Hva er en trell?

Question 1

Hva er en trell?

Answer 1

En trell var en slave og kunne også brukes som handelsvare (selges og kjøpes). Det var herren (eieren) som var ansvarlig for en trells handlinger, ikke trellen selv. Trellene, slavene, sto til ansvar for det tyngste, samt mest skitne og verdsatte arbeidet, som blant annet gjødslet åkrer, stelte griser og lagde gjerder. De fleste treller forble treller ut livet. (Kunne løses fra slaveriet etter faste regler, dersom de ikke respekterte disse reglene ble de en trell igjen).

Question 2

Gårdene:

Answer 2

Selve fundamentet som samfunnet hvilte på, var gårdene. I Norge bodde flest i enkeltgårder, men i store deler av Europa var landsbyer vanlig. Noen stormenn eide store gårder – leid ut til treller og leilendinger. Andre derimot drev småbruk, der de så vidt hadde penger til å holde liv i avlingene som holdt dem i live. På store gårder dominerte to hierarkier – et ledet av husfruen og et ledet av hennes mann.

Question 3

Et ting:

Answer 3

Folkesamling i norrøn tid der alle frie menn eller representanter møtte og drøftet aker av allmenn interesse, f.eks. lovspørsmål. Kvinner kunne ikke delta på tinget, noe som viser at de ble holdt utenfor samfunnet. (Bortsett fra det som gjaldt gården og slekten).

Question 4

Høvdingene

Answer 4

Det å eie mye jord ga høvdingene makt. Bøndene støttet høvdingene og viste dem respekt, og i gjengjeld fikk de beskyttelse, hjelp og gaver. Desto større nettverk høvdingene hadde, desto større makt, samt innflytelse fikk de. De hadde en hird, en gruppe profesjonelle krigere (hær), rundt seg hele tiden.

Question 5

Årsaker til vikingferdene:

Answer 5

-Lokale høvdinger ville skaffe seg rikdommer for å styrke sin posisjon ovenfor bøndene, samt for å ha et sterkere utgangspunkt i kamper mot andre høvdinger.
-Ettersom vi på denne tiden hadde en jevn befolkningsvekst, og derfor trengte større jordområder, var et av formålene med vikingtoktene å skaffe mer jord som kunne dyrkes.
-Når en ny bosetning ble etablert, ble behovet for forsyninger ekstra viktig, og derfor dro de på nye ekspedisjoner.
-Tyvegodset fra plyndringene kunne de bruke som gaver il bøndene for å få deres støtte.
-Teknologiske forbedringer, f.eks. jern ble en nyttig naturressurs til å lage våpen, samt fikk de en ny teknikk for å bygge skip – enklere å seile i grunne farvann, slik at vikingene overaskende kunne angripe steder langs kysten.
-Ære var viktig, samt det å være i stand til å gi flotte gaver, gjennom vikingtoktene viste høvdingene sin makt – en vellykket vikingferd ga høy status.
-Økt handelsferd nord i Europa, grunnet økt etterspørsel av skinn og pels – dette medførte at vikingene kunne plyndre mer.

Question 6

Vikingferdene sin betydning for samlingen av Norge:

Answer 6

Noen mener at rikssamlingen har en nær sammenheng med vikingferdene. Små kongene skaffet seg mer makt og ære via plyndring og handel – dette medførte at makten ble ujevnt fordelt når den ble brakt tilbake til landet, og noen høvdinger og slekter ble mektigere enn andre. Mye tyder på at det var handels interessen og kontrollen over skipsleia som presset fram samlingen av Norge. Harald Hårfagres plyndringer var det første steget mot en samlingsprosess som foregikk over flere hundre år.

Question 7

Fra mange guder til bare en:

Answer 7

Før kristendommen trodde de at gudene befant seg overalt, og dette var grunnlaget til at vikingene berte frem offergaver, for å sikre gudenes støtte. (Et brudd med den gamle norrøne gudetroen). Odin var før krigerens gud, som styrte været og var knyttet til bøndenes strev med å dyrke mat. Tor var knyttet til folks bevissthet, og Frøy og Frøya var fruktbarhetsgudene. Kristningsprosessen var lang og gradvis. Olav Tryggvasson (955-1000) og Olav Haraldsson (1015-1028) tok i bruk harde midler for å kristne landet. Det viktigste for dem var at høvdingene skulle la seg døpe, slik at folket ville følge etter grunnet det sterke lojalitetsbåndet mellom høvdinger og bønder. De som nektet å bli kristne kunne risikere tap av eiendom, tortur og drap.

Det ble mange nye leveregler, helligdager og fastedager. Kristendommen styrket ekteskapet ved å forby flerkoneri, men kvinnenes status ble gradvis mer underordnet mannen. Det ble svært vanskelig å få skilsmisse. Kriker ble bygd på gamle, hedenske offerplasser. Kristen julefeiring avløste midtvinterblotet. De kristne helgene erstattet de norrøne guderollene.

Question 8

Årsaker til borgerkrig:

Answer 8

Forskjellen mellom folk ble enda større enn før og befolkningsveksten ga mangel på ressurser og mange ble jordløse. Kongene klarte ikke å belønne sine tilhengere og stormenn knivet seg imellom om kongemaktens ressurser. Den andre stormakten var kirken, og kongene støttet kirken økonomisk gjennom gaver og en sterk konge kunne sørge for ro i samfunnet. Når dette forholdet ble preget av mangel og konkurranse skapte dett uro, noe som la til grunn for borgerkrigene.

Question 9

Konsekvenser av befolkningsveksten på 1200-tallet:

Answer 9

Gamle gårder ble delt opp i mindre enheter. Presset på ressursene kan ha vært stort. Behovet for treller som arbeidskraft forsvant. Bøndene gikk fra å være selveiere til leilendinger. Kirken var den største jordeieren i Norge rundt år 1300. Finansieringen av kongedømmet og overklassens velstand hvilte i all hovedsak på bøndene. De hadde mye press på seg.

Folketallet økte, bøndene produserte mer mat, grensene ble utvidet og kontakten med omverdenen ble større.

Question 10

Lydrike:

Answer 10

Land som er tvunget til å adlyde og føle et annet lands påbud, f.eks. Norge mistet sin selvstendighet til Danmark etter 1536.

Question 11

Hansaforbundet:

Answer 11

Hansaforbundet var en sammenslutning av tyske kjøpmenn som opprettet handelskontorer blant annet i Bergen, Novgorod og London. Dette medførte var avhengig av tysk handel, spesielt tysk korn, noe som gjorde Norge sårbart.

Question 12

Nedgangstiden:

Answer 12

Den siste perioden i den norske sen middelalderen, hvor blant annet svartedauden inntraff og Norge tapte selvstendigheten da vi gikk inn i unioner med Danmark og Sverige.

Question 13

Harald Hårfagres samling av landet:

Answer 13

• Harald Hårfagre tilhørte en av de to store ættene i landet på 800- og 900-tallet
• Etter slaget ved Hafrsfjord (ca. år 900) fikk Harald kontroll over Sør- og Vest-Norge
• Vestlandet ble sentrum for Harald Hårfagres kongedømme
• Etter hans død ble det strid om tronfølgen mellom Hårfagre-sønnene
• Ingen fast arveregel
• Det ble et krav at kongen måtte være fra riktig ætt, og han måtte hylles på tinget
• Haralds sønn, Håkon, var fostret opp av den den engelske kongen Adalstein
• Han hadde latt seg kristne, og forsøkte å kristne landet da han kom tilbake til Norge – uten hell
• Fikk tilnavnet «den gode» (Håkon den gode) fordi han sto på god fot med bøndene

Question 14

Fra ættesamfunn til statssamfunn:

Answer 14

• De store ting kretsene og leidangsordningen var viktige skritt i retning av et statssamfunn
• Lover for større områder svekket de lokale høvdingenes innflytelse, og de mistet også posisjonen som religiøse ledere etter hvert som kristendommen fikk større fotfeste
• Ætten hadde likevel fortsatt stor betydning, og utviklingen mot et statssamfunn kan ikke sies å være fullført før mot slutten av 1200-tallet

Question 15

Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene:

Answer 15

-Teknologiske forutsetninger
-Befolkningsvekst og jord mangel
-Handel
-Krigerideal, status og ære
-Forutsetninger på det europeiske kontinentet

Question 16

Teknologiske forutsetninger:

Answer 16

• Jern fikk stor betydning for utviklingen, man produserte nye redskaper som gjorde det lett å videreutvikle ting, ting som gjorde livet lettere
• Med redskaper av jern kunne folk dyrke jord mer effektivt og produsere mer mat
• Båtbyggerkunst ble mer avansert – stor lasteevne og flate i bunnen -Lett å manøvrere og de kunne seile over store avstander
• Vikingene hadde gode kunnskaper om vindforhold, havstrømmer og navigasjon, gjorde det lettere å seile lenger, gjennom ulikt vær, god kunnskap om vær og vind, kunne bruke denne teknologien aktivt for å nå målet sitt

Question 17

Befolkningsvekst og jordmangel:

Answer 17

• Jern førte til mer effektivt jordbruk og økt matproduksjon
• Befolkningsvekst, men også etter hvert jordmangel, mer mat, flere overlevde, får flere barn, befolkningen øker = mindre jord per person, reiser til nye steder
• Indre landom, flytter til steder innad i landet
• Mennesker trakk seg innover i landet og oppover i dalførene på jakt etter dyrkbar jord – dette kalles det indre landnåmet
• Andre reiste ut for å finne jord – dette kalles det ytre landnåmet
• Island ble etter hvert et viktig mål for nordmenn
• Jordmangel var en viktig årsak til at vikingene dro ut

Question 18

Handel:

Answer 18

• Handel i Nord-Europa øker på 800-tallet
• Uro i Europa pga. Vestromerrikets fall og folkevandring i tidlig middelalder
• Østromerriket besto fortsatt, og araberne hadde bygd opp et stort sentrum i dagens Bagdad
• Trengte slaver og pels – dette fikk de fra Øst-Europa, handel på vikingtoktene, var veldig viktig, trengte mye forskjellig, treller, skinn, jaktredskaper, ting man kunne selge eller kjøpe, førte til at man fikk mer kontakt med fler kulturer, utenom riket Norge, særlig en handelsrute til Skiringssal i Vestfold – dette var den viktigste handelsruten i Norge – handelstraffikken ut til Europa forgikk
• Hvis man ser disse vikingtoktene (sette i lys av handel), var vikingferdne mer enn bare plyndring, røvertokter og tilfeldige plyndringer – ta til seg så mye gull og rikdom som mulig – hadde en intensjon om å få kjøpe noe
• Økt kontakt med andre kulturer

Question 19

Krigerideal, status og ære:

Answer 19

• Mannsidealet i norrøn tid var den sterke, modige krigeren
• Mannsidealet i norrøn mytologi f(ør kristendommen) var det man trodde på, det var preget av at man skal være sterk og modig, noe man forsøkte å være i det daglige
• Krigeidealet, erobringslyst, være det andre frykter
• Krigeridealet ble knyttet til erobringslyst og behovet for ekspansjon
• Ære og status knyttet til det å være viking
• Krigeidealet, erobringslyst, være det andre frykter
• Status å plyndre klostre og kirker for rikdom, status

Question 20

Forutsetninger på det Europeiske kontinentet:

Answer 20

• Karl den stores rike, Frankerriket, var i ferd med å gå i oppløsning
• Mye indre uro i Frankerriket gjorde dem lite rustet mot ytre fiender, lite motstandsdyktig, da de var mer fokusert på konfliktene innad i landet, enn hva som kom/skjedde utenfor landegrensene, med uro fra utsiden, gjorde det mulig for andre vikinger å plyndre, samt å ta land
• Gjorde det mulig for vikingene å trenge inn i europeiske stater
• Kirker og klostre hadde ofte store verdier og svakt forsvar – fristende bytte for vikingene som ikke var kristne på dette tidspunktet
• Steder i Europa der kristendommen var mye etablert, eks. måtte betale skatter til kirken og gi gaver, veldig attraktivt for vikingene

Question 21

Tre faser i vikingferdene:

Answer 21

• Første fase (Tidlig på 800-tallet): Vikingtoktene var en blanding av spontane røvertokter og handelsferder, dro der de ønsket, ikke et konkret mål
• Andre fase (Fra midten på 800-tallet): Organiserte plyndringstokter. I denne perioden foregikk det mye kolonisering, blant annet på Island, mer etablerte tokter
• Tredje fase (Fra slutten på 800-tallet): Kongen utrustet vikingferder, kongen/lederen ga beskjed om hvor de skulle dra

Question 22

Rikskongedømmet og kristendommen:

Answer 22

• Idé om én konge over et større område ble hentet fra Europa – forutsetningen for rikssamlingen
• Kontakt med England gjorde vikingene kjente med kristendommen
• Kristendommen forkynte andre idealer enn norrøn mytologi – disse idealene var vanskelig å kombinere med plyndring av klostre og kirker
• Den kristne troen ble tvunget gjennom av rikskongen
• Rikskongedømme, samler et rike, kristendommen kommer og etablerer seg
• På dette tidspunktet i Europa var det store riker som hadde en konge, ble attraktivt for andre vikinger som så det, og ønsket å videreføre det, vi henter mye kultur og religion, samt ideer om en stat fra deler av Europa
• Sterke og modige idealet som er det viktigste, så kom kristendommen der man skal vise nestekjærlighet og være rettferdig, står i strid med det forrige idealet, dette påvirket vikingtoktene, de norrøne gudene
• Man tenker at de vikingene som tok med seg kristendommen tilbake, samt ble kristen selv, skjedde fort, det var det ikke, den kristne religionen ble påtvunget på folket i Norge av kongen, og man hadde ikke et valg
• Katolsk kristendommen, reformasjonen kom, ble protestantisk rike, mye motstand

Question 23

Vikingene som kulturformidlere:

Answer 23

• Vikingene brakte med seg sin kultur ut i Europa
• Norrønt språk ble spredt til de områdene vikingene hadde kontroll over
• Skipsbyggingsteknikken ble kopiert
• Skandinavia ble knyttet nærmere (fikk et bånd) den europeiske kulturen

Question 24

Hvorfor tok vikingtiden slutt:

Answer 24

• 1. Omlegging av handelsruter: Skandinavia sluttet å være bindeleddet i den europeiske fjernhandelen – italienske byer tok over som viktige transittsteder, det som var en stor del av var handel, den viktige handelsruten, ble omgjort, var ikke handel like effektivt, fjernet handel som aspekt
• 2. Sterkere europeiske stater: Frankrike ble styrket på 1000-tallet – dermed også forsvaret. Vikingene hadde relativt primitiv krigerorganisasjon, og de sto derfor svakere mot sterke og etablerte forsvar, fikk også sterkere europeiske stater, som ble mer motstandsdyktig, Frankrike i oppløsning, mye fokus på hverandre i lanet, men nå var det sterke stater og bedre forsvar, klarte å forvare seg
• 3. Endringer i det norske samfunnet: Rikssamlingen og kristendommen bidro til et mer organisert samfunn i Norge. De norske kongene etter Olav den hellige bekjente seg til kristendommen, og gjorde vikingangrep på klostre og kirker uakseptabelt, Norge blir et rike, kristnings kongene – konger som forsøker å gjøre riket om til et kristentland, de kristne idealene henger ikke godt sammen med de norrøne idealene, var ikke ensbetydende med kristendommen – de nye idealene, angrep ofte kirker og klostre – funket ikke lenger

Question 25

(konkrete/korte) Kjennetegn på vikinger:

Answer 25

* spiste fleinsopp, ikke fluesopp * kjenner den som voldelige mennesker, veldig jålete, sminket, smykker, tatoveringer * trodde på Odin, Tor, Frøya, uhyrer, alver og troll * kom fra Norden, dro på vikingtokter * seilet veide 1,5 tonn, var laget av ull * bygget på avansert teknologi, kunne komme overaskende på fiender, en grunn til at de gjorde det så bra * leiesoldater, gjennom kriging og fredelig handel * bosetning på øyer – høvding samfunn, bodde i lange hus opp til 80 meter lange, sjef, bønder * fester, største tabben var å servere for lite øl – kunne miste sin ære * fine gaver gjorde bønder lojale mot vikingene * vikingene møtte for sterk motstand, ny religion

Question 26

Middelalderen:

Answer 26

Middelalderen regnes som en ny periode (et brudd) etter Vestromerrikets fall i år 476. Vestromerrikets fall var i hovedsak forårsaket av økonomiske problemer, politisk instabilitet, fremmede invasjoner og kulturkollaps. (De økonomiske problemene var i hovedsak økte skatter, inflasjon og sviktene handel).

Question 27

Kjennetegn middelalderen:

Answer 27

Perioden som regnes som middelalderen i Europa, er 500 – 1500. Samlet var denne perioden preget av etablering av føydalsamfunn (ufrie bønder, som måtte arbeide for en godseier, uten mulighet til å forlate dette uten godseiers tillatelse), spredning av kristendommen (Eksempelvis i Norge, Olav den hellige), samt økt makt til konger, kirker og fyrster. Det er en rekke hendelser som er lagt til grunn for periodiseringen, men den mest sentrale hendelsen er at det vestlige Romerriket ble oppløst i 476, noe som førte til at noen riker ble etablert i Europa. Samlet var middelalderen en periode svært preget av å fremme kristendommen, gi økt makt til kirken, og en utvidet etablering av føydalsamfunn. Minner om Romerriket hvor du ga fra deg stemmen din, og fikk i gjengjeld beskyttelse og mat (Patronsystemet).

Question 28

Kjennetegn tidlig middelalder:

Answer 28

Sentrale kjennetegn ved tidlig middelalder, ca. 500 – 1050, er en stor økonomisk nedgang, samtidig som selvforsyningshushold og jordbruk dominerte. En kjent person fra tidlig middelalder er Karl den store. Karl den store (konge 768-814) regnes som en av de mest betydelige kongene i middelalderen. Riket han sto i spissen for, karolingerriket, bærer hans navn (Karl = Carolus på latin). Han fikk etablert mektige allianser ved giftermål mellom medlemmer av forskjellige adelsfamilier. Karl den store etablerte en felles myntenhet, og han la forholdene til rette for en kulturell oppblomstring, med bedre utdanningsvesen og biblioteker for å ta vare på den litterære arven fra romertiden.

Question 29

Kjennetegn høy middelalder:

Answer 29

Høymiddelalderen derimot, Ca 1050 – 1300, kjennetegnes ved en enorm vekst og utvikling innad i samfunnet. Dette var eksempelvis vekst i handel, byutvikling, samt en stor utvikling av et bedre/mer utviklet statssystem i Europa. Samtidig som dette hadde pavekirken sin «glansperiode», kampen mellom verdslig og geistlig makt, korstogene og europeisk ekspansjon, etc. En kjent hendelse er slaget ved Stiklestad. Slaget på Stiklestad den 29. juli 1030 er et av de mest berømte slagene i Norges historie. I dette slaget mistet kong Olav Haraldsson livet. Han ble ett år etter helgenerklært, og slaget er regnet som en milepæl innføringen av kristendommen i Norge

Question 30

Tiende til kirken:

Answer 30

En kirkeskatt som folk betalte kirken for å redusere sin straff i skjærsilden. (Et sted du kom til etter at du var død, der skulle du pines for å straffes for syndene dine. Dess flere synder dess lenger til i skjærsilden). Du kunne kjøpe deg fri fra tid i skjærsilden ved å kjøpe avlatsbrev for deg eller en av dine slektninger.

Question 31

Byene vokser:

Answer 31

Urbanisering – folk flytter fra landsbyer til byer og tettsteder = byene vokser.

Question 32

Bøndene som leilendinger:

Answer 32

En avtale mellom kongemakten og bøndene forpliktet seg med å stille opp med skip og mannskap til rådighet for kongen. (Kongens sjøforsvar ble kalt leidangen). Leidangen besto av bønder som måtte stille båter, mannskap og utstyr til rådighet for å forsvare kongens landområder. Kongen hadde dessuten behov for lojale menn som kunne styre områdene i hans fravær. Han allierte seg med storbønder, såkalte «årmenn»). Målet var å sikre fredelige forhold i riket.

Question 33

Landsloven 1274:

Answer 33

Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 var en ny felles lov som gjaldt hele landet og som erstattet de gamle regionale landskapslovene (f.eks. Gulatings- og Frostatingslovene). VIKTIGST Å VITE OM LANDSLOVEN: Landsloven fra 1274 og Byloven fra 1278 viser at rettsvesenet i Norge hadde stor betydning for kongemakten som samfunnsmakt, for i motsetning til resten av Europa var det ikke så mange som hadde et riksomfattende lovverk. Landsloven kan tolkes som en juridisk fullføring av rikssamlingen fordi en landsomfattende rettslig riksenhet ble etablert. Dermed kan man se et sterkere samfunnsfelleskap i Norge. Det at nordmenn var underlagt en felles lov styrket bevisstheten om et politisk og rettslig fellesskap for nordmenn, der nordmenn ikke lenger bare var en territoriell betegnelse. · Andre bestemmelser og reguleringer: · Den slo fast Norgesveldet fra 1193. Bare én person skal være · Landsloven avslører at menn som hadde tilstrekkelig/akseptabel økonomisk og sosial bakgrunn, eller utmerkelse på andre måter, kunne bli tatt opp i den kongelige hirden. Satte også en standard for at bønder (rike) måtte ha våpenutstyr stort sett tilsvarende spesialstyrkenes hirdutrustning. · Landsloven satte også regler for leidangen. Den satte leidangstida til tre måneder, der plikten gjaldt bare innenlands og i skattlandene. · Fjernet blodhevn. · Landsloven mangler kristenrett (se begrepet "Sættargjerden"). · Begrepet «landsforræderi» får klart innhold i Landsloven, der menn som forråder er «forråder land eller undersåtter fra sin konge». · Treller, ufrie og halvfrie er ikke omtalt i Landsloven, hvilket KAN tyde på at det ikke lenger var bruk for treller.

Question 34

Ny tronfølge lov i 1260:

Answer 34

Arvefølgen slått fast i lovs form. VIKTIG: Enekongedømme knesatt, primært ved en kongssønn. Ektefødte foran uektefødte. Arvekongedømme, altså den eldste ektefødte sønn fikk første rett til tronen, og ble dermed konge uten noe form for valg. NB! dette gjorde at kirken mistet innflytelse over kongen og styrket kongemakten.

Question 35

Ny religion preger samfunnet:

Answer 35

· Kristendommen forkynte andre idealer enn norrøn mytologi – disse idealene var vanskelig å kombinere med plyndring av klostre og kirker · Den kristne troen ble tvunget gjennom av rikskongen · Rikskongedømme, samler et rike, kristendommen kommer og etablerer seg · På dette tidspunktet i Europa var det store riker som hadde en konge, ble attraktivt for andre vikinger som så det, og ønsket å videreføre det, vi henter mye kultur og religion, samt ideer om en stat fra deler av Europa · Sterke og modige idealet som er det viktigste, så kom kristendommen der man skal vise nestekjærlighet og være rettferdig, står i strid med det forrige idealet, dette påvirket vikingtoktene, de norrøne gudene · Man tenker at de vikingene som tok med seg kristendommen tilbake, samt ble kristen selv, skjedde fort, det var det ikke, den kristne religionen ble påtvunget på folket i Norge av kongen, og man hadde ikke et valg · Katolsk kristendommen, reformasjonen kom, ble protestantisk rike, mye motstand

Question 36

Føydalissystemet i middelalderen:

Answer 36

Føydalissystemet i middelalderen var en hierarkisk samfunnsmodell. Hierarki betyr rangordning, altså en måte å organisere samfunnet på hvor man sorterte folk inn i samfunnslag ut fra hvor mye politisk makt og status de hadde. Grunnlaget for at det var kontroll over landområdet, den som eide land hadde makt. En landeier kunne gi land til en person under seg (under i hierarkiet) som skulle ta vare på det landområdet, samt bestemme over innbyggerne som bodde der. I bytte var det forventet at denne personen var lojal mot personen som ga landområdene. I praksis måtte han stille seg og sine resurser til rådighet dersom sjefen trengte det, som oftest i forbindelse med krigføring. Det fungerte følgende: En fyrste (keiser/konge) ga et len (altså landområde, lånt bort) til en person under seg i hierarkiet, i bytte mot at denne personen sverget troskapsed (lojalitet) til kongen. Denne personen under kongen, som fikk len, var dermed kongens vasall, mer eller mindre kronvasall ettersom at han fikk lenet/kronen direkte fra kongen. Landområdet til kronvasallen var som oftest veldig stort, slik at han dermed ga deler av dette videre til en annen under seg, dermed kalt undervasall. På samme måte som med kongen fikk dermed kronvasallen troskapsed (lojalitet) tilbake fra vasallen. Til sammen ble denne gruppen en stor samfunnsklasse, altså adelen (og hadde titler som hertug, baron, greve. I forbindelse med Norge oppstod en adel da medlemmer av de gamle høvding- og herseættene gikk i kongens tjeneste som lendmenn og hirdmenn. Lendmennene samlet store eiendommer og vant atskillig politisk makt, særlig under borgerkrigene omkring midten av 1100-tallet). Under vasaller i pyramider finner vi personer som er juridisk frie og selvstendige, som eksempelvis byborgere og håndverkere). Bøndene var på bunden av systemet. De ble kalt serfer ettersom at de hadde mistet friheten sin, og måtte underlegge seg myndigheten til den som eide landområdet – som også ble kalt livegne bønder. De var ikke slaver som ble «pisket», men de var eksempelvis ikke frie til å reise, måtte betale skatter, utføre en rekke plikter, etc. Bøndene ville ha beskyttelse, og måtte dermed gi fra seg livegenskap ( jorden sin, betale leie for jorda de selv bodde på, etc).