Gjør rede for diagnostiseringen av personlighetsforstyrrelser i den alternative modellen i DSM-5. Flashcards
Hva ble lagt til i DSM-5? Og hva er de viktigste endringene?
I DSM-5 ble det lagt til en alternativ modell for personlighetsforstyrrelser (AMPD). De viktigste endringene var at man la til et dimensjonalt og generelt alvorlighetskriterium. I tillegg så skal man vurdere alvorlighetsgrad av personlighetsfunksjon, i tillegg til vurdering av personlighetstrekk.
Hvordan definerer man en PF i DSM-5 AMPD?
Personlighetsforstyrrelser blir i den alternative modellen definert som en kombinasjon av svikt i personlighetsfungering og maladaptive personlighetstrekk.
Hva er det første steget i diagnostisering og hva kalles det?
Det første steget i diagnostisering er å vurdere personlighetsfunksjon, og dette kalles A-kriteriet. Det er en vurdering av alvorlighetsgrad og kriteriet er basert på psykodynamisk tradisjon.
Hvordan er nivået av personlighetsfungering strukturert?
Nivå av personlighetsfungering er i DSM-5 AMPD er hierarkisk strukturert ved at det er oppdelt i to komponenter som er selvet og interpersonlig fungering. Disse to komponentene er videre inndelt i 2 domener hver. “Selvet” er delt inn i “identitet” og “målrettethet”, og “interpersonlig” er delt inn i “empati” og “nærhet”.
Hvordan vurderer man A-kriteriet, og hvordan skåres det? Hva må til for å oppfylle kriteriene for en PF?
For å vurdere A-kriteriet har man laget «level of personality functioning scale» (LPFS). Den har en dimensjon med fire domener som er identitet, målrettethet, empati og nærhet. De ulike domene er ganske brede dimensjoner der hver domene består av tre subdomener. Nivå av personlighetsfungering skåres på en skala fra 0 (lite eller ingen svekkelse) til 4 (ekstrem svekkelse). For å oppfylle kriteriene for PF i DSM-5 AMPD må man ha moderat eller mer alvorlig svekkelse, som betyr en skår større enn 2 på minst to av de fire domenene.
Hva er trinn 2 i diagnostiseringen, og hva kalles det?
Trinn 2 i diagnostiseringen er en vurdering av personlighetstrekk, og dette kalles B-kriteriet.
Hva går B-kriteriet ut på og hva heter domenene?
B-kriteriet skal kartlegge personlighetstrekk og er inspirert av Big Five. Domenene er maladaptive varianter av Big Five, og de ulike domenene er negativ affekt (høy nevrotisisme), distanse (lav ekstraversjon), antagonisme (høy planmessighet), manglende hemning (lav planmessighet) og psykotisisme (høy åpenhet). I tillegg til å definere disse store domenene har man i tillegg i DSM-5 AMPD valgt å definere fasetter.
Hvordan kan man kartlegge kriterium B.
Det finnes ulike måter å kartlegge kriterium B. Det er laget et SQID intervju for den alternative modellen. Man kan også bruke selv-rapportering, som PID-5 er et eksempel på.
Hva gjør man når kriteriene A og B er vurdert? (6 diagnoser, trekkspesifisert)
Når kriterie A og B er vurdert, kan denne informasjonen anvendes. Man kan vurdere kriteriene A og B i forhold til de 6 spesifikke PF-diagnosene, som er antisosial, unnvikende, borderline, narsissistisk, tvangspreget og shizotyp PF . Man kan også anvende informasjon fra A og B kriteriet med på tanke på trekkspesifisert personlighetsforstyrrelse. For å sette denne diagnosen må det være moderat eller mer alvorlig personlighetsfungering, og ett eller flere patologiske personlighetstrekk.
Hva er det siste trinnet i diagnostisering? Og hva innebærer disse kriteriene?
Det siste trinnet i diagnostisering er å vurdere de øvrige inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Disse kriteriene handler om at både svekkelsen i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk må være ufleksible og komme til uttrykk i en rekke situasjoner. De må ha vært relativt stabile over tid og kunne spores tilbake til ungdomstid eller tidlig voksenalder. Videre må disse svekkelsene ikke være bedre forklart av en annen psykisk lidelse eller skyldes substansbruk og/eller en annen medisinsk tilstand. Til slutt må ikke denne svekkelsen i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk regnes som normale for et individs utviklingstrinn eller sosiokulturelle miljø, og den kan derfor ikke forklares med alder/utviklingstrinn.
Kritikk med tanke på plassering av de generelle kriteriene i DSM-5 AMPD.
Man kan stille spørsmål ved at det siste trinnet innebærer å vurdere de generelle inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Hvis man for eksempel har en pasient har en atferd og møter mange av kriteriene for en PF, men så sjekker man ikke for om denne atferden kan skyldes rusmisbruk før etter å ha vurdert A og B kriteriet, så kan man ha brukt mye unødvendige ressurser, enn om man hadde sjekket de generelle kriteriene før A og B kriteriet.
Hva har man sett at klinikere velger. Er den nye modellen anvendbar?
Selv om klinikere kan velge mellom den gamle og alternative modellen, har man ikke sett at klinikerne «kaster» seg over den nye modellen. Den nye modellen er ikke lettere å anvende klinisk enn den tidligere.
Oppsummering diagnostisering
- Vurdering av begrensninger i personlighetsfungering (A). Her må man ha moderat eller alvorlig svekkelse (>2) på minst to av de fire domenene.
- Vurdering av personlighetstrekk (B)
Her må man enten ha ett eller flere patologiske personlighetstrekk - Når kriteria A og B er vurdert, kan denne informasjonen anvendes
a. Med tanke på de spesifikke PF-diagnosene, f.eks Borderline.
b. Men tanke på diagnosen «personlighetsforstyrrelse – trekk spesifisert»
- Vurdere de øvrige inklusjons – og eksklusjonskriteriene. Må være varig og gjennomgående mønster, lite fleksibelt, relativt stabilt over tid, tidlig debut. Skyldes ikke andre psykiske lidelser eller virkningen av kjemiske substanser, kan ikke forklares med alder/utviklingstrinn eller kultur.
