Hva er en trell? Flashcards
Hva er en trell?
En trell var en slave og kunne også brukes som handelsvare (selges og kjøpes). Det var herren (eieren) som var ansvarlig for en trells handlinger, ikke trellen selv. Trellene, slavene, sto til ansvar for det tyngste, samt mest skitne og verdsatte arbeidet, som blant annet gjødslet åkrer, stelte griser og lagde gjerder. De fleste treller forble treller ut livet. (Kunne løses fra slaveriet etter faste regler, dersom de ikke respekterte disse reglene ble de en trell igjen).
Gårdene:
Selve fundamentet som samfunnet hvilte på, var gårdene. I Norge bodde flest i enkeltgårder, men i store deler av Europa var landsbyer vanlig. Noen stormenn eide store gårder – leid ut til treller og leilendinger. Andre derimot drev småbruk, der de så vidt hadde penger til å holde liv i avlingene som holdt dem i live. På store gårder dominerte to hierarkier – et ledet av husfruen og et ledet av hennes mann.
Et ting:
Folkesamling i norrøn tid der alle frie menn eller representanter møtte og drøftet aker av allmenn interesse, f.eks. lovspørsmål. Kvinner kunne ikke delta på tinget, noe som viser at de ble holdt utenfor samfunnet. (Bortsett fra det som gjaldt gården og slekten).
Høvdingene
Det å eie mye jord ga høvdingene makt. Bøndene støttet høvdingene og viste dem respekt, og i gjengjeld fikk de beskyttelse, hjelp og gaver. Desto større nettverk høvdingene hadde, desto større makt, samt innflytelse fikk de. De hadde en hird, en gruppe profesjonelle krigere (hær), rundt seg hele tiden.
Årsaker til vikingferdene:
-Lokale høvdinger ville skaffe seg rikdommer for å styrke sin posisjon ovenfor bøndene, samt for å ha et sterkere utgangspunkt i kamper mot andre høvdinger.
-Ettersom vi på denne tiden hadde en jevn befolkningsvekst, og derfor trengte større jordområder, var et av formålene med vikingtoktene å skaffe mer jord som kunne dyrkes.
-Når en ny bosetning ble etablert, ble behovet for forsyninger ekstra viktig, og derfor dro de på nye ekspedisjoner.
-Tyvegodset fra plyndringene kunne de bruke som gaver il bøndene for å få deres støtte.
-Teknologiske forbedringer, f.eks. jern ble en nyttig naturressurs til å lage våpen, samt fikk de en ny teknikk for å bygge skip – enklere å seile i grunne farvann, slik at vikingene overaskende kunne angripe steder langs kysten.
-Ære var viktig, samt det å være i stand til å gi flotte gaver, gjennom vikingtoktene viste høvdingene sin makt – en vellykket vikingferd ga høy status.
-Økt handelsferd nord i Europa, grunnet økt etterspørsel av skinn og pels – dette medførte at vikingene kunne plyndre mer.
Vikingferdene sin betydning for samlingen av Norge:
Noen mener at rikssamlingen har en nær sammenheng med vikingferdene. Små kongene skaffet seg mer makt og ære via plyndring og handel – dette medførte at makten ble ujevnt fordelt når den ble brakt tilbake til landet, og noen høvdinger og slekter ble mektigere enn andre. Mye tyder på at det var handels interessen og kontrollen over skipsleia som presset fram samlingen av Norge. Harald Hårfagres plyndringer var det første steget mot en samlingsprosess som foregikk over flere hundre år.
Fra mange guder til bare en:
Før kristendommen trodde de at gudene befant seg overalt, og dette var grunnlaget til at vikingene berte frem offergaver, for å sikre gudenes støtte. (Et brudd med den gamle norrøne gudetroen). Odin var før krigerens gud, som styrte været og var knyttet til bøndenes strev med å dyrke mat. Tor var knyttet til folks bevissthet, og Frøy og Frøya var fruktbarhetsgudene. Kristningsprosessen var lang og gradvis. Olav Tryggvasson (955-1000) og Olav Haraldsson (1015-1028) tok i bruk harde midler for å kristne landet. Det viktigste for dem var at høvdingene skulle la seg døpe, slik at folket ville følge etter grunnet det sterke lojalitetsbåndet mellom høvdinger og bønder. De som nektet å bli kristne kunne risikere tap av eiendom, tortur og drap.
Det ble mange nye leveregler, helligdager og fastedager. Kristendommen styrket ekteskapet ved å forby flerkoneri, men kvinnenes status ble gradvis mer underordnet mannen. Det ble svært vanskelig å få skilsmisse. Kriker ble bygd på gamle, hedenske offerplasser. Kristen julefeiring avløste midtvinterblotet. De kristne helgene erstattet de norrøne guderollene.
Årsaker til borgerkrig:
Forskjellen mellom folk ble enda større enn før og befolkningsveksten ga mangel på ressurser og mange ble jordløse. Kongene klarte ikke å belønne sine tilhengere og stormenn knivet seg imellom om kongemaktens ressurser. Den andre stormakten var kirken, og kongene støttet kirken økonomisk gjennom gaver og en sterk konge kunne sørge for ro i samfunnet. Når dette forholdet ble preget av mangel og konkurranse skapte dett uro, noe som la til grunn for borgerkrigene.
Konsekvenser av befolkningsveksten på 1200-tallet:
Gamle gårder ble delt opp i mindre enheter. Presset på ressursene kan ha vært stort. Behovet for treller som arbeidskraft forsvant. Bøndene gikk fra å være selveiere til leilendinger. Kirken var den største jordeieren i Norge rundt år 1300. Finansieringen av kongedømmet og overklassens velstand hvilte i all hovedsak på bøndene. De hadde mye press på seg.
Folketallet økte, bøndene produserte mer mat, grensene ble utvidet og kontakten med omverdenen ble større.
Lydrike:
Land som er tvunget til å adlyde og føle et annet lands påbud, f.eks. Norge mistet sin selvstendighet til Danmark etter 1536.
Hansaforbundet:
Hansaforbundet var en sammenslutning av tyske kjøpmenn som opprettet handelskontorer blant annet i Bergen, Novgorod og London. Dette medførte var avhengig av tysk handel, spesielt tysk korn, noe som gjorde Norge sårbart.
Nedgangstiden:
Den siste perioden i den norske sen middelalderen, hvor blant annet svartedauden inntraff og Norge tapte selvstendigheten da vi gikk inn i unioner med Danmark og Sverige.
Harald Hårfagres samling av landet:
- Harald Hårfagre tilhørte en av de to store ættene i landet på 800- og 900-tallet
- Etter slaget ved Hafrsfjord (ca. år 900) fikk Harald kontroll over Sør- og Vest-Norge
- Vestlandet ble sentrum for Harald Hårfagres kongedømme
- Etter hans død ble det strid om tronfølgen mellom Hårfagre-sønnene
- Ingen fast arveregel
- Det ble et krav at kongen måtte være fra riktig ætt, og han måtte hylles på tinget
- Haralds sønn, Håkon, var fostret opp av den den engelske kongen Adalstein
- Han hadde latt seg kristne, og forsøkte å kristne landet da han kom tilbake til Norge – uten hell
- Fikk tilnavnet «den gode» (Håkon den gode) fordi han sto på god fot med bøndene
Fra ættesamfunn til statssamfunn:
- De store ting kretsene og leidangsordningen var viktige skritt i retning av et statssamfunn
- Lover for større områder svekket de lokale høvdingenes innflytelse, og de mistet også posisjonen som religiøse ledere etter hvert som kristendommen fikk større fotfeste
- Ætten hadde likevel fortsatt stor betydning, og utviklingen mot et statssamfunn kan ikke sies å være fullført før mot slutten av 1200-tallet
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene:
-Teknologiske forutsetninger
-Befolkningsvekst og jord mangel
-Handel
-Krigerideal, status og ære
-Forutsetninger på det europeiske kontinentet