historie Flashcards
middelalderen
tidsberegning
Middelalder europa: 500 – 1000, 1000 – 1300, 1300,1500
Middelalder Norge: 800 – 1130, 1130 – 1350, 1350 - 1536
Kirkens utvikling og rolle i Norge og Europa:
I middelalderen fikk kirken stor makt i Norge og Europa. Kongene Olav Tryggvason og Olav Haraldsson innførte kristendommen med tvang, noe som ga kongen mer kontroll og svekket lokale høvdinger. Kirken støttet kongen, eide mye jord, og krevde skatt, noe som gjorde den mektig. I Europa hadde kirken også politisk makt, med paven på toppen, og styrte både utdanning og lover. Dette førte til konflikter med konger. Mot slutten av middelalderen mistet kirken makt i Norge på grunn av unionen med Danmark og reformasjonen, da kongen tok kontroll over kirken.
Pavens utvikling, makt og posisjon
I middelalderen utviklet paven stor makt både religiøst og politisk. Som leder av den katolske kirken og Guds representant på jorden, hadde han stor innflytelse over både folk og konger. Pavene kunne krone konger og keisere, noe som ga dem en viktig politisk rolle. De ledet også korstogene, som økte deres autoritet, og fikk kontroll over egne områder i Italia, kjent som Pavestaten. I disse områdene var pavene både religiøse ledere og konger. På 1200-tallet var pavens makt på sitt høyeste, men senere mistet han makt på grunn av konflikter med konger og politisk motstand i Europa.
øst romerske riket
: Bysants, eller det øst-romerske riket, var et bindeledd mellom antikken og middelalderen. Keiseren hadde all makt, både politisk og religiøst, mens patriarken var den viktigste presten, men under keiseren. På 500-tallet hadde riket en storhetstid under keiser Justinian, som erobret nye områder og samlet de gamle romerske lovene. Etter hvert oppsto det uenigheter mellom kirken i vest (Roma) og kirken i øst (Konstantinopel), særlig om hvordan man skulle forstå Den Hellige Ånd. Dette førte til at kristenheten delte seg i to kirker: den romersk-katolske kirken i vest og den gresk-ortodokse kirken i øst.
arabiske riket
: På den arabiske halvøya levde beduinstammer, og det fantes ingen store riker. Muhammed startet religionen islam, og etter hans død erobret de som fulgte ham store områder, som Midtøsten, Nord-Afrika, Spania og Portugal. Bagdad ble et viktig sentrum for handel og kultur. Etter hvert ble riket delt opp, men islam og det arabiske språket spredte seg videre. Mange mennesker ble muslimer fordi de slapp ekstra skatter og fordi religionen var åpen for alle.
frankeriket
: Frankeriket var et nytt rike i tidlig middelalder, og de frankiske kongene ble beskyttere av paven. Karl den Store ble kronet til keiser og så sitt rike som en fortsettelse av det romerske imperiet. Han erobret mange områder og tvang folk til å bli kristne. I riket ble det utviklet et system kalt føydalisme, der konger og adelsmenn styrte over land og bønder. Etter Karls død ble imperiet delt i tre deler gjennom krig og uenigheter mellom hans etterkommere. Det vestlige riket ble til Frankrike, det østlige grunnla det tysk-romerske keiserriket, og det midtre riket ble delt mellom de to andre.
føydalsamfunnet
Føydalisme var styringssystemet i Europa i tidlig middelalder, der vasaller fikk tildelt jordegods(len) fra konger eller keisere. Vasallene måtte gi militær støtte og tjenester i bytte. De mektigste vasallene fikk titler som hertuger og grever, og disse ble arvelige, noe som førte til en jordeiende adel. Bøndene sto nederst i samfunnshierarkiet og arbeidet på godseierens land, betalte leie og utførte pliktarbeid. I bytte fikk de beskyttelse fra godseieren, som kunne være vasall selv.
samfunnet i norge i middelalderen
under tidlig middelalder var nordmenn vikinger. De var ute på tokter. Når de var på tokter tok de med seg hjem folk som de kalte treller. Disse var typiske slaver for vikingene og høvdingene. Når mennene var på tokt var det kvinnen som tok over gården. Og de hadde også relativt høy status. I høymiddelalderen var det mye borgerkriger i Norge. Det var pga alle kongssønner kunne kreve kongemakt. Samkongedømme fantes også. Det kpm ny tronfølger lov. Norge skulle være et enekongedømme. Deles også inn i birkebeinere og baglere. Dette er opprørsflokker. Borgerkrigen tok slutt da de ble enige om at Håkon Håkonsson skulle bli den nye kongen. Folketallet gikk ned PGA svartedauden. Men ble mer stabilt rundt 1600 tallet. Øde gårder, flyttet fra små gårder til bedre gårder.
riksamlingen, kristningen av norge
Rikssamlingen i Norge startet med Harald Hårfagre, som samlet landet etter å ha slått rivaliserende småkonger. Prosessen fortsatte med kristningen, der kongene Olav Tryggvason og Olav Haraldsson, som begge var døpt i utlandet, forsøkte å innføre kristendommen med makt. Dette svekket de gamle høvdingene, da kongene bygde kirker, innførte kristen lovgivning og fikk støtte fra en ny kirkeorganisasjon. Olav Haraldsson utnevnte også lendmenn, lokale støttespillere som var lojale til kongen og bidro til kontrollen over landet. Senere konger styrket rikssamlingen ved å samle lovene og bygge opp en fast styringsstruktur, noe som la grunnlaget for et mer samlet og sentralisert Norge
striden mellom pave og keiser
investiturstriden: På munker fra Cluny-klosteret ønsket å gjøre kirken mer selvstendig og uavhengig fra konger og keisere. De ville at bare kirken skulle bestemme hvem som ble biskoper, og at prestene skulle leve strengt og uten å gifte seg. Dette førte til en konflikt mellom kirken og keiserne, kalt investiturstriden. Pave Gregor mente at kirken skulle ha mest makt, mens keiser Henrik ønsket å kontrollere kirken. Konflikten ble så stor at paven bannlyste Henrik, som måtte be om tilgivelse. Til slutt, ble de enige som ga kirken mer makt til å velge biskoper, men keiseren fikk fortsatt en viss innflytelse.
Begynnende statsutvikling i europeiske riker og i Norge
I høymiddelalderen fikk kongen mer makt ved å samle styringen i egne råd og domstoler, slik at saker kunne ankes direkte til ham. Handel og byliv ga også kongen mer penger fra toll og skatter, så han trengte mindre støtte fra lokale stormenn og kunne heller ansette egne folk og soldater. I Europa utviklet kongemakten seg ulikt – den ble sterk i England, mens lokal makt var sterkere i det tysk-romerske riket. I Norge brukte kongen lokale styringsråd, og mot slutten av perioden rådførte han seg med grupper av adel, prester og arbeidere om viktige beslutninger.
makt, england, tysk romerske riket
Utviklingen innenfor jordbruk, handel og byliv i Europa og Norge:
: høymiddelalderen bodde nesten alle på landsbygda, og bøndene produserte mat til seg selv og for å betale skatter. De jobbet sammen i landsbyene og leide jord av godseiere. Selv om godseierne hadde kontroll, kunne bøndene hjelpe hverandre ved uenigheter. Noen godseiere ga landsbyene mer ansvar for jordbruket, og de valgte personer som hjalp til med arbeidet. Bøndene feiret innhøstingen med fester, og både menn og kvinner jobbet hardt på gårdene. Mange barn døde unge. Klimaforandringer og bedre jordbruksredskaper som jernploger førte til mer matproduksjon. Bøndene kunne dyrke mer, og i noen områder kunne de til og med dyrke vindruer. Med mer mat og en økende befolkning ble flere folk i stand til å jobbe med andre yrker, som handel og håndverk i byene.
Vanlige menneskers mulighet til å påvirke sine livsvilkår:
I middelalderen hadde vanlige folk lite kontroll over sine egne liv fordi de fleste bønder var bundet til store godseiere gjennom føydalsystemet. Kirken hadde stor makt og støttet denne strukturen, men klostre ga noen muligheten til å komme seg bort fra bondelivet. Samtidig begynte handel og byer å vokse, og dette ga nye muligheter for håndverkere og handelsfolk som fikk mer frihet og innflytelse gjennom laug og byråd. Da Svartedauden kom og drepte en stor del av befolkningen, ble det også mangel på arbeidskraft. Dette gjorde at bønder i flere tilfeller kunne kreve bedre lønn og arbeidsvilkår. I noen land førte dette til bondeopprør, der folk kjempet for bedre forhold, selv om opprørene ofte ble slått ned.
kosnekvenser av svartedauden
det førte til lavt folketall som ikke stabiliserte seg før på 1600 tallet. Igjen så førte dette til lavere nedgang i matproduksjon. I Norge var konsekvensene lavt folketall der også. Siden mange døde ble det mye ledig jord. Folk kunne flytte fra små gårder til større. Gårder som var forlatt, ble kalt ødegårder
