Glasialogi Flashcards
Hva er albedo?
Hvor mye lys som reflekteres.
Si litt om supraglasiale vannløp
Vannløp/kanaler og innsjøer.
Meandrerende vannløp uten avsetning
Englasiale vannløp
Moulins, dannes i svakheter. Cut and closure, kannaler som graver seg ned og lukkes. Hydrofracturing, vanntrykk leder til press og fører til expansjon i sprekker.
Subglasialt Vannløp
Effektivt trykk som er is trykk - vanntrykk. R og N kanaler transporterer fort vann og langsom transport gjennom vannfilm, cavity system og flettede nettverk.
Proglasialt vannløp
Vàrsmelting, døgnlige variasjoner.
Weichsel
117000-11700 år BP Glasial. Etter eem.
LGM 23000 - 19000 år siden. 3000 meter tykk is
Ålesund interstadial 35 000 år siden, bekreftet av hule på sunnmøre der det er funnet dyrebein.
Eem
130 000 - 117000 år BP
Interglasial - ca. 2 grader varmere enn i dag.
Fjøsanger formasjonen
Bevis:
Fossiler, c14, pollendiagrammer, drypstein i kalkgrotter.
Glasial erosjons typer.
Abrasjon og plukking
Abrasjon er friksjonsbasert og plukking er bassert på vanntrykk og utvidelse av sprekker.
Småskala erosjonsformer
Skuringsstriper - krysset -> endring i bevegelsesretning eller flere breer.
Polerte flater fra sedimenter i isen.
Rat tails - motstandsdyktige klaster som danner forhøyninger.
Knusningspunkt -fraktur vippes opp
Sigdbrudd
Parabelriss.
P- former dannet gjennom glasiohydrauliske prosesser
Mellomstore erosjonsformer
Rundsva (tynn is og mye vann)
Abrasjon foran, plukking bak
Store variasjoner i vanntrykk
Hvalskrott (Tykk is med stor hastiget) symetrisk Rock drummlin (^ ) asymmetrisk.
Crag and tail
Motstandsdyktig fjell og en hale bak med mindre motstandsdyktig materiale.
Storskala erosjonsformer
Fjord, Dal, botn, horn/tind, arete( egg), col(pass), glasiale trappetrinn.
Havnivåendring
Transgresjon, regresjon.
Tektonikk, tetthets endringer i havvannet, breer.
Glasiaustasi -> isvolum på land
Glasioistasi -> isskjoldets vekt på jordskorpen
Hydroistasi -> fordeling av vann i havet pà jordskorpen.
Geoide-eustasi -> tyngdefelt og geoide
Avsetning-> sedimenter hever havet.
Havnivå gjennom tiden.
Eem130 000: + 4-6 m
Weische21 000l: +-125 m lavere enn i dag (ved LGM)
15-7000 år BP: glasioustasi 1-4 m/100 år
7000 -i dag: 3-5 m stigning totalt
Sprekketyper og hvordan de dannes.
Tverrsprekker - tensjon ved økning i hastighet
Lengdesprekker - utvidelse.
Marginale sprekker - frikson fra dalsidene.
Radiale - elefantfotbre
Bergschrund
Galloperende breer
Aktiv og passiv fase. Svalbard
Glasiale avsettninger
Endemorene, sidemorene, midtmorene.
Push morene
Dump morene
Ice cored morene
Smeltevannsslette. Fall i vanntrykk ( grove sedimenter)
Kame terasse (dalsiden) gjennom glasiofluviale (elv) eller glasiolakrustine (innsjø)
Esker, drumlin, flute. Glasiofluviale - dannes under breen. Tyder på tilbaketrekkning og er parallelle med bevegelsesretningen
Till: avsetninger direkte fra breen.
Till
Lodgement. Friksjon blir større enn isens kraft.
Friksjonal retardasjon. Sedimenter kan stoppe opp hvis de mister kontakt med breen.
Melt out. Direkte smelting av treg eller stillestående bre.
Gravity. Gjennom tyngdekraft i hulrom under breen.
Kvartærtiden
2.595 mio år BP
Pleistocen 2.595 - 117000 år bp
Holocen 11700 år - nå
Saale 386 000 år bp (glasial)
Eem 130 000 år bp (interglasial)
Weischel 117 000 år bp (glasial)
Holocen 11 700 år bp (interglasial)
Glasial sedimenttransport
Sedimentkilde - opptagelse - transport avsettning( primær) - post deposisjon ( sekundær)
Opptakelse: Superglasial - (skred/vind/meteoritter) Englasialt - (sedimenter i sprekker) Subglasialt -(abrasjon, plukking, basal ice, regelasjon) -(supercooling) -pàfrysning, segregation - deformasjon, løfting på grunn av plastisk deformasjon
Transport av bunnsedimenter
Inrtern deformasjon
Trykkforskjeller (komprimering og tensjon) ingen volum endring
F/A = stress (Pa)
Glidning
Vannfilm (“varm” underlag)
Friksjon fra hindringer og sedimenter i bunnisen
Liten hindring -> regelasjon
(Trykksmeltepunk og gjennfrysing)
Stor hindring Enhanced creep (ice creep + regelasjon)
Basal velocity ( faktorer: vanntrykk, stress og istrykk) Brehastighet ved ELA
ELA
Equlibrium line altitude
Akkumulasjon = Ablasjon
Bevegelsestyper
Intern deformasjon.
Basal glidning
Deformasjon av sedimenter
Massebalanse
AAR (akkumulasjons areal/ tot areal * 100%)
- rundt 55 - 65% ved balangse med klimaet
Vinter akkumulasjon i europa ( okt - mai ) Sommer ablasjon ( juni -sep)
Ela høyde
Klimatisk og årlig
Årlig kan ha stor variasjon men høyest i september
Energibalansen
Kortbølgestråling (Sw) sol Langbølgestråling (Lw) drivhus Sensibel (Qh) konveksjon Latent (Qe) Nedbør (Qr) Transport (-Qt) Totalt (M)(- -> vokser, + -> minker)
Typer breer ( thermal)
Kalde (frosset fast, under trykksmeltepunktet) (svalbard-antarktis)
tempererte (på trykksmeltetpunktet bortsett fra overflaten) vestlandet)
Polythermale ( deler av breen er pà og deler er under trykksmeltepunktet) ( østlandet)
Klimaendringer?
Eliptisitet ~ 100 000 år syklus
Rotasjonsakse ~ 41 000 år
Pressesjon ~ 22 000 år (bane og sesong)
Bretyper
Tidevannsbre m ice shelf, is kappe, is skjold ( >50 000m2), dalbre, botnbre, hengebre, elefantfotbre, regenerert bre, kraterbre, ice field, outlet glacier
