h Flashcards
i
hva er periodesystemet?
Periodesystemet er en tabell som viser alle grunnstoffene, sortert etter hvor mange protoner de har og hvordan de oppfører seg.
Hovrdan er periodesystemet bygget opp
Periodesystemet er delt inn i grupper (loddrette kolonner) og perioder (vannrette rader). Grupper har grunnstoffer med like egenskaper, og perioder viser hvor mange skall atomene har.
hva er atomer?
Atomer er de bittesmå byggesteinene alt er laget av.
hva er atomer bygget opp av?
Atomer er laget av protoner, nøytroner og elektroner.
Hva er et ion?
Et ion er et atom som har fått eller mistet elektroner og derfor har ladning.
Hvordan kan du vite hvilke stoffer som har positive ioner og negative ioner?
Metaller danner ofte positive ioner, og ikke-metaller danner ofte negative ioner.
Hva er 8 regelen?
8-regelen betyr at atomer prøver å få 8 elektroner i det ytterste skallet for å bli stabile.
Hva betyr mettaler og ikke-metaller?
Metaller leder strøm, er sterke og har ofte en metallisk glans. Ikke-metaller leder ikke strøm, er ofte faste eller gasser, og ser ikke metalliske ut.
Nevn 1 stoff med metaller og et med ikke-metaller
En metall: Jern (Fe)
En ikke-metall: Oksygen (O)
Hva kjennetegner stoffer som bare er bygd opp av metaller
Stoffer laget bare av metaller er ofte sterke, leder strøm godt og kan formes lett.
Hva er forskjellen på molekyler og nettverksfoorbinnelser?
Molekyler er grupper av atomer som holder sammen med sterke bånd, mens nettverksforbindelser er atomer som er bundet sammen i et stort, uendelig nettverk (som i diamant). Molekyler er mer løse, mens nettverksforbindelser er veldig sterke og faste.
gi eksempler på ulike egenskaper til metaller, ikke-metaller og salter.
Metaller: Lede strøm, være sterke, ha metallisk glans (som jern).
Ikke-metaller: Lede ikke strøm, ofte gasser eller faste stoffer (som oksygen).
Salter: Smelter ved høy temperatur, leder strøm når de er oppløst i vann (som natriumklorid).
forklare begrepet «likt løser likt», og begrunne forskjellen på vannløselige
og fettløselige stoffer.
“Likt løser likt” betyr at stoffer med like egenskaper blander seg. Vannløselige stoffer (som sukker) blander seg med vann fordi begge er polare. Fettløselige stoffer (som olje) blander seg med fett fordi begge er upolare.
forklare hva en kjemisk reaksjon er og gi eksempler på dette.
En kjemisk reaksjon er når stoffer endrer seg og blir til noe nytt. For eksempel:
Når jern ruster (jern + oksygen = rust).
Hva er kollisjonsmoddelen?
Kollisjonsmodellen sier at stoffer reagerer hvis partiklene krasjer i hverandre med nok fart og riktig treff.
Hva påvirker kjemiske reaksjoner?
Temperatur, konsentrasjon og overflate påvirker kjemiske reaksjoner. Høyere temperatur, mer stoff og større overflate gir raskere reaksjon.
lese og skrive kjemiske formler og likninger, og forklare hva de betyr.
Kjemiske formler viser hvilke atomer som er med i et stoff (f.eks. H₂O er vann).
Kjemiske likninger viser hva som skjer i en reaksjon (f.eks. 2H₂ + O₂ → 2H₂O betyr at hydrogen og oksygen blir til vann).
forklare hva som menes med massebevaring, og bruke regelen om
massebevaring i balansering av reaksjonslikninger.
Massebevaring betyr at massen er lik før og etter en reaksjon – ingenting forsvinner. Når du balanserer en reaksjonslikning, må det være like mange atomer på begge sider.
Hva er branntrekanten?
Branntrekanten viser hva som trengs for at noe skal brenne: varme, oksygen og brennbart stoff. Fjern én, så slukker ilden.
beskrive hvilke stoffer som inngår i forbrenningsreaksjoner, og forklare
hva som skiller fullstendig fra ufullstendig forbrenning.
I forbrenning reagerer et brennbart stoff med oksygen.
Fullstendig forbrenning: Nok oksygen, gir CO₂ og vann.
Ufullstendig forbrenning: Lite oksygen, gir CO (giftig) og sot.
begrunne hvorfor forbrenningsreaksjoner er så viktige for oss mennesker.
Forbrenningsreaksjoner er viktige fordi de gir oss energi. Kroppen forbrenner maten vi spiser for å lage energi vi trenger for å leve, bevege oss og holde oss varme. Vi bruker også forbrenning i biler, ovner og fabrikker for å få energi til transport, varme og produksjon.
