Glasialogi

Question 1

Hva er albedo?

Answer 1

Hvor mye lys som reflekteres.

Question 2

Si litt om supraglasiale vannløp

Answer 2

Vannløp/kanaler og innsjøer.

Meandrerende vannløp uten avsetning

Question 3

Englasiale vannløp

Answer 3

Moulins, dannes i svakheter. Cut and closure, kannaler som graver seg ned og lukkes. Hydrofracturing, vanntrykk leder til press og fører til expansjon i sprekker.

Question 4

Subglasialt Vannløp

Answer 4

Effektivt trykk som er is trykk - vanntrykk. R og N kanaler transporterer fort vann og langsom transport gjennom vannfilm, cavity system og flettede nettverk.

Question 5

Proglasialt vannløp

Answer 5

Vàrsmelting, døgnlige variasjoner.

Question 6

Weichsel

Answer 6

117000-11700 år BP Glasial. Etter eem.
LGM 23000 - 19000 år siden. 3000 meter tykk is
Ålesund interstadial 35 000 år siden, bekreftet av hule på sunnmøre der det er funnet dyrebein.

Question 7

Eem

Answer 7

130 000 - 117000 år BP
Interglasial - ca. 2 grader varmere enn i dag.
Fjøsanger formasjonen
Bevis:
Fossiler, c14, pollendiagrammer, drypstein i kalkgrotter.

Question 8

Glasial erosjons typer.

Answer 8

Abrasjon og plukking

Abrasjon er friksjonsbasert og plukking er bassert på vanntrykk og utvidelse av sprekker.

Question 9

Småskala erosjonsformer

Answer 9

Skuringsstriper - krysset -> endring i bevegelsesretning eller flere breer.
Polerte flater fra sedimenter i isen.
Rat tails - motstandsdyktige klaster som danner forhøyninger.
Knusningspunkt -fraktur vippes opp
Sigdbrudd
Parabelriss.

P- former dannet gjennom glasiohydrauliske prosesser

Question 10

Mellomstore erosjonsformer

Answer 10

Rundsva (tynn is og mye vann)
Abrasjon foran, plukking bak
Store variasjoner i vanntrykk

Hvalskrott (Tykk is med stor hastiget) symetrisk
Rock drummlin (^        ) asymmetrisk. 

Crag and tail
Motstandsdyktig fjell og en hale bak med mindre motstandsdyktig materiale.

Question 11

Storskala erosjonsformer

Answer 11

Fjord, Dal, botn, horn/tind, arete( egg), col(pass), glasiale trappetrinn.

Question 12

Havnivåendring

Answer 12

Transgresjon, regresjon.
Tektonikk, tetthets endringer i havvannet, breer.
Glasiaustasi -> isvolum på land
Glasioistasi -> isskjoldets vekt på jordskorpen
Hydroistasi -> fordeling av vann i havet pà jordskorpen.
Geoide-eustasi -> tyngdefelt og geoide
Avsetning-> sedimenter hever havet.

Question 13

Havnivå gjennom tiden.

Answer 13

Eem130 000: + 4-6 m
Weische21 000l: +-125 m lavere enn i dag (ved LGM)
15-7000 år BP: glasioustasi 1-4 m/100 år
7000 -i dag: 3-5 m stigning totalt

Question 14

Sprekketyper og hvordan de dannes.

Answer 14

Tverrsprekker - tensjon ved økning i hastighet
Lengdesprekker - utvidelse.
Marginale sprekker - frikson fra dalsidene.
Radiale - elefantfotbre
Bergschrund

Question 15

Galloperende breer

Answer 15

Aktiv og passiv fase. Svalbard

Question 16

Glasiale avsettninger

Answer 16

Endemorene, sidemorene, midtmorene.
Push morene
Dump morene
Ice cored morene
Smeltevannsslette. Fall i vanntrykk ( grove sedimenter)
Kame terasse (dalsiden) gjennom glasiofluviale (elv) eller glasiolakrustine (innsjø)
Esker, drumlin, flute. Glasiofluviale - dannes under breen. Tyder på tilbaketrekkning og er parallelle med bevegelsesretningen

Till: avsetninger direkte fra breen.

Question 17

Till

Answer 17

Lodgement. Friksjon blir større enn isens kraft.
Friksjonal retardasjon. Sedimenter kan stoppe opp hvis de mister kontakt med breen.
Melt out. Direkte smelting av treg eller stillestående bre.
Gravity. Gjennom tyngdekraft i hulrom under breen.

Question 18

Kvartærtiden

Answer 18

2.595 mio år BP
Pleistocen 2.595 - 117000 år bp
Holocen 11700 år - nå

Saale 386 000 år bp (glasial)
Eem 130 000 år bp (interglasial)
Weischel 117 000 år bp (glasial)
Holocen 11 700 år bp (interglasial)

Question 19

Glasial sedimenttransport

Answer 19

Sedimentkilde - opptagelse - transport avsettning( primær) - post deposisjon ( sekundær)

Opptakelse:
Superglasial
- (skred/vind/meteoritter)
Englasialt
- (sedimenter i sprekker)
Subglasialt 
-(abrasjon, plukking, basal ice, regelasjon)
-(supercooling)
-pàfrysning, segregation
- deformasjon, løfting på grunn av plastisk deformasjon

Transport av bunnsedimenter

Question 20

Inrtern deformasjon

Answer 20

Trykkforskjeller (komprimering og tensjon) ingen volum endring
F/A = stress (Pa)

Question 21

Glidning

Answer 21

Vannfilm (“varm” underlag)
Friksjon fra hindringer og sedimenter i bunnisen

Liten hindring -> regelasjon
(Trykksmeltepunk og gjennfrysing)

Stor hindring 
Enhanced creep (ice creep + regelasjon)

Basal velocity ( faktorer: vanntrykk, stress og istrykk)
Brehastighet ved ELA

Question 22

ELA

Answer 22

Equlibrium line altitude

Akkumulasjon = Ablasjon

Question 23

Bevegelsestyper

Answer 23

Intern deformasjon.
Basal glidning
Deformasjon av sedimenter

Question 24

Massebalanse

Answer 24

AAR (akkumulasjons areal/ tot areal * 100%)
- rundt 55 - 65% ved balangse med klimaet

Vinter akkumulasjon i europa ( okt - mai )
Sommer ablasjon ( juni -sep)

Question 25

Ela høyde

Answer 25

Klimatisk og årlig

Årlig kan ha stor variasjon men høyest i september

Question 26

Energibalansen

Answer 26

Kortbølgestråling (Sw) sol
Langbølgestråling (Lw) drivhus
Sensibel (Qh) konveksjon
Latent (Qe) 
Nedbør (Qr)
Transport (-Qt)
Totalt (M)(- -> vokser, + -> minker)

Question 27

Typer breer ( thermal)

Answer 27

Kalde (frosset fast, under trykksmeltepunktet) (svalbard-antarktis)
tempererte (på trykksmeltetpunktet bortsett fra overflaten) vestlandet)
Polythermale ( deler av breen er pà og deler er under trykksmeltepunktet) ( østlandet)

Question 28

Klimaendringer?

Answer 28

Eliptisitet ~ 100 000 år syklus
Rotasjonsakse ~ 41 000 år
Pressesjon ~ 22 000 år (bane og sesong)

Question 29

Bretyper

Answer 29

Tidevannsbre m ice shelf, is kappe, is skjold ( >50 000m2), dalbre, botnbre, hengebre, elefantfotbre, regenerert bre, kraterbre, ice field, outlet glacier