Generell domsliste Flashcards

Question

Rt. 1997 s. 1210 Råfisklaget

Answer 1

Condictio Indebiti - Beløpets størrelse, FORBEHOLD, Videreformidlet/Foreldelse - SAKSFORHOLDET Saken gjaldt et råfisklag som fikk urettmessig trukket avgift. Spørsmålet var om de kunne kreve tilbakebetaling som følge av påstått urettmessig trukket avgift, og videre om dette kravet var foreldet. Condictio Indebiti 1. Beløpets størrelse: Det ble brukt som et moment at beløpet var ganske lite, og dermed ble oppgjørshensynet tungtveiende. Husk at stort beløp taler derimot i begge veier! 2. Forbehold: Forbehold om tilbakesøkning. Dette var inntatt i denne dommen, og ble dermed et tungtveiende og egentlig avgjørende moment, siden betalingsmottaker her har fått uttrykkelig varsel om at betalingen ikke nødvendigvis er endelig, og at det kan skje korrigering senere. Likevel ble det uttalt at det er begrenset hvor lang et forbehold kan tillegges vekt der det ikke følges rettslige kritt. Det hadde gått tre år i denne dommen, som likevel ar innenfor, men i et grensetilfelle. 3. Beløpet var allerede videreformidlet og ikke lenger hos mottakers disposisjon. Foreldelse 1. Avgift som var betalt mer enn 3 år tilbake før stevningen for retten måtte anses som foreldet, ettersom betalerne hadde tilstrekkelig kunnskap til å fremme sitt krav på et tidligere tidspunkt, slik at fl. § 10 nr. 1 ikke kan komme til unnsetning/Høyesterett til grunn at nødvendig kunnskap forelå når Råfiskelaget hadde tilstrekkelig kunnskap om sitt krav til at de kunne reise sak for domstolene. Her så Høyesterett vilkåret i sammenheng med fl. § 15. Dermed fikk de ikke medhold om krav om tilleggsfrist. Av HR-2019-2034-A legges til det til at man med kunnskapen hadde grunn til å reise erstatningssøksmål, med utsikt til et positivt resultat

Answer 2

Foreldelse SAKSFORHOLDET I Ideal-dommen, som gjaldt erstatningskrav mot en bank pga. uaktsomhet ved finansiell rådgivning, startet foreldelsesfristen først når rådet utartet seg og det ble lidt et tap. Begrunnelsen er at misligholdet ikke inntrer før rådet først blir fulgt og medfører et økonomisk tap Dette synspunktet ble videreført i KPMG-dommen, som gjaldt erstatningskrav for et revisjonsselskap i forbindelse med uforsvarlig fastsettelse av verdi på aksjer. Her kom også Høyesterett til at fristen ikke begynte å løpe ved de uforsvarlige verdifastsettelsene, men når det var sikkert at tap ville oppstå. 1. Misligholdet etter fl. § 3 nr. 2 ved rådgivningssaker inntrer først når tapet (virkningen) oppstår/når misligholdskravet kan kreves oppfylt. Ikke så viktig nå, pga HR-2019-2034-A 2. Kritikk av Teori - Skag - Skag stiller seg kritisk til dette, fordi dette ikke er rettsteknisk. Hun mener at det ville vært enklere å forholde seg til samme regel som gjelder ved kjøp og entreprise. Det er uansett enkelt å fastslå når et uaktsomt råd ble gitt, i motsetning til når rådets virkning inntreffer. - Videre mener Skag at misligholdstidspunktet bør legges til grunn som fristutgangspunkt, ettersom skyldneren vil starte å innrette seg etter at kontraktsforholdet er utført når vedkommende ferdigstiller og sitt oppdrag og gir sitt råd. - Dersom foreldelsesfristen løper fra da kravet oppstod, vil ikke foreldelsesreglene oppstille en effektiv ytre frist for når et krav kan gjøres gjeldende, ettersom et tap/virkning kan oppstå potensielt svært lenge etter misligholdet inntraff. - Hun anbefaler at løsningen i rådgivningsdommene begrenses til finansiell rådgivning

Answer 3

Foreldelse SAKSFORHOLDET Gjaldt kjøp av en tomt der kjøperen senere oppdaget at grunnen var forurenset. Dette utgjorde en mangel som kjøperen krevde erstatning for. 1. I Vanligvis oppstår misligholdet etter § 3 nr. 2 når mangelfull gjenstand leveres. Foreldelsesfristen for dette kravet løp fra overtakelsen av tomten, og Høyesterett uttalte her ‘’At mangelen den første tiden var skjult, medfører ikke at foreldelsen utsettes’’. Er det derimot tale om en skjult mangel slik at det går tid før den ble eller burde bli oppdaget, kan § 10 om tilleggsfrist være aktuell. Kravet var uansett foreldet, til tross for tilleggsfristen i § 10.

Answer 4

Foreldelse - § 3 og § 9 og § 10 nr. 1 SAKSFORHOLDET 1. Rådgivningssaker § 3 nr. 2, jf. nr. 1. ''I tråd med disse dommene legger jeg til grunn at foreldelsesfristen for erstatningskrav i rådgivningstilfellene starter å løpe når virkningen av det ansvarsbetingende forholdet inntrer. Virkningen kan ikke sies å ha inntrådt før det objektivt sett har oppstått et tap eller er på det rene at tap vil oppstå. Størrelsen trenger imidlertid ikke være fastlagt, og fristen kan starte å løpe selv om det er usikkert når tapet vil bli realisert'' 2. § 9 nr. 3 ''Springer ut av kontrakt'' ''Jeg kan vanskelig se det annerledes enn at et krav fra klienten som bygger på at en advokat har utført sitt advokatoppdrag på en ansvarsbetingende måte, nettopp har sin bakgrunn i avtalen med klienten. Som jeg allerede har fremhevet, er dette også den forståelse av § 9 nr. 3 som best samsvarer med ordlyden i bestemmelsen. Jeg finner en viss støtte i at en temmelig entydig underrettspraksis og en ganske samstemt juridisk teori har lagt til grunn at krav mot advokater for ansvarsbetingende rådgivning foreldes etter § 3'' 3. § 10 nr. 1 Kunnskapskravet Grunnlag for erstatningskrav med gode utsikter for et positivt resultat.

Answer 5

Rentekrav - Hjemmelskrav for tilsiktet kreditt SAKSFORHOLDET A leide en eiendom med rett i kontrakten til å kjøpe eiendommen. Kjøpesummen skulle være 120 000 kr, betalt med 15 000 kr kontant, mens resten skulle betales i årlige avdrag. Da A ønsket å kjøpe eiendommen på denne måten, ble spørsmålet om det løp renter av denne restkjøpesummen. Høyesterett avkreftet et slikt rentekrav 1. Vanligvis vil det ikke reises spørsmål om det foreligger hjemmel for tilsiktet kreditt, ettersom det trolig nok er avtalt. Imidlertid kan det oppstå tilfeller der det ikke er avtalt, slik at det må ses hen til om det kan påvises en felles forutsetning for partene imellom om at renter skulle ytes. I foreliggende sak kunne det ikke påvises en slik forutsetning.

Answer 6

Samskyld - Lojalitet innbyrdes kreditor og kausjonist, Passivitet Saksforholdet Saken gjaldt en selvskyldnerkausjonist som hevdet at kausjonsansvaret var bortfalt fordi kreditor angivelig hadde krenket sin aktsomhetsplikt overfor kausjonisten med hensyn til informasjon om debitor og låneforholdets utvikling. Fikk ikke medhold. 1. Lojalitet Det er et alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp om lojalitet i kontraktsforhold. I kausjonsforhold gjelder det krav til lojalitet og aktsomhet både hos kreditor og kausjonisten. Førstvoterendes uttalelser underbygger de generelle regler om lojalitet, hvor lojalitetsplikten ikke rekker lenger enn hva som forventes av den andre kontraktsparten. 2. Passivitet av kausjonist Førstvoterende fokuserte på den passivitet som forelå hos kausjonisten. Det oppstilles en handleplikt for en kausjonist som er en profesjonell aktør. Førstvoterende kom frem til at kausjonisten burde foretatt seg ytterligere for å ivareta sine interesser.

Answer 7

Condictio Indebiti - Virkeområdet, kriminell handling, eksistens Saksforholdet Saken gjaldt spørsmål om et borettslag kunne kreve tilbakebetaling av en betaling som med urette var foretatt av borettslagets forretningsfører. 1. Virkeområdet Utbetalingen fra borettslaget kom ikke på grunn av noen villfarelse, men på grunn av at det var rådd over bankkontoen ved kriminell handling. Det ble uttalt at en tradisjonell condictio indebiti-situasjon foreligger der betaleren har lagt til grunn en betalingsplikt, men tatt feil av eksistensen eller omfanget. Førstvoterende viser til at det etter Rt. 1998 s. 989 Fearnley og Eger ikke lenger kan bygges på et tradisjonelt condictio-begrep. Høyesterett fant at det da var større grunn til å la en slik situasjon falle inn under ulovfestede reglene om tilbakesøkning ved Condictio Indebiti enn ved et tradisjonelt villfaringstilfelle. De anvendte dermed læren. 2. Kriminell handling Det talte sterkt for korreksjon at betalingen skjedde ved en kriminell handling. Å benekte tilbakebetaling ville vært støtende fordi da ville betalingsmottaker blitt sittende med de mottatte midler og således profitteres av en grov og straffbar handling. 3. Eksistens Det forelå ingen betalingsplikt for borettslaget. Ble vektlagt slik at det ved mangel på eksistens av betalingsplikt taler sterkere for korreksjonshensyn, enn dersom omfanget er uriktig. 4. Betalingsmottaker ikke i god tro. Høyesterett vektla at betalingsmottakeren ikke var i god tro.

Answer 8

Forsinkelsesrenter § 3 (3) - ‘’Erstatning for rentetap e.l. Som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers’’. Uttalt at det ikke løper forsinkelsesrenter på forsinkelsesrenter, slik at kreditor heller må kreve rentetapserstatning etter § 3 (3) Ordlyden tilsier at dette er en kurant sakt. I Rt. 1998 s. 198 uttalte høyesterett at dette er en snever unntaksregel, slik at det skal mye til for å kunne tilkjennes krav etter denne bestemmelsen. Forarbeid supplerer - Forarbeidene understreker at det som hovedregel ikke bør komme på tale å utrede rentetapserstatning utover morarenten. Ser man på reelle hensyn vil en åpning for at kreditor skal kunne kreve erstatning for rentetap utover forsinkelsesrentene kunne undergrave den funksjonen forsinkelsesrentene har som en slags normaltapsdekning. Dette vil kunne komplisere situasjonen for oppgjør og øke omfanget av tvister - Forarbeidene nevner som eksempel at erstatning for rentetap utover forsinkelsesrenten kan være aktuelt der skyldneren har opptrådt særlig klanderverdig, og også i andre tilfeller der det vil virke urimelig å avspise kreditor med forsinkelsesrenter Om ''rentetap e.l.'' - Teori Den begrensede adgangen til å kreve ytterligere erstatning utover forsinkelsesrenten, gjelder etter ordlyden etter rentel. § 3(3) kun for tapsposten «rentetap e.l.». Det er uklart hva som omfattes av «e.l.», men det antas å i utgangspunktet omfatte tapsposter som ligger tett opp til rentetap. I teorien antas dette å omfatte gebyr, provisjoner ved lånopptak og rentesrente. Mer usikkert er det om inflasjonstap omfattes. Her er det uenighet mellom Hagstrøm og Bergsåker, der sistnevnte mener at inflasjonstap dekkes av «e.l.». Dette begrunnes med at forsinkelsesrenter er ment å dekke for inflasjonstap som for andre renter for øvrig. Hagstrøm mener det faller utenfor bl.a. med den begrunnelsen at det ellers ville være en endring for den tidligere rettstilstand. Alle andre tap kan kreves dekket uavhengig av forsinkelsesrentene. Dette er i og for seg logisk når man tar i betraktning at forsinkelsesrenter er ment å være en form for normaltapserstatning for rentetap.

Answer 9

Forsinkelsesrenter Kreditor vil etter forsinkelsesloven kunne kreve forsinkelsesrenter uten å påvise et konkret tap.

Answer 10

Forsinkelsesrentens funksjonen er vederlag for uberettiget kreditt, rentetapskompensasjons og misligholdsprevensjon. - Reparasjon - dekke rentetap og vederlag for uberettiget kreditt Prevensjon - misligholdsprevensjon, avskrekke mot betalingsmislighold. Må være høye nok til å fremme betalingsstimulans innen forfallsdato.

Answer 11

HENSYN SOM STØTTER MOTREGNINGSRETT - Medfører forenklet oppgjør og inndrivelse Motregning gjør det unødvendig å flytte penger frem og tilbake. Transaksjonskostnader reduseres. Motregning utgjør effektiv inndrivelse av gjelden siden man slipper inndrivelse gjennom prosedyrene i inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven - kan være kostbart og tidskrevende. - Likviditetshensynet B slipper å skaffe penger for å innfri hovedkravet. - Fungerer som en sikkerhet for B Motregningsretten gir B sikkerhet mot manglende betalingsevne hos A. Ved motregning unngår B at han gjør opp hovedkravet uten å få dekning for sitt krav mot A. Denne sikkerheten vil være kredittskapende. - Rimelighet/rettferdighet. Det er særlig tungtveiende når motkrav og hovedkrav springer ut av samme rettsforhold!! A plikter seg uansett til å innfri motkravet siden vilkåret er at dette er forfalt. Da er det ingen rimelig grunn til å beskytte A sitt ønske om å benytte B sine penger til å gjøre opp for andre krav. Dette hensynet til rimelig og rettferdighet veier særlig tungt ved konnekse krav! HENSYN SOM TALER MOT MOTREGNINGSRETT - Kan gi B en for sterk posisjon overfor A, særlig når B motregner med et omtvistet motkrav. - Dersom A har et uomtvistet krav, mens B har et omtvistet krav. Normalt vil den som mener å ha et krav måtte gå til søksmål for å få stadfestet sitt krav. Skal B kunne kreve motregning med et omtvistet krav, ville han snarere kunne dytte over søksmålsbyrden til A, siden det er nå A som må gå til søksmål og bestride motregningen. - As behov for kontanter Selv om A blir kvitt sin gjeld, hjelper dette lite dersom A har behov for kontanter til andre formål, eksempelvis for å dekke nødvendig livsopphold. Dette tilsier kun at det bør være en adgang for å avskjære motregning i visse situasjoner. - Ikke alltid velbegrunnet overfor As andre kreditorer å gi B sikkerhet for motkravet i hovedkravet. Får A betalingsproblemer, kan dette være uheldig overfor hans øvrige kreditorer dersom motregning med B finner sted. Det er disse innvendingene som gir grunnlag for begrensninger i motregningsretten selv om alminnelige motregningsvilkår er oppfylt.

Answer 12

- Foreldelsesreglene bidrar til endelig avvikling av skyldnerforhold. - Skyldneren bør beskyttes mot at gamle uoppgjorte fordringer blir gjort gjeldende, hvilket kan bryte med skyldnerens innrettelse. Kan hende skyldneren glemmer at fordringen eksisterer Skyldneren kan ta kreditors unnlatelse av å kreve den inn som et uttrykk for at kreditor frafaller fordringen. - Skape oppfyllelsespress overfor kreditor! - Dessuten er det viktig av bevishensyn å forhindre at debitor betaler samme fordringer to ganger Det vil også være vanskelig å bevise fordringens eksistens med tiden. - Utformingen av foreldelsesreglene er at de skal være praktiske - det kreves ikke at skyldner er i god tro for at foreldelse av en fordring skal skje. Imidlertid er ikke foreldelsesreglene like enkle å praktisere etter fl. §§ 9 og 10. Hensyn til kreditor ivaretas etter reglene om tilleggsfrister, særlig uvitenhet § 10

Answer 13

Tidspunktet for forsinkelsesrenter 1. ''Fastsatt i forveien'' rentel. § 2 (1) andre setning Forarbeidene og rettspraksis Rt. 1995 s. 1549 angir at ordlyden skal forstås som en henvisning til de tilfeller hvor man av grunnlag for kravet kan utlede en BESTEMT dato for oppgjøret. Er betalingen gjort AVHENGIG av påkrav eller av ytre, faktiske begivenheter, kan man normalt ikke si at forfallstidspunktet er fastsatt i forveien. Foruten rettskildene, men hensyn og meg: Hvis det er avtalt ‘’i forveien’’ at betaling skal skje 14 dager etter faktura, så er ikke dette en selvstendig betalingsdag/forfallsdag, men snarere en betalingsdag/forfallsdag som er BETINGET av at kreditor ensidig retter frem fakturaen. Dette undergraver hensynet til debitor etter loven, som dessuten har regel om at rentene løper 30 dager etter påkrav. Således er det ikke fastsatt en betalingsdag i forveien. Se gjerne til gbl. § 5 også. Dette fikk jeg fra E2019S2.

Answer 14

Der den ikke er fastsatt i forveien, jf. § 2 (1). ‘’30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale’’. Løper ved selve avsendelsen av påkravet til skyldneren, jf. Forarbeidene og ‘’har sendt’’. Dermed har skyldneren risikoen for treghet i forsendelsen. Begrunnelse for påkravsregelen Først og fremst skyldnerens behov for tid til å forberede oppgjør når betalingsdagen er ukjent på forhånd, jf. Forarbeidene. - Dessuten er kravet uten forhåndsbestemt forfall ofte uklare eller omtvistede mht. Eksistens eller omfang, og den rentefrie perioden på 30 dager kan da være nyttig som klarleggings- og forhandlingsperiode. - MEN den kan ikke løpe før påkravet er kommet frem fordi påkravet er et påbud! Således får påbudet, følgelig påkravet, rettsvirkninger når adressaten mottar det. I henhold til § 2 første setning løper rentene ved forfall, og fordringen har ikke forfalt før adressaten har mottatt påkravet. Eksempel: Dersom kreditor ensidig fastsetter forfallsdato eller betalingsfrist ved påkrav om 14 dager, vil uansett ikke forsinkelsesrenter begynne å løpe før 30 dager, selv om fordringen forfaller etter 14 dager. Dette gjelder sannsynligvis selv om kredittavtalen mellom partene går ut på oppsigelsesrett med for eksempel 14 dagers varsel! Det var basically tilfellet i E2019S2!! Selv om fordringen her forfaller etter 14 dager, starter forsinkelsesrenter å løpe først etter 30 dager. Dette kan likevel unntas der kreditor setter en ny betalingsfrist eller forfallsdag til tross for at han kunne ha krevd betalings straks, gjerne når en selger ved leveringen av en vare krever betaling innen 14 dager. Hvis leveringsdagen, og dermed indirekte også betalingsdagen var forhåndsbestemt, må dette forstås slik at selgeren har frafalt renter for de første 14 dager. Deretter løer det forsinkelsesrenter. Der kreditor gir henstand (betalingsutsettelse), må henstandserklæringen tolkes om forsinkelsesretene løper fra opprinnelig forfall eller fra henstandsperiodens utløp. Det må da særlig skilles mellom en uttalelse som potensielt endrer forfallstidspunktet, og en uttalese som må forstås kun som et løfte om å avstå fra inndrivelse, jf. Forarbeidene. Denne regelen vil gjelde for alle pengekrav uten forfallsdato, inkludert erstatning og pengekrav oppstått ved kontraktsbrudd.

Answer 15

Regress - Hje I Rt. 2003 s. 1601 (regressavskjæringsdommen) måtte Høyesterett vedgå at uttalelsen i Rt. 1997 s. 1029 Mofraktdommen gikk for langt. Saken handlet om hvorvidt en kommune kunne kreve regress av utgiftene til pleie og omsorg av en trafikkskadet person av et forsikringsselskap. Det fremgår av premissene i dommens avsnitt 38 at uttalelsene i Mofrakt-dommen ikke kunne gi grunnlag for et så generelt utgangspunkt når det gjaldt offentlige ytelser, særlig for helse- og omsorgsytelser som gis av det offentlige uavhengig av om ytelsen kompenserer for et tap som er lidt ved en erstatningsbetingende begivenhet. Det ble videre uttalt at «Spørsmålet om kommunen har regressrett eller ikke, må avgjøres ved en samlet vurdering av det foreliggende rettskildemateriale med utgangspunkt i regresskravets karakter, herunder rekkevidden av en dom i kommunens favør. Det følger av det jeg har sagt at det ikke, slik kommunen anfører, kan stilles krav om klarhet og utvetydighet i de rettskilder som skal kunne begrunne avskjæring av regress.», jf. avsnitt 39. Det kan hevdes at regressavskjæringsdommen gjaldt et meget spesielt forhold, siden en dom i kommunens favør ville medføre store økonomiske konsekvenser for skadeoppgjør. Askeland mener derfor at dommen må ses i sammenheng med utviklingen av erstatningsretten ellers, der skadevolder er ment å supplere de offentlige ytelser.