Hukommelse Flashcards
Hva er forskjellen på hukommelse og læring?
Hukommelse og læring omtales ofte som to sider av samme sak. Læring forutsetter at det vi gjør eller erfarer, blir bevart (husket) fra gang til gang. Og hukommelse forutsetter at noe er erfart eller lært. Når kapitlene likevel er svært forskjellige, skyldes fet at læringspsykologien for en stor del handler om læring av atferd (responser, vaner). ; og de klassiske teoriene er basert på dyreforsøk, mens hukommelsespsykologien radisjonelt handler om hukommelse for kunnskapsstoff (ofte verbalt materiale), basert på forskning med menneskelige forsøkspersoner.
Hukommelse handler også om glemsel
Hva er forskjellen på hukommelse og tenking?
Bådede hukommelse og tenkning handler om hvordan vi behandler (bevarer og bruker) informasjon. Hukommelse har kanskje vært det viktigste tema innenfor moderne informasjonsbehandlingspsykologi siden den såkalte ”kognitive revolusjon” rundt 1960. Tenkning forutsetter begreper, ord, kunnskaper, kort sagt hukommelsesmateriale; det å huske noe innebærer i sin tur at man tenker på det (klassifiserer det, bearbeider det,
prøver å komme på det).
Hva er hukommelse?
Hukommelse er ikke én ting, men mange forskjellige. Vi kan snakke om:
- forskjellige faser (innkoding, lagring og gjenhenting),
- forskjellige lagre (korttids- og langtids-), forskjellig koding (akustisk, visuell og motorisk),
- forskjellige former (eksplisitt og implisitt),
- forskjellig innhold eller type (episodisk, semantisk, prosedural).
Prospektiv hukommelse handler om det å huske hva en skal gjøre.
de fleste psykologiske begreper kan - og bør - spaltes!
Er hukommelse passiv lagring av erfaringer?
Hukommelse består ikke av en passiv lagring av erfaringer. Tidligere brukte man ofte uttrykket ”hukommelsesspor”; det var fristende å tenke på disse som en slags grammofonriller som blir gravet dypere og dypere ved gjentakelse, og som kan gjengi inntrykkene mer eller mindre fotografisk alt etter hvor ferske og sterke de er. Nyere forskning gir et annet bilde. Hukommelsen er verken en vokstavle eller et videokamera. Det som foregår, er en meget aktiv rekonstruksjonsprosess, hvor man er avhengig av hvordan erfaringene blir tolket og koplet, hva som har skjedd før og etter, og situasjonen og fremgangsmåten som brukes når man skal huske noe igjen. Det dreier seg om et samspill mellom bottom-up- og top-down-prosesser (jf. kapitlet om persepsjon; men til forskjell fra persepsjon vil en kanskje kunne si at top-down- prosessene er de viktigste).
Hvor får man kunnskap om hukommelsen fra?
Eksperimentelle studier, hvor en undersøker hvor mye folk husker av forskjellig hukommelsesmateriale under forskjellige betingelser, hva de husker riktig og hva de husker feil, og hvor lett eller vanskelig noe huskes (for eksempel hvor kort tid det tar å komme på noe eller avgjøre om det er kjent stoff).
og nevrofysiologien:
- observasjoner av pasienter med ulike hjerneskader
- inngrep i hjernen hos dyr
- hjerneavbildingsteknikker, som kan vise hvilke områder av hjernen som er spesielt aktive når forsøkspersonen arbeider med hukommelsesoppgaver
Nevn tre hukommelsesfaser
Innkoding - Lagring - Gjenhenting
Hvordan foregår innkoding?
Inntrykk/erfaringer kan ikke huskes hvis de ikke på en eller annen måte ”tas inn”. Dette kan bety at de klassifiseres og gjenkjennes (identifiseres), at man setter navn på erfaringen eller tar den inn som et bilde.
Avhengig av hva det er som huskes, kan det dreie seg om å oppfatte noe med sansene: persepsjon, eller om å erverve kunnskaper og ferdigheter: læring.
Når vi bruker uttrykket innkoding, er det for å understreke at erfaringer kan tas inn på ulike måter, som igjen vil være med på å bestemme hva og hvor mye som huskes. En av grunnene til at vi husker så lite fra tidlig barndom, kan være at vi koder (klassifiserer, ordner) våre erfaringer annerledes etter at vi er ca. tre år enn vi gjør i de to første leveårene.
Det har også vært hevdet at det er lettere å huske konkrete ord enn abstrakte, fordi de første kan kodes både visuelt og verbalt, mens de andre bare kan kodes verbalt (Paivios tokodeteori).
Hva er lagring?
Å huske vil si at man bevarer erfaringer over tid, selv når man ikke går omkring og tenker på dem. Med et fremmedord kalles denne fasen for retensjon (vi ”holder noe tilbake”).
Hvordan foregår gjenhenting?
For å vise at noe er lagret må vi være i stand til å hente det fram igjen. Slik gjenhenting (retrieval) kan foregå på flere måter. De viktigste direkte måter er gjenkalling og gjenkjenning.
En eksamensoppgave som ber deg skrive om ”faser i hukommelsen” krever gjenkalling.
Flervalgsspørsmål av typen: ”Den siste fasen i hukommelses- prosessen kalles: gjenhenting/gjentaking/gjensitting (strek under rett svar)”, måler hukommelse i form av gjenkjenning.
Mer indirekte måter å studere hukommelse på kunne være å be forsøkspersonen fullføre en setning eller et ord eller lære noe på nytt og se hvor mye raskere det går nå enn det gikk første gang (Ebbinghaus’ ”sparemetode”).
Ved prospektiv hukommelse gjelder det å hente fram det man har tenkt å gjøre (f. eks. poste et brev) til rett tid, og ikke lenge etterpå.
Hva er glemsel?
en svikt på en eller flere av disse fasene: Stoffet kan være mangelfullt kodet, det kan være dårlig bevart (visket ut i tidens løp, eller skjøvet ut av nytt stoff), eller det kan være vanskelig å hente fram igjen til rett tid.
Hva er sensorisk hukommelse?
Dette vil vi i dagligtalen neppe kalle hukommelse i det hele tatt. Det dreier seg om de ”spor” som henger igjen knapt et sekund etter at vi har sett noe, eller et par sekunder etter vi har hørt noe, ofte før vi rekker å bli skikkelig oppmerksomme på det. Men hvis det ikke hadde vært for en slik hukommelse, hadde vi ikke kunnet vente på slutten av et ord (eller en setning) for å forstå meningen med den første delen. Heldigvis får vi ikke panikk når legen sier ”Du må ta livet ditt…”, men venter til han har fullført setningen ”… mer med ro!”
Hva er kortidshukommelse?
Med korttidshukommelse (KTH) sikter vi i praksis til det en person kan huske umiddelbart etter én gangs presentasjon (for eksempel gjenta en setning eller et telefonnummer). Slik hukommelse virker på flere måter forskjellig fra mer varig hukommelse. Det har derfor oppstått teorier om hva som utmerker korttidshukommelse til forskjell fra langtidshukommelse. Man kan for eksempel tenke seg et eget korttids- lager som fungerer etter andre prinsipper enn langtidslageret.
- Skiller seg opplevelsesmessig: Det vi husker på denne måten, er umiddelbart til stede for oss (bevisst), og trenger ikke hentes fram fra “arkivet”.
- Ikke øyeblikkelig
- Skrivebordshukommelse / Arbeidshukommelse —> både et trinn på veien til LTH-arkivering, og et utgangspunkt for videre bruk av kunnskapene våre.
- Begrenset kapasitet (tid/omfang) - 7+-2
- inntrykk lagres (kodes) i en form som ligger nær opp til sanseinntrykket; visuelt eller akustisk
Utvides ved: “rehearsal” eller “chunking”
Hva er langtidshukommelse?
- Skult eller latent
- Lagres ikke billedlig, men etter mening.
- Ubegrenset kapasistet i tid og omfang.
- Gjennkalling forutsetter holdepunkt
Endel Tulving deler LTH i episodisk, semantisk og prosedural hukommelse
Episodisk hukommelse
handler om minner (gjeme tid- og stedfestet)
semantisk hukommelse
handler om kunnskaper (jeg ”vet” det er sånn og sånn)
opptatt av organisering, for eksempel hvilke begreper som henger sammen med hvilke - ofte kalt semantiske nettverk - og om en kan skille mellom over- og underordnede begreper (hierarkisk kunnskapsorganisering).
En velordnet LTH betyr samtidig lett tilgang til kunnskapene (gode muligheter for “retrieval” av det man leter etter). Og vi husker stoff som kan knyttes sammen med mange andre kunnskaper (rikt på assosiasjoner).
