Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Biologi > Hormonsystem og nervesystem hos mennesket > Flashcards

Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Flashcards

1
Q

Organsystem

A

En gruppe organer som samarbeider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

4 hovedtyper av vev

A
  • Epitelvev - Muskelvev - Bindevev - Nervevev
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Epitelvev

A
  • Består av epitelceller som ligger sammen som danner brostein og et tynt lag epitelvev - Finnes på insiden av blodårene, på de indre og ytre overflatene av alle organer, hud og slimhinner - Hovedoppgaven dens er å beskytte og være i kontakt med omgivelsene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Muskelvev

A
  • Består av muskelceller som inneholder nange proteinfibre - Finnes i mukulaturen - Muskelcellene er spesialisert til å kunne trekke seg sammen og bli strukket ut
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Bindevev

A
  • Består av bindevevsceller som varierer mye, fra store beinvevsceller til små blodceller - Finnes i brusk, bein, blodceller og fett - Hovedoppgaven dens er å binde sammen, støtte og beskytte andre typer vev. Bindevevscellene skiller ut væske som omgir cellene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Nervevev

A
  • Består av nerveceller som sender beskjeder og gliaceller som støtter og isolerer nervecellene - Finnes i hele kroppen - Spesialisert til å sende raske beskjeder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Endokrine kjertler

A

Kjertler som produserer hormoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Homøostase

A

En balansetilstand, holde tilstanden i kroppen mest mulig konstant

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hormonsystemet og nervesystemet sørger for…

A

at beskjeder sendes rundt i kroppen og at celler skal kunne samarbeide. I hormonsystemet sendes beskjeder ved hjelp av hormoner, og i nervesystemet sendes de ved hjelp av nerver

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hormoner

A
  • Kjemiske forbindelser som blir produsert i mange ulike endokrine kjertler og sendt til målceller andre steder i kroppen. - Er signalmolekyler, og binder seg til reseptorer på overflaten til en målcelle. - Påvirker målcellens DNA slik at den produserer bestemte proteiner og enzymer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Målcelle

A

En celle som kan ta imot og sende beskjeder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Blodåresystemet

A

Et transportsystem hormonene bruker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan kommuniserer nervesystemet med omgivelsene?

A

ved å sende signaler gjennom nerveceller. Kommuniserer på 2 måter: 1) Nerveimpuls 2) Transmitter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nerveimpuls (elektrisk ladning)

A

reagerer på stimuli (påvirkinger) fra utsiden av kroppen eller fra organer. En påvirkning fører til en ladningsforskjell mellom utsiden og innsiden av cellen som forflytter seg gjennom nervecellen. Denne forflytningen er en nerveimpuls og er svært rask

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Transmitter (kjemisk forbindelse)

A

Er signalmolekyler som virker når en nerveimpuls skal overføres videre fra en nervecelle til en annen, eller fra nervecelle til målcelle. Transmitterstoffet blir overført fra en nervecelle til en annen via et mellomrom, en kløft til den neste nervecellen. Dette gjør at impulsen går videre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hypofysen

A

Er en liten del av hjernen, og er kroppens viktigste hormonpruduserende kjertel. Der produseres hormoner som regulerer mange av aktivitetene i kroppen og sørger for homøostase.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hypotalamus

A

Del av hjernen med spesialiserte nerveceller som regulerer hormonutskillelsen til hypofysen. Hypotalamus påvirker hypofysen som i sin tur lager et hormon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Tilbakekoplingsmekanisme

A

Tilbakekoplingsmekanismen styrer hormonproduksjonen. Dette skjer ved at hormon- og nervesystemet samarbeider. Hormonkonsentrasjonen vil da “slå på” eller “slå av” målcellene. Dette regulerer aktiviteten til målcellene slik at det blir tilpasset behovet.
eks: hormonene insulin og glukagon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Diabetes

A

Sukkersyke er et resultat av at insulinreguleringen ikke virker som det skal. det finnes 2 former for diabetes: type 1 og type 2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hormonhermere

A

Er kjemiske forbindelser som ligner hormoner og som kroppen oppfatter som normale hormoner. Disse kan derfor påvirke hormonbalansen. eks: Parabener

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Bromerte flammehemmere (BFH)

A

er en fellesbetegnelse for flere forskjellige kjemikalier som tilsettes bla møbeltekstiler og plast. BFH ligner den kjemiske strukturen til hormoner og kan derfor gi hormonforstyrrelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Nervecellens spesialiserte funksjoner

A
  1. Motta info fra miljøet utenfor eller fra stimulus og fra andre nerveceller
  2. Tolke infoen og produsere en nerveimpuls
  3. Lede nerveimpulsen fra den ene til den andre enden av nervecellen
  4. Overføre nerveimpulsen til en annen nervecelle eller målcelle dvs en muskel eller kjertel
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

hvilke typer celler består nettverket av nerveceller av?

A
  1. Sensoriske nerveceller
  2. Internevroner
  3. Motoriske nerveceller
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Sensoriske nerveceller

A

Kalles ofte sanseceller. De mottar info fra miljøet utenfor eller inni kroppen. De reagerer på påvirkning i form av lys, varme, smak osv, og bringer infoen i form av en nerveimpuls videre til internevroner eller motoriske nerveceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Internevroner

A

Er forbindelsesceller melom sensoriske nerveceller og/eller motoriske nerveceller. Kan danne nettverk mellom sensoriske og motoriske nerveceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Motoriske nerveceller

A

Sender nerveimpulser til muskler eller kjertler. De kan være opptil 1 meter lange. Herfra går nerveimpulsen videre til målceller der virkningen skal komme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Oppbygningen til en nervecelle

A

Alle består av dendritter, cellekropp, akson og aksonende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Dendritter

A

Er starten på nervecella. Der mottar cellen info fra andre nerveceller eller fra omverdenen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Cellekroppen

A

Her finner du cellekjernen og de de fleste av organellene. Når nervecellen har summert signalene, avgjør den om det skal sendes videre via cellekroppen og utover i aksonet

30
Q

Aksoner

A

kan være opptil 1 meter lange. Enden kalles aksonende, der signalet skal føres videre. Mange av nervecellene har isolasjon rundt aksonet. Isolasjonen består av gliaceller som produserer myelin

31
Q

Gliaceller

A

disse gjør at signalene går raskere. mellomrommet mellom gliacellene kalles ranvierske innsnevringer

32
Q

Membranpotensialet

A
  • er en ladningsforskjell mellom utsiden og innsiden av cellemembranen. Denne ladningen oppstår fordi det fordelingen av positive og negative ioner er ulik inni og utenfor.
  • er nødvendig for transport av polare og upolare stoffer gjennom cellemembranen i alle celler. Skiller mellom hvilepotensial og aksjonspotensial.
33
Q

Hvilepotensial

A

Ladningsforskjell mellom innsiden og utsiden av cellemembranen er -55 til -99 millivolt. Positivt ladet på utsiden og innsiden er negativt ladet. Natrium-kalium-pumpen opprettholder ladningsforskjellen.
For å opprettholde må de positive ionene som lekker passivt inn pumpes aktivt ut igjen.

34
Q

Natrium- Kalium-Pumpen

A

Er et stort proteinmolekyl som har 2 porter som pumper ioner aktivt ved hvile: pumper Na+ ut og K+ inn. Pumper mer Na+ ut enn K+ inn og dermed blir innsiden mer positiv og opprettholder hvilepotensialet.

35
Q

Aksjonspotensial

A

Ladningsforskjellen mellom utsiden og innsiden av cellemembranet er ca +50 millivolt. Na+-ionene slippes inn gjennom spesielle porter (ioneporter) som åpner seg i nervens membran. Transporten er passiv og krever ikke energi. Mengden av positive ladninger på innsiden påvirker området ved siden av, hvor nye porter vil åpne seg og Na+ vil strøme inn samtidig som K+ strømmer ut. Ladningsforskjellen påvirker nye poerter slik at ladningsforskjellen forflytter seg (nerveimpuls)

36
Q

Sentralnervesystemet

A

Består av hjernen og ryggmargen.

37
Q

Hjernen

A
  • Har ingen sanseceller eller sanseorganer. Utenpå kraniet sitter det mange sanseceller som registrerer smerte ved slag, sår osv. Hjernen er delt i 5 deler som kontrollerer ulike funksjoner: storhjernen, mellomhjernen, lillehjernen, midthjernen og den forlengede marg.
  • Kobler også nervesystemet og hormonsystemet sammen.
38
Q

Hjernestammen

A

Mellomhjernen + Midthjernen + Den forlengede marg

39
Q

Kraniet, hjernehinnene

A

Kraniet er selve hodeskallen. Innenfor kraniet har vi 3 hjernehinner som beskytter hjernen og ryggmargen.

40
Q

Cerebrospinalvæske

A

Mellom de 2 innerste hinnene finnes væske kalt cerebrospinalvæske som demper støt mot hjernen. Væsken finner man i andre deler av hjernen også

41
Q

Storhjernen

A

-styrer det meste. Storhjernen er hovedstedet for intellektuell funksjon, hukommelse, sanser, koordinering, læring, snakking, følelser og kompleks adferd. Den er delt i to deler og dise delene er forbundet sammen gjennom hjernebjelken

42
Q

Hjernebjelken

A

Består av av bunter av aksoner og binder sammen høyre og venstre hjernehalvdel

43
Q

Mellomhjernen

A

mellomhjernen har sentre for regulering av homøostasen, sult- og metthetsfølelse og seksuell følelser. Vanninnholdet, konsentrasjonen av blodsukker, blodtrykk, temperatur og forbrenning må være mest mulig konstant

44
Q

Midthjernen

A

Midthjernen ligger unnunder storhjernen og mellomhjernen, over den forlengende marg og foran lillehjernen. Dette er hjernens minste del. Midthjernen fungerer som et filter mellom alle sanseinntrykk på vei fra det perifere nervesystemet til områdene i storhjernen.

45
Q

Lillehjernen

A

Lillehjernens nerveceller er involvert i motorisk aktivitet, bevegelse og balanse. Lillehjernens balansesenteret sender riktig info til storhjernens senter for hukommelse deretter fra storhjernen til musklene som utfører sammentrekningene. Lillehjernen er også koblet til likevektsorganet i øret ved hjelp av balansenerven. Der blir infoen tolket slik at vi vet hva som er opp og ned og hvordan vi skal bevege oss

46
Q

Den forlengede marg

A

-forbinder ryggraden med hjernen. Den inneholder bla åndedrettssenteret som regulerer pustingen vår. Nerver fra høyre og venstre hjernehalvdel krysser hverandre her. Det betyr at høyre hjernehalvdel styrer venstre del av kroppen og omvendt. Ryggmargen er en rørformet bunt av nerveceller som ligger beskyttet i ryggraden

47
Q

Ryggraden (forsettelse på forlengede marg)

A

Ryggraden binder sammen hjernen og det perifere nervesystemet. Inni hver ryggvirvel er det et hulrom som danner sammenhengende og beskyttende kanal for ryggmargen. Mellom virvlene er det puter som kalles mellomvirvelskiver. disse gjør at ryggraden og ryggmargen kan bøyes og strekkes.

48
Q

Refleksbuer

A

Hvis beskjeder går fra sensoriske nerveceller, evt via forbindelsesceller i ryggmargen til motoriske celler kan vi få en respons uten at nerveimpulsen går opp til hjernen først. Det er refleksbue. Den består av 2 eller 3 nerveceller. Fordelen med refleksbuer som består av få celler er at infoen går raskt

49
Q

Det perifere nervesystem (PNS)

A

PNS overfører nerveimpulsene mellom sentralnervesystemet og kroppen. Det består av et sensorisk og et motorisk nervesystem.

50
Q

Det sensoriske nervesystem

A

leder signaler fra sanseceller og -organer til sentralnervesystemet.

51
Q

Det motoriske nervesystem

A

er delt i 2:

  1. Det somatiske
  2. Det autonome
52
Q

Det somatiske nervesystem

A
  • er en del av det motoriske nervesystem som igjen er en del av det perifere nervesystem.
  • Kontrollerer viljestyrte frivillige bevegelser av muskler
53
Q

Det autonome nervesystem

A
  • en del av det motoriske nervesystem

blir delt i 2:

  1. Det sympatiske nervesystem: forbereder kroppen til handling ved at blodtilførselen til hjertet økes, luftveiene åpnes for økt oksygenopptak, pupillene blir videre og lyset slippes inn
  2. Det parasympatiske nervesystem: sørger for hvile. Alle organene som er nevt i det sympatiske gjelder også her bare at de nå får slappe av.
54
Q

Sanser

A

Vi har 5 ulike sanser og 5 ulike typer sansereseptor som reagerer på de forskjellige formene for påvirkning.

55
Q

Mekanreseptor

A

Sanseorgan: indre øre, hud, muskler, store blodårer og hjertet.

Sanser: hørsel, berøring og balanse

Stimuli: mekanisk (bevegelse, trykk, berøring, tyngde, lydbølger)

56
Q

Kjemoreseptor

A

Sanseorgan: munn, nese, store blodårer, hjernen

Sanser: Lukt, smak

Stimuli: kjemiske forbindelser

57
Q

Termoreseptor

A

Sanseorgan: hud, hjerne

Sanser: berøring

Stimuli: temperatur

58
Q

Fotoreseptor

A

Sanseorgan: øyet

Sanser: syn

Stimuli: lys

59
Q

Smertereseptor

A

Sanseorgan: i hele kroppen

Sanser: berøring

Stimuli: ulike typer, ofte skadelige

60
Q

De 5 sansereseptorene

A
  1. Mekanoreseptor
  2. Kjemoreseptor
  3. Termoreseptor
  4. Fotoreseptor
  5. Smertereseptor
61
Q

Øyet

A

Festet i 6 muskler som kan strammes og slappes slik at vi kan se i mange retninger.

Omgitt av 3 hinner: senehinnen, årehinnen og netthinnen.

Ytterst er senehinnen. Den går over i hornhinnen foran på øyet. Innenfor senehinnen ligger årehinnen. Fremst i øyet går regnbuehinnen. Innenfor regnbuehinnen er linsen. Netthinnen dekker øyekammeret innvendig.

62
Q

Årehinnen

A

Består av mange kapillærårer som forsyner cellene i øyet med oksygenrikt blod og næring, og transporterer bort CO2 og avfallsstoffer.

63
Q

Ciliarlegemet

A

Er en ringformet fortykkelse. den kan trekke seg sammen slik at linsen endrer fasong

64
Q

Pupillen

A

er en åpning i regnbuehinnen. Den regulerer lys til sansecellene. Størrelsen varierer etter hvor mye lys som slippes inn.

65
Q

Glasslegemet

A

en geléaktig væske i øyekammeret som gjør at øyet holder fasongen

66
Q

Netthinnen

A

består av 2 typer sanseceller:

  1. Staver
  2. Tapper
67
Q

Linsen

A

Linsen er festet i fibre som går til ciliarlegemet. Den bryter lyset vi ser slik at den treffer sansecellene på netthinnen. Når ringmusklene i ciliarlegemet er slappe blir linsen flatere, men når ringmusklene trekker seg sammen blir den tykkere og krummet.

68
Q

Staver

A

en sansecelle på netthinnen som fanger opp lys va alle bølgelengder i det synlige lyset. Registrerer svakt lys godt. ser ut som lange rektangler. Har 125 millioner spredt på netthinnen. Inneholder fotopigmentet rodopsin.

69
Q

Tapper

A

Registrerer detaljer og farger, kan ikke se farger i mørket. Ligner på kjegler. Har 6 millioner tapper på den gule flekken. Inneholder fotopigmentet fotopsin.

70
Q

Staver og Tapper (sansecellene)

A

Inneholder membrandekkede blærer med fotopigmenter. I sansecellene skjer lysabsorbsjonen i dendritten. Bildene vi får inn blir tolket av hjernen og vi får et tredimensjonalt stereoskopisk syn. Innenfor stavene og tappene ligger mørkfargede pigmentceller som absorberer lys etter reaksjonen i sansecellene, slik at lyset ikke blir reflektert fram og tilbake.

71
Q

Den blinde flekken

A

området der synsnerven går fra øyet til hjernen og der blodårer kommer til øyet.

72
Q

Den gule flekken

A

liten del av netthinnen der sansecellene ligger åpent

Biologi (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions