Herpetiler - Teori og arter Flashcards

1
Q

Hvordan er huden til amfibier

A
  • Myk
  • Uten skjell
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Noen ting å huske på om amfibiers anatomi

A
  • Tar opp vann via huden
  • Har lang og klebrig tunge
  • Vekselvarme
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan er sansene til amfibier?
(4 punkter, 3 sanser)

A
  • Velutviklet hørsel uten ytre øreåpning, lyd fanges opp via hud
  • Fanger lyd og vibrasjoner via bakken til indre øre
  • Godt fargesyn og nattsyn
  • Utvikler sidelinje i vannstadiet lignende fisk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilken av amfibiene kan røre på hodet?

A

Halepadder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva spiser salamandre?

A

Larver:
- Dafnier, vannlopper og insektslarver

Voksne:
- Dafnier, vannlopper og insektslarver i vannstadiet
- Insekter, edderkopper, snegler og mark på land

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan spiser salamandre?

A
  • Spiser ved å gripe byttet med kjevene og presse det ned i svelget på land
  • Snapper til seg mindre bytter med utstrekkbar tunge
  • Utvikler hudfliker som fungerer som sugerør når munnen åpnes i vann
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Når er salamandre aktive?

A

Nattdyr på land, dagaktive i vann

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Når på kvelden/natten er småsalamander og storsalamander aktiv?

A

Småsalamander: Tussmørket

Storsalamander: Natt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor lever larvene til salamandre?

A

Småsalamander: V/bunn
Storsalamander: Pelagisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Når reproduserer salamandre?

A

Mai-juni

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan foregår befruktning hos salamandre?

A

Indre befruktning, hannen avsetter en sædkapsel som hunnen tar til seg

Små: Legger cirka 200 egg i eggkapsler, opptil 10 egg per døgn

Stor: Egg legges enkeltvis på blader (ca 200 egg), opptil 10 egg per to døgn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan kan voksne haleløse padder puste når de er i vann

A

Ved a holde neseborene apne og lungene lukket, og ved a bevege munnhulens underside raskt opp og ned presses luft raskt ut og inn. Dermed vil blodkarene i munnhulens slimhinner være i kontakt med frisk luft hele tiden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er avgjørende for utbredelsen til amfibier?

A
  • Vann
  • Luftfuktighet
  • Temperatur
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva bruker haleløse padder som hjelp til å svelge?

A

Øynene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva spiser haleløse padder?

A

Larvene: Pelagiske alger og plantedeler
Voksne: Alt som beveger seg, og som de er i stand til å svelge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Når er froskene aktive?

A

Når det er mørkt, men også dagtid i regnvær (særlig butt-?)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan legges eggene til froskene?

A

Butt: På store plasser hvor de holder seg flytende

Spiss: Store klaser som ikke flyter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan er “vannpreferansen” til spissnutefrosk i forhold til buttsnute frosk?

A

Tåler noe surere vann

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan se forskjell på butt- og spissnuteforsk?

A

Knuten av basis på første tå på bakføttene
- Buttsnutefrosk:
- Myk og liten og ikke sammentrykt
- Spissnutefrosk:
- Store og sammentrykt fra siden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Når er froskene kjønnsmodne?

A

3-4 årsalder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva heter giften nord padder produserer?

A

bufonin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvor skiller nordpadden ut gift?

A

To partoidkjertler i hoderegion bak nakken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Når er nordpadden aktiv?

A

Skumrings- og nattaktiv, dagtid i regn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvordsan gyter nordpadden?

A
  • Gyter i (samme) dammer, tjern, innsjøer i aprl-mai
  • Opptil 7000 i tråer/snorer
  • Paringslek skjer i en klynge med flere hanner rundt ei hunn
  • Ytre befruktning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Når kjønnsmodnes nordpadden?

A

4-5 årsalder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Når gyter nordpadden?

A

April-mai

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan er huden til krypdyr?

A

Hornskjell og -plater

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

I tillegg til hornskjell og -plater, hvordan reduserer krypdyr væsketapet?

A

Utskilling av urin som urinsyre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Har krypdyr indre eller ytre befruktning?

A

Indre befruktning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvordan puster krypdyr?

A

Kun med lunger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er det med slanger som gjør at de kan spise store byttedyr?

A
  • Mangler brystbein og skulderbein
  • Hos mange slanger er ikke kjevene bundet sammen bak ved svelget.
  • Underkjevene kan beveges uavhengig av hverandre.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvordan er synet hos reptiler?

A
  • Godt syn
    • Viktig for å finne mat og å unngå å bli spist, også for å finne en make
  • Noen har godt nattsyn
  • Noen kan også se infrarødt lys
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvordan lukter reptiler?

A

Jakobsons organ, “Steloskopisk luk”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvordan er hørsel hos reptiler?

A

Variernde hørsel, men er i stand til å fange opp luftbåren lyd og via bakken (bakkevibrasjon, via forlemmer og inn til indre øret)

35
Q

Hvordan er huden til ølger?

A

Dekket av skjellhorn

36
Q

Hvordan er øyelokket til øgler i forhold til slanger?

A
  • Øgler har bevegelig øyelokk
  • Slanger mangler øyelokk
37
Q

Hvordan er huden til Slanger?

A
  • Har tversgående bukplater.
  • Hele huden er dekket med skjell av horn
38
Q

Hvor lever nordfirfirsle?

A
  • Lever på bakken
  • Soler seg i kaldt vær
  • Veksler mellom lys og skygge, fuktige og tørre områder
  • Foretrekker områder hvor de kan opprettholde høy kroppstemperatur
  • Avhengig av steder hvor de kan kjøle seg ned, krever solrike plasser med tilgang på skygge
  • Lever ofte i kantsoner, med kratt ut mot åpne gressområder som hogstflater, myrer etc.
  • Tilbringer vinteren på faste dvalesteder som er fri for frost
  • Overvintrer på frostfrie steder under bakken
  • Kan tåle frost i kroppen uten å dø
39
Q

Hva spiser norfirfirsle?

A

Innsekter og edderkopper og andre virvelløse dyr som er innenfor svelgekapasiteten

40
Q

Hvordan finner norfirfirsle mat?

A
  • Hovedsak ved hjelp av synet.
  • Kan gså lytte seg frem til gravende insekter under jorden.
  • De griper byttet med munnen, og knuser det med kjevene, og sluker det deretter.
41
Q

Reproduksjon hos norfirfirsle

A
  • Kjønnsmoden med en alder på 2 til 3 i år
    • Paringen foregår i april, mai
      avhengig av temperaturen
    • Drektig i 70-90 døgn, avhengig av temp.
  • Føder 2 til 12 unger på sensommeren
42
Q

Legger norfirfirsle egg?

A

Nei, den føder 2 til 12 unger på sensommeren

43
Q

Hvor gammel kan stålorm bli?

A

Opptil 50 år

44
Q

Hvor og når finner man stålorm?

A
  • Skjult under steiner eller stokker som varmes opp av solen på dagen
  • Stålormen kan oppholde seg i områder som er relativt kjølige.
  • Varmer seg sekundært på gjenstander oppvarmet av solen.
    • Trives best i tilgrodde områder med fuktig bakke, sol og skygge.
    • Aktiv i skumringen, men kan også være aktiv på dagtid i fuktig vær.
    • Overvintrer på frostfrie steder (jordhull) i bakken.
45
Q

Hva spiser stålorm?

A

Trege byttedyr, som:
- snegler
- meitemark
- insekter
- edderkopper
- tusenbein

46
Q

Legger noen av øglene i Norge egg?

A

Nei, de føder unger

47
Q

Legger stålormen egg?

A

Nei, den føder unger, med en drektighetsperiode på cirka 80 dager før fødsel av mellom 5 til 20 unger

48
Q

Når er stålorm kjønnsmoden?

A

4 til 5 år

49
Q

Hvorfor er stålorm treg?

A

På grunn av beinpanseret under skjellene

50
Q

Når søker stålorm etter føde?

A

i daggry og skumring

51
Q

Hvor finner man huggorm?

A
  • Ssolrike områder.
    • skogbunn, busk- og engemarker som gjerne grenser til fuktige områder.
  • For det meste dagaktive.
  • Overvintrer frostfritt i bakken
    • I steinurer, dype hull under trerøtter ol
52
Q

Når er huggorm aktiv

A

Først og fremst om dagen

53
Q
A
  • Bruker tungen aktivt for å fange opp luktstoffer.
  • Hugger på en bittavstand av 3-6 cm
  • Oppsøker byttet når det er dødt
    - byttet dør i løpet av noen minutter
54
Q

Hva spiser huggorm?

A
  • ++ småpattedyr
  • frosk
  • firfirsler
  • fugleunger
55
Q

Hvordan foregår reproduksjon?

A

Paring: apr-mai
Drektig: 60-80 døgn
Føder 4-20 unger

56
Q

Hvor finner man slettsnok?

A
  • Sørlig utbredelse
  • De er varmekrevende.
  • Trives i steinet og tørr mark som blir oppvarmet av solen, og der varmen lagres i steingrunnen / under soloppvarmede steiner/stokker
  • Klatrer godt, men unngår vanligvis vann.
57
Q

Når er slettsnok aktiv?

A

Dagtid

58
Q

Hva spiser slettsnok?

A

Andre krypdyr som
- firfisler
- stålorm
- hoggorm

Tar også en smågnagere, fugleunger, fisk og til og med insekter.

59
Q

Hvordan finner slettsnok byttedyr?

A

Ved å lukte seg frem og dels ved føleorganer på hodets overside

60
Q

Et annet kallenavn for slettsnok?

A

Nordens kvelerslange

61
Q

Trives slettsnok i direkte sol?

A

Nei, den soler seg sjeldent direkte i solen, men av oppvarmede gjenstander

62
Q

Hvordan skjer befruktning hos slettsnok?

A

Paring i mai
2-15 unger fødes på høsten

63
Q

Hvordan fanger buorm mat?

A
  • Følger bytte som er i bevegelse.
  • Når byttet er nærme nok benyttes luktesansen for nøyaktig stedfestelse.
  • Byttedyrene svelges hele helst med hodet først
  • Byttet som fanges på vann bringes inn på land før de spises. Jakter også om natten..
64
Q

Hva spiser buormen?

A
  • Primært av amfibier (i hovedsak frosk og padde)
    Også fisk.
65
Q
A
66
Q

Hvor finner man buorm?

A
  • Oppholder seg ofte i områder med vann, innsjøer, dammer, myrer og lignende.
  • Trives i våtmarksområder og i kulturlandskapet
    • Fremragende svømmere
67
Q

Når er buormen aktiv?

A
  • Gjerne dagaktive
  • Jakter også om natten
68
Q

Hvordan skjer reproduksjon hos buorm?

A
  • Legger, vanligvis 6 til 24 egg.
  • Eggene legges på varme plasser, som i kompost hauger
69
Q

Når blir slangene våre kjønnsmodne?

A

3-4 år
(4-5 år, huggorm-hunn)

70
Q

Hva er spesielt med buorm?
3 ting

A
  • Vil spille død om den utsettes for angrep og ikke kan flykte
  • Kan være aktiv ved lav kroppstemperatur.
  • Fremragende svømmer
71
Q

Hvilken av slangene er gode svømmere?

A

Buorm

72
Q

Hvilken av slangene er gode klatrere?

A

Slettsnok

73
Q

Hvem av froskene blir mest blå?

A

Spissnutefrosk

74
Q

Hvor gyter froskene

A

I stillestående/rolig vann
- Dammer
- Tjern
- Innsjøer

75
Q

Hvilke av krypdyrene våre legger egg?

A

Buorm

76
Q

Hvilken av våre krypdyr har den nordligste utbredelsen?

A

Nordfirfirsle

77
Q
A

Klasse: Amfibier
Orden: Haleløsepadder
Fam.: Egentlig frosker
Art: Spissnutefrosk

  • Spiss snute
  • Blir svært blålig i parringsdrakt

Knuten av basis på første tå på bakføttene
- Stor og sammentrykt fra siden

78
Q
A

Klasse: Amfibier
Orden: Haleløsepadder
Fam.: Egentlig frosker
Art: Spissnutefrosk

  • Spiss snute
  • Blir svært blålig i parringsdrakt

Knuten av basis på første tå på bakføttene
- Stor og sammentrykt fra siden

79
Q
A

Klasse: Amfibier
Orden: Haleløsepadder
Fam.: Egentlig frosker
Art: Spissnutefrosk

  • Spiss snute
  • Blir svært blålig i parringsdrakt

Knuten av basis på første tå på bakføttene
- Stor og sammentrykt fra siden

80
Q
A

Klasse: Amfibier
Orden: Haleløsepadder
Fam.: Egentlig frosker
Art: Buttnutefrosk

  • Butt snute
  • Blir blålig på brystet i parringsdrakt

Knuten av basis på første tå på bakføttene
- Myk, liten og ikke sammentrykt

81
Q
A

Klasse: Amfibier
Orden: Haleløsepadder
Fam.: Egentlig frosker
Art: Buttnutefrosk

  • Butt snute
  • Blir blålig på brystet i parringsdrakt

Knuten av basis på første tå på bakføttene
- Myk, liten og ikke sammentrykt

82
Q
A

Klasse: Amfibier
Orden: Haleløsepadder
Fam.: Egentlig frosker
Art: Buttnutefrosk

  • Butt snute
  • Blir blålig på brystet i parringsdrakt

Knuten av basis på første tå på bakføttene
- Myk, liten og ikke sammentrykt

83
Q

Hvordan puster amfibier?

A

Via hud, munnhulen og lunger