oppnå denne tilstanden. Lærende organisasjon refererer vanligvis til organisasjoner som har oppnådd en høy evne til å lære.

Question 20

Organisasjonskultur

Answer 20

innen aktørperspektivet. Kulturuttrykk som historier, seremonier, samhandlingsmønstre og personalpolitikk. Kulturen blir også påvirket av verdier, normer og holdninger.

Question 21

Sosiodidaktisk perspektiv på utvikling

Answer 21

Mål: å utvikle en lærende organisasjon. Innhold: pågående utviklingsarbeid, implementere planer. Arbeidsmåter: undervisning. Vurdering: prosessvurdering, summativ vurdering. Lærerforutsetning: kulturen, påtvunget av kollegiet. Rammer: politiske signaler, tidsaspekt

Question 22

Utvikling av læreres kunnskapsbase, støttestrukturer

Answer 22

Individuelle læreres kunnskapsarbeid -> støttestrukturer for utvikling, deling, lagring og kvalitetssikring av kunnskap internt på skolen -> støttestrukturer for utveksling og oversetting av kunnskap mellom skolenivå og omverden -> profesjonsspesifikke kunnskapsressurser som produseres utenfor den lokale skolekonteksten.

Question 23

Praktisk yrkesteori - pedagogisk plattform/grunnsyn

Answer 23

Trekant med handling, teoribasert praksisbaserte begrunnelse, etiske begrunnelse. Etiske og verdimessige begrunnelse, teoretiske og praksisbaserte begrunnelse, handling. P2 og P3 nivå: kobling mellom teori og praksisbaserte, etiske begrunnelser. Profesjonsetiske dilemma

Question 24

Ulike typer felleskap

Answer 24

Ignorante felleskap er blind/ignorant og fornekter. Latente er moshpit, destruktive er ødeleggende og usunne felleskap og splittende er konflikt inne i felleskapet, eller mangler noe til felles f.eks. språkvansker, oss – dem.

Question 25

Gyldige vi

Answer 25

lage et felleskap som alle kan identifisere seg og slutte seg til. Elevene vil være en del av det. Ikke bare lage et felleskap som ser bra ut, men at det er et godt felleskap. Viktig å lage et godt læringsfelleskap, samarbeide godt uavhengig av vennskapsnivå.

Question 26

Felleskapene didaktikk tre forhold

Answer 26

kontekstnær (nær kontekst), elevsentrert (bruker elevens erfaringer) og autoritetsbalanse.

Question 27

Blinde flekker og harde nøtter

Answer 27

Blinde flekker: saker lærer ikke fanger opp, elevens føler seg mobbet, men læreren fanger det ikke opp. Harde nøtter: saker personal vet om, men vanskelig å håndtere

Question 28

Felleskap som mulighet og analytisk verktøy

Answer 28

Felleskap som mulighet: er samfunnets byggestein, sosiologisk perspektiv, sosiale systemer, felleskap oppstår og endres i sosial og situert situasjoner, enkeltindivider inngår i interaksjoner med andre, utgjør mer enn interaksjoner på mikro og makronivå. Felleskap som verktøy er kommunikasjon, tid og sted, identifikasjon, situasjonsforståelse og aktivitet. Hører sammen med flatene.

Question 29

Intersubjektive prosesser

Answer 29

Et relasjonelt perspektiv på kritisk tenkning bunner i en grunnleggende forståelse av hvordan vi mennesker tenker, forstår og handler, ikke som isolerte enkeltindivider, men innvevd i sosiale praksiser og relasjonelle og språklige samspill

Question 30

Kritisk tenkning som relasjonell og didaktisk praksis

Answer 30

Dialogisk evne: forstått som evne og vilje til både å uttrykke seg, lytte og se ting fra andres perspektiv, kan sies å være både en forutsetning og en katalysator for den kritiske tenkningen. Det handler om evnen til å tenke sammen: å utfordre og la seg utfordre, å utforske og spille kreativt på hverandres tanker. Å utvikle evnen til kritisk tenkning henger slik uløselig sammen med en holdning i møte med andre: åpenhet for å lytte, undersøke og lære. Slike holdninger blir ikke bare et individuelt anliggende, men dyrkes frem gjennom erfaring i sosiale fellesskap.

Question 31

Digital mobbing

Answer 31

anonymitet, tilgjengelighet og publikum.

Question 32

Mobbing

Answer 32

Systematisk negative handlinger mot enkeltperson over lang tid. 9A: retten til et trygt og godt skolemiljø, tiltak og handling. Sosialt fenomen. Negativhandling. En som ikke kan forsvare seg. Over tid/gjentar

Question 33

Det andre mobbeperspektivet/paradigme - Lyng (2018)

Answer 33

nytt perspektiv på mobbing at det er en sosial prosess: gruppedynamikk.

Question 34

Kommunikativ hånteringkompetanse

Answer 34

Evnen til å snakke om både negative og positive ting som skjer digitalt

Question 35

Proaktiv handlingskompetanse

Answer 35

Tekniske ferdigheter som f.eks. blokkere avsender, slette meldinger, endre passord og epost

Question 36

Kognitiv dissonans

Answer 36

man vet det er galt å mobbe, men leter etter grunner til at det er greit. Gjentatt mobbing får oss til å bli mindre konsekvent på at det ikke er greit

Question 37

Tre ulike samtaler (K, K, U)

Answer 37

Kverulerende: en del uenighet. Kumulativ: samme som konsaus, er enig, deler ting uten å ta tak i det. Utforskende: dette er ønskelig deler med hverandre og er kritiske

Question 38

Tiltak i ordinære mobbesaker

Answer 38

Kontakt mobbeoffer først. Den voksne skal skape tillitt. Informer elev. Kontakt mobbeutøveren. Fjern forsterkere. Konfronterende samtaler. Kontakt foreldre til alle parter

Question 39

Inkluderende undervisning

Answer 39

inkludere ulike perspektiver, inkludert religiøse og livssynsmessige, i undervisningen. Dette støtter opp om dannelse i et pluralistisk samfunn ved å gi elevene muligheten til å lære om og forstå ulike trostradisjoner og verdenssyn.

Question 40

Refleksjon og kritisk tenkning

Answer 40

Elevens dannelse i et pluralistisk samfunn krever refleksjon og kritisk tenkning omkring ulike synspunkter og verdensbilder, inkludert religiøse. Teksten kan oppfordre til slik tenkning ved å utfordre elevene til å analysere og vurdere ulike religiøse og livssynsmessige perspektiver.

Question 41

Respekt for mangfold

Answer 41

luralisme handler om å respektere og verdsette mangfoldet av identiteter, inkludert religiøse og livssynsmessige identiteter. Teksten kan fremme denne respekten ved å understreke betydningen av å anerkjenne og feire det religiøse mangfoldet blant elever.

Question 42

Empati og forståelse

Answer 42

Gjennom å utforske karakterers ulike livssyn og religiøse tilhørighet kan elevene utvikle empati og forståelse for andre perspektiver. Teksten kan bidra til denne utviklingen ved å presentere karakterer med ulike tro og verdier og utforske deres motiver og handlinger.

Question 43

Dialog og kommunikasjon

Answer 43

Åpne og respektfulle dialoger om religion og livssyn er avgjørende for dannelse i et pluralistisk samfunn. Teksten kan inspirere til slik dialog ved å fremme kommunikasjon og forståelse mellom karakterer med ulike religiøse bakgrunner.

Question 44

Identitet og tilhørighet

Answer 44

Religion og livssyn kan være sentrale deler av en persons identitet og tilhørighet.

Question 45

Pluralistisk samfunn

Answer 45

Et pluralistisk samfunn kjennetegnes av mangfold, der ulike kulturelle, etniske, religiøse og livssynsmessige perspektiver eksisterer side om side. I et slikt samfunn er det nødvendig å anerkjenne og respektere dette mangfoldet for å fremme inkludering og samarbeid.

Question 46

Profesjonsutøverens frykt i et mangfold klasserom?

Answer 46

Frykt for å krenke, fornærme

Question 47

Representasjon og presentasjon

Answer 47

Å representere handler om å være en stedfortreder eller en symbol for noe annet. Det kan innebære å være en stemme for en gruppe eller å stå for en bestemt ideologi eller identitet.For eksempel, i media kan representasjonen av forskjellige kulturelle eller religiøse grupper påvirke hvordan de oppfattes av samfunnet. Når man presenterer noe, legger man det frem eller viser det til andre. Det kan innebære å gi informasjon om noe eller å formidle en idé eller et synspunkt.
I en mangfoldig kontekst kan presentasjon innebære å gi informasjon om ulike perspektiver, kulturer, eller identiteter. For eksempel, en lærer kan presentere forskjellige religiøse trostradisjoner for elevene.

Question 48

Kapittel 9A

Answer 48

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

Question 49

Prinsipper for skolens praksis: Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

Answer 49

Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.

Question 50

Overordnet del: prinsipper for skolens praksis: et inkluderende læringsmiljø.

Answer 50

Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

Question 51

Lærerprofesjonens grunnleggende verdier

Answer 51

Menneskeverd og menneskerettigheter + Profesjonell integritet + Respekt og likeverd + Personvern