Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

GERIATRI > GERIATRI > Flashcards

GERIATRI Flashcards

1
Q

Hva er lys?

A

Lys er elektromagnetiske bølger mellom 700nm og 400 nm

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er patofysiologien bak syn?

A

Lyset går gjennom øyets optiske deler (hornhinne, linse og glasslegeme) og danner et bilde på netthinnen. Sanseceller på netthinnen omdanner bildet til nervesignalet. Singnalene sendes til hjernens synssenter, der bildet blir tolket, gjenkjent og assosiert med tidligere erfaringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan lages et skarpt bilde?

A

For å lage et skarpt bilde av noe som er nær oss, må linsen ha en annen krumming enn når vi ser på noe som er langt borte.
Linsens evne til å krumme seg avtar med alderen.
I godt lys er det lettere å lage er skarpt bilde på netthinnen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva skjer med linsen i økende alder?

A

Med økende alder blir linsen mer og mer uklar og vil dermed også absorbere lys, og det samme gjelder for glasslegemet som lyset må passere på vei til netthinnen.
Dermed trenger 60-åringer dobbelt så mye lys som 20-åringer.
Kontrastfølsomhet blir også redusert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Vanlige årsaker til synshemming blant eldre

A
  • Grå stær (katarakt) - Ularhet i linsen
  • Grønn stær (glaukom) - Trykk
  • Forkalkning på netthinnen (aldersbetinget makuladegenerasjon)
  • Diabetes kan føre til blindhet (diabetes retionoparti) - Netthinneforandringer
  • Hjerneslag kan gi vanskeligheter med å oppfatte det en ser
  • En og samme person kan ha flere ulike øyesykdommer på én gang
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er katarakt?

A

Ved gråstær dannes uklarhet i linsen som gir fordunkling, slik at lyset dårlig slipper igjennom

  • Det hindrer skarpsyn
  • En er svært utsatt for blending i motlys
  • En trenger bedre lys for å se
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan kan katarakt behandles?

A

Kan opereres ved at linsen tas ut, og ny linse settes inn

- Den nye linsen kan settes inn med korreksjon slik at lesebriller ikke blir nødvendig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er glaukom?

A
  • Ved grønnstær øker trykket i øyevæsken, slik at sanseceller på netthinnen ødelegges
  • Sykdommen kommer vanligvis snikende, fordi synet reduseres fra ytterkantene, og er vanskelig og oppdage.
    Sykdommen kan være arvelig.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er symptomer på glaukom?

A
  • Lysømfintlighet
  • Hodepine
  • Slitne øyne etter for eksempel mye tv-titting
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan diagnostiseres glaukom?

A

Oppdages vanligvis ved trykkmåling hos øyelege eller optiker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan behandles glaukom?

A
  • Øyedråper
  • Tabletter
  • Laserbehandling
  • Operasjon
    Evt kombinasjon av dette for å stoppe prosessen.
    Tapt syn kan ikke helbredes.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er aldersbetinget makuladegenerasjon (AMD)

A

AMD blir ofte kalt “forkalkninger på netthinnen”.
- Sykdommen rammer særlig tappene i makulaområdet. Rammer det sentrale synsfeltet som er viktig for å se skarpt. Fargesynet kan bli svekket og rette linjer kan bli krokete.

Normalt styrer vi blikket automatisk mot det vi ønsker å se, men personer med makuladegenerasjon må lære seg til aktivt å styre synet dit skarpheten er viktig. Slik viljestyring av synet er slitsomt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forekomst av aldersbetinget makuladegenerasjon (AMD)

A

AMD er øyesykdommen som rammer flest eldre, og hyppigheten øker med økende alder.
10% av alle over 70 år har redusert lesesyn pga AMD.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er diabetisk retinopati?

A

Netthinneforandringer på grunn av diabetes er en hyppig årsak til svaksynthet og blindhet.

Blodårene i retina (netthinnen) blir skjøre og lekker. Noe som kan gi økt trykk i øyet og netthinneløsning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Symptomer på diabetisk retinopati

A

Synsnedsettelsen kan gi utslag som flekkvis synsutfall, sløret syn og nedsatt kontrastsyn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Risikofaktorer for diabetisk retinopati

A
  • Høyt blodtrykk
  • Dårlig regulert blodglukosenivå
  • Stort alkoholforbruk
  • Røyking
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Behandling av diabetisk retinopati

A

Det er mulig å gi effektiv behandling av øyekomplikasjonene ved hjelp av laserbehandling, men over tid kan en ikke unngå at synet blir dårligere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvorfor kan en person med gjennomgått hjerneslag få problemer med synet?

A

En person som får hjerneslag kan få problemer med synet fordi synsbarken i hjernen skades og dør.
- Da har synsproblemene ikke noe med sykdommer i øyet å gjøre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er lyd?

A

Lyd er trykkbølger som sprer seg i luft eller vann.

Har frekvens mellom 20 og 20 000 Hertz (Hz)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

I hvilket frekvensområde hører vi lyd best?

A

Vi hører best lyd som ligger i frekvensområdet 1000-4000 Hz.

I en vanlig samtale ligger det meste av lyden mellom 200 - 5000 Hz.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan er patofysiologien i oppfattning av lyd?

A

Svigningene i lufta treffer trommehinnen, forplanter seg gjennom kjeden av ørebein og setter i gang svigninger i væsken i det indre øret. Svigningene i ørevæsken skal stimulere sanseceller i sneglehuset, som overfører informasjonen, til hørselsnervene.
Nervesignalene skal sorteres i hjernen - hva er støy og hva er mening?
Lydsignalene skal gjenkjennes, tolkes og assosieres med tidligere erfaringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Klassifisering av hørselstap

A

Nedsatt hørsel angis gjerne som differansen mellom det som er definert som normal hørsel, og personens faktiske hørsel (MHL)

  • Mild hørselstap - MHL = 20-40 dBHL
  • Moderat - MHL = 35-70 dBHL
  • Alvorlig - MHL 71-95 dBHL
  • Svært nedsatt - MHL > 95 dBHL
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

I hvilken alvorlighets grad for hørselstap er det nødvendig med hørselsapparat?

A

Høreapparat er mest aktuelt for personer med moderat til alvorlig hørselstap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Forekomst av hørselstap i i-land

A

I industrialiserte land har i gjennomsnitt en 60-åring et hørselstap på 30dB ved 4000 Hz

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvorfor reduseres hørselen i de eldre år?

A

Når hørselen reduseres i eldre år, er det fordi sanseceller i sneglehuset dør ut, slik at lyden ikke blir registrert

Mennesker som har vært utsatt for smell- og støyskader, har meineres sykdom eller tinitus fra yngre år, risikerer å få aldersrelatert hørselstap i tillegg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva innebærer døvhet

A

Døvhet innebærer at en ikke kan nyttiggjøre seg informasjon ved hjelp av hørselen

  • Kommunikasjon med andre svekkes
  • Isoleres dermed gjerne fra andre
  • Vanskeligere å lære seg nye kommunikasjonsmåter som eldre enn yngre
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva innebærer aldersbetinget nedsatt hørsel

A

Ved aldersbetinget nedsatt hørsel høres enkelte frekvenser tilnærmet normalt (som bass i musikk og stemmer med dypt toneleie), men andre frekvenser høres ikke, feks gresshopperens gnisselyder

Den aldersbetingende hørselen starter tidlig, det er få over 30 år som kan høre høyfrekvente lyder like godt som en tenåring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvilke språklyder er lettest og vanskeligst å oppfatte?

A

Språklydene som hører til vokalene er lettest å oppfatte, A har en dypere frekvens enn i

Lyder som s, skj, kj og f er vanskeligere å oppfatte

p, t, h og k er nesten uten lyd

S og f har så høy frekvens at mange eldre ikke kan høre dem

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvordan identifiserer vi retningen lyden kommer fra?

A

Tidsforskjellen for når lyden treffer det ene øret til det treffer den andre øret, gir hjernen signaler om retningen.

Etter hvert som hørselstapet øker, blir evnen til å oppdage, identifisere og lokalisere lyd nedsatt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvordan kan nedsatt hørsel ha innvirkning på livskvalitet?

A
  • Nedsatt hørsel vanskeliggjør kommunikasjonen med andre mennesker.
  • Det skaper utfordringer både for hørselshemmede og samtalepartner.
  • Kan føre til isolasjon
  • Det kan redusere personens livskvalitet og øker faren for depresjon
  • Det har også blitt stilt spørsmål ved om den reduserte intellektuelle stimuleringen kan ha sammenheng med utviklingen av demens
  • Nedsatt hørsel kan føre til dårlig balanse, fordi balansenervene ligger i øret
  • Kan bli mer sliten og redusert konsentrasjon fordi du må konsentrere deg mer om å høre
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvordan kan nedsatt hørsel føre til dårlig balanse?

A

Sanseorganene i det indre øret gir nødvendig informasjon til nervesystemet.
Disse organene er følsomme for tyngdekraften og rotasjon av hodet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvilke typer for høreapparat har vi?

A
  • Kroppsapparat (samtaleforsterker)
  • Ørehenger
  • Alt-i-øret-apparat
  • Kanalapparat (CI)

Noen apparater regulerer lydstyrken automatisk, andre han manuell volumkontroll.
Noen apparater har ett eller flere støyfilter som ikke forsterker alle frekvenser like mye

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Høreapparat i forhold til normal hørsel

A

Et høreapparat kan aldri gi normal hørsel.
Hørselsceller som er satt ut av drift, kan ikke formidle lyd.

Vanligvis er det vanskelig å venne seg til et høreapparat, mange gir opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvorfor piper høreapparatet i øret=

A

Hvis er høreapparat piper når det er satt på, er proppen som settes i øret enten satt feil, eller så passen den ikke godt nok i øret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva er et kokleaimplantat (CI) for sterkt hørselshemmede

A

CI er et høreapparat som opereres inn i det indre øret (sneglehuset) hos personer som har veldig dårlig hørsel, eller som er døve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvordan fungerer CI?

A

Apparatet omdanner lyd til elektriske impulser
Dersom hørselsnervefiber er i orden, kan hjernen lese av og gjenkjenne lydmønsteret.
Dette gir døve muligheten til å oppfatte, og tolke lyd og tale

CI har både en utvendig og en innvedig del.
- Utvendig sitter en taleprosessor som ligner et vanlig høreapparat
- Den har mikrofon som fanger opp lyd
- I taleprosessen analyseres lydene og splittes opp i ulike frekvensområder. Deretter sendes signalene som radiosignaler via en senderspole inn til den innvendige delen.
- Den innvendige delen, implantatet, består av en elektronikkdel med en elektrode som er lagt inn i sneglehuset
Langs denne elektroden sitter det elektrodepunker som stimulerer hørselsnerver i hvert sitt frekvensområde.
- En mørk lyd vil gi elektrisk stimulering på elektrodepunkter lengst inne i sneglehuset. Mens en lys lyd vil stimulere de ytterste elektrodepunktene i sneglehuset.
- Dette ligner hvordan et normalt øre fungerer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Målet for sykepleierens arbeid mot underernæring er tredelt, hvordan?

A
  • Å identifisere ernæringsmessig risiko
  • Å fremme ernæringstilstanden og forebygge underernæring hos risikopasienter
  • Å bedre ernæringstilstanden hos feilernærte og underernærte pasienter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva fremmer optimal ernæringsstatus?

A
  • fremmer vekst
  • Utvikling
  • Bidrar til å opprettholde god helse og daglige aktiviteter
  • Beskytter kroppen mot sykdom og skader

Å opprettholde god ernæringsstatus hos eldre er derfor et viktig og forebyggende arbeid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Når er kroppsvekten høyest?

A

Statistisk sett er kroppsvekten høyest i 50-70 års alderen for deretter å avta

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvordan endrer kroppsmassesammensetningen seg etter hvert som vi blir eldre?

A

Andelen av væske og muskulatur reduseres, mens det relative fettinnholdet øker.
Kroppens basalstoffskifte og aktivitetsnivå gjør at kroppens energibehov avtar med alderen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hvordan endrer kaloribehovet seg med alderen?

A
  • Kaloribehovet er 20-30% mindre enn hos unge voksne
  • Det er først og fremst behovet for fett og karbohydrater som blir mindre.
  • Gjennomsnittlig daglig energibehov hos eldre er 25kcal/kg, og bør ikke underligge 24kcal/kg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hvordan endrer behovet for vitaminer og mineraler seg?

A

Vitamin- og mineralbehovet (i voksen alder) er stabilt livet gjennom
- Dermed er det en særlig utfordring å få dekket næringsbehovet til eldre mennesker som spiser lite

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hvor mange liter vann skal eldre drikke?

A
  • Friske spreke og aktive eldre anbefales å drikke ca 1,5 liter væske daglig
  • For mange svekkede eldre er dette inntaket urealistisk
  • 0,7-0,8l regnes som absolutt nedre grense
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hva er ernæringsstatus

A

Ernæringsstatus er resultatet av tilførsel, forbruket og tapet av næringsstoffer

Ernæringsstatus uttrykker i hvilken grad det fysiologiske behovet for næringsstoffer oppfylles; det er et mål på om det er samsvar mellom behov og inntak av næringsstoffer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Når bør beboere i sykehjem/instutisjon vurderes for ernæringsmessig risiko?

A

I følge retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring skal alle beboere i sykehjem/instutisjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse eller ved vedtak om tjenester og deretter månedlig eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva er KMI?

A

KMI = Vekt (målt i kg)/ høyde2 (målt i meter)
Kroppsmasseindeks
- Er en av de viktigste indikatorene til å kartlegge ernæringsmessig risiko

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hvorfor bør eldre ha noe høyere KMI enn yngre?

A
  • Eldre mennesker bør h noe høyere KMI enn yngre fordi de har prosentvis høyere andel fettvev på kroppen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva er MNA?

A

= Mini Nutrition Assessment

Er et verktøy som systematisk kan kartlegge årsaksforhold ved underernæring hos eldre pasienter i primærhelsetjenesten og i sykehus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hvilket tverrfaglig team kontakter vi ved ernæringsmessig risko utredning?

A
  • Legen er en viktig samarbeidspartner når sykdom og medisinsk behandling virker inn på ernæringstilstand
  • Ernæringsfysiologer har spesiell kompetanse til å kartlegge ernæringsstatus og vurdere enkeltpasienters ernæringsbehov
  • Logoped kan konsulteres når det dreier seg om tygge- og svelgeproblemer
  • Tannlege og tannpleier ved munn- og tannproblmer
  • Ergoterapeut og fysio kan kontaktes i forbindelse med lammelser og andre motoriske vanskeligheter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Når og hvordan oppstår underernæring?

A

Underernæring opptrer når næringsinntaket er mindre enn behovet, enten fordi behovet øker, eller fordi inntaket reduseres.

Underernæring hos eldre skyldes gjerne en kombinasjon av lavt kalori- og proteininntak.
Resultatet blir tap av både fett og muskelvev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hvilke risikofaktorer har vi for underernæring?

A
  • Redusert smaks- og luktesans
  • Ensomhet
  • Depresjon
  • Demens
  • Tannproblemer
  • Svelgeproblemer
  • Alvorlig somatisk sykdom
  • Stort medisinforbruk
  • Sår og diare
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hvilke komplikasjoner kan redusert muskelmasse gi?

A

Redusert muskelmasse og generell svekkelse, gir nedsatt immunforsvar og økt infeksjonsfare. Også lavere toleranse for operativ behandling, med økt komplikasjonsfare og forsinket sårheling postoperativt.

  • Tretthet og redusert fysisk yteevne, inaktivitet
  • Smerte
  • Klarer ikke gjennomføre de samme dagligdagse aktivitetene som tidligere
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hvordan karakteriseres feilernæring

A

Feilernæring er en tilstand som karakteriseres av spesifikk mangel på ett eller flere næringsstoffer.
Hos eldre som spiser lite og ensidig, og som har lavt aktivitetsnivå, dekkes kaloribehovet men ikke behovet for vitaminer og mineraler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Når oppstår risiko for vitamin B12 - mangel?

A

Ved nedsatt mengde magesyre og redusert tarmfunksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Når oppstår folinsyremangel?

A

Ved ensidig kost og alkoholisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Når oppstår Tiamin- og vitamin D-mangel

A

Ved redusert nyrefunksjon og mangelfull soleksponering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Når oppstår jernmangel

A

Ved endsidig kost eller sykdomsrelatert blødning i mage-tarm-kanalen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Hvilke faktorer kan medvirke redusert matlyst for eldre?

A
  • Svakere luktesans og færre smaksløker gir dårlige smakssans med årene
  • Evnen til å smake søtt er en smaksløk som beholdes lenge
  • Redusert syn
  • Viktig med mat som frister
  • Miljøet rund måltidet må være bra
  • Den sosiale og kulturelle betydningen ved måltidet blir gjerne viktigere jo eldre vi blir
  • Mange får nedsatt evne til å spise
  • Aldersforandringer i munn og mage-tarm-kanalen kan virke uheldig på matinntaket
  • Spyttproduksjonen reduseres med årene, og mange eldre drikker lite
  • Munntørrhet, dårlig tannstatus og nedsatt tyggeevne på grunn av svakere muskulatur er viktige årsaker til spiseproblemer hos eldre
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Hva er dysfagi

A

Problemer med å svelge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Når oppstår som regel dysfagi?

A

Dysfagi ses først og fremst ved nevrologiske sykdommer og skyldes skade i musklene og nervene som styrer spisingen.
Svelgpareser kan gi dysfagi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Hva er neglekt?

A

Halvsidig oppmerksomhetssvikt.

Kan hende at pasienten kun oppfatter mat på den ene siden av tallerkenen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Hva er oral apraksi?

A

Nedsatt evne til å bevege munnen på kommando

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Hva er agnosi?

A

Svekket evne til å tolke sanseinntrykk som luft, smak og berøring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Hva er apraksi?

A

Nedsatt evne til å utføre praktiske handlinger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Hvorfor er dehydrering vanlig fenomen blandt eldre?

A
  • Kroppens væskeinnhold reduseres med årene
  • Tørsterefleksen svekkes også med alderen, noe som fører til at mange eldre drikker mindre enn hva de har behov for
  • Nedsatt nyrefunksjon kan redusere evnen til å konsentrere urinen og gi økt væsketap via nyrene
  • Sykdommer som får deg til å glemme å drikke
  • Generell funksjonssvikt
  • Akutt sykdom
  • Svelgeproblemer
  • Problemer med sentralnervesystemet
  • Legemidler - Diuretika (økt utskillelse av urin)
  • Immobilitet
  • Nedsatt syn
  • Varme gir fordamping, svette og man kan få diaré, det kan føre til væsketap
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Hva kan dehydrering forårsake?

A

Dehydrering kan forårsake

  • Tretthet, slapp
  • Forvirring
  • Obstipasjon (Fordi mer vann trekkes ut av tarmene, slik at avføring blir liggende og blir hard og knollede)
  • Fall
  • Bidra til å redusere opptaket og forsinke utskillelsen av legemidler
  • Elastisiteten blir dårligere, får tugor (stående hudfolder)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Hvordan vurdere dehydrering?

A

Ved mistanke om dehydrering skal man observere pasientens væskeinntak og gjerne også kartlegge diuresen og veie pasienten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Hva skjer med huden ved dehydrering?

A

Huden blir mindre elastisk på grunn av nedsatt turgor (nedsatt væskefylde i cellene), som viser seg som stående hudfolder på områder der huden er løst bundet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Hva er turgor?

A

Nedsatt væskefylde i cellebe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Hvordan ser en frisk munn ut?

A
  • Har blekrosa og fuktige slimhinner
  • Tungens overflate er lett ru
  • Tannkjøttet er stramt, og overflaten er ruglete som på en appelsin
  • Tennene er faste og uten store hull (kvaiteter)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Hva er de viktigste forandringene som skjer i munnen ved økende alder?

A
  • Misfargede og sprø tenner
  • Tilbaketrukket tannkjøtt
  • Svekkede slimhinner
  • Redusert spyttsekresjon
  • Nedsatt muskelstyrke, som kan gi dårlig tygge- og svelgefunksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Hva er de vanligst forekommende sykdomstilstandene i munnhulen?

A
  • Slimhinneforandringer (stomatitt)
  • Tannråte (Karies)
  • Tannkjøttbetennelse og tannløsningssykdom
  • Munntørrhet
  • Tanntap
  • Munnhulekreft
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Hvordan kan bakterier fra munnhulen gi systemiske sykdommer?

A

Bakterier fra munnhulen kan trekkes ned via luftveiene eller spres via blodbanen. Da kan de i neste omgang gi opphav til systemiske sykdommer som pneumoni, endokarditt, sepsis og aterosklerose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

Nevn eksempler på systemiske sykdommer som kan forårsakes av munnhulebakterier

A
  • Pneumoni
  • Endokarditt
  • Sepsis
  • Aterosklerose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

Hvorfor er spyttet vårt viktig?

A

Spyttet er vårt viktigste middel til å fukte å rense tenner og slimhinner. Uten spytt blir det å snakke, svelge, tygge og smake svært vanskelig. Tannproteser fester seg dårligere og kan løsne.
Ekstrem munntørrhet kombinert med dårlig munnhygiene kan ødelegge et tannsett i løpet av få måneder. Plagene ser ut til å øke med alder, og er noe vanligere hos kvinner enn hos menn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

Hva er de to vanlige årsaker til munntørrhet?

A

To vanligste

  • Kronisk sykdom (sjögrens syndrom, diabetes mellitus, revmatoid)
  • Bruk av legemidler (trisykliske antidepressiver, antihypertensiva, diuretika, antihistaminer)

Andre årsaker

  • Kjemoterapi
  • Strålebhandling
  • Dehydrering
  • Stress
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

Tegn på en munnhuleinfeksjon

A
  • Råhet
  • Rødhet
  • Hevelser
  • Fistler
  • Puss
  • Hvitlig belegg på slimhinnene (trøske)
  • Løse eller skadde tenner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
78
Q

Hvordan ser et betent tannkjøtt ut?

A

Er oppsvulmet (ødematøst) og blør lett ved berøring

Dersom ikke munnstell hjelper kan betennelsen skylde en underliggende sykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
79
Q

Hva er målet med munn- og tannstell

A

Målet med munnstellet er å hindre uttørking av slimhinner, forebygge infeksjoner og belegg på tenner og tunge, og motvirke tørre sprukne lepper og munnviker.
Det anbefales og pusse tenner to ganger daglig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
80
Q

Hva er klorheksidin?

A

Klorheksidin er et nyttig hjelpemiddel dersom det er vanskelig å bruke tannbørste og tannkrem på vanslig måte.
Produktet finnes som corsodyl skyllevæske og corsodyl gel.
En kan skylle munnen eller dyppe tannbørsten i skyllevæsken, må ikke svelges

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
81
Q

Når anbefales spesielt munnstell?

A

Spesielt munnstell anbefales for svært slappe, syke eller bevisstløse pasienter.

De puster gjerne med åpen munn, og størknet spytt og slim (ekspektorat), kan lett danne tynne skorper som kan være vanskelig å fjerne.

Munnstell på slike pasienten bør ligge på siden for å unngå aspirasjon til luftveiene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
82
Q

3 forutsetninger som må være tilstede for å kunne ha kontroll over urinlatingen

A
  • En må kjenne trangen til urinlating
  • En må kunne holde denne trangen tilbake til en har funnet et egnet sted
  • Og deretter sette urinlatingen igang
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
83
Q

Hvilke aldersforandringer kan føre til at blæra må tømmes oftere enn før?

A
  • Endrer i hjernens miksjonssenter (senter for urinlating)
  • Det skilles ut mindre ADH (antidiuretisk hormon)
  • Blæreveggens strukturer og elastisitet reduseres
  • Blærekapasieteten minker fra rundt 500 til 250ml
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
84
Q

Hvilke aldersforandringer kan føre til dårligere blæretømming og redidualurin?

A
  • Blæremuskelkontraksjonen går betydelig ned med alder
  • Urinstrålen blir dårligere under urinlating
  • Nedsatt østregennivå hos kvinner etter overgangsalderen kan gi tørre slimhinner i urinrøret og føre til at lukkefunksjonen fungerer dårligere
  • Hos menn kan prostatahyperplasi føre til at urinrøret blir avklemt og avløpet hemmet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
85
Q

Hvilke aldersbetingede endringer kan føre til økt fare for obstipasjon?

A
  • Den peristaltistiske aktiviteten i tykktarmen avtar, dermed suges det opp mer væske fra tarminnholder, og avføringen blir fastere.
  • Tykktarmen produserer mindre mukus, og tarmen smøres dermed dårligere
  • Nedsatt mobilitet og muskelsyrke påvirker både peristaltikken og magemusklenes press på tykktarmen
  • Mange eldre får også divertikler (utposninger) i tykktarmen, noe som gjør det vanskelig å få tømt tarmen tilstrekkelig.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
86
Q

Hvilke innvirkninger kan nevrologiske lidelser ha på tømming i do?

A

Nevrologiske lidelser som hjerneslag og demens kan virke inn på den sentrale styringen av eliminasjon og medføre obstipasjon, urinretensjon og inkontinens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
87
Q

Hva er residulaurin?

A

Resturin, det volumet som er igjen i blæra umiddelbart etter tømming

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
88
Q

Hvordan skjer urinlatingen?

A

Urinlatingen skjer ved at urinrørets muskulatur slappes av, samtidig som muskulaturen i blæra trekkes sammen så urinen kan renne fritt og blæra tømmes helt.
Dersom blæra bare tømmes delvis, vil den inneholde resturin etter miksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
89
Q

Mulige årsaker til resturin

A
  • Avløpshinder
  • Svekkelse eller lammelse av blæremuskelen
  • Bivirkning av legemidler (opiodider og antikolinergika)
  • Dårlige miksjonsvaner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
90
Q

Når behandles resturin?

A

Behandlingsindikasjon for resturin foreligger når tilstanden er komplisert med residiverende urinveisinfeksjoner, nedsatt nyrefunksjon eller ved at den funksjonelle kapasiteten blir redusert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
91
Q

Hva kan resturin forårsake?

A

Urin som ligger for lenge i blæra øker risiko for UVI

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
92
Q

Hva er urinretensjon?

A

Resturin må skilles fra urinretensjon. Ved urinretensjon har pasienten store problemer med å late urin, og det kan samle seg flere liter i blæra. Diagnosen urinretensjon defineres som resturin over 500ml. Urinretensjon kan ha et kronisk preg eller oppstå akutt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
93
Q

Urinveisinfeksjon kan deles i to typer, hvilke?

A

Asymptomatisk bakterieuri og symptomatisk bakterieuri

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
94
Q

Hva er asymptomatisk bakterieuri

A

En tilstand av uvi som ikke gir symptomer, men der urinen kan være illeluktende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
95
Q

Hvem er spesielt utsatt for å få asymptomatisk bakterieuri

A

Pasienter som har inkontinens eller som bruker kateter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
96
Q

Hvordan behandles asymptomatisk bakterieuri?

A

Behandles sjelden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
97
Q

Hva er symptomatisk bakterieuri?

A

En tilstand av uvi som gir symptomer som smerter ved urinlating, hyppig urinlatingstrgang og hastverk for å nå toalettet (“urgency”).
Gamle personer kan i tillegg få symptomer som generell funksjonssvikt, forvirring, falltendens og svimmelhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
98
Q

Hvorfor er eldre kvinner gjerne mer utsatt for å få uvi?

A

Hos gamle kvinner kan uvi ha sammenheng med nedsatt ørstrogenproduksjon og atrofi av slimhinnene, og med at bakterier koloniseres i vagina og nedre urinveier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
99
Q

Hvilke ulike former for urininkontinens har vi?

A
  • Stressinkontinens
  • Hastverkinkontinens
  • Blandingsinkontinens
  • Funksjonell inkontinens
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
100
Q

Hva er stressinkontinens?

A

De som har lekkasje ved fysisk aktivitet, stillingsendring eller hosting, nysing og latter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
101
Q

Hva er hastverkinkontinens

A

Urinlatingstrang på kort varsel og har problemer med å rekke fram til toalettet før blæra tømmer seg fullstending.
Kan skyldes overaktiv blære

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
102
Q

Hva er blandingsinkontinens?

A

Innslag av både hastverks- og stressinkontinens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
103
Q

Hva er funksjonell inkontinens?

A

Oppstår lekkasje på grunn av faktorer som ikke har direkte sammenheng med de fysiologiske urinlatingsmekanismene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
104
Q

Hvilke komplikasjoner kan oppstå av urininkontinens?

A
  • Hudirritasjoner
  • Trykksår
  • Være en indirekte årsak til fall og brudd hos gamle
  • Påvirker selvrespekt og integritet
  • Kan føre til angst, depresjon og nedsatt livskvalitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
105
Q

Hva er målet ved utredning og vurdering av urininkontinens hos gamle?

A

Å undersøke og fastslå hva som er årsaken til plagene, hvordan de påvirker pasienten i hverdagen, samt å identifisere faktorer som kan forbedre plagene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
106
Q

Hva gir drikke- og miksjonsliste oss info om?

A
  • Antall urinlatinger per døgn
  • Fordelinger av disse gjennom døgnet
  • Urinmengde ved hver urinlating
  • Den gjennomsnittlige mengden
  • Total urinmengde per døgn
  • Drikkemengde per døgn, fordelingen av væskeinntaket
  • Blærekapasitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
107
Q

Hvorfor brukes bleieveiingstest?

A

Bleieveiingstest kan brukes for å få et objektivt og kvantativt mål på omfanget av lekkasjen.
Bleieveiingstest kan være nyttig ved sammenligning av lekkasje før og etter behandling for å se nytteverdien av behandlingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
108
Q

Hvorfor er resturinmåling viktig?

A

Er viktig for å vurdere blæras tømningsevne. Residualurin kan avdekkes enten ved bruk av blærescanner eller ved kateteriseing innen 10 til 15 minutter etter spontan urinlating.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
109
Q

Hvordan virker koffein inn på blæra?

A

Koffein har en direkte virkning på blæreslimhinnen og kan føre til sterk og hyppig urinlatingstrang.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
110
Q

Viktige tiltak i behandling av urininkontinens

A

Regulering av væskeinntak, vektkontroll, regulering av tarmfunksjon og røykeslutt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
111
Q

Hvorfor er det å hindre lekkasje ved å minske væskeinntaket et dårlig alternativ for eldre?

A

Fordi produksjonen av ADH gjerne er nedsatt er dette en lite virksom strategi som dessuten kan virke dehydrerende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
112
Q

Hva er avføringsinkontinens?

A

Ved avføringsinkontinens tømmes tarmen mer eller mindre ukontrollert.
Hos noen er problmene begrenset til å gjelde tarmgasser eller tyntflytende avføring.
I de mest alvorlige tilfellene kjenner ikke pasienten avføringstrang og har ingen kontroll over defekasjonen.
Avføringsprosessen er delvis refleksiv og delvis underlagt viljen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
113
Q

Hvordan fungerer avførings prosessen?

A

Når rektumapullen fylles, sendes det signaler til defekasjonssenteret i ryggmargen, og en opplever avføringstrang. Hos kontinente mennesker hindrer muskeltonus i analringmusklen og muskulaturen i perineum at avføringen kommer ut av anus før en bestemmer seg for det.
Defekasjonen skjer så ved at en viljestyrt slappet av i disse musklene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
114
Q

Hvilke sykdomer i hjernen kan forstyrre avføringsrelfeksen?

A
  • Demens og parkinsons, feks
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
115
Q

Hva er typiske tegn på avføringsinkontinens?

A
  • Lukt
  • Spor av avføring i klær og inkontinensutstyr
  • At det fortsatt siver avføring etter tarmtømmingen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
116
Q

Hvordan behandles avføringsinkontinens?

A
  • Behandles i noen tilfeller kirurgisk
  • Noen har nytte av bekkenbunnsmuskulatur trening
  • Noen trenger stomi
  • Det vil være en fordel å regulere avføringens konsistens, slik at den ikke blir for løs
  • Faste toalettvaner er viktig
  • Stikkpiller eller miniklyster
  • Det er mulig å oppnå en viss kontroll ved at nede del av tykktarmen jevnlig skylles tom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
117
Q

Hjelpemidler ved inkontinens

A
  • Uridom
  • Kateter
  • Trueinnlegg
  • Bleier
  • Stomi

Inkontinens utstyr finnes på blå resept.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
118
Q

Symptomer på obstipasjon

A
  • Redusert allmennstilstand
  • Kvalme
  • Oppkast
  • Dårlig matlyst
  • vekttap
  • Smerter i magen eller i endetarm
  • Oppblåst mage
  • Obstipasjonsdiaré
  • Akutt funksjonssvikt
  • Delirium
  • Urinretensjon
  • Trykkfølelse mot mellomgulvet og en følelse av å være kortpustet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
119
Q

Obstipasjon kan deles i 3 typer, hvilke?

A
  • Primær obstipasjon
  • Sekundær obstipasjon
  • Iatrogen obsipasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
120
Q

Årsaker til primær obstipasjon

A
  • Inaktivitet, sengeleie, redusert mobilitet, institusjonalisering
  • lite væskeinntak, som fører til dehydrering
  • Lite matinntak, eller ugunstig kosthold med for lite fiber
  • Sårhet rundt endetarmen, fissurer og hemoroider som kan gjøre tømmingen ubehagelig og før til at en holder seg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
121
Q

Årsaker til sekundær obstipasjon

A
  • Nevrologiske sykdommer som dmenes, hjerneslag, multippel sklerose og parkinsonisme
  • Endrokrine og metabolske sykdommer som diabetes, hypokalemi, hypothyreose og hyperkalsemi
  • Kreft i tarmen
  • Psykiske lidelser som depresjon og anoreksi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
122
Q

Årsaker til iatrogen obstipasjon

A
  • Antibioktika, analgetika (særlig opioider), psykofarmaka, diuretika, antikolinergika
  • Misbruk av avføringsmidler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
123
Q

Tiltak ved obstipasjon

A

Tiltakene rettes mot identifiserte årsaker og utløsende faktorer

  • Fiberrik kost
  • Rikelig med drikke
  • Mosjon
  • Faste toalettvaner
  • Stikkpiller eller miniklyster
  • Medikamentell behandling
  • Godt miljø rundt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
124
Q

Ulike aspekter ved den kognitive svikten som kan føre til vanskeligheter i forbindelse med toalettbesøk

A
  • Svekket hukommelse (pasienten husker ikke hvor toalettet er)
  • Apraksi - handlingssvikt (problemer med den praktiske gjennomføringen av tolaettbesøket)
  • Afasi - språkvansker (pasienten kan ikke be om hjelp?
  • Agnosi - Mistolking av synsinntrykk (pasienten tror at papirkurven er WC)
  • Frontal dysfunksjon (urinlating foregår uten hensyn til sosiale normer)
  • Apati og depresjon forekommer ofte hos personer med demens og kan også påvirke viljen til å opprettholde kontinens
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
125
Q

Hva skjer med hjerte- og lungefunksjonen ved økende alder?

A

Ved økende alder går maksimal oksygentransport reduseres, - Det skyldes redusert maksimal hjertefrekvens og slagvolum, og redusert oksygenutveksling i det perifere sirkulasjonssystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
126
Q

Hva skjer med muskelstyrken ved økende alder?

A

Redusert muskelstyrke og overvekt av langsomme muskelfibre er generelle trekk ved aldring.
Mange eldre kvinner har lavere muskelstyrke enn eldre menn, og de mister derfor lettere evnen til å utføre daliglivsfunksjoner når muskelstyrken går ytterligere ned, for eksempel etter en periode med lav aktivitet.

Selv om muskelmasse og muskelstyrke ofte reduseres med økende alder, er vi like påvirkelige for trening for å øke muskelmasse og styrke gjennom hele livet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
127
Q

Hva betyr sarkopeni?

A

= Tap av muskelmasse
Defineres ofte i dag som et syndrom karakterisert ved progressiv og generell tap av muskelmasse og muskelstyrke, noe som gir risiko for nedsatt fysisk funksjon, nedsatt livskvalitet og død.
Betegnes som et syndrom med mange og sammensatte årsaker og skilles fra naturlig aldring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
128
Q

Risikofaktorer for sarkopeni?

A
  • Høy alder kombinert med inaktivitet
  • Dårlig ernæring
  • Nevrodegenerative og endokrinologiske sykdommer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
129
Q

Hva er den største årsaken til nedsatt bevegelighet hos eldre?

A

Manglende eller ensidig bruk av kroppen. Ledd som ikke beveges stivner.
Kontrakturer er som regel ikke-reversible, og i tillegg gir de smerter og fare for utvikling av trykksår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
130
Q

Hva betyr leddkontraktur

A

Innskrenking av bevegeligheten i et ledd på grunn av forandringer i selve leddet eller omkringliggende, sener, muskler og nerver

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
131
Q

Hva er synets betydning ved bevegelse?

A

Synet bruker vi, sammen med tidligere erfaring, for å orientere oss og for å kunne avdekke forhold i omgivelsene som kan skape ubalanse, for eksempel en ujevnhet i underlaget.
Synet svekkes av aldringsprosessen og av sykdommer som karakt og makuladegenerasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
132
Q

Hva er vastibulærsystemet?

A

Vastibulærsansen er likevektssansen, forteller oss om hodets og kroppens posisjon i forhold til tyngdekraften

Vastibulærsystemet ligger tett inntil hørselssenteret i det indre øret, og enkelte sykdommer som påvirker hørselen, for eksempel menieres sykdom, kan også påvirke balansen.

Kan tape opptil 40% av flimmerhår og nerveceller fram til 70-årsalderen uten at det trenger å gå utover daglig fungering.

Dysfunksjon i vestibulærsystemet har ulike årsaker, men en eller annen form for svimmelhet er ofte ett symptom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
133
Q

Hvilke konsekvenser kan det å være sengeliggende gi?

A
  • 10% svekket utholdenhet i løpet av en uke
  • 3-4% svekket muskelstyrke på noen dager
  • Tapet av muskelmasse er størst i antityngdekraftmusklene, altså i de musklene som holder oss oppreist
  • Kan gi økt blodtrykk
  • Nedsatt maksimalt oksygenopptak
  • Metabolismen vil påvirkes med følger som feks redusert glukosetoleranse og økt kalsiumutskillelse i urin
  • Videre kan inaktivitet gi tap av beinmasse og beintetthet
  • Kan gi dårlig appetitt
  • Mangelen på bevegelse kan gi langsommere fordøyelse, noe som også kan føre til obstipasjon
  • Fysisk inaktivitet kan også ha psykiske og sosiale konsekvenser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
134
Q

Negative men reversible funksjonelle konsekvenser av inaktivitet (fysiske forhold)

A
  • Nedsatt aerob kapasitet
  • Nedsatt lungeventilasjon
  • Redusert muskelstyrke og utholdenhet
  • Leddstivhet og nedsatt bevegelighet
  • Nedsatt appetitt
  • Langsommere fordøyelse
  • Obstipasjon
  • Inkontinens for urin og avføring
  • Trykksår
  • Økt fallfare
  • Økt frakturfare
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
135
Q

Negative men reversible funksjonelle konsekvenser av inaktivitet (psykologisk og sosial fungering)

A
  • Sosial isolering
  • Økt følelse av hjelpeløshet
  • Liten tillit til egne ferdigheter
  • Nedsatt tiltakslyst
  • Depresjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
136
Q

Hva er Timed Up and Go-testen (TUG)

A

Er utviklet som et mål på gangfunksjon og funksjonell balanse
Personen sitter på en stol og har en strek bortfor seg og skal gå bort til streken

  • Personer som brukes mer enn 20 sekunder på å gjennomføre testen, antas å ha delvis behov for assistanse i dagliglivets gjøremål
  • Score på over 15 sekunder regnes som økt risiko for fremtidige fall
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
137
Q

Hva Brathels ADL-funksjon?

A

Er et kartleggingsverktøy som sier noe om grad av selvhjulpenhet eller behov for assistanse i daglige gjøremål

Spør om aktiviteter som spising, dusjing, påkledning, tarmkontroll og blærekontroll, toalettbesøk, forflyting

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
138
Q

Hva er Fall Efficacy Scale International (FES-1)?

A

FES-1 er et redskap som kartlegger frykten for å falle i 16 ulike innendørs og utendørs dagliglivssituasjoner
- Frykt for å falle er en indikator på økt falltendens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
139
Q

Hva er SF-36?

A

Er et ikke-diagnosespesifikt mål på helserelatert livskvalitet, som undersøker fire dimensjoner ved fysisk helse og fire dimensjoner ved mental helse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
140
Q

Hvilke kartleggingsverktøy har vi for å kartlegge ADL-funksjon

A
  • Timed Up and Go-testen (TUG)
  • Short Physical Performance Battery (SPPB)
  • Fall Efficacy Scale International (FES-1)
  • SF-36
  • Brathels ADL-funksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
141
Q

Hva er nasjonale anbefalinger på aktivitetsnivå blandt eldre

A

Nasjonale anbefalinger sier at eldre bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter hver uke på moderat intensitet eller høyere, eller ha minimum 75 minutter med aktivitet på høy intensitet, eller en kombinasjon av disse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
142
Q

Eksempler på tiltak som kan utføres av alle som er i kontakt med pasienten som er sengeliggende, for å gi aktivitet

A
  • Variere hodehøyde
  • Hjelpe pasienten til å løfte armene opp over hodet
  • Rette opp sammensunket stilling
  • Hyppig stillingsendring
  • Bevege de store leddene gjennom hele bevegelsesbanen
  • Bevege anklene for å stimulere blodsirkulasjonen
  • Hjelpe pasienten til å sitte på sengekanten med god støtte for beina

Det finnes ingen dokumentasjon på at fysisk aktivitet kan ha uheldige virkninger på sykdomsprosesser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
143
Q

Forekomst av fall blandt eldre

A

Omtrent 35% av alle over 65 år faller minst en gang per år.

For 80-åringer er forekomsten bortimot 50%

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
144
Q

Hva kan være konsekvenser av fall?

A
  • Skader, frakturer
  • Frykt for å falle igjen
  • Inaktivitet, med påfølgende funksjonssvikt
  • Sosial isolasjon
  • Nedsatt livskvalitet
  • Innleggelse i sykehjem
  • I værste fall død
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
145
Q

Tiltak etter fall, ved forebygging for nye

A
  • Tverrfaglig tilnærming, avdekker risikofaktorer og gjør noe med dem
  • Øvelser med fokus på muskelstyrke og balanse
  • Tai Chi-gruppeøvelsesprogram for personer med moderat funksjonssvikt
  • Fjerning av fallfeller i hjemmemiljøet for personer med en tidligere fallhistorie eller med et synsproblem
  • Operasjon for grå stær
  • Bruk av pacemaker for personer med sinus caroticus-syndrom
  • Tilpasning av sko og såler, og ankeløvelser for personer med fotproblemer
  • Vitamin D, hos de med lavt vitamin-D nivå
  • Trening, som fokuserer på individuelle risikofaktorer
  • Gjennomgang og justering av medikamenter utført av farmasøyt
  • Hjelpemidler; rullator, prekestol, støtdemper rundt hoften osv
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
146
Q

Ved gjentatte fall utredes pasienten grundig. Utredningen omfatter… (?)

A
  • Anamnese som omfatter omstendigheter ved fallet, aktivitet før fallet, ledsagende symptomer, konsekvenser av fallet, bruk av medikamenter og alkohol
  • Funkjonsvurdering med vekt på ADL, mental funksjon, muskelstyrke, balanse, forflytningsevne og gangfunksjon
  • Undersøkelse av syn og hørsel
  • Kartlegging av sosial situasjon og sosialt nettverk
  • Kroppslig undersøkelse, inkludert nevrologisk undersøkelse og måling av BT
  • Kartlegging av ernæringsstatus
  • Kartlegging av fotplager og sjekk av skotøy
  • Supplerende medisinske undersøkelser, som blodprøver, urinprøve, computertomografi og 24 timers EKG
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
147
Q

Å være trett, slapp og uopplagt kan ha ulike årsaker blant eldre, hvilke?

A
  • Aldersforandringer
  • Banale plager
  • Kroniske sykdommer
  • Senfølger etter sykdom eller skade
  • Akutt sykdom
  • Dårlig ernæring
  • Inaktivitet

Det er viktig å skille mellom tretthet som skyldes aldersforandringer eller banale plager, og tretthet som er et symptom på en behandlingstrengende sykdom

148
Q

Beskriv tretthet (fatigue)

A

Beskrives best som det å ha økt trettbarhet, orke lite eller mangel på energi

149
Q

Tretthet kan deles i 3 typer, hvilke?

A
  • Akutt tretthet
  • Subakutt tretthet
  • Kronisk tretthet
150
Q

Hvordan utvikler tretthet seg med alder?

A

Det hører til normal aldring å bli lettere sliten og få nedsatt arbeidskapasitet.

Generelt er tretthet vanligere jo mer alvorlig sykdom pasienten har, og jo eldre pasienten er.

151
Q

Når oppstår akutt tretthet?

A

Skyldes alltid sykdom.

At trettheten er akutt bil si at den har utviklet seg i løpet av to uker.

Det skjer særlig ved sykdommer som gir redusert forsyning av oksygenrikt og næringsrikt blod til muskler og hjerne

  • Hjertesvikt
  • Lungesykdommer der oksygenering av blodet i lungekretsløpet reduseres
  • Ved anemi er hemoglobininnholdet i blodet og blodets evne til oksygentransport nedsatt
  • Sykdommer som gir lavt blodtrykk, vil også gi dårligere blodforsyning til musklene og dermed redusert muskelkraft og økt trettbarhet
  • Infeksjonssykdommer fører til økt tretthet ved at immunologisk aktive substanser som cytokiner aktiveres
152
Q

Når oppstår subakutt tretthet?

A

Har utviklet seg over lengre tid enn to uker, men har ikke vart i mer en tre måneder.

Skyldes som regel ny oppståtte sykdommer eller forverring av kroniske sykdommer.

  • Depresjon
  • Anemi
  • Kreft
  • Hypothyreose
153
Q

Når oppstår kronisk tretthet?

A

Tretthet som har utviklet seg langsomt (over 3 måneder)

  • Aldersforandringer
  • Søvnforstyrrelser som gir økt tretthet om dagen
  • Depresjon
  • Kronisk somatiske sykdommer
  • Legemiddelbivirkninger
  • Rusmidler
154
Q

Kroniske somatiske sykdommer som kan gi kronisk tretthet

A
  • Hjertesvikt
  • Nyresvikt
  • Leversvikt
  • KOLS med respirasjonssvikt
  • Anemi
  • Kreft
  • Hypotyreose
  • Nevrologiske sykdommer (demens, parkinsons, hjerneslag, ms, osv)
155
Q

Legemiddelbivirkninger som kan gi kronisk tretthet

A
  • Elektrolyttforstyrrelser av diuretika, ACE-hemmere og antidepressiver
  • Beroligende og sederende midler
  • Midler med antikolinerg effekt
  • Midler som senker blodtrykket
156
Q

Akutte somatiske sykdommer som kan ha tretthet som viktig symptom

A
  • Hjerteinfarkt (særlig hos kvinner)
  • Annen akutt (eventuelt forverring av) hjertesvikt (arytmier)
  • Akutt respirasjonssvikt (forårsaket av feks forverring av kols, pneumoni, lungeemboli)
  • Hjerneslag
  • Anemi
  • infeksjoner (feks pneumoni, uvi, meningitt, encefalitt)
  • Skader (subduralt hematom, innkilt hoftebrudd)
157
Q

Uheldige konsekvenser av tretthet

A
  • Muskelsvinn (atrofi)
  • Svekketmuskelstyrke
  • Med svakere muskler blir det tyngre å bevege seg, og aktiviteten blir ytterligere redusert
  • Tretthet og svakere muskler gir økt risiko for fall
  • Fall kan gi skader som gir smerte, ubehag og nedsatt funksjon
  • Tretthet fører også ofte til redusert næringsinntak
  • Dehydrering og ernæringssvikt vil virke forsterkende på tilstanden og føre til enda mindre aktivitet og til økende tretthet
  • Følelsen av å ikke orke noe som helst og få svekket funksjonsevne har også en negativ psykisk virkning
  • Inaktivitet
  • Sosial isolasjon, depresjon, som forverrer tretthet
158
Q

Eksempler på spørsmål du kan stille ved innhenting av data i forhold til tretthet

A
  • Blir du fortere sliten nå enn for tre måneder siden?
  • Føler du deg slapp og uopplagt?
  • Er det noe du ikke greier å gjøre nå som du gjorde for tre måneder siden?, å vaske klær?, å lage middag?, å handle?
  • Føler du deg trett om dagen?
  • Sover du mer om dagen nå enn for tre måneder siden?
  • Sover du godt om natten? Og føler du deg uthvilt om morgenen?
  • Har du merket noen andre kroppslige plager?
  • Er du nedfor og trist?
159
Q

Hvordan defineres søvnproblemer?

A

Søvnproblemer eg en subjektiv følelse, som er vanskelig å måle objektivt. Dermed er det vanskelig å gi en eksakt definisjon på insomni.
Med søvnproblemer forstår vi en utilstrekkelig eller inadekvat søvn som gjør at man ikke føler seg uthvilt om dagen

Forskningsformål beskriver søvnproblemer når ett av følgende kriterier er oppnådd:

  • Innsovningstiden er mer enn 30 min
  • Søvnen forstyrres med mer enn tre oppvåkninger per natt, eller oppvåkningene totalt er merr en 30 min varighet
  • For tidlig morgenoppvåkning (totalt søvntid < 6 timer)
160
Q

Søvnproblemer kan deles inn i tre typer, hvilke?

A
  • Innsovningsproblemer
  • Mange oppvåkninger
  • For tidlig oppvåkning (< 6 timer søv per natt)
161
Q

Hvilke aldersforandringer ser vi ved søvnmønsteret?

A

Det er trolig sviktende funksjon i døgnrytmesenteret i hypothalamus i hjernen

  • Gamle mennesker blir generelt tidligere trette om kvelden enn yngre, og de våkner tidligere om morgenen
  • Ved høy alder er også den dype søvnen sterkt redusert, mens REM-søvnen er lite affisert
162
Q

Spesielle lidelser som gir søvnforstyrrelser

A
  • Nattlige krampetrekninger i arm eller bein
  • Urolige bein (restless legs)
  • Søvnapné
  • Søvnforstyrrelser med atferdsmessige og psykiske symptomer med demes (APSD) er å regne for en spesiell søvnforstyrrelse med demenssykdommene
  • Somatisk sykdom
  • Psykiske plager
  • Miljø
  • Levevaner
163
Q

Hva er restless legs for en søvnforstyrrelse?

A

Etter at personen har sovet en stund, begynner en murring i beina som vekker vedkommende

164
Q

Hva er søvapné

A
  • Kortvarig opphør av respirasjonen, minst 10-15 sekunder
  • Slik pustestopp opptrer under søvn og gjør at den sovende våkner av åndenød, men merker som regel ikke åndenøden bare oppvåkningen
  • Personer med søvnapné snorker mer enn andre
  • Overvektige og røyere er mest utsatt, men vanlig hos mennesker med demens og etter hjerneslag
165
Q

Hva er god søvnhygiene

A
  • Sørg for regelmessig mosjon og aktivitet på dagtid
  • Unngå mye søv om dagen
  • Unngå opphold i senga bortsett fra å sove
  • hold en fast døgnrytme, stå opp til omtrent samme tid hver dag
  • Få minst en halvtime dagslys daglig, helst om morgenen
  • Unngå sterkt lys ved toalettbesøk og lignende om natten
  • Prøv å fjerne ytre årsaker som kan forstyrre søvnen
  • Prøv å fjerne årsaker som skyldes livsvaner, unngå stress i timene før leggetid, unngå kaffe og te om kvelden, unngå store måltider om kvelden med også sult
166
Q

Hva er iskemisk hjertesykdom?

A

Er en fellesbetegnelse på sykdommer i hjertets arterier som fører til oksygenmangel (iskemi) i hjertemuskulaturen. Tilstanden kan være kronisk eller akutt.

167
Q

Hva er akutt koronarsykdom?

A

En fellesbetegnelse på akutt eller ustabil angina pectoris og hjerteinfarkt

168
Q

Hva er patofysiologien bak angina pectoris?

A

Ved angina pectoris er det forsnevringer i koronararteriene som delvis hindrer blodtilførselen til selve hjertemuskulaturen. I hvilke vil det ofte ikke merkes, men når oksygenbehovet øker, som ved stress eller fysisk anstrengelse, får pasienten smerter sentralt i brystet.

169
Q

Hvordan behandles angina pectoris?

A

Behandlingen er legemidler, perkutan kroronar intervensjon (PCI) eller bypassoperasjon

170
Q

Hvordan utføres PCI?

A

Et kateter føres inn via en arterie i håndleddet eller lysken til koronararteriene, som blokkes opp ved hjelp av en ballong, og det legges så inn en stent for å holde karveggen oppe.
Behandlingen gjøres i lokalbedøvelse og pasienten kan reise hjem samme dag eller dagen etter.
Metoden er dermed godt egnet for eldre

171
Q

Hvordan utføres bypassoperasjon?

A

Brystkassen åpnes slik at det blir mulig å erstatte én eller flere trange koronararterier med andre arterier fra brystmuskelen eller med vener fra leggen. Det er en stor operasjon, som krever bruk av hjerte- og lungemaskin, og mange eldre har for dårlig allmenntilstand til at denne metoden er egnet

172
Q

Hvordan diagnostiseres et hjerteinfarkt?

A
  • EKG (skiller mellom ST- hevning og ikke)
  • Blodprøver (troponin)
  • Symptomer
  • Ekkografi (for å se etter områder i hjertet som ikke beveges normalt)
173
Q

Hvordan oppleves angina smerter?

A

Smertene oppleves gjerne som klemmende smerter sentralt i brystet, og de kan stråle ut mot hals og venstre arm. Smertene kan komme ved fysisk anstrengelse, ved emosjonelt stress, ved kulde eller ett større måltid. De lindres innen 10 min dersom aktiviteten avsluttes eller ved inntak av glyseroltrinitrat.
Andre pasienter kan også/istede få symptomer som tungpust, magesmerter, utmattelse, forvirring (delirium) eller dårlig matlyst

174
Q

Hvilke forebyggende faktorer kan forhindre videre sykdomsutvikling av iskemisk hjertesykdom?

A
  • Røykeslutt
  • Fysisk aktivitet
  • Sunt kosthold
  • Forebyggende legemidler for mennesker som har hatt eller har iskemisk hjertesykdom
175
Q

Hva er risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom?

A
  • Høyt kolesterol
  • Høyt blodtrykk
  • Overvekt
176
Q

Hva er hjertesvikt?

A

Ved hjertesvikt har hjertet nedsatt pumpeevne, slik at det ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov for oksygen og utskilling av karbondioksid.

Hjertesvikten kan skyldes svekket pumpekraft i ventrikkels kontraksjonsfase (systolen) og mangelfull blodfylling av ventriklene i hjertets hvilefase (diastolen)

177
Q

Hva skjer ved systolisk hjertesvikt?

A

Blodvolumet som pumpes ut til hovedkretsløpet reduseres hver minutt.
Ikke prioriterte organer som nyrene, mage-tarm-kanalen og skjelettmuskulaturen får nedsatt blodtilførsel, pasienten blir trett, mangler energi og får redusert fysisk yteevne.

178
Q

Hvordan kan hjertesvikt gi lungeødem?

A

Ved alvorlig hjertesvikt (både systoslisk og diastolisk) stiger trykket i venstre ventrikkel, og det forplanter seg bakover vira venstre forkammer over til lungekretsløpet, der blodet hoper seg opp.
Ved slim lungestuvning vil det sive væske ut i lungevevet og alveolene, og utvekslingen av oksygen og karbondioksid mellom alveolelufta og blodet reduseres.
Det fører til at pasienten bli tungpustet både i hvile og ved anstrengelse. I alvorlige tilfeller kan pasienten få akutt lungeødem

179
Q

Hvordan gir hjertesvikt ødemer i kroppen?

A

Sviktende høyre ventrikkel er vanlig følge av svikt i venstre ventrikkel, men kan også skyldes lungesykdom.

Når høyre ventrikkel ikke klarer å pumpe unna blodet som kommer inn fra venesiden, vil det venøse trykket øke og gi ødem i kroppens perifere deler, og de deler av kroppen som ligger lavest.
Det kan vil vise seg som ødemer.

180
Q

Hva er de vanligste årsakene til kronisk hjertesvikt?

A
  • Iskemisk hjertesykdom
  • Høyt blodtrykk
  • Klaffefeil
  • Arytmier
181
Q

Hvilke endringer kan vi se i hjertet med økende alder?

A
  • Aorta og arteriene blir mindre elastiske etter hver som aterosklerose og kalkavleiringer tiltar med årene
  • Blodtrykket stiger
  • Hjertekamrene blir stive, slik at blodfyllingen i ventriklene reduseres i diastolen, evnen til å øke hjertefrekvensen blir dårligere
  • Ventriklene får tykkere vegger og blir mindre elastiske, dermed vil hjertet slutte å tømme seg fullstendig i systolen
  • Pumpefunksjonen reduseres, fordi tallet på muskelceller og kapillærtettheten i hjertet responderer dårligere enn før på nevrohormonell stimulering
  • Hjertets klaffer og ledningssystem påvirkes, noe som kan bidra til utvikling av hjertesvikt
  • Reservekapasiteten reduseres, det vil si hjertets evne til å øke sitt arbeid ved økt behov
182
Q

Hva er de vanligste symptomene på hjertesvikt?

A
  • Tung pust ved anstrengelse (dyspné)
  • Redusert fysisk yteevne
  • Økt tretthet
  • Halvsvenestuvning
  • Perifere ødemer (som gjerne øker utover dagen)
183
Q

Hva kan arteriell svikt være en konsekvens av?

A
  • Aterosklerotiske forandringer
  • Høyt blodtrykk
  • Røyking
  • Diabetes Mellitus
184
Q

Hva skjer ved arteriell svikt?

A

Oksygentilførselen til vevet blir dårlig og det oppstår en iskemisk tilstand.
Til å begynne med opplever pasienten tilstanden som nummenhet, prikking eller stikking.
Senere kommer smerter som skyldes opphopning av sure metabolske produkter i vevet. Resultatet kan bli vevsdød (nekrose), og pasienten får da store smerter.

185
Q

Hva skjer ved venøs svikt?

A

Den venøse tilbakestrømmingen blir dårligere, og det danner seg ødem i føtter, ankler og legger.
Venøs svikt oppleves som tyngdefornemmelse og smerter i beina skyldes at økt trykk over tid utvider venene og gjør at veneklaffene svikter.

186
Q

Hvilke konsekvenser kan vi få av venøs svikt?

A
  • Ødemer i føtter, ankeler og legger
  • Alvorlig venøs svikt kan gi leggsår
  • En annen fryktet og livstuende tilstand er lungeemboli, det dannes tromber i veneveggen som løsner og føres med blodet til lungekretsløpet
187
Q

Hvilke konsekvenser kan vi få av alvorlig arteriell svikt?

A

Kan føre til gangren (koldbrann).

Ved tørt gangren blir vevet svart, men huden bevares hel.

Ved vått gangren dannes det væskende sår som lett blir infiserte og gir stor fare for sepsis, og da en amputasjon nødvendig.

188
Q

Hva er viktig å huske med når det gjelder kravet til oksygen og arteriell svikt?

A

Ved arteriell svikt produseres det lite varme og pasienten fryser lett på føttene.

Her er prinsippet isolasjon - en må forsøke å utnytte den lille varmen som vevet produserer, men være forsiktig med å påføre varme utenfra. Da øker nemlig kravet til oksygen, og smertene og vevsskaden blir værre.

189
Q

Hvilken vei skal bena ligge ved arteriell og venøs svikt?

A

Den arterielle blodtilførselen kan bedres ved at en las pasienten sitte med bena ned.
Ved venøs svikt gjør en det motsatte.
Og ved svikt i begge system, bør pasienten ligge horisontalt, eller slik han selv føler seg mest komfortabel

190
Q

Hvorfor eg fysisk aktivitet bra ved arteriell svikt?

A

Ved moderat arteriell svikt kan gange bidra til at det kollatereale kretsløpet utvikler seg.

  • Det dannes nye årer som kompenserer for at de opprinnelige arteriene ikke lenger fungerer.
  • Pasienten bør derfor oppmuntres til aktivitet opp mot smertegrensen - smerte fungerer som et tegn på manglende blodsirkulasjon, og for å unngå vevsskade skal ikke pasienten presse seg utover denne grensen
191
Q

Hvorfor er fysisk aktivitet bra ved venøs svikt?

A

Ved gange aktiveres muskel-vene-pumpa som bidrar til å bedre den venøse tilbakestrømmingen.

192
Q

Hvorfor er fotstell viktig ved nedsatt perifer sirkulasjon?

A
  • Er viktig for å holde huden ren og intakt.
  • Små rifter kan lett utvikles til sår som vanskelig gror.
  • Neglene kan være fortykket som følge av oksygenmangel, og de bør dermed klippes ekstra varsomt.
  • Dårlig sirkulert vev er mer utsatt for trykksår
193
Q

Definer smerte

A

Den internasjonale foreningen for smerteforskning har definert smerte som “en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med akutt eller potensiell vevsskade”

Smerte en en subjektiv opplevelse

194
Q

Når oppstår akutt smerte?

A

Akutt smerte har nylig oppstått og er sannsynligvis av begrenset varighet

Oppstår når vev blir skadet i forbindelse med sykdom, skader eller kirurgi

195
Q

Hva skjer patofysiologisk når akutt smerte oppstår?

A

Vevsskaden aktiverer smertereseptorer (nocireseptorer), og en impuls blir ført langs nervebaner til ryggmargen og vider opp til hjernen

Akutt smerte fungerer som en beskyttelsesmekanisme og varsler om at kroppen er utsatt for fare

196
Q

Akutt smerte kan utløse en autonom respons, hva skjer da?

A
  • Rask respirasjon
  • Økt hjertefrekvens
  • Økt blodtrykk
  • Økt temperatur
  • Kvalme
197
Q

Når oppstår langvarig smerte?

A

Langvarig smerte vedvarer utover den tilhelingstiden som er vanlig etter en skade, somregel utover 3 måneder

  • Eks kroniske ryggsmerter og bibromylagi
  • Disse smertene blir vanligvis utløst av en skade eller sykdom
198
Q

Hvilke aldersforandringer har betydning for smerteopplevelsen?

A

Det er funnet redusert respons på stimuli fra indre organer som for eksempel hjerte og tarm som normalt er smertefulle

199
Q

Hvilke konsekvenser kan komme av smerte?

A
  • Smerte hos eldre som ikke blir oppdaget, eller som ikke blir behandlet effektivt, kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser og medføre redusert livskvalitet
  • Kan medføre økt fare for inaktivitet, forsinket mobilisering og sengeleiekomplikasjoner
  • Kan føre til at den gamle ikke greier å utføre nødvendige daglige gjøremål, og medføre tap av selvstendighet
  • Kan virke på den gamles kognitive og emosjonelle tilstand
  • Smerte gir økt risiko for konsentrasjonsvansker, delirium, depresjon og søvnforstyrrelser
  • Høy smerteintensitet henger sammen med nedsatt funksjonsnivå, og nedsatt fysisk aktivitet kan igjen føre til økt smerte. = ond sirkel
200
Q

Smertekartlegging

A

Smerte må kartlegges og dokumenteres regelmessig på lik linje med andre vitalia

  • Det er viktig å avklare lokalisasjon
  • Spesifikke beskrivelser av smertens kvalitet
  • Varighet
  • Smerteintensitet
201
Q

Hvordan beskrives smerter i muskler og skjelett?

A

Verkende, gangende, dunkende

202
Q

hvordan beskrives smerter i indre organer?

A

Krampelignende, klemmende, stikkende, borende

203
Q

Hvordan beskrives nevropatiske smerter?

A

Brennende, sviende eller nummenhet

204
Q

Hvilke Hjelpemidler har vi ved kartlegging av smerteintensitet?

A
  • Numerisk skala, eks 0-10
  • Verbal skala, adjektiver som beskriver økende grad av smerte
  • Ansiktsskala
205
Q

Hvordan kartlegge smerte hos gamle med demens som mangler språk

A
  • Med manglende språkevne blir det nødvendig å observere atferd som tegn på smerte
  • CNPI
  • Doloplus-2
  • MOBID-2
206
Q

Hva er CNPI

A

Er skjema som er konstruert for å kartlegge smerte ellet operasjon. Kravene til å avdekke smerte er dermed lave

207
Q

Hva er Doloplus-2

A

Et fransk skjema som er utviklet for å kartlegge kroniske smertes hos gamle som ikke kan selvrapportere smerter

208
Q

Hva er MOBID-2?

A

Et observasjonsbasert smertekarteggingsverktøy som er basert på smertekartlegging under mobilisering av pasienten.
En kartlegger om pasienten gir uttrykk for smerte under mobilisering, hvor intense smerter en tror pasienten har, hvor pasienten har smerter, og pasientens totale smerteintensitet.

209
Q

Hvorfor brukers prøvemedisinering?

A

Hvis en er i tvil om en pasient med alvorlig demes uten evne til å uttrykke smerte, kan en prøvemedisinere pasienten med smertestillende medikamenter.

Hvis pasienten endrer atferd, kan det antas at smerte var grunnen til pasientens avvikende atferd i utgangspunktet

210
Q

Hvilken dose starter man med i medisinering av smerte?

A

Som en generell regel innledes smertebehandling med den laveste dosen som kan forventes å gi ønsket virkning.
Deretter finjusteres dosen mens en følger nøye med på både virkning og bivirkninger, inntil ønsket effekt er oppnådd.

211
Q

Hvorfor bør en unngå å gi intramuskulære injeksjoner av analgetika til gamle?

A

Redusert muskelmasse og redusert opptak av legemidler kan medføre forsinket og/eller forlenget effekt av injeksjonen, med fare for overdosering med gjentatte injeksjoner

212
Q

Hva er maksimal døgndose av paracetamol?

A

Det daglige inntaket må ikke overskride 4 gram per døgn, inkludert paracetamol i kombinasjonspreparater.

Døgndose på 4 gram må ikke gis sammenhengende lenger enn i to uker.

213
Q

Hva er forskjellen på paracetamol og NSAIDs

A

NSAIDs har betennelsesdempende egenskaper, det har ikke paracetamol.
Paracetamol har lite bivirkninger, NSAIDs har alvorlige særlig hos eldre

214
Q

Hvilke to typer NSAIDs har vi?

A

COX-1-hemmere
- Ibuprofen, naproksen, diklofenak

COX-2-hemmere
- Calekosib, eterikoksib

215
Q

Når brukes opioider?

A

Brukes til smertebehandling ved moderate til sterke smertes hos gamle

Opioider gir smertelindring, angstdemping og hostedemping, men kan virke sløvende og representerer en viss tilvenningsfare

216
Q

Hva er vanlige bivirkninger ved opioider?

A
  • Kvalme
  • oppkast
  • Obstipasjon/ileus
  • Akutt forvirring (delirium)
  • Respirasjonshemming
  • Kløe
  • Urinretensjon
  • Hypotensjon
  • Sedasjon (en avslappet tilstand preget av ro ellerlett søvn)
217
Q

Hvilke ikke-medikamentelle tiltak har vi for smertebehandling?

A
  • Pasient undervisning
  • Kognitiv atferdsterapi
  • Massasje
  • Musikkterapi
  • Fysisk aktivitet og trening
  • Tekniske hjelpemidler
  • Akupunktur
218
Q

Definer kognitiv svikt

A

Kognitiv sikt er en overordnet betegnelse på mental svikt og betyr at personen har problemer med tankeprosessen

219
Q

Når oppstår kognitiv svikt

A
  • Kan være medfødt
  • Parkinsons
  • Multippel sklerose
  • Akutt skade
  • Etter en skade
220
Q

Når foreligger mild kognitiv svikt?

A

Mild kognitiv svikt foreligger når forandringene er litt mer uttalt enn forventet ved aldring, men likevel ikke fyller kriteriene for demens.

Det kan gi seg utslag i et opplevd eller påvist hukommelsesproblem og kan ha mange ulike årsaker

Tilstanden er ikke en egen sykdom, men navn på et symptombilde som finnes ved flere ulike sykdommer

221
Q

Hva kan være årsaker til mild kognitiv svikt?

A
  • Mild kognitiv svikt kan være en forløper for en demens utvikling
  • Kan skyldes nevrologsike-, somatiske-, og psykiske tilstander
  • Stress, delirium, depresjon og alvorlig somatisk sykdom
  • Også etter hjerneskade, ved hyper og hypotherose, og ved bruk av enkelte legemidler
222
Q

Definer demens

A

Demens er en paraplybetegnelse på sykdommer som rammer flere av hjernens funksjoner

223
Q

Hvordan ser demens ut ifølge ICD-10-kriterier

A
  1. A - Svekket hukommelse, især for nyere data
    B - Svekkelse av andre kognitive funksjoner (for eksempel abstraksjon, dømmekraft, tenking og planlegging)
    Den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner

Mild - påvirker daglige aktiviter
Moderat - Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre
Alvorlig - Nødvendig med kontinuerlig pleie og overvåkning

2 - Bevart bevissthet tilstrekkelig til å bedømme punkt 1

3 - Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd med en eller flere av følgende

(a) - Emosjonell labilitet
(b) - Irritabilitet
(c) - Apati
(d) - Unyansert sosial atfed

4 - Varighet: 6 mpneder eller mer

224
Q

Hvordan er forekomsten for demens

A
  • Omtrent 71 000 personer i Norge har en demenssykdom

- Risikoen for demens øker med stigende alder

225
Q

Det er vanlig å dele demenssykdommene inn i tre hovedgrupper, hvilke?

A
  • Primærdegenerative sykdommer
  • Vaskulær demens
  • Sekundære demenssykdommer
226
Q

Hvilke typer for demens er primærdegenerative?

A
  • Alzheimer sykdom (debuterer i parietal- og tinninglappen)
  • Frontotemporal (panne- og tinninglappen skades)
  • Lewylegemedemens og parkinsos sykdom med demens (skader i hjernens hvite substans)
227
Q

Hva har primærdegenerative demenssykdommer til felles?

A

Har til felles at hjerneceller skades og dør i et unormalt stort omfang

Per idag er det ikke mulig å behandle eller stoppe primærdegenerative demenssykdommer

228
Q

Egenskaper ved Alzheimers sykdom

A
  • Ca 60% av personer med demens, har alzheimers
  • Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt, særlig i starten
  • er trolig et protein i hjernen (betaamyloid) som klumper seg sammen og danner plakk, som skader nerveceller og fører til at de dør
  • Mange blir passive, urolige eller irritable, mens andre blir engstelige og urolige
229
Q

Egenskaper ved fronotemporal demens

A
  • Særlig frontallappen er affisert
  • Opptrer gjerne i 50-70 års alderen
  • De mest klassiske symptomene er at personen endrer atferd og personlighet
  • Noen får en uhemmet sosial atferd på grunn av svekket selvinnsikt, andre blir passive og kan virke deprimerte
230
Q

Egenskaper ved demens ved lewylegemer

A
  • Sykdommen har fått navnet sitt av de små samlingene av proteiner i hjernen
  • Kan forårsake synshallusinasjoner og kjennetegnes ved at personene kan få problemer med avstandsbedømming og å oppfatte ting tredimensjonalt
  • Typiske trekk er at sykdomstilstanden kan variere kraftig fra dag til dag
231
Q

Felles for hovedgruppen vaskulær demens

A

De vanligste årsakene til vaskulær demens er store hjerneinfarkter, mange små hjerneinfakrter (multiinfarkt demens) og sykdom i arterioler dypt i hjernevevet (små kardemens).

Denne formen for demens kan debutere plutselig, og brått forverre seg, oftest i forbindelse med nye hjerneslag eller blødninger

Mange personer har både Alzheimers sykdom og vaskulær demes samtidig

232
Q

Hva kan være årsaker til sekundære demenssykdommer?

A

En rekke sykdommer, skader eller tilstander kan føre til demensutvikling.

Feks

  • Normaltrykks hydrocephalus
  • ubehandlet alvorlig vitamin B12 mangel
  • Aids
  • Rusmisbruk
  • hjerneskader
  • Svulster
  • Encefalitt
233
Q

Hva er delirium?

A

Delirium er en forstyrrelse av hjernens funksjon og kan kalles en akutt hjernesvikt

Tilstanden er en mental forstyrrelse som er karakterisert av forstyrrelse i bevissthet, orientering, hukommelse, tanker, evne til oppfatting og atferd.
Delirium er en vanlig tilstand, men blir ofte oversett eller feildiagnostisert som demens.

234
Q

Hva er skiller demens og delirium

A

Delirium ligner demens, men er annerledes ved at oppmerksomheten er svekket. Den oppstår akutt, oftest i forbindelse med sykdom eller skade, den har svingende forløp og er reversibel i de fleste tilfeller.

235
Q

Hvilke symptomer er vanlige ved delirium?

A
  • Sviktende oppmerksomhet og konsentrasjon
  • Kognitive funksjoner som innprentingsevne og korttidshukommelse reduseres
  • Desorientering for tid, sted og situasjon
  • Feiltolking av sanseinntrykk
  • Psykiastiske symptomer som hallusinasjoner og pranoide forstillinger
  • Kan gi agitert (utagerende) atferd
  • Søvnproblemer

Symptomene kommer som regel brått og kan variere gjennom døgn og dager avhengig av endringer i pasientens medisinke tilstand og stressbelastning

236
Q

Vi deler delirium i to typer, hvilke?

A

Hyperaktivt og hypoaktivt delirium

237
Q

Hva er typiske trekk ved hyperaktvt delirium?

A
  • Pasienten er psykomotorisk urolig, ofte vandrende, drar ut katetre og venekanyler og har paranoide hallusinasjoner
  • Kan også føre til at pasienten ender i en utmattet tilstand, noe som kan være svært uheldig når tilstanden oppstår i forbindelse med akutt alvorlig sykdom som hjerteinfarkt eller hjerneslag
238
Q

Hva er typiske trekk ved hypoaktivt delirium?

A

Er den vanligste formen, men blir ofte ikke erkjent.
- Pasienten ligger penkt i senga, de krever ingenting og skaper ikke bryderi i avdeling
Det dominerende symptomet er svekket oppmerksomhet og bevissthet, samt nedsatt psykomotorisk aktivitet
- Kliniske erfaringer viser at disse pasientene ofte får en generell stivhet i kroppen (rigiditet) og manglende bevegelser (akinesi)

239
Q

Hvordan kan delirium skilles fra demens, depresjon og akutt reaktiv psykose?

A
  • Demenssykdommene utvikler seg langsomt, har et kronisk forløp, og det sentrale trekket er et gradvis svinn av hjerneceller
  • Delirium er derimot et symptomkompleks og ikke egentlig en sykdom, patofysiologien er mer uklar
  • Det viktigste som skiller delirium fra akutte psykoser, er at delirium har en organisk årsak, det vil si at sykdommer, organiske forstyrrelser eller toksisk og farmakologisk påvirkning ligger bak
240
Q

Hvordan beskriver pasienten det å ha delirium

A

Mange forteller om en drømmeliknende tilstand, ofte med skremmende innhold som skaper angst og behov for flukt. Det beskrives også følelser som å stå utenfor seg selv og ikke ha kontroll over sin egen kropp.

pasienter med hypoaktivt delirium opplevde like mye stress og ubehag som de som hadde hyperaktivt delirium

241
Q

Metoder for påvisning av delirium

A
  • Diagnosen er rent klinisk og kan stilles med bakgrunn i sykehistorie, klinisk undersøkelse og klinisk observasjon
  • Det finnes ingen enkelt diagnostisk test for delirium
  • Billeddiagnostikk, blodprøver og andre supplerende undersøkelser har kun betydning når en skal finne årsaksforholdene ikke for selve diagnosen
  • CAM (confusion assesment method) - skal være et hjelpemiddel for ikke-psykiatere å påvise delirium hos høyrisikopasienter
242
Q

Risikofaktorer for utvikling av delirium

A
  • Jo mer sårbar pasienten er desto mindre skal til for at han får delirium
  • Den viktigste predisponerende faktoren er kognitiv svikt
  • Høy alder
  • Sansesvikt (særlig redusert syn)
  • Stort alkoholforbruk
  • Svikt i dagliglivets funksjoner (ADL-svikt)
  • Mann>dame
  • Utløsende faktorer er de hendelsene eller forholdene som får delirium til å oppstå
  • Hoftebrudd er velkjent utløsende årsak til delirium
  • Legemidler kan også virke utløsende
243
Q

Hvilke legemidler kan utløse delirium?

A
  • En rekke legemdidler kan utløse delirium
  • Polyfarmasi generelt utgjør derfor en risiko for delirium
  • Alle legemidler og substanser som virker dempene på hjernen , kan gi delirium
  • Særlig gjelder set sovemidler av alle slag, beroligene midler og narkosemidler
244
Q

Forebyggende tiltak mot delirium

A
  • Sørg for tilstrekkelig ro, hvilke og skjerming
  • Enkel, repetert og konsistent informasjon er viktig
  • Personer som pasienten kjenner kan bidra til realitetsorientering og til å dempe angst.
  • Sørg for tidsgivere i miljøet (lett synlig klokke, riktig lys-mørke-rytme)
  • Sørg for at pasienten har regelmessig urinlating og avføring, unngå permanent blærekateter
  • Korriger sansesvikt best mulig
  • Best mulig mobilisering
  • Pass på at pasienten får i seg nok væske og næring
  • Pass på at pasienten har tilstrekkelig oksygenering og perfusjon. Kontroller vitalia og oksygenmetning
  • Bidra, i samarbeid med legen, til å unngå uheldige legemidler og polyfarmasi
  • Bidra til god smertebehandling, i samarbeid med legen
245
Q

Behandlingen av delirium består av følgende.. (?)

A
  • Påvise sannsynlige utløsende årsaker og behandle disse
  • Gi optimal medisinsk behandling av smerter og ubehag, og korrigere feber, elektrolyttforstyrrelser, anemi, hypoksi og andre metabolske parametre som er unormale
  • Sørge for tilfredsstillende eliminasjon
  • Tiltak som bedrer pasientens funksjon og normaliserer døgnrytmen
  • Sørge for at pasienten får dekket sitt søvnbehov
  • Skape trygget og god kommunikasjon, samt redusere stress
  • Medikamentell behandling vurderes ved uro og aktivitet der pasienten står i fare for å skade seg selv elle andre, eller i høy grad forstyrrer andre
246
Q

Når nyttes medikamentell behandling ved delirium?

A

Skal kun nyttes ved hyperaktivt delirium der pasienten står i fare for å skade seg selv eller medpasienter, eller er i stor sjenanse for avdelingen

247
Q

Forekomst av hjeneslag

A

Hvert år rammes omkring 15 000 av hjerneslag i Norge, og 20% dør i løpet av de 30 første dagene

Forekomsten øker med alderen

Kjønnsfordelingen er relativt jevn i aldersgruppen 65 og 75 år.

Blant de eldste (80+) er kvinner klart flertall

248
Q

Hva er hjerneslag?

A

Hjerneslag er en ervervet, lokal hjerneskade grunnet oksygenmangel og celledød som følge av redusert blodtilstrømming til et område av hjernen.

Det er som regel en konsekvens av en underliggende kronisk kardiovaskulær sykdom, som fører trombose- og/eller embolidannelse som tilslutt tilstopper et av hjernens blodkar, eller til at et blodkar sprekker og medfører hjerneblødning.

249
Q

Hva er årsaken bak et hjernelsag?

A

Skyldes hjerneskade grunnet oksygenmangel og celledød som følge av redusert blodtilstømming til et område av hjernen

  • Omkring 85% av hjerneslagene er forårsaket av hjerneinfarkt som følge av trombose eller embli
  • Ca 15% skyldes hjerneblødning
250
Q

Når prognosen hjerneslag skal stilles er det 3 viktige faktorer som spiller inn, hvilke er dette?

A
  • Type hjerneslag (intracerebal blødning og subaraknoidalblødning har vesentlig høyere dødelighet enn trombose og/eller emobli)
  • Skadens plassering (hjerneinfarkt i fremre kretsløp har høyere dødelighet)
  • Alder (personer over 80 år har dobbelt så høy dødelighet, antagelig pga av komorbiditet og økt hyppighet av hjerneinfarkt i fremre kretsløp)
251
Q

Hva betyr komorbiditet?

A

Samtlige sykdommer (samsykelighet), forkomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person

252
Q

Har blødning eller trombose og/eller emboli høyest dødelighet?

A

Intracerebral blødning og subaraknoidalblødning har vesentlig høyere dødelighet enn trombose og/eller emboli

253
Q

Hvorfor har personer over 80 år antageligvis dobbelt så høy dødelighet av hjerneinfarkt som yngre?

A

Antagelig på grunn av komorbiditet og økt hyppighet av hjerneinfarkt i fremre kretsløp.
Hjerneinfarkt i fremre kretsløp har høyere dødelighet

254
Q

Karakteristiske symptomer

A

Hjerneslag fører til motorisk og eventuelt også kognitiv funksjonsnedsettelse

  • Halvsidig lammelse med slappe pareser (facialis og/eller arm)
  • Eventuelt afasi
  • Uklar tale (dysartri)
  • Svelgparese
  • Urininkontinens
  • Balanseproblemer
  • Neglekt
  • Apraksi
  • Rom- og retningsforstyrrelser
  • Anosognosi
  • Emosjonelle symptomer; som depresjon, angst og generell tretthet
255
Q

Hva er neglekt?

A

Manglende oppmerksomhet for den lamme siden tross normal funksjon

256
Q

Hva er apraksi?

A

Forstyrrelse i evnen til å utføre viljestyrte målrettede bevegelser tross normal muskelfunksjon

257
Q

Hva er anosognosi?

A

Nedsatt forståelse av og bevissthet om symptomet, for eksempel at pasienten ikke oppfatter den lammede kroppshalvdelen som sin egen

258
Q

Hvilke symptomer pasienten har, avhenger av hvor i hjernen skaden oppstår.
Utfra dette er det vanlig å dele slagene inn i tre grupper hvilke?

A
  • Kortikale slag
  • Slag i bakre kretsløp
  • Subkortikale eller lakunære slag
259
Q

Hvilke del av hjernen rammer kortikale slag?

A

Kortikale slag rammer hjernens grå substans

260
Q

Hvilke symptomer ser vi ved kortikale slag

A
  • Fører til motoriske og/eller sensoriske utfall i motsatt kroppshalvdel
  • Videre ser en kognitive utfall, slik som halvsidig synsfelleutfall og svikt i høyre kognitive funksjoner, som afasi og romretningsproblemer
261
Q

Hvilke symptomer ser vi dersom hjerneslaget rammer det bakre kretsløpet?

A
  • Fører til halvsidig synsfeltutfall
  • Symptomer fra lillehjernen
  • Eventuelt nevorlogiske utfall fra begge sider av hkoppen
262
Q

Hvilke del av hjernen rammer subkortikale eller lakunære hjerneslag?

A

Rammer hjernens hvite substans

263
Q

Hvilke symptomer ser vi ved subkortikale og lakunære hjerneslag?

A

Fører til rent motoriske og rent sensoriske symptomer

  • Senmotoriske symptomer
  • Ataktisk hemiparese
264
Q

hva betyr ataksi?

A

Forstyrrelser av muskelsamarbeidet i sammensatte bevegelser.

Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

Pasienten klarer for eksempel ikke å putte mat i munnen, og gangen blir utsø.

265
Q

Nevn noen grunner til at det kan være vanskeligere for eldre å gjennomgå et hjerneslag enn yngre

A
  • Eldre er mer utsatt for alvorligere og større hjerneslag enn yngre
  • Eldre lider ofte av andre sykdommer som kan påvirke muligheten for gjenopptrening og prognosen med tanke på sykelighet og død som følge av hjerneslaget
  • Har gjerne ikke samme tilgang til et sosialt nettverk og støttesystemer
  • Blir stående mer alene i en vanskelig og krevende gjennopptreningsprosess
266
Q

Hvilke behandlingsprinsipper har vi for hjerneslag?

A

Moderne slagbehandling understreker akutt håndtering, utredning og behandling, spesialisert rehabilitering, samt sekundærprofylaktiske tiltak.

  • Sikre gjenåpning av den okkluderte arterien ved trombolysebehandling der dette er mulig
  • Behandle de nevrologiske følgene av cerebral iskemi ved å forebygge at celler i hjerneslagets randsone dør
  • Optimalisering av blodtrykk og blodsirkulasjon
  • opprettholde god ventilering og forebygge aspirasjon, metabolske forstyrrelser (som hypertermi og hyperglykemi) og andre komplikasjoner
  • Generell stabilisering av kritisk dårlige pasienter
  • Diagnostisering og behandling av underliggende sykdomsprosesser
  • Tidlig rehabilitering

Generelt skal alle pasienter ved mistanke om hjerneslag til sykehus

267
Q

Hva er de viktigste akuttmedisinske behandlingsprinsippene ved hjerneslag?

A

Består i å sikre gjenåpning av den okkluderte arterien ved trombolysebehandling der dette er mulig, og behandle de nevrologiske følgene av cerebral iskemi ved å forebygge at celler i hjerneslagets randsone dør

268
Q

Hva må man gjøre for å redde så mange hjerneceller som mulig i randsonen av infarktet?

A

Det er avgjørende å optimalisere blodtrykket og blodsirkulasjonen til hjernen, å opprettholde god ventilering og å forebygge aspirasjon, metabolske forstyrrelser (som hypertermi og hyperglykemi) og andre komplikasjoner.

269
Q

Hvorfor er det avgjørende å optimalisere blodtrykket og blodsirkulasjonen til hjernen, å opprettholde god ventilering og å forebygge aspirasjon, metabolske forstyrrelser (som hypertermi og hyperglykemi) og andre komplikasjoner

A

For å redde så mange hjerneceller som mulig i randsonen

270
Q

Hvorfor er det viktig med diagnostisering av underliggende sykdommer og behandling av hjerneslag?

A

For å forebygge nye hjerneslag

271
Q

Hvordan ville du startet tidlig rehabilitering av hjerneslag?

A

Den må omfatte nøye kartlegging av motoriske, sensoriske og kognitive utfall, samt et systemisk gjenopptreningsopplegg for å fremme gjenvinning av nevrologisk og motorisk funksjon og mestring av gjenværende funksjonsnedsettelser

272
Q

Nevn et viktig hjelpemiddel som er viktig for å identifisere pasienter som har et mulig hjerneslag

A

FAST, som beskriver symptomer på hjerneslag

Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer meget raskt.

90% av alle pasienter med slag har ett eller flere FAST-symptomer (fjes, arm, språk, tale)

273
Q

Hvordan ser FAST -kriteriene ut?

A

F - Fjes - Lammelse i fjes
A - arm - lammelse i arm
S - Språk - språkforstyrrelse, finner ikke ord
T - Taleforstyrrelse, utydelig tale

Ved slike symptomer må det ringes 113 umiddelbart

274
Q

Hvilke kroppslige endringer kan opptre som følge av hjerneslag?

A
  • Kroppen kan oppleves tung og sen i bevegelsene og uforutsigbar når det gjelder krefter og styrke
  • Den kan oppleves som en motspiller som en vanskelig kan “vinne over” på tross av iherdig vedvarende innsats
  • Kroppen er ikke lenger et redskap til å virkeliggjøre ens mål, men en hvidring som kan tvinge personen til å måtte oppi vedsatte og meningsfulle mål og verdier
  • Til tross for betydelig økt kunnskap om funksjonsendringer og effektive opptreningsprogrammer for slagrammede vet vi idag lite om hvordan vi konkret skal hjelpe pasienter med å leve med og/eller redusere de mer skjulte og udefinerbare kroppslige plagene som kan ha vesentlig innvirkning på pasientens livskvalitet
275
Q

Noen vanlige konsekvenser etter gjennomgått slag

A
  • Innvirkning på pasientens og pårørendes livssituasjon og livskvalitet
  • Angst og depresjon
  • Kroppslige endringer som følge av slaget
  • Endret livsførsel
  • Eksistensielle konsekvenser
  • Innvirkning på familien
276
Q

Hvilket kartleggingsverktøy er vanlig ved utredning av hjerneslag?

A

NIHSS.

Dette skjema fylles ut i løpet av de første dagene etter innleggelsen i et samarbeid med leger og sykepleiere.

277
Q

Hva er det kartleggingsverktøyet NIHSS går ut på?

A

Brukes til utredning av hjerneslag.

Er 7 punkter hvor man skårer over pasientens funksjon og noterer merknader/presiseringer.

  • Kraft i arm
  • Kraft i ben
  • Koordinasjon
  • Hudfølelse
  • Språk/afasi
  • Tale/dysatri
  • Neglekt
278
Q

I akuttfasen etter hjerneslag består en vesentlig del av sykepleien i overvåkning av pasientens tilstand og en første vurdering av hvilke utfall og funksjonsnedsettelser sykdommen har ført til.

Nevn noen punkter som da er viktig å gjøre?

A
  • Overvåking av pasientens tilstand
  • Administrering av forordnet legemiddel- og væskebehandling
  • Vurdering av svelgparese
  • Vurdering av evne til å gjennomføre ADL-funksjoner
  • Forebygging av komplikasjoner
  • Vurdering og ivaretakelse av behover for eliminasjon
  • Forebyggende og helsefremmende stell
  • Ivaretakelse av pasientens energi
279
Q

Hvilke komplikasjoner er viktige å passe på i akuttfasen etter gjennomgått slag?

A
  • Utvikling av sekundære komplikasjoner kan få alvorlige følger for pasientens helse og funksjon på lang sikt
  • Den slagrammede er utsatt for å utvikle dyp venetrombose i det affiserte benet
  • Lungebetennelse og uvi på grunn av sengeleie og nedsatt mobilitet
    Forebyggende tiltak, som å snu pasienten, er dermed avgjørende
280
Q

Hvordan kan man ivareta pasientens energi etter gjennomgått hjerneslag?

A
  • Balanse mellom aktivitet å hvilke er viktig, men ofte oversett aspekt i rehabiliteringen etter hjerneslag
  • Gjennopptrening av tapte funksjoner er tungt og krevende fysisk og mentalt. Hjerneskaden i seg selv kan også føre til tretthet og utmattelse
  • Ivaretakelse av behover for ernæring er også viktig for å sørge for at pasienten har energi og krefter til å gjennomføre treningen som kreves
281
Q

Hvordan ser patofysiologien til parkinson ut?

A

Det foregår en kontinuerlig prosess i hjernen der hjerneceller, hovedsakelig i basalgangliene, dør og ikke lenger kan utføre oppgaven sin.
Cellene i dette området produserer nevrotransmittoren dopamin, som er viktig for blandt annet gjennomføring av bevegelser. Når cellene dør vil nivået av dopamin synke.

282
Q

Hvordan gjøres utredning av parkinsons?

A

Det finnes ingen blodprøve, røntgenundersøkelse eller liknende som kan gi svaret på om pasientens symptomer representerer parkinsons

  • Diagnosen er klinisk og støtter seg på anamnese og klinisk undersøkelse
  • Utredning gjøres vanligvis hos fastlege og nevrolog
283
Q

Symptomer ved parkinsons

A
  • Rigiditet
  • Akinesi
  • Tremor i hvile
  • Depresjon
  • Kognitiv svikt med hukommelsesproblemer, problemer med å planlegge og løse oppgaver, personlighetsendringer og konsentrasjonsproblemer
  • Problemer knyttet til søvn
  • Smerteproblmer
  • Urolige, prikkende, stikkende bein, ofte fulgt av leggkramper
  • Svelgeproblemer
  • Taleproblemer
  • Sikling
  • Obstipasjon
284
Q

Hva er rigiditet?

A

Økt motstand i musklene og fører til stive bevegelser

Stiv muskulatur til stemmebånd og svelg kan i tillegg gi svak, hes og monoton stemme, samt svelgeproblemer

285
Q

Hva er akinesi?

A

Gir langsomme bevegelser, og i tillegg er det ofte vanskelig å innlede eller avslutte en bevegelse

286
Q

Hva er tremor?

A

Skjelving.

Typisk ved parkinsons er at den er mest uttalt i hvilke og bedres ved aktive bevegelser

287
Q

Hva er typiske varselssymptomer på depresjon?

A
  • Lavt stemningsleie
  • Mindre interesse for eller glede av aktiviteter
  • Lite energi
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Dårlig matlyst
  • Søvnproblemer
  • Følelse av håpløshet eller verdifullhet
288
Q

Hva er sannsynligvis årsaken til at pasienter med parkinsons er utsatt for depresjon?

A

Sannsynligvis en kombinasjon av reaksjon på å ha en kronisk progressiv sykdom, og kjemiske prosesser i hjernen knyttet til den degenerative prosessen.

289
Q

Hvorfor er pasienter med parkinsons utsatt for obstipasjon?

A

Årsaken er nok sammensatt;

  • Affeksjon av muskulaturen i tarmveggen
  • Redusert peristaltikk
  • Redusert mosjon
  • Redusert væskeinntak
  • For lite fiber i kosten
290
Q

Hvilke to legemidler er vanligst ved parkinsons behandling?

A
  • Levodopa

- Dopaminagonister

291
Q

Hvordan virker levodopa, kort fortalt

A

Omdannes til dopamin i hjernen, og gir ofte rask og god symptomlindring

292
Q

Hvordan kan parkinsons opereres kirurgisk?

A

Kan operere inn tynne stimueringselektroder til et område i hjernen rett over substantina nigra, kalt nucleus subthalamicus
- Høyfrekvens elektrisk strøm til dette området demper pasientens motoriske symptomer

293
Q

Hva er diabetes?

A

Diabetes er en kronsik sykdom som skyldes mangel på insulin og/eller nedsatt virkning av insulin

294
Q

Hva er diabetes type 1?

A

Er en autoimmun sykdom der de insulinproduserende betacellene i pankreas ødelegges av kroppens eget immunforsvar

295
Q

Hva er diabetes type 2?

A

Kjennetegnet ved nedsatt insulinfølsomhet (insulinresistens) kombinert med redusert insulin sekresjon.

296
Q

Hva fører insulinresistens til?

A

Fører til at den biologiske virkningen av insulin reduseres, og kroppens evne til å omsette glukose (glukosetoleranse) nedsettes.
Dette skjer dels ved at det tas opp mindre glukose enn normalt i muskler og fettvev ved frigjøring av insulin, og dels ved at insulinets hemmende virkning på glukoseproduksjonen i leveren nedsettes

297
Q

Diagnosekriterier for diabetes

A
  • Internasjonalt anbefales det at HbA1 >6,5% brukes som det primære kriteriet for diabetes
  • For de aller eldste bør det overveies om diagnosen har praktisk betydning for pasienten
298
Q

Symptomer for diabetes type 2

A
  • Har generelt diffuse symptomer (noe som i enda høyere grad gjelder for eldre)
  • Økt tørste (polydispi), kan bli mindre framtredende fordi tørstefornemmelsen vanligvis avtar med alderen
  • Vekttap blir også et mindre typisk symptom hos gamle fordi dette kan ha mange andre vanlige årsaker, feks bivirkninger av legemidler, nedsatt aktivitet og redusert appetitt

Blant gamle er det mer vanlig med symptomer som

  • Forvirring
  • urininkontinens
  • UVI
  • Kløe nedentil, gjentatte soppinfeksjoner og hudutslett
299
Q

Hva er hovedmålene i behandlingen av diabetes type 2?

A
  • Å bidra til at personer med diabetes får et best og lengst mulig liv, der fysiske, psykiske og sosiale plager av sykdommen reduseres til et minimum
  • Å kunne håndtere kompleksiteten og bidra til å opprettholde livskvaliteten hos eldre mennesker
  • Å forebygge akutte komplikasjoner og senkomplikasjoner
300
Q

Det er flere delmål som kan settes for å nå hovedmålene i behandlingen av diabetes, hvilke er dette?

A
  • Å utarbeide en helhetlig, individuell plan for den enkelte eldre med diabetes
  • Å motivere og undervise slik at personer med diabetes tar ansvar for sin egen helse
  • Å gjenkjenne forverring tidlig for å fremme pasientsikkerhet, inngå sykehusinnleggelser eller institusjonalisering og vedlikeholde livskvaliteten
  • Å gi opplæring og veiledning til familie/omsorgspersoner
  • Å unngå, evt redusere overvekt
  • Å sikre best mulig metabolsk kontroll
  • Å redusere risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (høyt blodtrykk, røyking, fysisk inaktivitet, hyperlipidemi)
  • Å bruke en offensiv risikoidentifisering og minimering, som omfatter planlegging ved viktige livsoverganger for eldre mennesker. For eksempel når gamle med diabetes flyttet til alders- og sykehjem, når hjemmesykepleie overtar diabetesbehandlingen, eller ved sykehusinnleggelser og ved omsorg ved livets slutt
301
Q

Hva kan diabetes behandlingen bestå av?

A
  • Livsstilsendring med særlig fokus på kost og fysisk aktivitet
  • Perorale antidiabetika
  • Insulinbehandling

Evt kombinasjon av disse

302
Q

Hva er den viktigste laboratorieprøven for vurdering av metabolsk kontroll (blodglukoseregulering) over tid?

A

HbA1c

- Behandlingsmålet for ikke-fastende blodglukose er 4,5-10 mmol/L

303
Q

Hva er behandlingsmålet for ikke-fastende blodglukose?

A

4,5-10 mmol/L

304
Q

Hva er første behandlingsvalg ved diabetes type 2?

A

Fysisk aktivitet og vekt reduksjon, reduserer blodglukosenivået og øker insulinfølsomheten

305
Q

Når brukes perorale antidiabetika?

A

Brukes når behandlingsmålet ikke nås eller ikke opprettholdes med kostbehandling, vektreduksjon og fysisk aktivitet alene

306
Q

Nevn noen forskjellige legemiddelgrupper av perorale antidiabetika

A
  • Metformin
  • Sulfonylurea
  • Akarbose
  • Tiazolidindioner
307
Q

Hvordan virker metformin?

A

Hemmer blodglukoseproduksjonen i leveren i tillegg til at det øker insulinfølsomheten i muskler og dermed bidrar til økt glukoseopptak

308
Q

Hvordan virker sulfonyurea?

A

Stimulerer betacellene i pankreas til økt insulinproduksjon.

309
Q

Hvordan virker akarbose?

A

hemmer spaltingen av vanlig sukker og stivelse i tarmen og forsinker opptaket av glukose

310
Q

Hvordan virker tiazolidindioner?

A

Øker følsomheten for insulin og dermed glukoseopptaker i cellene

311
Q

Hvorfor kalles diabetes type to for en progredierende sykdom?

A

Årsaken synes å være at insulinfrigjøringen fra betacellene reduseres med sykdommens varighet

312
Q

Hvem er særlig utsatt for å få diabetiske senkomplikasjoner?

A
  • Det er en klar sammenheng mellom manglende metabolsk kontroll og utvikling av diabetiske senkomplikasjoner
  • Risikoen øker dessuten når pasienten har hatt sykdommen over lengre tid (kjent eller ukjent)
  • Normale aldersforandringer som for eksempel aterosklerose og redusert nyrefunksjon virker også negativt inn
313
Q

Senkomplikasjoner av diabetes kan deles i tre hovedgrupper, hvilke?

A
  • Mikrovaksulære komplikasjoner
  • Makrovaskulære komplikasjoner
  • Den diabetiske fot
314
Q

Hva omfatter mikrovaskulære komplikasjoner?

A

Har blant annet sammenheng med at høyt blodglukosenivå over mange år kan skade små kapillærer og gi redusert blodtilførsel til celler og vev

Kan forårsake sykdom i øyne, nyrer og nerver.

  • Diabetisk øyesykdom
  • Nefropati
  • Nevropati
315
Q

Hva omfatter makrovaskulære komplikasjoner?

A

Komplikasjoner i forhold til hjerte- og karsykdommer

316
Q

Hva skyldes den diabetiske fot ?

A

Skyldes ofte en kombinasjon av mikro- og makrovaskulære komplikasjoner.

  • Nevropati medfører sensibilitetstap i føtter og legger.
  • Og nedsatt blodsirkulasjon, eller sirkulasjonssvikt er en viktig faktor

Diabetiske fotsår medfører en økt risiko for overdødelighet.

317
Q

Hvordan ser statistikken over dødssted ut?

A
  • 15% dør hjemme
  • 32% dør i sykehus
  • 45% dør i sykehjem
  • 8% dør andre steder
318
Q

Hva betyr palliativ fase?

A

Livets sluttfase, beskrives som en prosess som starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og avsluttes når pasienten dør.

I enkelte rammedokumenter beskrives pallativ fase som forventet levetid kortere enn 9-12 måneder, men personen er ikke nødvendigvis døende i så lang tid

319
Q

Hva er hovedmålene i palliativ pleie?

A
  • Symptomlindring

- Optimalisering av livskvalitet

320
Q

Hva er et godt verktøy for å få oversikt over symptomer belastning i palliativ fase?

A

Edmonton symptom assessment system (ESAS), er et nyttig kartleggingsskjema for å få en oversikt over symptomer som smerte, døsighet, tung pust, kvalme og forstoppelse

321
Q

Hva er ESAS?

A

Edmonton symptom assessment system.

Et nyttig kartleggingsskjema for å få en oversikt over symptomer som smerte, døsighet, tung pust, kvalme og forstoppelse

322
Q

Hva er tegn på at en person er døende?

A
  • Mister interesse for omgivelsene
  • hviler og sover mer enn vanlig i løpet av dagen
  • Funksjonssvkkelse (lav skår, <50 på karnofsky og høy skår, 3-4 på ECOG
  • Orienteringsevnen svekkes, og personen sløres eller kan bli forvirret
  • Inntak av mat og drikke reduseres
323
Q

Hvilke sykepleietilnærminger kan være gode ved palliativ behandling?

A
  • Det gis i denne fasen mulighet til å utføre langsomme, og kanskje langvarige sykepleietiltak
  • Stell og pleie er i denne situasjonen et viktig kjerneområde i utøvelsen av sykepleie og blandt sykepleierens selvstendig funksjoner
  • Andre selvstedige funksjoner er ikke-medikamentell symptomlindring, administering av legemidler, informasjonsformidling, støtte i den ukjente situasjonen og undervisning og veiledning til pårørende
  • Sykepleie med ivaretakelse av personenes grunnleggende behov, tilgjengelighet og nærvær er viktig
324
Q

Hvorfor er det viktig med kontinuitet i sykepleien ved palliativ fase?

A
  • Stor fordel for den som trenger hjelp, og for pårørende som følger opp
  • Det er slitsomt å fortelle hver eneste nye sykepleier hva som er viktig for personen i pallativ fase, og hvordan de ønsker stellet utført
  • Like viktig er det for pårørende å ha kjente å forholde seg til
  • For sykepleietjenesten er kontinuitet i pleie og omsorg nødvendig for å sikre kvalitet i behandling, pleie og omsorg over tid
325
Q

Ikke-medikamentelle tiltak i palliativ fase

A
  • Oppfølging av pasienten ut fra kunnskap om dennes livserfaring
  • Musikk
  • Samtaler med familiemedlemmer
  • Fysisk nærvær
  • Å sitte ved sengekanten
  • Holde i armen eller under hånden
  • Småprate med andre i rommet
  • Hvis pasienten kan svelge, kan et smakfullt drops eller isbit være lindrende for en som ikke orker å spise
326
Q

Hvordan er det med væsketilførrsel av dårlige pasienter i palliativ fase?

A

Væsketilførsel av dårlige pasienter kan gjør tilstanden enda verre og er ikke alltid et godt tiltak

327
Q

Hva er det best brukte oppfølgings- og dokumentasjonssystemet for å kvalitetssikre ivaretakelse av den døende pasient?

A

Liverpool Care Pathway (LCP)

328
Q

Hva er LCP?

A

Det mest brukte oppfølgings- og dokumentasjonssystemet for å kvalitetssikre ivaretakelse av den døende pasienten

Først når pasienten er erklært døende har LCP sin anvendelse

Skjemaet er ment å erstatte øvrig dokumentasjon, noe som er kritisert siden ikke alle har integrert LCP i sine dokumentasjonssystemer

329
Q

Hva dokumenteres i LCP?

A
  • Vitalia
  • Symptomer; smerte, uro/forvirring, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, obstipasjon og dyspne
  • Urinlatingsbesvær og tarmfunksjon, med mengde urin og avføring
  • Innsikt i egen situasjon vurderes
  • Åndelig omsorg tilbyd
  • Sykepleierens tiltak nedtegnes; munnstell, legemidler osv
  • Det skal også dokumenteres at pårørende er ivaretatt
330
Q

Hvordan foregår stell av døde

A
  • Det er alltid to som steller
  • Venter alltid et par timer etter at personen er erklært død
  • Stellet består av varsom vasking, negleklipp og hårstell, samt bytte laken og putetrekk
  • Følg gjeldene rutiner for arbeidsstedet med hensyn til spesielle rutiner som tamponering og merking
  • Rydd og luft rommet godt etter stellet
331
Q

Hva er syning?

A

Å se den døde etter dødsfallet

332
Q

Hvilke yrkesetiske retningslinjer har vi?

A

1) Sykepleieren og profesjonen
2) Sykepleieren og pasienten
3) Sykepleieren og pårørende
4) Sykepleieren og medarbeiderne
5) Sykepleieren og arbeidsstedet
6) Sykepleieren og samfunnet

PPP - MAS

333
Q

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og profesjonen?

A

Sykepleieren har et faglig, etisk og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger i utøvelse av sykepleie, og sette seg inn i det lovverk som regulerer tjenesten

334
Q

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og pasienten

A

Sykepleieren ivaretar den enkelte pasientens verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket.

335
Q

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og pårørende?

A

Sykepleieren viser respekt og omtanke for pårørende

336
Q

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og medarbeiderne

A

Sykepleieren viser respekt for kollegers og andres arbeid, og er til støtte i vanskelige situasjoner. Dette er ikke til hinder for å ta opp faglige, etiske eller kollegiale normer

337
Q

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og arbeidsstidet

A

Sykepleieren setter seg inn i arbeidsstedets visjon, verdier, mål og retningslinjer, og er lojal mot disse så langt de er i samsvar med sykepleiens grunnlag

338
Q

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og samfunnet

A

Sykepleieren deltar aktivt i den offentlige debatt, og bidrar til at faglige og etiske normer legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger

339
Q

Hva bygger Virginia Hendersons sykepleie teori på?

A

Hennes sykepleieteori bygger på grunnleggende universelle behov.
Teorien er i stor grad inspirert av psykoligske teorier som Marslows behovsteori og Eriksons utviklingsstadier.

340
Q

Virginia Henderson har 14 menneskelige behov som hun baserer sykepleieteorien sin på, hvilke er dette?

A

Å hjelpe pasienten

  1. Til å puste normalt
  2. Til å spise og drikke tilstrekkelig
  3. Til å fjerne kroppens avfallsstoffer
  4. Med å opprettholde riktig kroppsstilling når han sitter, ligger, går og står, og ved med stifte stilling
  5. Til hvile og søvn
  6. Med valg av klær og med av- og påkledning
  7. Å opprettholde normal kroppstemperatur
  8. Å holde kroppen ren og velstelt og å beskytte hud og slimhinner
  9. Å unngå farer fra omgivelsene og å unngå å skade andre
  10. Å få kontakt med andre og med å gi uttrykk for sine behov of følelser
  11. Så han kan praktisere sin religion og handle slik han mener det er rett
  12. Til meningsfull og skapende sysselsetting
  13. Med underholdning og fritidssysler
  14. Å lære, oppdage og tilfredsstille sin nysgjerrighet på en slik måte at det fremmes normal utvikling og helse
341
Q

Hva representerer Hendersons 14 punkter?

A

Det Henderson mente var fudamentale behov for et hver menneske, friskt eller sykt, og at sykepleierens oppgave skulle være å hjelpe pasienten til å kunne utføre disse grunnleggende oppgavene.

342
Q

Hvordan ser Kari Martinsen på sykepleie?

A

Hun ser på sykepleie først og fremst som pleie av syke og teorien hennes blir omtalt som omsorgsteori.
Hun mener at omsorg er et mål i seg selv og ikke er underordna mål som helse og egenomsorg.
Hun tar avstand fra det målet om at mennesket skal gjenvinne sin funksjon og selvstendighet, istede vektlegger hun en menneskeoppfatning som bygger på relasjonen mellom menneske, der det menneskelige fellesskapet har en sentral plass.

Hun mener at omsorg er det mest naturlige og grunnleggende ved menneskets eksistens.

343
Q

Martinsen beskriver omsorg ved tre aspekt, hvilke er dette?

A
  • Rasjonelt begrep
  • Moralske side
  • Praktisk begrep
344
Q

Hvordan beskriver Martinsen omsorg som et rasjonelt begrep?

A

Omsorg som et rasjonelt begrep omfatter et nært og åpent forhold mellom to mennesker.
Forholdet skal basere seg på gjensidighet, fellesskap og solidaritet

345
Q

Hvordan beskriver Martinsen omsorgens moralske side?

A

omsorgens moralske side handler om at man må lære seg hvordan ansvaret for den svake skal praktiseres, håntering av makt.
Prinsippet om solidaritet for den svake må alltid ligge til rette når det handler om håndtering av makt.

346
Q

Hvordan beskriver Martinsen omsorg som et praktisk begrep?

A

Martinsen så omsorg som et praktisk begrep som henger tett sammen med prinsippet om ansvaret for den svake.
Martinsen la vekt på at omsorg i sykepleie er i hovedsak knyttet til pasienter som er syke og pleietrengende, og dermed er det viktig at sykepleierene utøver omsorgen på en måte som gjør at pasientene opplever anerkjennelse og ikke umyndiggjøring.

Det er også viktig å tenke at handlingene skal utføres på grunnlag av den sykes situasjon, uten å ha noen forventninger om å få noe tilbake

347
Q

Hva har Dorothea Orems sykepleieteori hovedfokus på?

A

Pasienten hjelpes/støttes til egenomsorg

348
Q

Hvordan fungerer kvantitativ forskningsmetode?

A

Et kvantitativt forskningsopplegg er ofte forskning i bredden. Forskningsopplegg hvor vi samler inn informasjon som lar seg tallfeste

Her bruker en gjerne mange informanter, men de får relativt få spørsmål og begrensede svaralternativer.

Informasjonen blir ofte samlet inn via et spørreskjema som forskeren analyserer ved hjelp av statistiske analyseteknikker

349
Q

Eksempel på retninger/perspektiv i kvalitativ metode

A
  • Fenomenologi
  • Hermeneutikk
  • Grounded theory
350
Q

Hva er kvalitativ forskningsmetode?

A

Ved et kvalitativt forskningsopplegg går forskeren i dybden på et smalt felt.
Datamaterialet blir gjerne samlet inn ved hjelp av intervjuet, observasjon, eller det består av dokumenter som hun analyserer.
Det som er felles for disse fremgangsmåtene, er at forskeren forsøker å finne ut hvordan

351
Q

Hva er reminisens?

A

Reminisens defineres som minnelse, oftest ubevisst etterklang av opplevelse eller inntrykk.
I helsesektoren brukes det ofte som et ord for en teknikk. Ved å bruke denne teknikken arbeider man bevisst med pasientens minner.

352
Q

Hva er aktivhet?

A

Aktivhet beskriver den tilstanden man er i når man er fysisk rolig, og i sitt indre opplever ny bevissthet og ny forståelse.
Utenfra kan det virke som man ikke er aktiv, men det er i aller høyeste grad aktivitet. Hele ens selv er i aktivert i en slik situasjon, men det synes ikke nødvendigvis for andre at man er i aktivhet.
Et eksempel på aktivhet er når man er ute i naturen, sitter i ro og tar innover seg inntrykk der.

353
Q

Beskriv helse

A
  • Helse som fysiologisk funksjon
  • Psykisk/mental helse
  • Helse som fravær av sykdom
  • Helse som evne til å mestre påkjenninger
  • Helse som evne til å realisere sine mål
  • Helse som livskvalitet
354
Q

Hvem var Florence Nightingale?

A

Hun var den som fant ut at det var lurt med håndhygiene, og hun har vært med å legge grunnlag for dagens sykepleie.

355
Q

Hva innebærer åndelig omsorg?

A

Handler om å møte pasienten der den er, med de behov som framkommer i situasjonen.

Åndelig omsorg handler om relasjonen mellom sykepleier og pasient, hvor pasienten er i sentrum
Kan beskrives som fremming av indre kraft, livslyst, mening, håp, allmennmenneskelig, oppmerksomhet og lytting

Alle har et livssyn og inne i det synet på livet ligger et åndelig behov

356
Q

Hvordan sykepleieren kan bidra til ivaretakelse av pasientens åndelige behov

A
  1. Å være tilstede: gjennom oppmerksomhet, nervær, sensitivitet, aktiv lytting, empati, sårbarhet, engasjement, tilstedeværelse
  2. Samtale med pasienten: sykepleier gjennomfører datasamling, samt samtale om den åndelige/eksistensielle/religiøse forhold, tilbyr støtte, bønn eller lesing av hellig tekst
  3. Handling: Gjennom å legge til rette i tid & rom, rett mat, berøring, samarbeide med familien, tilkalle åndelig veileder ved behov
357
Q

Hvordan kartlegge hørselstap?

A
  • Hørselstest

- Intervju med pasient og pårørende hvor man stiller spørsmål og observerer

358
Q

Tiltak ved hørselstap

A
  • Hjelpemiddel; hørselsapparat, hodetelefoner med lydforsterker
  • Tilrettelegging av miljø og samtaler; ikke dekk munn, stå nærme, snakk med normal rolig stemme (ikke skrike), personen bør kunne lese på munn)
  • Trygghet (kan være en usikker situasjon)
  • Smertelindring (fordi smerte kan avlede konsentrasjon)
359
Q

Hvordan kartlegge syn?

A
  • Synstest
  • Spørsmål og samtale med pasient og pårørende
  • Lesetest
  • Hjelpemiddel; briller, linser
360
Q

Tiltak ved synstap?

A
  • Hjelpemiddel; briller, linser
  • Forstørret skrift
  • Godt lys
  • Spesial telefon
361
Q

Teorien til Orem om å “støtte individet til egenomsorg” består av tre deler, hvilke?

A
  • Egenomsorg
  • Egenomsorgssvikt
  • Sykepleiesystem
362
Q

Hvordan definerer Orem egenomsorg?

A

Utførelse av aktiviteter som individer tar initiatv til og utfører på egne vegne for å opprettholde liv, helse og velvære

363
Q

Orem har 3 punkter som skal gi en målrettet handlingsprosess som skal hjelpe til egenomsorg, hva består disse av?

A
  1. Vurdere
  2. Planlegge
  3. Gjennomføring
364
Q

Orem har delt summen av de totale egenomsorgsaktivitetene i 3 deler, hvilke?

A

a) Universielle egenomsorgskrav
b) Utvikling av egenomsorg kravene
c) Egenomsorgskrav som er forbundet med helseavvik

365
Q

Når oppstår egenomsorgssvikt?

A

Når kravene blir større enn evnen til å gjennomføre egenomsorg, den enkelte vil da trenge hjelp av feks en sykepleier

GERIATRI (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions