Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Flashcards
Organsystem
En gruppe organer som samarbeider
4 hovedtyper av vev
- Epitelvev - Muskelvev - Bindevev - Nervevev
Epitelvev
- Består av epitelceller som ligger sammen som danner brostein og et tynt lag epitelvev - Finnes på insiden av blodårene, på de indre og ytre overflatene av alle organer, hud og slimhinner - Hovedoppgaven dens er å beskytte og være i kontakt med omgivelsene
Muskelvev
- Består av muskelceller som inneholder nange proteinfibre - Finnes i mukulaturen - Muskelcellene er spesialisert til å kunne trekke seg sammen og bli strukket ut
Bindevev
- Består av bindevevsceller som varierer mye, fra store beinvevsceller til små blodceller - Finnes i brusk, bein, blodceller og fett - Hovedoppgaven dens er å binde sammen, støtte og beskytte andre typer vev. Bindevevscellene skiller ut væske som omgir cellene
Nervevev
- Består av nerveceller som sender beskjeder og gliaceller som støtter og isolerer nervecellene - Finnes i hele kroppen - Spesialisert til å sende raske beskjeder
Endokrine kjertler
Kjertler som produserer hormoner
Homøostase
En balansetilstand, holde tilstanden i kroppen mest mulig konstant
Hormonsystemet og nervesystemet sørger for…
at beskjeder sendes rundt i kroppen og at celler skal kunne samarbeide. I hormonsystemet sendes beskjeder ved hjelp av hormoner, og i nervesystemet sendes de ved hjelp av nerver
Hormoner
- Kjemiske forbindelser som blir produsert i mange ulike endokrine kjertler og sendt til målceller andre steder i kroppen. - Er signalmolekyler, og binder seg til reseptorer på overflaten til en målcelle. - Påvirker målcellens DNA slik at den produserer bestemte proteiner og enzymer.
Målcelle
En celle som kan ta imot og sende beskjeder
Blodåresystemet
Et transportsystem hormonene bruker.
Hvordan kommuniserer nervesystemet med omgivelsene?
ved å sende signaler gjennom nerveceller. Kommuniserer på 2 måter: 1) Nerveimpuls 2) Transmitter
Nerveimpuls (elektrisk ladning)
reagerer på stimuli (påvirkinger) fra utsiden av kroppen eller fra organer. En påvirkning fører til en ladningsforskjell mellom utsiden og innsiden av cellen som forflytter seg gjennom nervecellen. Denne forflytningen er en nerveimpuls og er svært rask
Transmitter (kjemisk forbindelse)
Er signalmolekyler som virker når en nerveimpuls skal overføres videre fra en nervecelle til en annen, eller fra nervecelle til målcelle. Transmitterstoffet blir overført fra en nervecelle til en annen via et mellomrom, en kløft til den neste nervecellen. Dette gjør at impulsen går videre
Hypofysen
Er en liten del av hjernen, og er kroppens viktigste hormonpruduserende kjertel. Der produseres hormoner som regulerer mange av aktivitetene i kroppen og sørger for homøostase.
Hypotalamus
Del av hjernen med spesialiserte nerveceller som regulerer hormonutskillelsen til hypofysen. Hypotalamus påvirker hypofysen som i sin tur lager et hormon
Tilbakekoplingsmekanisme
Tilbakekoplingsmekanismen styrer hormonproduksjonen. Dette skjer ved at hormon- og nervesystemet samarbeider. Hormonkonsentrasjonen vil da “slå på” eller “slå av” målcellene. Dette regulerer aktiviteten til målcellene slik at det blir tilpasset behovet.
eks: hormonene insulin og glukagon
Diabetes
Sukkersyke er et resultat av at insulinreguleringen ikke virker som det skal. det finnes 2 former for diabetes: type 1 og type 2
Hormonhermere
Er kjemiske forbindelser som ligner hormoner og som kroppen oppfatter som normale hormoner. Disse kan derfor påvirke hormonbalansen. eks: Parabener
Bromerte flammehemmere (BFH)
er en fellesbetegnelse for flere forskjellige kjemikalier som tilsettes bla møbeltekstiler og plast. BFH ligner den kjemiske strukturen til hormoner og kan derfor gi hormonforstyrrelser
Nervecellens spesialiserte funksjoner
- Motta info fra miljøet utenfor eller fra stimulus og fra andre nerveceller
- Tolke infoen og produsere en nerveimpuls
- Lede nerveimpulsen fra den ene til den andre enden av nervecellen
- Overføre nerveimpulsen til en annen nervecelle eller målcelle dvs en muskel eller kjertel
hvilke typer celler består nettverket av nerveceller av?
- Sensoriske nerveceller
- Internevroner
- Motoriske nerveceller
Sensoriske nerveceller
Kalles ofte sanseceller. De mottar info fra miljøet utenfor eller inni kroppen. De reagerer på påvirkning i form av lys, varme, smak osv, og bringer infoen i form av en nerveimpuls videre til internevroner eller motoriske nerveceller.
Internevroner
Er forbindelsesceller melom sensoriske nerveceller og/eller motoriske nerveceller. Kan danne nettverk mellom sensoriske og motoriske nerveceller
Motoriske nerveceller
Sender nerveimpulser til muskler eller kjertler. De kan være opptil 1 meter lange. Herfra går nerveimpulsen videre til målceller der virkningen skal komme
Oppbygningen til en nervecelle
Alle består av dendritter, cellekropp, akson og aksonende
Dendritter
Er starten på nervecella. Der mottar cellen info fra andre nerveceller eller fra omverdenen
Cellekroppen
Her finner du cellekjernen og de de fleste av organellene. Når nervecellen har summert signalene, avgjør den om det skal sendes videre via cellekroppen og utover i aksonet
Aksoner
kan være opptil 1 meter lange. Enden kalles aksonende, der signalet skal føres videre. Mange av nervecellene har isolasjon rundt aksonet. Isolasjonen består av gliaceller som produserer myelin
Gliaceller
disse gjør at signalene går raskere. mellomrommet mellom gliacellene kalles ranvierske innsnevringer
Membranpotensialet
- er en ladningsforskjell mellom utsiden og innsiden av cellemembranen. Denne ladningen oppstår fordi det fordelingen av positive og negative ioner er ulik inni og utenfor.
- er nødvendig for transport av polare og upolare stoffer gjennom cellemembranen i alle celler. Skiller mellom hvilepotensial og aksjonspotensial.
Hvilepotensial
Ladningsforskjell mellom innsiden og utsiden av cellemembranen er -55 til -99 millivolt. Positivt ladet på utsiden og innsiden er negativt ladet. Natrium-kalium-pumpen opprettholder ladningsforskjellen.
For å opprettholde må de positive ionene som lekker passivt inn pumpes aktivt ut igjen.
Natrium- Kalium-Pumpen
Er et stort proteinmolekyl som har 2 porter som pumper ioner aktivt ved hvile: pumper Na+ ut og K+ inn. Pumper mer Na+ ut enn K+ inn og dermed blir innsiden mer positiv og opprettholder hvilepotensialet.
Aksjonspotensial
Ladningsforskjellen mellom utsiden og innsiden av cellemembranet er ca +50 millivolt. Na+-ionene slippes inn gjennom spesielle porter (ioneporter) som åpner seg i nervens membran. Transporten er passiv og krever ikke energi. Mengden av positive ladninger på innsiden påvirker området ved siden av, hvor nye porter vil åpne seg og Na+ vil strøme inn samtidig som K+ strømmer ut. Ladningsforskjellen påvirker nye poerter slik at ladningsforskjellen forflytter seg (nerveimpuls)
Sentralnervesystemet
Består av hjernen og ryggmargen.
Hjernen
- Har ingen sanseceller eller sanseorganer. Utenpå kraniet sitter det mange sanseceller som registrerer smerte ved slag, sår osv. Hjernen er delt i 5 deler som kontrollerer ulike funksjoner: storhjernen, mellomhjernen, lillehjernen, midthjernen og den forlengede marg.
- Kobler også nervesystemet og hormonsystemet sammen.
Hjernestammen
Mellomhjernen + Midthjernen + Den forlengede marg
Kraniet, hjernehinnene
Kraniet er selve hodeskallen. Innenfor kraniet har vi 3 hjernehinner som beskytter hjernen og ryggmargen.
Cerebrospinalvæske
Mellom de 2 innerste hinnene finnes væske kalt cerebrospinalvæske som demper støt mot hjernen. Væsken finner man i andre deler av hjernen også
Storhjernen
-styrer det meste. Storhjernen er hovedstedet for intellektuell funksjon, hukommelse, sanser, koordinering, læring, snakking, følelser og kompleks adferd. Den er delt i to deler og dise delene er forbundet sammen gjennom hjernebjelken
Hjernebjelken
Består av av bunter av aksoner og binder sammen høyre og venstre hjernehalvdel
Mellomhjernen
mellomhjernen har sentre for regulering av homøostasen, sult- og metthetsfølelse og seksuell følelser. Vanninnholdet, konsentrasjonen av blodsukker, blodtrykk, temperatur og forbrenning må være mest mulig konstant
Midthjernen
Midthjernen ligger unnunder storhjernen og mellomhjernen, over den forlengende marg og foran lillehjernen. Dette er hjernens minste del. Midthjernen fungerer som et filter mellom alle sanseinntrykk på vei fra det perifere nervesystemet til områdene i storhjernen.
Lillehjernen
Lillehjernens nerveceller er involvert i motorisk aktivitet, bevegelse og balanse. Lillehjernens balansesenteret sender riktig info til storhjernens senter for hukommelse deretter fra storhjernen til musklene som utfører sammentrekningene. Lillehjernen er også koblet til likevektsorganet i øret ved hjelp av balansenerven. Der blir infoen tolket slik at vi vet hva som er opp og ned og hvordan vi skal bevege oss
Den forlengede marg
-forbinder ryggraden med hjernen. Den inneholder bla åndedrettssenteret som regulerer pustingen vår. Nerver fra høyre og venstre hjernehalvdel krysser hverandre her. Det betyr at høyre hjernehalvdel styrer venstre del av kroppen og omvendt. Ryggmargen er en rørformet bunt av nerveceller som ligger beskyttet i ryggraden
Ryggraden (forsettelse på forlengede marg)
Ryggraden binder sammen hjernen og det perifere nervesystemet. Inni hver ryggvirvel er det et hulrom som danner sammenhengende og beskyttende kanal for ryggmargen. Mellom virvlene er det puter som kalles mellomvirvelskiver. disse gjør at ryggraden og ryggmargen kan bøyes og strekkes.
Refleksbuer
Hvis beskjeder går fra sensoriske nerveceller, evt via forbindelsesceller i ryggmargen til motoriske celler kan vi få en respons uten at nerveimpulsen går opp til hjernen først. Det er refleksbue. Den består av 2 eller 3 nerveceller. Fordelen med refleksbuer som består av få celler er at infoen går raskt
Det perifere nervesystem (PNS)
PNS overfører nerveimpulsene mellom sentralnervesystemet og kroppen. Det består av et sensorisk og et motorisk nervesystem.
Det sensoriske nervesystem
leder signaler fra sanseceller og -organer til sentralnervesystemet.
Det motoriske nervesystem
er delt i 2:
- Det somatiske
- Det autonome
Det somatiske nervesystem
- er en del av det motoriske nervesystem som igjen er en del av det perifere nervesystem.
- Kontrollerer viljestyrte frivillige bevegelser av muskler
Det autonome nervesystem
- en del av det motoriske nervesystem
blir delt i 2:
- Det sympatiske nervesystem: forbereder kroppen til handling ved at blodtilførselen til hjertet økes, luftveiene åpnes for økt oksygenopptak, pupillene blir videre og lyset slippes inn
- Det parasympatiske nervesystem: sørger for hvile. Alle organene som er nevt i det sympatiske gjelder også her bare at de nå får slappe av.
Sanser
Vi har 5 ulike sanser og 5 ulike typer sansereseptor som reagerer på de forskjellige formene for påvirkning.
Mekanreseptor
Sanseorgan: indre øre, hud, muskler, store blodårer og hjertet.
Sanser: hørsel, berøring og balanse
Stimuli: mekanisk (bevegelse, trykk, berøring, tyngde, lydbølger)
Kjemoreseptor
Sanseorgan: munn, nese, store blodårer, hjernen
Sanser: Lukt, smak
Stimuli: kjemiske forbindelser
Termoreseptor
Sanseorgan: hud, hjerne
Sanser: berøring
Stimuli: temperatur
Fotoreseptor
Sanseorgan: øyet
Sanser: syn
Stimuli: lys
Smertereseptor
Sanseorgan: i hele kroppen
Sanser: berøring
Stimuli: ulike typer, ofte skadelige
De 5 sansereseptorene
- Mekanoreseptor
- Kjemoreseptor
- Termoreseptor
- Fotoreseptor
- Smertereseptor
Øyet
Festet i 6 muskler som kan strammes og slappes slik at vi kan se i mange retninger.
Omgitt av 3 hinner: senehinnen, årehinnen og netthinnen.
Ytterst er senehinnen. Den går over i hornhinnen foran på øyet. Innenfor senehinnen ligger årehinnen. Fremst i øyet går regnbuehinnen. Innenfor regnbuehinnen er linsen. Netthinnen dekker øyekammeret innvendig.
Årehinnen
Består av mange kapillærårer som forsyner cellene i øyet med oksygenrikt blod og næring, og transporterer bort CO2 og avfallsstoffer.
Ciliarlegemet
Er en ringformet fortykkelse. den kan trekke seg sammen slik at linsen endrer fasong
Pupillen
er en åpning i regnbuehinnen. Den regulerer lys til sansecellene. Størrelsen varierer etter hvor mye lys som slippes inn.
Glasslegemet
en geléaktig væske i øyekammeret som gjør at øyet holder fasongen
Netthinnen
består av 2 typer sanseceller:
- Staver
- Tapper
Linsen
Linsen er festet i fibre som går til ciliarlegemet. Den bryter lyset vi ser slik at den treffer sansecellene på netthinnen. Når ringmusklene i ciliarlegemet er slappe blir linsen flatere, men når ringmusklene trekker seg sammen blir den tykkere og krummet.
Staver
en sansecelle på netthinnen som fanger opp lys va alle bølgelengder i det synlige lyset. Registrerer svakt lys godt. ser ut som lange rektangler. Har 125 millioner spredt på netthinnen. Inneholder fotopigmentet rodopsin.
Tapper
Registrerer detaljer og farger, kan ikke se farger i mørket. Ligner på kjegler. Har 6 millioner tapper på den gule flekken. Inneholder fotopigmentet fotopsin.
Staver og Tapper (sansecellene)
Inneholder membrandekkede blærer med fotopigmenter. I sansecellene skjer lysabsorbsjonen i dendritten. Bildene vi får inn blir tolket av hjernen og vi får et tredimensjonalt stereoskopisk syn. Innenfor stavene og tappene ligger mørkfargede pigmentceller som absorberer lys etter reaksjonen i sansecellene, slik at lyset ikke blir reflektert fram og tilbake.
Den blinde flekken
området der synsnerven går fra øyet til hjernen og der blodårer kommer til øyet.
Den gule flekken
liten del av netthinnen der sansecellene ligger åpent
