Geriatri Flashcards

1
Q
  1. Hvilken funksjon har Balduccis fire spørsmål? Hva kan vi bruke dem til?
  2. Hva bygger de på?
A
  1. De kan hjelpe oss i å ta avgjørelser om kreftbehandling hos eldre.
  2. De bygger på prognose, forventet levealder, frailty, og livskvalitet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan lyder Balduccis fire spørmål?

A
  1. Hva er dødeligheten av kreftsykdommen i forhold til pasientens komorbiditet?
  2. Vil pasienten leve lenge nok til å oppleve komplikasjoner fra sykdommen?
  3. Vil pasienten tolerere behandling?
  4. Vil behandlingen endre pasientens autonomi slik at det blir behov for økt hjelp og eventuelt sykehjem?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er Frailty?

A
Frailty er et ord som betegner skrøpeligheten hos eldre. En definisjon sier at en person er "frail" dersom tre av følgende fem kriterier er oppfylt:
- utilsiktet vekttap
- utmattelse
- redusert ganghastighet
- lavt fysisk aktivitetsnivå
- redusert gripestyrke
(Wyller, IIndremedisin II)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Diagnosekriterier for demens i henhold til ICD10.

A

Alle kriterier må være oppfylt:
I. Svekket hukommelse, især for nyere data
II. Svekkelse av andre kognitive funksjoner (abstraksjon, dømmekraft, tenkning, planlegging)
III. Bevart bevissthet tilstrekkelig til å dømme pkt.1
IV. Svekket emosjonell kontroll, motivasjon, eller sosial atferd med en eller flere av følgende:
1. emosjonell labilitet
2. irritabilitet
3. apati
4. unyansert sosial atferd
V. Varighet 6 måneder eller mer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nevn noen typer degenerative hjernesykdommer? (Demenskapittelet i Indremedisin II angir 6 typer)

A
  1. Alzheimers sykdom
  2. Frontotemporallappsdemens
  3. Lewy-legeme-demens
  4. Parkinsons sykdom med demens
  5. Huntingtons sykdom med demens
  6. andre degenarative hjernesykdommer
    (fra demenskapittelet i Indremedisin II)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Nevn noen former for vaskulær demens?

A
  1. Småkarsyksom
  2. enkelt, eller multiinfarktdemens
  3. hypoksidemens
  4. andre vaskulære sykdommer med demens
  5. Blandet vaskulær demens og Alzheimers sykdom
    (fra demenskapittelet i Indremedisin II)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nevn noen typer sekundær demens?

A
  1. Alkoholisk betinget demens
  2. Encefalitt og demens, eks HIV
  3. Creutzfelt-Jacobs sykdom
  4. Hjernesvulst og demens
  5. Hodetraumer og demens
  6. Hematomer i hjernen og demens
  7. Normaltrykkshydrocephalus og demens
  8. Organsvikt og demens
    (fra demenskapittelet i Indremedisin II)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er Rivastigmin? Hvilke pasienter kan det ha effekt hos?

A

Rivastigmin (Exelon) er en kolinesterasehemmer. Kan ha effekt hos pasienter med Alzheimers demens, DLL eller PDD.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er Donepezil? Hvilke pasienter kan det ha effekt hos?

A

Donepezil (Aricept) er en acetycolinesterasehemmer. Kan ha effekt hos pasienter med Alzheimers demens, DLL eller PDD.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er Memantin? Hvilke pasienter kan det ha effekt hos?

A

Memantine (Ebixa) er en NMDA-reseptorantagonist. Kan ha effekt hos Alzheimerpasienter, kan brukes som tilleggsbehandling med kolinesterase-inhibitorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er “hummingbird sign”?

A

Et MR-funn som peker mot MSA, Multiple System Atrophy, som er en sjelden nevrodegenerativ tilstand som kan gi demens. (I saggitalsnitt ser hjernestammen ut som en colibri med spisst nett fremover)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke tre typer infeksjoner er vanligst hos eldre?

A
  1. Urinveisinfeksjoner
  2. Pneumoni
  3. Hud- og bløtdelsinfeksjoner
    (Stiksrud, forelesing)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke 7 momenter skal med i en CGA (Comprehensive Geriatric Assesement)?

A
  1. Funksjonsnivå
  2. Komorbiditet
  3. Medikamenter
  4. Kognitiv funksjon
  5. Ernæringsstatus
  6. Emosjonell funksjon (depresjon, angst)
  7. Sosialt nettverk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nevn noen tiltak som er gjort for å forbygge underernæring hos eldre i sykehus

A
  1. Pasienter skal ha sin ernæringsstatus vurdert -> SCREENING
  2. Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med ernæringsstatus, kaloribehov, forslag til inntak -> INDIVIDUELL KARTLEGING, PLAN OG OVERFØRING TIL NESTE LEDD
    (Nasjonale faglige retningslinjer om underernæring)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er NRS 2002?

A

NRS står for “Nutrition Risk Screening”, og er et ernæringsscreeningverktøy for både primær- og spesialisthelsetjenesten.
En skår på 3 eller mer betyr at pasienten er i ernæringsmessig risiko

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er MNA?

A

MNA står for “Mini Nutritional Assessment”, og er et internasjonalt ernæringsscreeningverktøy utviklet av Nestlé. Skår < 11 betyr at pasienten er i ernæringsmessig risiko

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er MUST?

A

MUST står for “Malnutrition Universal Screening
Tool” og er et ernæringsscreeningverktøy utviklet av Nutricia. Skår > 1
indikerer at pasienten er i enrnæringsmessig risiko.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er KMI området for hhv

  1. Underernæring
  2. Normal
  3. Overvekt
  4. Fedme
A

BMI < 18 Underern.
BMI 18 – 25 Normalt
BMI 25-30 Overvekt
BMI > 30 Fedme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Nevn noen ICD10 koder som er greit å kunne litt om innenfor ernæring hos eldre?

A

E 46.0 Uspesifisert protein-/energiunderernæring
E 44. 0 Moderat Underernæring
E 43.0 Alvorlig Underernæring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke pasienter havner i kategorien

“Uspesifisert protein-/energiunderernæring E 46.0”

A

Alle pasienter i ernæringsmessig risiko, Dvs: NRS 2002: Skår >3, MUST: skår > 1(2) , MNA: skår < 11 , SGA: grad B

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke pasienter havneri kategorien “E44.0 Moderat underernæring”

A

Må oppfylle 1 av kriteriene:

  • Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 mnd eller 5% siste 2 mnd
  • KMI 18.5 (>70 KMI <20)
  • KMI < 20 (>70< år KMI 22) og ufrivillig vekttap på >5% siste 6mnd.
  • Spiser 1/2parten av beregnet behov
22
Q

Hvilke pasienter havner i kategorien “ E43.0 Alvorlig underernæring”

A

Må oppfylle 1 av kriteriene:

  • Ufrivillig vekttap. > 15% siste 3-6 mnd eller 5% siste 1 mnd
  • KMI <16 (>70år KMI <18.5)
  • KMI <18.5 (>70år KMI <20) + ufrivillig vekttap>5% siste 3 mnd
  • Spiser 1/4 av beregnet behov.
23
Q

Hva er ernæringstrappen?

A

Behandlingstrapp for underernæring.

  1. Spisesituasjon
  2. tilpasser kost
  3. beriket kost
  4. næringstrikker
  5. sondeernæring
  6. TPN
24
Q

Hva er sarkopeni?

A

Aldersrelatert tap av muskelmasse og -styrke. Assosiert med tap av motoriske forhornceller i ryggmargen

(Kap.2, Geriatri, Wyller)

25
Q

Hvordan kan en bedømme sarkopeni?

A

Muskelmassen: (CT, MR eller DXA)
Muskelstyrken: hånddynamometer
Fysisk yteevne: funksjonstester (ex ganghastighet)

(Kap.2, Geriatri, Wyller)

26
Q

Hvor mange prosent av eldre har depressive sympomer?

A
  • ca 10-20 % av den eldre befolkningen
  • 30 % av sykehjemsbefolkningen
  • 2-4 % anslås å ha en alvorlig depresjon

(Kap.56 Depresjon, Geriatri, Wyller)

27
Q

Hvilke 4 depressive symptomer er MER fremtredende hos eldre med depresjon?

A
  1. Tap av interesse for ting som vanligvis gir glede
  2. Tap av initiativ og arbeidslyst
  3. Psykomotorisk treghet og svekket kognitive evner
  4. Indre uro og angst

(Kap.56 Depresjon, Geriatri, Wyller)

28
Q

Hva er typisk for demens (i motsetning til depresjon) hva gjelder:

  1. Debut
  2. Forløp
  3. Varighet
  4. Hukommelse
  5. Orientering
  6. Språk
A
  1. Debut: langsom
  2. Forløp: stabilt
  3. Varighet: år
  4. Hukommelse: redusert, inkludert gjenkjenning
  5. Orientering: redusert
  6. Språk: ofte sviktende

(Kap.56 Depresjon, Geriatri, Wyller)

29
Q

Hva er typisk for depresjon (i motsetning til demens) hva gjelder:

  1. Debut
  2. Forløp
  3. Varighet
  4. Hukommelse
  5. Orientering
  6. Språk
A
  1. Debut: subakutt
  2. Forløp: svingende/ujevnt
  3. Varighet: måneder
  4. Hukommelse: reusert, men oftest bevart gjenkjenning
  5. Orientering: Ofte bevart tidssans
  6. Språk: normalt

(Kap.56 Depresjon, Geriatri, Wyller)

30
Q

Hvilket scoringsverktøy er nytting for å vurdere depresjon hos pasienter med demens?

A

Cornells skala for depresjon.

Kap.56 Depresjon, Geriatri, Wyller

31
Q

Hvilket medikament er førstevalg ved behandling av depresjon hos eldre?

A

SSRI, pga relativt gunstig bivirkningsprofil

Kap.56 Depresjon, Geriatri, Wyller

32
Q

Hvilke symptomer inngår i det kliniske syndromet “parkinsomisme”?

A
  1. Hypokinesi (få og lnagsomme bevegelser)
  2. Tremor (sjelver når de slapper av, mindre når de konsentrerer seg)
  3. Rigiditet (økt motstand mot langsomme passive bevegelser)
  4. Svekkede posturale reflekser (økt tilbøyelight til å falle, fremoverlent lut kroppsstilling)
    (Kap.54 Parkinsonisme, Geriatri, Wyller)
33
Q

Hva er basisbehandling av pasienter med parkinsonisme og Parkinsons sykdom?

A

Levodopa.
Hos yngre pasienter med Parkinsons sykdom velger man imidlertid ofte å starte med dopapinagonist for å unngå problemene med forbundet med langtidsbruk av levodopa.
(Kap.54 Parkinsonisme, Geriatri, Wyller)

34
Q

Hva er hhv vanligste og nest vanligste bakenforliggende årsak ved nyoppdaget epilepsi hos eldre?

A
  1. Hjerneslagsykdommer. Står bak omlag 40 % av tilfellene
  2. Degenerative sykdommer, med 10-12% av tilfellene.
    (Kap.55 Epilepsi, Geriatri, Wyller)
35
Q

Hva kreves for diagnosen epilepsi?

A

Flere uprovoserte krampeanfall.
(Men man diskutere om det skal holde med ett + patologsk EEG)
(Kap.55 Epilepsi, Geriatri, Wyller)

36
Q

Hva er risikoen for å utvikle epilepsi etter hjerneslag?

A

Varierer mellom 5-15%

Kap.55 Epilepsi, Geriatri, Wyller

37
Q

Hva er vanligste anfallstypen hos eldre med epileptiske anfall?

A
Fokeale anfall (spesifikt komplekse partielle anfall), fulgt av sekundært generaliserte anfall. 
(Kap.55 Epilepsi, Geriatri, Wyller)
38
Q

Hva er annerledes hva gjelder EEG hos eldre i forhold til barn?

A

EEG er oftere “falskt negativ” hos eldre fordi det er mindre vanlig med inter-iktale EEG-forandringe.

I tillegg kan det forekomme epileptiforme EEG-forandringer hos eldre uten at de noen gang har hatt eller får epileptiske anfall.

(Kap.55 Epilepsi, Geriatri, Wyller)

39
Q

Hvordan er den postiktale fasen hos eldre i forhold til yngre etter epileptiske anfall?

A

Lenger. Kan vare opp til et par uker, men hos yngre som regel bare noen minutter.
(Kap.55 Epilepsi, Geriatri, Wyller)

40
Q

Hva er de to vanligste årsakene til sykcope hos eldre?

A

Ortostatisme og kardiell syncope (Kjeldsen, klinikk “dyspnoe”)

41
Q

Hvordan skal man utrede for ortostatisme?

A

Mål blodtrykk når pasienten ligger, samt etter 1+3 min i stående stilling. Ved ortostatisme faller systolisk blodtrykk >20 mmHg, alternativt har verdi <90 mmHg.

(http://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/nervesystemet/symptomdiagnoser/kortvarig_bevissthetstap)

42
Q

Hvilke undersøkelser bør med ved en syncopeutredning?

A
  • EKG. (Ved mistanke om hjerte- og karsykdom.)
  • Blodsukker. (Behov vurderes anamnestisk.)
  • Hb. (Behov vurderes anamnestisk.)
  • Ortostatisme.
43
Q

Nevn minst 7 legemidler som utskilles renalt og man derfor bør regne med betydelig redusert eliminasjon hos eldre?

A
  1. ACE-hemmere
  2. Spironolakton
  3. Atenolol
  4. Litium
  5. Aminoglykosider
  6. Digoksin
  7. Metformin
    indirekte (pga av renal utkillelse av aktiv metabolitt) også:
  8. Allopurinol
  9. Morfin

(Kap.30, Geriatri, Wyller)

44
Q

Hva er WHO sin operasjonelle definisjon av henholdsvis osteopeni , osteoporose og etablert osteoporose?

A

Osteopeni: T-score mellom -1 og -2,5
Osteoporose: T-score < -2,5
Etablert osteoporose: T-score < -2,5 + gjennomgått lavenergibrudd

45
Q

Nevn noen risikofaktorer for osteoporotiske brudd:

A
Røyking
Alkohol
Lav BMI
Tidlig menopause (før 45)
Amenoré
Gonadesvikt
Kortikosteroider
Hypertyreose og hyperparatyreoidisme
Revmatiske sykdommer (eks Bakrtev og RA)
46
Q

Hva er typisk behandling for henholdsvis FCF og pertrochantære frakturer?

A

FCF: hemiprotese

Pertrochantære frakturer: Osteosyntese

47
Q

Nevn noen tegn på at man nærmer seg livets slutt.

A
  • Sover mye mer, nesten hele dagen
  • Klarer ikke ta tabletter/næring
  • Får et “drag i ansiktet”
  • Apneer
  • Knatrelyder
48
Q

Hvilke 4 medikamenter er aktuelle for å lindre plager ved livets slutt?

A
  1. Morfin, som smertelindring
  2. Haldol, mot kvalme evt uro/aggitasjon
  3. Midazolam, mot uro/panikk
  4. Robinul (antikolinergika), mot slim i øvre luftveier
49
Q

Hvem tar beslutningen om avslutning av livsforlengende behandling (HLR minus)?

A

Legen, men pårørende bør informeres og “fås med på laget”. Pårørende kan imidlertid ikke nekte at en livsbegrensende tiltak igangsettes.

50
Q

Hvem er pasientens nærmeste pårørende?

A
  • Den pasienten selv utpeker
  • Den som om i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten
  • Det bør likevel vurderes med utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, partner, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær.
51
Q

Må pasienten informeres om avslutning av livsforelengende behandling (eks: HLR minus)?

A

Nei, det er ikke et krav loven. Heller ikke nødvendigvis hensiktsmessig i alle tilfeller. Pårørende bør imidlertid informeres og tas med inn i en diskusjon.