Geologi

Question 1

Hva er geologi?

Answer 1

Geologi handler om jorda, om hvordan den er dannet, hvilken sammensetning den har, og hvordan prosesser på jordoverflaten og i jordas indre former jordkloden vår

Question 2

Hva er det geologiske kretsløpet?

Answer 2

o Alle bergarter inngår i et geologisk kretsløp, ingen bergarter varer evig.
o Bergartene i kontinentene er mye eldre enn bergartene i havbunnen.

Question 3

Hvilke bergarter skiller vi mellom?

Answer 3

Magmatiske = størknet magma
Sedimentære = løsmasser som har blir herdet
Metamorfe = bergartene i kollisjonssonen mellom to plater blir til metamorfe bergarter

Question 4

Hva er platetektonikk?

Answer 4

o Jordas overflate er bygget opp av plater som beveger seg i forhold til hverandre. Teorien om dette blir kalt platetektonikk

Question 5

Hvilke 9 plater har vi i verden idag?

Answer 5

Den eurasiske plata
Den indiske plata
Den australske plata
Den nordamerikanske plata
Stillehavsplata
Nazca-plata
Antarktisplata
Den søramerikanske plata og Den afrikanske plata.

Question 6

Hva er forklaringene på at disse platene beveger seg?

Answer 6

Konveksjonsstrømmer og at bevegelsene starter i kalde områder

Question 7

Hva er konveksjonsstrømmer?

Answer 7

Det er varmt materiale dypt nede i mantelen som stiger opp mot det kaldere materialet øverst i mantelen. Dette skjer på grunn av at det er mindre tetthet i varmt materiale enn i kaldt. Etter at dette varme materialet har steget opp blir det avkjølt og synker dermed ned. Dette lager strømninger i mantelen som forskere trodde var sirkelformet. Disse strømningene blir kalt for konveksjonsstrømmer

Question 8

Forklar hvordan bevegelsene starter i kalde områder

Answer 8

. Delene av platene som er lengst bort fra midthavsryggene er kalde og tunge. Disse delene vil da synke ned i mantelen og dra resten av platene med seg

Question 9

Hvilke 3 typer plategrenser har vi?

Answer 9

Spredningssoner
Kollisjonssoner
Sidelengs-soner

Question 10

Hva skjer i en spredningssone?

Answer 10

• To plater beveger seg bort fra hverandre og danner ny havbunnskorpe.
• Havbunnskorpe er størkna smelte fra jordas indre som har trengt opp gjennom vulkaner.
• I konstruktive plategrenser har vi en spredningsrygg

Question 11

Hva skjer i en kollisjonssone?

Answer 11

To plater kolliderer og danner fjell. I denne prosessen får vi mange jordskjelv. Ofte går den ene plata under den andre i kollisjonen, Plata som blir presset nedover vil delvis smelte og magma vil strømme opp til overflate gjennom vulkaner

Question 12

Hva skjer i en sidelengs-sone?

Answer 12

To plater beveger seg sidelengs i forhold til hverandre. Ved slike plategrenser er det mye jordskjelv. Feks San-Andreas forkastningen i California

Question 13

Hva er kontinentaldrift?

Answer 13

bevegelse av kontinentplater i forhold til hverandre. Hvor litosfærens kontinentmasser flyter oppå den tyngre astenosfæren og endrer posisjon.

Question 14

Hva er midthavsrygger?

Answer 14

Midthavsryggene er de yngste delene av jordas og havbunnens overflate. Her stiger magma opp og størkner til ny havbunnskorpe

Question 15

Hvordan foregår havbunnsspredning?

Answer 15

Magmaen er tyntflytende og lettsmeltet. Når ny smelte trenger opp gjennom midthavsryggen og størkner, vil den allerede eksisterende havbunnen bli presset ut til begge sider av midthavsryggen. På denne måten foregår havbunnsspredning.

Question 16

Hva er litosfæreplater?

Answer 16

Dette er det faste, ytterste laget på den steinete planten vår. Litosfæren inkluderer jordskorpen og det øverste delen av mantelen.

Question 17

Forklar hva en magmatisk bergart er

Answer 17

Magmatiske bergarter dannes når et magma krystalliserer og størkner som følge av avkjøling.
De blir også omtalt som størkningsbergarter eller eruptive bergarter

De magmatiske bergartene er enten: Dypbergarter, gangbergarter og dagbergarter

Question 18

Hva er forskjellen på magma og lava?

Answer 18

Magma = steinsmelte under baken, skjer dypt nede i jordskorpa eller øverst i mantelen. Magmaet inneholder CO2, metan og vanndamp

Lava = skjer oppå bakken, her er gassen borte

Question 19

Hvordan deles magma inn?

Answer 19

I felsiske og mafiske bergarter

Felsiske bergarter: er lyse, lette og seige. Disse er ofte dannet fra smeltet jordskorpe i kollisjonssoner. Disse inneholder mye kvarts med silisium (Si). Denne eksplodere og gir masse aske.

Mafiske bergarter: er mørke, tunge og rennende. Denne er dannet på havbunnen, i spredningssoner og i hot-spoter (dannes langt nede). Disse inneholder mindre Si og mer Fe og Mg

Question 20

Hva er intrusiver og ekstrusiver?

Answer 20

Intrusiver: deles inn i dypbergarter og gangbergarter som har størknet i jordskorpa.
Dypbergart bruker måneder/år på å størkne og har store krystaller, granitt/gabbro.
Gangbergart bruker noen uker på å størkne.

Ekstrusiver: dagbergarter som har størknet på overflaten. Disse bruker kun noen dager på å størkne og blir veldig finkornet

Ekstrusiver har altså en finere tekstur enn intrusiver.

Question 21

Forklar hva sedimentære bergarter er

Answer 21

Helt siden de første kontinentene ble til, har landoverflaten vært utsatt for nedtæring. Erosjonsprosesser har slitt ned landoverflaten, transportert og avsatt løsmasser (leire, sand og grus). Løsmassene er oftest avsatt på havbunnen utenfor kontinentkystene. Der blir de herdet til sedimentære bergarter.
Sedimentære bergarter blir også kalt avsetningsbergarter og er som sagt vanlig å finne øverst i jordskorpa. Disse bergartene dekker i dag hele 80% av landoverflaten

Question 22

Hva er sedimenter?

Answer 22

Et sediment er avkastninger, noe som har slått seg ned, ofte etter å ha blitt transporter av vann, vind eller is. Et sediment kan være både løsavsetninger og bergarter.

Question 23

Hvordan dannes løsmasser?

Answer 23

Løsmasser dannes ved forvitring.
Vi har 2 typer forvitring:
Mekanisk forvitring = bergartene (fjell/stein) brytes opp i mindre deler (for eksempel frostsprengning)

Kjemisk forvitring = løser opp mineralene i bergarten (av sur nedbør)
Det kan også dannes av planter/dyr/bunnfall i havet

Question 24

Hva er diagenese?

Answer 24

Diagense er herding av løsmasser

Question 25

Hvordan vet vi hvor gamle bergartene er?

Answer 25

Absolutt alder: radioaktive grunnstoff fungerer som geologiske klokker – antall omdannede atomer viser alderen

Relativ alder: hvor gamle bergartene er i forhold til hverandre + fossiler

Question 26

Hvordan kan fossiler hjelpe oss med å finne ut hvor gamle bergartene er?

Answer 26

Noen sedimentære bergarter inneholder fossiler. Ved å sammenligne fossilinnholdet i bergartene kan vi bestemme hvor gamle bergartene er i forhold til hverandre.

De er også viktige i tolkningen av klima – og miljøforandringer tidligere i jordas historie og for å studere utviklingen av livsformene på jorda.

Question 27

Hva er sedimentasjonsbasseng?

Answer 27

Fjellkjeder som dannes når to plater kolliderer, gir opphav til store mengder løsmasser som elvene fører med seg ut i havet. Her blir de herdet til sedimentære bergarter i store sedimentasjonsbassenger

Question 28

Forklar hva metamorfe bergarter er

Answer 28

En metamorf bergart er en magmatisk eller sedimentær bergart som har forandret tekstur eller mineralinnhold uten at den har smeltet eller vært erodert til et sediment. Altså en formendring som har skjedd i fast og hel tilstand.

Question 29

Hva er kontaktmetamorfose?

Answer 29

Metamorfe bergarter kan bli til der varme smeltemaser trenger inn i jordskorpa, eller der jordskorpeplater kolliderer. Der store mengder steinsmelte trenger opp i den mye kaldere jordskorpa, kan varmen fra steinsmelta omdanne berggrunnen i en omkrets på flere kilometer. Dette kaller vi for kontaktmetamorfose.

Question 30

Hva er regionalmetamorfose?

Answer 30

• Størsteparten av alle metamorfe bergarter er dannet i forbindelse med platekollisjoner.
• Store deler av jordskorpa blir berørt når to plater kolliderer med hverandre. Det meste av omdanningen skjer 10-30 cm nede i jordskorpa.
• Gir både økt trykk og temperatur.
• Skifrige bergarter, for eksempel fyllitt, er dannet ved regionalmetamorfose.
• Ikke-skifrige bergarter som marmor, kan dannes i forbindelse med både kontakt – og regionalmetamorfose.

Question 31

Hvorfor dannes det jordskjelv?

Answer 31

Årsakene til at det dannes jordskjelv er platetektonikk – plategrenser. Ifølge platetektonikken består jordoverflaten av små og store litosfæreplater som beveger seg i forhold til hverandre. Disse kan bestå både av kontinenter og havbunn

Question 32

Hva er en forkastning?

Answer 32

Er et brudd i jordskorpa som forårsaker et jordskjelv.

Question 33

Hva er episenter og fokus?

Answer 33

Fokus er det punktet der jordskjelvet startet.

Jordskjelvets episenter er det punktet som ligger på jordoverflaten, rett over fokus.

Question 34

Hvor er de forskjellige jordskjelvene vanlige?

Answer 34

Grunne: 2-30 km under jordoverflaten
Disse er vanlige i spredningssoner

Middels dype: 30-300 km under jordoverflaten
Disse er vanlige i kollisjonssoner?

Dype jordskjelv: mer enn 300 km under jordoverflaten
Disse forekommer bare i kollisjonssoner

Question 35

Hvilke typer skjelv gir de forskjellige sonene?

Answer 35

Spredningssone:
svake og grunne skjelv

Kollisjonssoner:
svake skjelv - men ofte sterke skjelv. Kan ha både grunne og dype skjelv, og megskjelv

Sidelengssoner
sterke skjelv. Her beveger jordskorpeplatene seg langsmed hverandre.

Question 36

Hva er et megaskjelv?

Answer 36

Et megaskjelv er at det bygger seg opp stor spenning over tid. På grensen mellom noen plater er friksjonen så stor at platene blir hengende fast i hverandre. Dette fører til at det bygges opp spenning i bergartene. Denne firksjonen kan føre til at det ikke er bevegelse langs plategrensen i flere tiår. Men til slutt blir spenningen så stor at friksjonen overvinnes. Spenningen som har bygd seg opp over flere tiår blir frigjort i løpet av på sekund. Da kan selve platene forskyve seg i forhold til hverandre, for eksempel ved at kontinentalplata gjør et byks inn over den dykkende havbunnsplata. Når hele plata beveger seg, fører det til et såkalt megaskjelv. Dette er de kraftigste jordskjelvene på jorda.

Question 37

Hva skjer ved landheving?

Answer 37

• Landheving = vanlig etter siste istid pga isen hadde tynget ned jordskorpa, og når denne ble borte så hevet landet seg igjen.
• Tykke lag med løsmasser ligger i havet utenfor Norge. Den ytterste delen av Norge tynges ned, mens kystområdene heves = dette gir jordskjelv.
• Der to kontinentplater har kollidert og dannet en fjellkjede, vil det være en svakhetssone i jordskorpa lenge etter at fjellene er slitt ned. Jordskjelv kan derfor skyldes spenninger som er utløst langs gamle forkastninger. Spenninger kan også overføres fra aktive plategrenser til det indre av platene.

Question 38

Vulkaner i spredningssoner (15% av vulkanene på jordoverflaten)

Answer 38

• Disse har mafiske vulkaner
• Mafisk magma = flytende = renner langt
• Mesteparten av lavaen strømmer ut på havbunnen, langs spredningssonene der platene glir fra hverandre, og dette gjelder særlig på midthavsryggene.
• Vulkanene ligger på selve revnen i havbunnen, eller på sprekkesoner som dannes vinkelrett på midthavsryggene.
• Ofte skjoldvulkaner = mindre Si, men mer Fe/Mg

Question 39

Vulkaner i kollisjonssoner (80% av vulkanene på jordoverflaten)

Answer 39

• Disse har felsiske vulkaner
• Felsisk magma = seig magma og eksplosiv = mye Si og gass = beveger seg sakte
• Disse har stratovulkaner = spisse og høye
• Der havbunnsplater kolliderer med andre litosfæreplater, dannes det vulkanske øybuer eller vulkanske fjellkjeder.

Question 40

Vulkaner på hot-spoter (5% av vulkanene på landoverflaten)

Answer 40

• Disse har mafiske vulkaner
• Mafisk magma = flytende = renner langt
• Fra magmakamre dypt nede i jordskorpa strømmer mafisk magma mot jordoverflaten – i Yellowstone ligger det et stort magmakammer midt inne på plata.
• Hawaii-øyene er dannet over en hot-spot som ligger under havbunnen, midt inne på Stillehavsplata.
• Det er som oftest skjoldvulkaner over hot-spoter

Question 41

Skjoldvulkaner

Answer 41

• Spredningssoner og i hot-spoter
• Bygd opp av lag på lag med basalt
• Lavaen strømmer ut fra et sentralkrater eller åpninger/sprekker på sidene av vulkanen

Question 42

Stratovulkaner

Answer 42

• Vanligst i kollisjonssonene der en havbunnsplate synker under en kontinentplate.
• Består av vekslende lag av pyroklastiske løsmasser = masser som er blitt slynget ut av krateret ved et vulkanutbrudd

Question 43

Hva er en kaldera?

Answer 43

Noen ganger kan lavaen være så seig og bevege seg på sakte at det oppstår et stort trykk inne i vulkanen. Lavaen blir som en propp, og før eller senere vil det føre til en eksplosjon. De aller kraftigste eksplosjonene kan føre til at magmakammeret under vu lkanen tømmes, slik at det blir et tomt hulrom nede i jordskorpa. Dette kan føre til at vulkanen kollapser, og at det dannes en innsynkning som vi kalles for kaldera.