Hormonsystem og Nervesystem hos mennesker (kapittel 8)

Question 1

Hva er et vev?

Answer 1

En gruppe med celler som alle utfører en samlet oppgave

Question 2

Hvilke fire hovedtyper vev finner vi i menneskekroppen?

Answer 2

Epitelvev (overflatevev bestående av overflateceller)
Muskelvev ( muskelceller
Bindevev (bindeceller)
Nervevev (nerveceller og gliaceller)

Question 3

Hvor finner vi Epitelvev og hvilke hovedoppgaver har epitelvevet?

Answer 3

Finnes i innsiden av blodårer, på indre og ytre overfalter av indre organer, og på hus og slimhinner.

Hovedfunkjson er beskyttelse, og å være det som er i kontakt med omgivelsene

Question 4

Hvor finner vi muskelveve og hvilke hovedoppgaver har muskelvevet?

Answer 4

Finnes i all musklatur.

Muskelvev er speialisert til å kunne trekke seg sammen og strekke seg ut. Fører til bevegelse av kroppen

Question 5

Hvor finner vi bindevev og hvilke hovedoppgaver har bindevevet?

Answer 5

Finnes i brusk, bein, blodceller og fett.

Hovedoppgaver er å støtte, binde sammen og beskytte andre vevstyper. Alle bindeceller skillet ut en væske som omgir cellene.

Question 6

Hvor finner vi nervevev og hvilke hovedoppgaver har nervevevet??

Answer 6

Finnes overalt i kroppen, fra hjernen og ryggmarken og utover.

Spesialisert til å sende raske beskjeder rundt om i kroppen! Kroppens kommunikasjonslinje.

Question 7

Hva er et organsystem?

Answer 7

Flere organer som sammarbeider om flere oppgaver.

Eksempel: Nervesystemet, hormonsysteet, fordøyelsessystemet osv

Question 8

Hva er et organ?

Answer 8

Ulike typer vev som sammarbeider om oppgaver.

Eksempel: Hjernen, Lever, Lunger, muskel

Question 9

Hva er homøostase?

Answer 9

Likevektstilstand i kroppen. Denne bør være mest mulig konstant for at kroppen skal fungere best mulig

Question 10

Beskriv kort om hormonsystemet og dets funkjsoner

Answer 10

Hormonsystemet er et system som produserer og frakter hormoner. Hormoner er kjemiske forbindelser som produseres i endokrine kjertler. Kalles også for signalmolekyler, og binder seg til reseptorproteiner i målcellene. Hormonene fraktes med blodet fra kjertlene til målcellene. Transporten er relativt langsom i forhold til nervesystemet og kan ta ifra sekunder opptil timer. Hormonene regulerer vekst og utvikling i kroppen, og styrer også organenes funkjsoner.

Question 11

Beskriv kort om nervesystemet og dets funksjoner

Answer 11

Nervesystemet består av nerveceller og gliaceller. Nervesystemet er speialisert til å sende og motta raske beskjeder rundt om i kroppen. Kommunikasjon ifra celle til celle skjer ved elektromagnetiske impulser (nervesignal). Transmittere brukes når det elektromangnetiske impulset sakl overføres ifra en nervecelle til en annen. Nervecellene kontrollerer bla. raske muskelsammentrekninger (feks i hjertet), og sanseinntrykk.

Question 12

Hvilke endokrine kjertler finner vi i menneskekroppen som produserer hormoner?

Answer 12

Hypotalamus, Hypofysen, Skjoldbruskkjertelen, Binyrene, bukspyttkjertelen, eggstokken og testiklene.

Question 13

Fortell kort om hypofysen.

Answer 13

Hypofysen er senteret for hormonproduksjonen i kroppen. Den produserer hormoner som virker direkte på prosesser i kroppen. Den kan også påvirke andre endokrine kjertler til å produsere hormoner.

Det er hypotalamus som påvirker hypofysen og gir den informasjon om hvilke hormoner som skal produseres. Imformasjon går altså til hypofysen via hypotalamus.

Question 14

Gi et eksempel på hvordan hypofysen påvirker direkte prosesser i kroppen.

Answer 14

1. Hvis det feks er høy saltkonsentrasjon og for lite vann i blodet kan hypofysen produsere ADH (antidiuretisk hormon). ADH påvirker nyrenes utskillelse av væske og fører til at mer vann blir sugd tilbake i blodet. Da minker saltkonsentrasjonene og vi produserer mindre urin.

(hvis du faktisk kan et annet eksempel så tels det som godt besvart)

Question 15

Hva er tilbakekoblingsmekanismen?

Answer 15

Tilbakekoblingsmekanismen er en komplisert mekanisme som regulerer hormonproduksjonen. Noen ganger trengs det lite hormoner, andre ganger mye. Tilbakekoblingsmekanismen sørger for at riktig menge kommer til riktig sted. I Tilbakekoblingsmekanismen sammarbeider nervesystemet og hormonsytemet, slik at hormonkonsentrasjonen kan bli “slått på” / “slått av”

Eksempel: Hormonet oksytocin blir produsert i hypofysen. Dette hormonet får melkejertlene til å tømme seg og gjør at musklaturen i livmoren trekker seg sammen. Når barnet begynner å suge melk fra brystvortene til moren, stimuleres sansecellene rundt brystvortene og det sendes signaler til hypotalamus som sender det videre til hypofysen. Oksytocin blir da transportert via blodet til brystene og livmoren. Dette holder brystene åpne så lenge barnet suger melk fra moren sin . Når barnet slutter å suge, går beskjeden motsatt vei igjen og produskjonen av oksytacin stopper. Da slutter melkekjertlene å gi fra seg melk.

Question 16

Hva er et hormonhemmer? Kom med noen eksempler

Answer 16

Hormonhemmere er kjemiske forbindelser som likner hormoner og kroppen kan oppfatte de som vanlige hormoner

Question 17

Sett navn på de forskjellige delene av Nervecellen.

Answer 17

Dendritter - Reseptorer og starten av nervecellen
Cellekjerne og Cellekropp
Akson - Ledning som videreleder elektromagnetisk signal igjennom nervecellen
Myelin - Isolasjon rundt akson
Gliaceller - celene som produserer myelinet og omgir aksonen
Aksonende - enden av nervecellen der nerveimpulsen sendes videre til enste nervecelle elelr målcelle

Question 18

Hva er nervecellenes oppgave?

Answer 18

Ta imot informasjon fra omgivelsene og kunne videreføre denne informasjonen fra nervecelle til nervecelle og til sist til målcellene. Kroppens komunikasjons og reaksjonssystem.

Question 19

Hvilke typer nerveceller har vi?

Answer 19

• Sensoriske nerveceller (sanseceller). Mottar informasjon fra miljøet rundt. Spesielt konsentrert rundt sanseorganene. Reagerer på varme, lys, smak, lukt, berøring, lyd osv
• Internevroner (forbindelsesceller). Danner forbindelser mellom sensoriske og motoriske nervecller.
• Motoriske nerveceller. Sender signaler til muskler og kjertler. Kan være opptil 1 meter lange og er de lengste nervecellene vi har.

Question 20

Forklar Hvilepotensialet og hvordan det fungerer

Answer 20

Hvilepotensialet er ladningsforskjellen melloom utsiden og innsiden av en nervecelle når den ikke er i aksjon. Ladningsforskjellen er da mellom -55mV og -90mV.

Hvilepotensialet til cellen opprettholdes ved at ladningsforskjellen oppholdes. (innsiden er negativt ladet). Når cellen hviler vil det hele tiden diffundere inn positive Na+ ioner inn i cellen. Disse på pumpes ut via natrium-kalium-pumpen. Na+ pumpes ut og K+ pumpes inn, men det pumpes ut flere Na+ enn K+ inn, slik at ladningen inni cellen forblir negativ. Dette krever energi som kommer fra ATP

Question 21

Forklar Aksjonspotensialet og hvordan det fungerer?

Answer 21

Aksonspotensialet er ladningsforskjellen når nervecellen er aktiv

Ved påvirkning vil nervecellen aksonere, altså vil Na+ -ioner slippe inn igjenom cytoplasmaet. Dette gjør at innsiden et øyeblikk positivt istedet for negatit. Denne positive delen av nervecellen gjør at porter i cellemembranen ved siden av åpner seg og slipper inn Na+ -ioner. Samtidig slippes det ut K+ ioner slik at området igjen blir negativt. Det positivet området vil igjen og igjen påvirke Na+ porter til å åpne seg og slippe inn Na+ ioner. K+ porter åpner seg egentlig samtidig men kan ikke slippe ut K+ ioner like raskt som Na+ kommer inn. Derfor forblir området positivt et øyeblikk.

Denne positive ladningsforskjellen er det vi kaller en nerveimpuls. Den forflytter seg videre fra nervecelle til nervecelle og til målcellen til slutt.

Question 22

Hva er membranpotensiale?

Answer 22

Membranpotensialet er det vi kaller ladningsforskjellen mellom innsiden av en celle og utsiden av en celle. De fleste celler har et tilnærmet konstant membranpotensial.

Membranpotensialet er viktig og avgjørende for transport av polare og upolare stoffer gjennom cellemembranen for alle celler.

Ladningsforskjellen oppstår fordi fordelingen av positive og negative ioner er forskjellig på innsiden og utsiden.

Question 23

Nervesystemet har fire spesialiserte funkjsoner. Hvilke?

Answer 23

• Motta informasjon fra miljøet og andre nerveceller rundt om (inni og utenfor kroppen) (sansecellene gjør dette), og kunn
• Tolke informasjonenn og skape et nerveimpuls
• Lede nerveimpulsen fra start til ende igjennom nervecellen
• Overføre nerveimpulsen ifra en nervecelle til en målcelle

Question 24

Hvordan overføres nerveimpulser?

Answer 24

Nervecellene leder nerveimpulset igjennom aksonet fram til aksonenden. Her må signaletkomme igjennom en synapse (en kløft/tomrom). I aksonendene ligger det blærer med transmittere. Når nerveimpulset kommer fram til aksonendet får ladningsforskjellen blærene til å tømme ut sine transmittere ved eksocytose. Transmitterne “hopper over” synapsen og tas opp av reseptorer (enten i en ny nervecelle eller i en målcelle).
Når transmittorene er fanget opp brytes de raskt ned av enzymer.

En type transmittor passer bare til en type reseptor.

Question 25

Forklar hva som sker i en en nervecelle ved svak og sterk smerte.

Answer 25

Alle nerveimpulser er like sterke eller intensive. Styrken på smerte som vi skjenner avhenger av hvor mange nerveimpulser som sendes per sekund (frekvens). Høy frekvens gir sterk smerte, lav frekvens gir lite smerte.

Question 26

Hva regner vi til det sentrale nerveystemet?

Answer 26

Hjernen og ryggmargen regnes som det sentrale nervesystemet.

Question 27

Hva regnes som det perifere nervesystemet? Hva deler vi systemet inn i?

Answer 27

Resten av nervene i kroppen.
Vi deler det inn i :
- Sensorisk (nerver som går fra sansene til sentralnervesystemet)
- Motorisk (nerver som går ifra sentralnervesystemet og ut til muskler og kjertler.

Vi deler det motoriske systemet inn i:
- Autonomt (ikke-vilestyrt) og Somatisk (viljestyrt)

Question 28

Hva kan vi dele det autonome systemet inn i?

Answer 28

Parasympatisk og sympatisk. Parasympatiske systemet sørger for hvile og at kroppen slapper av, mens det sympatiske systemet gjør kropen klar for aksjon!

Question 29

På hvilken måte har vi et mer velutviklet nervesystem enn andre dyr?

Answer 29

Vi har mer avanserte menatle og intellektuelle funksjoner. Vi kan snakke, skrive, har god hukommelse og et velutviklet følelsesliv.

Question 30

Fortell litt om storhjernen.

Answer 30

Ytterste del består av hjernebarken (foldet) som består av grå substans. Resten av storhjernen består av hvit substans. Delt inn i venstre og høyre halvdeler.

• Storhjernen er hovedsenteret for intellektuell funsjon, hukommelse, sanser, koordinering av bevegelse, læring , følelser, kommunikasjon og kompleks atferd.
• Venstre halvdel styrer områder for bevegelse, sanser, følelse og agggresjon. Høyre halvdel er senteret for skapende evner. Disse to er fobundet via hjernebelken

Question 31

Hvilke deler består hjernen av ?

Answer 31

Storhjernen, Mellomhjernen, Midthjernen, lillehjernen, hypofysen, og den forlengede marg.

Question 32

Fortell litt om Mellomhjernen

Answer 32

Senter for regulering av homøostase (likevektstilstanden i kroppen), sult- og metthetsfølelse og seksuelle følelser. Inneholder hypotalamus og hypofysen.

Question 33

Fortell litt om midthjernen

Answer 33

Dette er hjenens minste del. Fungerer som et filter av alle sanseinntrykkene som kommer inn til det sentralenervesystemet ifra det perifere nervesystemet. Viktig for å kunne avgjøre hvilken informasjon er viktig og hvilken ikke.

Question 34

Fortell litt om lillehjernen

Answer 34

Involvert i motorisk aktivitet, bevegelse og balanse. Nylig lærte ferdigheter lagres i lillehjernen og jo flinkere vi blir på dem jo bedre blir lillehjernen til p sende rktig informasjon til storhjenens senter for hukommelse slik at det blir emr automatisk. Balansenerven går også ifra likevektsorganet opp til lillehjernen og det er her informasjonen om posisjon blir tolket.

Question 35

Fortell litt om den forlengede marg

Answer 35

Den forbinder ryggraden og det perifere nervesystemet med hjernen.
Inneholder åndedretssenteret (senter for pusting).
Nerver fra venstre og høyre hjernehalvdel krysser hverandre i dette området (høyre hjerne styrer venstre kropp og omvendt).

Question 36

Hva er en refleksbue?

Answer 36

En refleksbue er et nervesignal som går direkte fra sensoriske nervesceller til målceller uten å gå innom hjernesenteret først. Dette gjør at reflekser er raskere.

Question 37

På hvilken måte sammarbeider nervesystemet og hormonsystemet?

Answer 37

Sammarbeider via hjernen. Nervene kan påvirke kjertlene til å produsere hormoner og hormonene kan påvirke nervene til å produsere flere transmittere og via kjemiske reaksjoner i kroppen. Tilbakekoblingsmekanismen er et eksempel på dette sammarbeidet i aksjon.

Question 38

Hvilke sanser har vi?

Answer 38

Smak, lukt, følelse, hørsel, syn

Question 39

Hvilke type sansereseptorer ar vi?

Answer 39

Mekanoreseptorer: mekanisk stimuli (trykk, bevegelse, berøring, tyngde, lydbølger)

Kjemoreseptorer: Kjemiske forbindelser stimulerer (finnes i munn, nese, hjernen, blodårer)

Termoreseptor: Reagerer på temperatur

Fotoreseptor: reagerer på lys

Smertereseptor: reagerer som oftes på ting som er skadelige for kroppen

Question 40

Hvilke funkjsoner har senehinnen, årehinnen, netthinnen, hornhinnen og regnbuehinnen i øyet?

Answer 40

• Senehinnen: hvit, tykk bindevevshinne. Binder øyet til musklene i øyehulen.
• Årehinnen: består av kapillærårer og forsyner øyet med okygenrikt blod og næring
• Hornhinnen: Forlengelse av senehinnen forran pupillen. Sikre at sår og skader leges i øyet
• Regnbuehinnen: Justerer hvor mye lys som slipper inn i pupillen

Question 41

Hvilken funksjon har pupillen?

Answer 41

Pupillen er åpningen i regnbuehinnen og slipper inn lys i øyet.

Question 42

Hvilken funskjon har den blinde flekken?

Answer 42

Den blinde flekken er området der synsnerven går til hjernen og blodårer kommer til øyet. Vi oppfatter ikke lys i akkuratt dette området.

Question 43

Hvilken funksjon har den gule flekken?

Answer 43

Det er der skarpsynet vårt oppstår. Npr bildet på netthinnen treffer den gule flekken ser vi ekstra skarpt.

Question 44

Forklar prosessen i steg ifra vi fester blikket til noe fram til hjernen tolker det vi ser.

Answer 44

1. Vi fester blikket på noe og lys fra den tingen blir reflektert til øyet vårt
2. Lyset blir brutt igjennom hornhinna og igjennom linsen.
3. Lyset går igjennom glasslegemet ( væske i øyekammeret) og treffer netthinnen og sansecellene der.
4. HVis brytningen av lyset har blitt gjort riktig treffer lyset akkuratt på den gule flekke slik at informasjonen blir tydelig.
5. Bildet blir sendt via synsnerven til storehjenen hvor bildet blir tolket!

Question 45

Hva kjennetegner staver i øyet?

Answer 45

Staver er sanseceller i netthinnen som fanger opp alle bølgelengder av lys i det synlige spekteret. Kna registrere selv veldig svakt lys.
De ser ut som avlange rektangler. Fotopigmentet i stavene er rodopsin.

Question 46

Hva kjennetegner tapper i øyet?

Answer 46

Tapper er sanseceller i netthinnen som registrerer farger og detaljer. Ikke like lysfølsomme som staver, så i mørket er det vanskelig å se farger og detaljer.
Ser ut som kjegler.

Question 47

HVa vil det si at en person er nærsynt?

Answer 47

Da brytes lyset i øyetslik at det samlepunktet blir forran netthinnen og dermed uklart.

Question 48

Hva vil det si at en person er langsynt?

Answer 48

Da brytes lyset i øyet at brennpunktet blir bak netthinnen.

Question 49

Øret har tre hoveddeler. Hva heter de?

Answer 49

Ytre øret, mellomøre, indre øre

Question 50

Hva består det ytre øret av?

Answer 50

Øremusling, øregang og trommehinnen

Question 51

Hva består mellomøret av?

Answer 51

Hammeren, ambolten og stigbøylen

Question 52

Hva består det indre øret av?

Answer 52

Sneglehuset og labyringten

Question 53

Hva er lyd?

Answer 53

Lyd er svigninger i lufta./ trykkbølger i lufta

Question 54

Forklar prosessen ved å høre i steg

Answer 54

1. Øremuslingen fanger opp lydbølger
2. lydbølgene går inn i øregangen og setter trommehinnen i gang med å vibrere
3. Vibrasjonene fra trommehinnen forplanter seg i hammeren, videre til ambolten og så til stigbøylen
4. Stigbøylen trykker inn hinnen i det ovale vinduet og setter væsken i den øverstekanalen i bevegelse.
5. Bevegelsen forplanter seg til sansecellene ved at geleen beveger seg i forhold til hårene i labyrinten.
6. Hårene starter nerveimpulser i sansecellene og signalet sendes til hørselsenteret i hjernen.