Geografi Flashcards

1
Q

Hva er mekanisk forvitring?

- Nevn de ulike formene

A

Forvitring er betegnelse på at fast fjell eller Stein smuldrer opp.

Mekanisk forvitring er når fysiske krefter virker på berget og bryter det i mindre stykker. Vi har frostforvitring, solspregning og trykkavlastning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Forklar hvordan frostforvitring foregår

A
  • Vanlig hvor temperaturen svinger rundt frysepunktet og hvor det tilstrekkelig med nedbør.
  • Vannet renner, finner veier ned i sprekker og kan da bli stående der. Når det blir kaldt kommer frosten og isen. Volumet øker dermed med ca 10%. Dette fører til utvidelse på grunn av det store trykket.
  • Når det her skjer flere ganger vil sprekkene ha utvidet seg til at en del av berget løsner.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan foregår forvitring ved tryggavlastning?

A
  • En dypbergart kan ha størknet flere km under jordoverflata. Dette er så dypt nede at trykket fra steinene over er svært stort.
  • Dersom bergartene slites bort gjennom millioner av år, fører til at trykket forsvinner og bergarten sprekker opp.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva foregår ved solspregning?

A
  • Utsettes for kraftige temperaturforskjeller.
  • Døgnvekslingen med utvidelse og sammensetning av mineralkornene i bergartene. Fører til at de ytterste lagene langsomt sprekkes i stykker.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Forvitring

A

Nedbrytning av for eksempel: bergarter og mineraler under påvirkning av ytre krefter. Deles inn i kjemisk og mekanisk ( 3 typer) forvitring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Erosjon

A

Alle geologiske prosesser der ytre krefter som vind osv, river løs og flytter materiale fra et sted til et annet sted på jordoverflata.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Gamle landformer

A

Landformer som i hovedsak er utformet før tærtinærtiden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Unge landformer

A

Dannet ved elveerosjon fra tærtinærtiden og ved breerusjon tærtinærtiden(?)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Landformer

A

En landformer er et avgrenset område på jordoverflata med karakteristisk utforming. Avhenger av hvilke krefter som har virket på og hvor lang tid prosessen har tatt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Unge landskap - hvor?

A

Viddelandskap, skjærgårder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Gamle Landskap - hvor?

A

Spisse former, fjorder og fratre fjell

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Typiske trekk ved viddelandsskap?

A
  • omfatter skovidder og fjellsider
  • relativt små høydeforskjeller, flat horisont, enslige fjell langt borte. Kan inneholde høyder i form av åser og fjell, høydene er mykt avrundet.
  • enkelte fjellsider har snøsamlinger som har dannet botner og egger.
  • unge og gamle landformer side om side
  • ligge innsjøer, etter forvitringsmatriale forsvant etter istiden : eks RØSSVATN I NORDLAND
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvor kan rennene vann erodere?

A
  • Rennende vand eroderer på den måten at elva transporterer steing, grus, sand, leire. Den kan ta med seg mineraler som er oppløst ved kjemisk forvitring.
  • skjære seg ned og Danne et elvegjeld et sted, og legge fra seg løsmasser og bygge opp et delta av avsettningsformer et sted.
  • erosjon er størst i høyereliggende områder mens avsettningene preger de lavere delene.
  • Stein som skurer over berget kan lage slipeformer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

På hvilken måte kan rennende vann transportere løsmatrialer?

A
  • Rennende vann transporterer løsmateriale ved at løsmasse i elva eroderer elvebunnen. Elvens erosjonsevne varierer med grunnforhold, terreng, nedbørmengde.
  • slamtransport, bunntransport, under snøsmelting. Vannet løser opp mineraler —> følger vannstrømmen (kjemisk forvitring)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor blir elveløpet noen steder til en v- dal, og andre steder til et elvegjel?

A
  • Elvegjel blir dannet ved at elver graver seg ned i fjell som er så hardt ar det ikke raser ned, dannes elvegjel. Sidene er loddrette, og nederst renner elvene. Dersom elven renner i spesielle strømmer, rundt og rundt, kan det dannes jettegryter.
  • v - dal dannes ved at elver rant raskt, og begynte å grave seg ned i fjellet. Etter år blir det en kløft. Fjellveggene raste sammen.

•På noen steder blir elveløpet til en V-dal, det er et resultat av at jord og stein har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Dalbunnen er ikke bedre enn bredden på selve elva i en typisk V-dal. Elva kan også skjære seg ned og danne et elvegjel et sted, og legge fra seg løsmasser og bygge opp et delta et annet sted.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Elvevifte, og hvordan dannes den?

A

• Elvevifte dannes ved at vannet har høy fart nedover dalsiden, og transporterer derfor mye matriale.
Materialene kommer ned strømmen mot den store elva i hoveddelen. Farten minsker når terrenget Flates ut. Transportevnen minsker og elva legger fra seg noe opp i dalsiden. Dannes fordi elva breier seg ut i et forgreinet løp. Når et løp er oppfylt med løsmatrialer finner vannet seg nytt løp ved siden av. Elvevifte bygges ofte utover og kan presse hovedelva over på motsatt side.

17
Q

Hvordan dannes en Kroksjø?

A

En kroksjø dannes hvor elveslyngene på grunn av erosjon nærmer seg hverandre så mye at de møtes, dermed avsnøres de. Ed at vannet renner rett gjennom. Ofte når elva er flomstor. Meandersvingningene kuttes tvært over, og den avsnørte buen blir til en kroksjø. Vannet har blitt stillestående og kan Gro igjen.

18
Q

Hvordan isbreer kan erodere og beskriv typiske erosjonssformer som breer skaper.

A

Kan erodere ved breerosjon (skuring og plukking)

Skuring- ved at steiner i forskjellige former er fastfrosset i breesålen og virker som et slipemiddel på undergrunnen. Større steiner- større slipiningsstriper/furuer.

Erosjonsskraften øker ved tykkelsen på breen. Bretykkelsen har noe å si på hvor kraftig erosjonen blir. Plukking er resultat av at det finnes vann Med temperatur omkring frysepunktet ved bunnen av isbreen. Dette kan fryse fast i breen og gi frostsprengning. Stein Som løsner kan så fryse fast i breen og bli fraktet av sted.

19
Q

Hva er alpine landformer? Hvor i Norge finnes det?

A

Alpine landformer er det villeste i fjellnaturen. Svimlende stop og tinder.

Dannelse: en normere erodert seg i fjellsiden og lagt tydelige skålform med steile vegger i bakkant.

Frostforvitring er sterk og løsmasser raser ned på breen. Når breen smelter står botn igjen. Kort dal, lite tjern blir igjen i bunnen.

Tind= Fjellparti angrepet på begge sider av to Botnbreer, eroderer så sterkt at bakkekantene møtes. Lyngsalpene (Troms)

20
Q

Typisk vestlandsk dal - og fjordlandsskap

A

Fjorder
Høye/ bratte fjell

Isbreen har vært Med på å erodere ned fjell og undergrunn slik at eks vann stiger opp og danner fjorder.

21
Q

Hva er israndavsettning?

A

Er en fjellbetegnelse for ryggformede løsmasseavsettninger som er lagt opp foran eller ved siden av en isbree.