Global historie 1 Flashcards
Hvem var the grand alliance og hva foretok dem seg?
“The Grand Alliance” var en koalisjon dannet under andre verdenskrig som besto av de tre viktigste allierte maktene som kjempet mot aksemaktene, ledet av Nazi-Tyskland. Disse tre stormaktene var USA, Storbritannia og Sovjetunionen. USA trådte inn i krigen etter angrepet på Pearl Harbor i 1941 og bidro med store mengder militært utstyr, våpen og mannskaper til de allierte styrkene. Storbritannia var den første av de store allierte nasjonene som møtte Nazi-Tyskland, og de spilte en nøkkelrolle i å motstå Blitzkrieg i 1940 og senere i slaget om Storbritannia. Sovjetunionen, under Josef Stalins ledelse, ble angrepet av Nazi-Tyskland i juni 1941 og kjempet en avgjørende krig på østfronten. Sammen utgjorde disse tre stormaktene ryggraden i “The Grand Alliance”. De samarbeidet på strategisk planlegging, gjennomførte militære operasjoner, utvekslet etterretning og opprettet forsyningslinjer. Dette samarbeidet var avgjørende for å beseire aksemaktene, inkludert Nazi-Tyskland, Italia og Japan. Etter andre verdenskrig utviklet forholdet seg til Den kalde krigen, hvor tidligere allierte, spesielt USA og Sovjetunionen, ble politiske rivaler i en global konfrontasjon om ideologisk og politisk innflytelse. Men under krigen spilte “The Grand Alliance” en avgjørende rolle i å sikre seieren over aksemaktene og avslutte krigen med en alliert triumf.
Redegjør for hva begrepet nasjonalisme betyr:
Nasjonalisme refererer til en følelse av kollektiv identitet og tilhørighet til en nasjon basert på felles kultur, språk eller historie. Den kan samle folk for felles mål, som nasjonal uavhengighet. Eksempler inkluderer nasjonalistiske bevegelser for selvstendighet, som Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia, eller opprettelsen av nasjonalstater som Tyskland og Italia på 1800-tallet. Nasjonalisme kan imidlertid også ta ekstreme og konfliktskapende former, som chauvinisme, der en nasjon anser seg selv som overlegen andre nasjoner.
- Av de europeiske statene så var det England som tok det industrielle og samfunnsmessige spranget videre. Hvorfor skjedde den industrielle revolusjonen spesifikt i England?
Den industrielle revolusjonen startet på 1700-tallet i England, og flere nøkkelfaktorer forklarer hvorfor. England hadde rikelige naturressurser, inkludert kull og jernmalm, som var nødvendige for industriell produksjon. Landet hadde også en utviklet handelsinfrastruktur med kanaler og veier som forenklet transport. Politisk stabilitet og gunstige økonomiske forhold oppmuntret til investeringer og entreprenørskap. Videre spilte kulturell innovasjon og teknologisk utvikling en viktig rolle. Dette samspillet skapte et gunstig miljø for den tidlige industrielle revolusjonen, som senere spredte seg globalt.
*Hvordan la Westfalssystemet grunnlag for det moderne statssystemet?
Westfalssystemet, som består av de Westfalske fredene signert i 1648, etablerte grunnlaget for det moderne statssystemet. Dette inkluderer prinsippet om suverene stater, som anerkjenner at stater har rett til å styre sitt eget territorium uavhengig. Systemet fremmet også religionsfrihet og separasjonen av religion fra politikk. Westfalssystemet etablerte en balanse av makt i Europa, som bidro til å forhindre enkelte makter fra å dominere regionen. Diplomati og traktater ble viktige verktøy for å løse internasjonale konflikter. Samlet sett har Westfalssystemet formet det moderne internasjonale landskapet ved å anerkjenne suvereniteten til stater og fremme diplomatiske metoder for konfliktløsning.
*Gjør rede for white mans burden?
“White Man’s Burden” var en oppfatning på 1800- og tidlig 1900-tallet som hevdet at europeiske og vestlige makter hadde en moralsk forpliktelse til å sivilisere og opplyse folk i andre deler av verden. Dette begrepet ble brukt for å rettferdiggjøre kolonialisme og imperialisme ved å hevde at europeere hadde en overlegen kultur og teknologi som de skulle bringe til andre nasjoner. Dette tjente som en ideologisk begrunnelse for erobring, undertrykkelse og utnyttelse av koloniale områder og deres ressurser. Selv om begrepet har blitt kritisert for sin rasistiske karakter, illustrerer det hvordan imperialistiske makter forsøkte å legitimere sin dominans over andre nasjoner gjennom påstått overlegenhet og en plikt til å “sivilisere” andre samfunn.
*De fire viktigste kjennetegnene på stalinismen er:
Stalinismen, under Josef Stalins ledelse, var kjennetegnet av fire viktige trekk. For det første var det uavhengig av sannhetskriteriet, med manipulasjon av historie og sannhet for å tjene politiske mål. For det andre preget det seg av teknokratisk styring, med instrumentelle beslutninger som prioriterer produktivitet over menneskelige hensyn. Stalinismen representerte også et totalitært maktsystem med kontroll over alle aspekter av samfunnet, undertrykkelse av opposisjon og fryktkultur. Til slutt var den preget av ekstrem ekstremisme, med masseforfølgelser, deportasjoner, tvangsarbeid og massevold som kjennetegn. Dette skapte en nådeløs og brutalt regime under Stalins ledelse.
*Hva skiller den andre revolusjonen fra den første?
Den andre industrielle revolusjonen på 1800-tallet skilte seg fra den første ved å bringe betydelige teknologiske fremskritt, inkludert dampmaskiner, elektrisitet, telegrafi og bilindustrien. Denne perioden så også en utvidelse av industrialiseringen til nye sektorer som kjemisk industri og stålproduksjon. Den andre revolusjonen førte til en rask global spredning av industrialisering og urbanisering, og det oppstod en arbeiderklasse som krevde rettigheter og reformer. Vitenskap og utdanning spilte en viktig rolle i denne tiden, og de bidro til å drive teknologiske innovasjoner. Samlet sett hadde den andre industrielle revolusjonen en bredere og dypere innvirkning på samfunn og økonomi enn den første.
*Hva var Sovjetunionen og Tysklands mål ved Molotov-Ribbentrop-avtalen?
Molotov-Ribbentrop-avtalen, undertegnet i 1939, var en ikke-angrepspakt mellom Sovjetunionen og Nazi-Tyskland. Hovedmålet for Sovjetunionen, ledet av Josef Stalin, var å forhindre en mulig tysk invasjon av Sovjetunionen og kjøpe tid for å forberede seg på en eventuell konflikt med Tyskland. Målet for Nazi-Tyskland, ledet av Adolf Hitler, var å sikre at de ikke ville bli involvert i en tofrontskrig, slik de hadde opplevd under første verdenskrig. Avtalen inneholdt også en hemmelig protokoll som delte Øst-Europa i innflytelsessfærer, der Sovjetunionen fikk kontroll over de baltiske statene og deler av Polen. Samlet sett var avtalen et midlertidig politisk spill som tjente interessene til begge parter, men den ble brutt av Nazi-Tyskland da de invaderte Sovjetunionen i 1941, og dette førte til en krig mellom de to tidligere allierte.
*Hvorfor var dødstallene under WWII så mye større enn dødstallene under WWII?
Dødstallene under andre verdenskrig (WWII) var betydelig høyere enn under første verdenskrig (WWI) av flere grunner. WWII var en global konflikt som spredte seg over flere kontinenter og involverte mange flere nasjoner enn WWI, som primært var begrenset til Europa. I tillegg så vi betydelige fremskritt innen våpenteknologi og militære strategier i løpet av de mellomliggende årene mellom de to verdenskrigene, noe som gjorde kampene dødeligere og mer ødeleggende. Sivilbefolkningen led også enormt under WWII på grunn av massive bombingangrep og beleiringer. Holocaust og folkemordet begått av Nazi-Tyskland resulterte i millioner av dødsfall. Massiv mobilisering av tropper og ressurser fra både Aksemaktene og De allierte førte til at mange flere soldater ble involvert i kampene. Endelig, WWII hadde tydeligere og mer totale mål, inkludert nederlaget av Nazi-Tyskland og Japans kapitulasjon, som resulterte i en krig med høyere intensitet og større dødstall sammenlignet med WWI.
*Hva gikk the scramble of Africa ut på?
The Scramble for Africa, også kjent som koloniseringen av Afrika, var en periode på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet der europeiske kolonimakter konkurerte om å erobre og kontrollere ulike områder i Afrika. Målet var å skaffe seg ressurser, makt og territorium. Denne konkurransen førte til at store deler av Afrika ble delt opp og kolonisert av europeiske nasjoner, og det førte til omfattende utnyttelse av Afrikas ressurser, inkludert råvarer og arbeidskraft. The Scramble for Africa hadde store konsekvenser for det afrikanske kontinentet og dets folk, og det bidro til å forme dagens politiske kart i Afrika.
*Hva er nazisme, hva var nazimens mål, og hvem var nazismens fiender (ifølge Nazipartiet)?
Nazisme, ideologien bak det tyske nazistpartiet ledet av Adolf Hitler, omfattet en rekke sentrale prinsipper. Dette inkluderte en ekstrem form for rasisme som hevdet arisk overlegenhet og diskriminerte jøder og andre raser. Nazismen innførte et totalitært styresett som undertrykte opposisjon og brukte omfattende propagandamaskineri. Nazistene hadde ambisjoner om å erobre territorier og opprette et stort tysk imperium, Lebensraum. Delvis inspirert av fascistisk ideologi, kjennetegnet nazismen seg ved autoritært styre, nasjonalisme og kultdyrkelse av Hitler som leder.
Nazismens fiender, ifølge Nazipartiet, inkluderte primært jøder, som ble ofre for Holocaust, en massiv utryddelse av seks millioner mennesker. Nazistene forfulgte også kommunister, sosialister og politiske motstandere, samt personer av ikke-arisk opprinnelse, som romani-folk og minoriteter. Nazismen førte også til konflikter og krig med andre nasjoner som motsatte seg Tysklands ekspansjonistiske mål, og dette kulminerte i andre verdenskrig og enorme lidelser over hele verden. Nazismen står som et skrekkens kapittel i historien, preget av rasistisk ideologi og brutalitet.
*Diskuter bakgrunnen for første verdenskrig? (Bakenforliggende, mellomforliggende, utløsende årsaker)
Bakgrunnen for første verdenskrig innebar en kompleks blanding av bakenforliggende, mellomforliggende og utløsende årsaker. De bakenforliggende årsakene inkluderte nasjonenes opprustning og rivalisering om kolonier og markeder. Europeiske nasjoner, spesielt Tyskland og Storbritannia, hadde bygget opp store militære styrker, og det var en generell følelse av spenning og rivalisering.
De mellomforliggende årsakene inkluderte alliansesystemet. Europeiske makter hadde dannet allianser som skulle beskytte dem, men dette førte også til en økning i spenningene, da enhver konflikt mellom to allierte kunne dra flere nasjoner inn i krigen. Disse alliansene inkluderte trippelententen (Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket).
Den utløsende årsaken til første verdenskrig var attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn i Sarajevo i juni 1914. Dette førte til en kjedereaksjon der Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia, og konflikten eskalerte raskt med nasjonene som trakk inn i krigen på grunn av sine allianser. Tyskland erklærte krig mot Russland, og deretter mot Belgia og Frankrike. Denne serien av hendelser førte til utbruddet av første verdenskrig i august 1914.
Sammensatt avspiltet oppsummerer det at første verdenskrig var et resultat av langvarige rivaliseringer, nasjonalistiske spenninger, militær opprustning og et komplisert alliansesystem. Attentatet på erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo fungerte som en gnist som antente krigen, men den hadde lenge vært på vei som et resultat av disse bakenforliggende og mellomforliggende faktorene.
*Hva var gullstandarden? Hvordan fungerte den? Og hvorfor ble det en økonomisk krise i mellomkrigstiden?
Gullstandarden var et økonomisk system der verdien av nasjonal valuta var knyttet til en bestemt mengde gull. Dette betydde at regjeringer garanterte å bytte deres valuta for en tilsvarende mengde gull til en fast pris. Systemet fungerte som et begrensende element på pengemengden og inflasjon, da en regjering ikke kunne utstede mer penger enn den hadde i gullreserver.
I mellomkrigstiden førte imidlertid en rekke faktorer til en økonomisk krise. Etter første verdenskrig var mange land økonomisk svekket og hadde store gjeldsbyrder. For å finansiere krigen hadde de trykket mer penger uten tilstrekkelige gullreserver, noe som førte til inflasjon. Etter krigen ble gullstandarden gjeninnført for å gjenopprette økonomisk stabilitet, men landene manglet tilstrekkelige gullreserver, og dette begrenset deres evne til å trykke penger for å stimulere økonomiene. Dette, sammen med andre faktorer som handelsproteksjonisme og økonomiske kriser som den store depresjonen, førte til en kollaps i gullstandarden og en global økonomisk krise i mellomkrigstiden. Landene forlot gradvis gullstandarden for å prøve å håndtere krisen, og dette banet vei for nye økonomiske politikker og avtaler i etterkrigstiden.
*Gjør rede for noen av grunnene til facismens fremvekst i italia:
Fascismens fremvekst i Italia på 1920-tallet kan tilskrives flere faktorer. Etter første verdenskrig følte Italia seg forrådt av seierherrene i Versaillestraktaten, da landet ikke mottok de territoriale belønningene det hadde blitt lovet. Dette førte til stor misnøye blant den italienske befolkningen og skapte et klima for politisk radikalisering.
Samtidig hadde Italia økonomiske problemer, inkludert høy inflasjon og arbeidsledighet. Dette skapte økonomisk ustabilitet og sosial uro. De etablerte politiske partiene klarte ikke å håndtere disse utfordringene effektivt, og det åpnet veien for mer ekstreme og autoritære løsninger.
Benito Mussolini, lederen for den nasjonale fascistiske partiet, utnyttet denne situasjonen og mobiliserte en paramilitær styrke kjent som “svartskjortene”. De marsjerte på Roma i 1922, og kongen ga Mussolini makten. Mussolini etablerte deretter et fascistisk diktatur som undertrykte politisk opposisjon, sensurerte media og styrte med en jernhånd.
Fascismens fremvekst i Italia var et resultat av en blanding av politisk, økonomisk og sosial misnøye, som Mussolini utnyttet for å gripe makten og etablere sitt diktatoriske regime.
*Hvilke europeiske delte Afrika imellom seg under berlinkonferansen?
Under Berlinkonferansen i 1884-1885 ble Afrika delt mellom europeiske kolonimakter, inkludert Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Italia, Portugal og Spania. Disse landene etablerte koloniale krav og grenser i store deler av Afrika, uten hensyn til de eksisterende kulturelle og etniske gruppene på kontinentet.
