Generell domsliste

Question 1

Rt. 1997 s. 1029 Mofraktdommen

Answer 1

Stiftelsen av regresskrav - alminnelige rettsgrunnsetninger/Condictio Indebiti - Profesjonalitet

SAKSFORHOLDET
Det var et rederi som hadde mottatt et forsikringsoppgjør fra feil forsikringsselskap. Selskapet hadde dermed reist sak for å få medhold i sitt tilbakesøkingskrav, noe de ikke fikk. Her veide Høyesterett partens profesjonalitet opp mot mottakers gode tro. Det ble nærliggende at forsikringsselskapet skulle bære risikoen for feilaktige utbetalingen ettersom de var profesjonelle parter og det lille rederiet opptrådte i god tro.

Condictio Indebiti - Profesjonalitet, God tro, Andre kravsalternativer
Profesjonalitet
1. Det kan være grunn til å bebreide eller stille den profesjonelle part som nærmere til å bære risikoen. Det er rimelig fordi de har som regel større ressurser til å avdekke feil, men også fordi feilen kan veltes over på deres kunder gjennom økt pris o.l. I dette tilfellet var det en feilutbetaling til et lite rederi, og førstvoterende mente at forsikringsselskapet burde i større grad undersøkt før de foretok utbetalingen.

2. Betalingsmottaker i god tro
   Rederiet var i god tro, noe som kunne bevises godt.
3. Andre alternativer
   Høyesterett legger også vekt på at forsikringsselskapet kunne krevd regress av det andre forsikringsselskapet som egentlig var pliktig til å utbetale, enn å først rette krav om tilbakesøkning mot et lite rederi.

Regress - Hjemmel
1. Tidligere antok man at regress krevde særlig hjemmel.
Høyesterett la imidlertid til grunn at den som dekker en annens forpliktelse, har etter alminnelige rettsgrunnsetninger et regresskrav i behold. Det er avskjæring av regress som krever særskilt hjemmel.

Question 2

Hva er et gjeldsbrev?

Answer 2

Definisjonsspørsmål av gjeldsbrev.
1. Gjeldsbrevloven gjengir ingen svar.

2. Det fremgår imidlertid av gjeldsbrevlovens forarbeider [NUT 1935: 1. s. 13

Gjeldsbrev gjelder forpliktelser som:

• Har kommet til uttrykk skriftlig
• Må være i det ytre selvstendig (må gjøre uttrykk for en ubetinget forpliktelse)
• Må gå ut på en betaling av penger
• Det må dessuten ut fra dokumentet fremgå at skyldneren erkjenner å skylde disse pengene.

3. Denne definisjonen av gjeldsbrev er gjennom rettspraksis og juridisk teori samstemt.

Question 3

Rt. 2008 s. 969 Marine Harvest

Answer 3

1. Gjeldsovertakelse
   - Utgangspunktet er at kreditor i alminnelighet har rett til å påberope seg avtale om gjeldsovertakelse og holde seg direkte til den nye skyldneren.
   Saken gjaldt riktignok ikke oppgjør av penger, men av naturalytelse i form av en leveranse av smolt. Likevel virker ikke dette å ha noen betydning for at det ikke skal gjøres gjeldende for pengekrav. Det uttales at avtaler om gjeldsovertakelse anses som tredjemannsavtaler. Det innebærer at kreditor har rett til å påberope seg avtalen og anse gjeldsovertakeren som ny personlig debitor, på betingelse av at kreditor frigir den opprinnelige, altså uten noen slik uttrykkelig skylderklæring fra den nye debitor som Kristoffersen anfører at det skal kreves’’.

• Hva skal til for at kreditor anses for å ha samtykket/akseptert den nye skyldneren og frigitt skyldneren?
  Uttales det at ‘’Det er sikker norsk rett at kreditors valg av debitor ikke behøver skje uttrykkelig, men også kan skje ved konkludent atferd.’’. Det er tale om en helhetsvurdering av om kreditor har opptrådt på en slik måte at debitorene har rimelig grunn til å tro at kreditor har bundet seg. I denne vurderingen er det en rekke momenter som spiller inn.’’.

Momenter fra teori:

• I teorien er det avgjørende å vurdere om kreditor har behandlet ny debitor som opprinnelig debitor, jf. Hagstrøm. Ifølge Sæbø er dette typisk der kreditor forhandlinger om betalingsutsettelse og forhold ellers som kreditor vanligvis forhandler med sin debitor om
• Et rent kravbrev fra kreditor til den nye skyldneren er antatt å ikke være tilstrekkelig , jf. Hagstrøm s. 875.
• Det fremholdes dessuten av Hagstrøm at det ikke er tilstrekkelig at kreditor mottar renter og avdrag fra den nye skyldneren, da det kan påpekes at kreditor normalt vil motta renter og avdrag med takk fra hvem som helst.
• Bergsåker mener på sin side at konkludent atferd innebærer at kreditor krever at den nye skyldneren betaler renter, avdrag eller hele gjelden.
• Av Hagstrøm kan man i det minste konkludere med at passiv mottagelse av renter og avdrag på kreditorhold ikke vil være tilstrekkelig.

Question 4

Rt. 2014 s. 883 Qahu Bar Assembly/Nordea

Answer 4

Motregning - Gbl. § 26 2.pkt, Finansavtl. § 29
SAKSFORHOLDET
Qahu Bar Assembly hadde krav på utbetaling av innestående på bankkontoen (hovedkravet). Mens Nordea Bank hadde et krav om på betaling av gjeldsbrevlån av Qahu Bar. Nordea Bank ville motregne hovedkravet (utbetaling av innestående på bankkonto) med krav på betaling av gjeldsbrevlånet.
Spørsmålet i saken var om Nordea Bank kunne motregne sitt krav på tilbakebetaling av et gjeldsbrevlån i Qahu Bar Assembly sitt innskudd i banken.

1. Finansavtaleloven § 29
   Det fremgår av overnevnte bestemmelse at finansinstutisjoner ikke kan foreta motregning i innestående på konto. Likevel bestemte driftskontoavtalen at banken kunne «motregne ethvert krav den har mot kontohaver mot innestående på konto. En slik avtale var lovlig siden forbudet mot motregning i krav innestående på konto i finansavtaleloven § 29 kunne fravikes utenfor forbrukerforhold, jf. finansavtl. § 2(2).
2. Gbl. § 26 2.pkt.

Når forfaller motkravet? - Videre var det anført av konkursboet at bankens krav på tilbakebetaling av lånet hadde forfalt ETTER hovedkravet, siden bankens motkrav først måtte anses å forfalle ved påkrav, som var reist etter at hovedkravet var forfalt. Høyesterett var uenige i dette. Her legger Høyesterett til grunn, etter å ha sett hen til Factoring Finans, at kravet skal anses som forfalt allerede på det tidspunktet kravet KUNNE kreves betalt, selv om påkrav foreløpig ikke er fremsatt. Med andre ord, har motkravet forfalt idet misligholdet i en kontrakt inntreffer, fordi vedkommende hadde anledning til å bringe kravet til forfall gjennom påkrav før hovedkravets forfall, selv om det ikke blir gjort. Denne uttalelsen om at misligholdskravet også forfaller så snart misligholdet er inntrådt, er ikke i samsvar med hovedregelen i gbl. § 5 første ledd om at forfall inntreffer ved påkrav. ‘Hva som ligger i at et krav er «forfalt», kan variere. Som fremholdt av Hagstrøm, Obligasjonsrett, må betydningen i den enkelte lovbestemmelse klarlegges ved konkret tolking. Når det nærmere innholdet i forfallsbegrepet i gjeldsbrevloven § 26 skal fastlegges, må bakgrunnen for begrensningen i motregningsretten – å unngå at kreditor ved eget mislighold kommer i motregningsposisjon – stå sentralt. Ut fra dette må det krav som bringes i motregning, anses som forfalt allerede når det KUNNE kreves betalt. En slik tolking setter ikke kreditor i noen bedre posisjon enn den han ellers rettmessig kunne etablert. Jeg finner støtte for denne forståelsen av bestemmelsen i Rt-1992-504 (Factoring Finans) hvor det, for motkrav i form av erstatning for mislighold i kontraktsforhold, reservasjonsløst ble uttalt: «I relasjon til kravet i gjeldsbrevloven § 26 må det være tilstrekkelig at mislighold er inntrådt.» Også i juridisk teori er dette lagt til grunn, se Rune Sæbø, Motregning, 2003, side 148-149, jf. side 82-83 med videre henvisninger’’

'’På den tid’’ - Det andre vilkåret følger av bestemmelsens 2.pkt. Det stilles et krav til motkravets forfallstid - motkravet må være forfalt ‘’på den tid’’, eller senest samtidig med hovedkravet. Ordlyden gir ingen klar føring på hva vilkåret ‘’på den tid’’ viser til, men det er sikker rett at dette viser tilbake til det tidspunktet B fikk vite om avhendingen eller fikk noen tanker om det, ikke ervervstidspunktet, jf. denne dommen.

2. Motregningserklæring ?
   ‘’Boet har også gjort gjeldende at banken begikk ulovlig selvtekt ved urettmessig å tilegne seg midlene på bankkontoen uten å erklære motregning. Denne anførselen kan klart ikke føre frem. Jeg nøyer meg med å peke på at bokføringen internt i banken ikke endret rettsforholdet mellom partene. Det skjedde først da Nordea avga motregningserklæring’’ Usikker på hva Sæbø forsøker å slutte fra dommen, men men.

Question 5

HR-2019-1662-A

Answer 5

Motregning - Konneksitet, Fl. § § 26 ‘‘Foreldelse av en fordring medfører ikke at fordringshaveren taper motregningsrett, såfremt:det krav som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordring og er oppstått før denne fordring ble foreldet’’

1. Saken var slik at en person hadde mottatt for mye uførepensjon fra statens pensjonskasse. Vedkommende hadde nå krav på alderspensjon, og dermed ville statens pensjonskasse motregne kravet om alderspensjon med kravet om tilbakesøking på for mye utbetalt uførepensjon. Spørsmålet som ble reist var hvorvidt det sprang ut av samme rettsforhold. I denne saken er videre sammenhengen mellom de to kravene så nær at det kan fremstå som lite rimelig om A kan kreve løpende utbetaling av alderspensjon, uten samtidig å betale tilbake beløpene som er uriktig utbetalt. Tilbakebetalingskravet og kravet om alderspensjon fra pensjonskassen ble ansett som så nært knyttet til hverandre at de sprang ut av samme rettsforhold. Medlemskapet i statens pensjonskasse var fellesnevneren, og da mente Høyesterett at begge kravene sprang ut av samme rettsforhold.
2. Hensyn for utvidet motregningsrett ved konnekse krav: Førstvoterende begrunner med at konneksitet medfører utvidet motregningsrett fordi det er rimelig. Sæbø mener at et annet viktig hensyn er det rettstekniske: man unngår sondringen mellom innsigelse og motkrav.

Question 6

Rt. 1992 s. 504 Factoring Finans VIKTIG

Answer 6

Motregning Gbl. § 26 Konneksitet
Saksforholdet: Saken handler om et Sam-teknikk som inngikk avtale om de skulle overdra alle sine kundefordringer til Factoring Finans. Senere inngikk Sam-Teknikk avtale med et entreprenørselskap om levering og montering for to byggeprosjekt, der entreprenørselskapet ble underrettet om factoringavtalen etter avtaleinngåelsen. Sam-Teknikk gikk konkurs. Factoring Finans avkrevde betaling av entreprenøren for byggeprosjektene, men entreprenøren erklærte motregning med krav oppstått som følge av mislighold av avtalene for byggeprosjektene.

1. Analogi
   Først viser Høyesterett til at det er alminnelig antatt at gjeldsbrevloven kap 1 og 3 også gjelder analogisk for enkle fordringer.
2. Konneksitet knyttet til gbl. § 26
   Videre uttaler Høyesterett at selv om det ikke fremgår direkte av gbl. § 26, må det ut fra etablert rettsoppfatning legges til grunn at det gjelder særregler for motregning ved såkalte konnekse krav. Dette kan forstås som at det ikke er nødvendig at vilkårene i gbl. § 26 oppfylt dersom kravene er konnekse. Det er sikker rett at vilkåret i pkt.1 frafaller om kravene er konnekse. Derimot Med henvisning til Rt. 1992 s. 504 Factoring Finans, ser det ut til at Bergsåker mener at gbl. § 26 ikke gjelder i det hele tatt ved konnekse krav.
   Sæbø mener at forfallsvilkåret i gbl. § 26 2.ptk bør gjelde ved konnekse krav.
3. Konneksitet ved ulike kontrakter
   - Krav blir ansett som konnekse dersom de springer ut av samme rettsforhold.
   - Det foreligger en sterk presumsjon for at dersom hoved- og motkrav springer ut av samme kontraktsforhold, er kravene konnekse.
   -I følgende sak ble det reist spørsmål om kravene kan være konnekse til tross for at de ikke springer ut av samme kontraktsforhold. Det kan av denne dommen trekkes ut et vurderingstema: Der krav oppstår av ulike kontrakter, blir spørsmålet om det kan påvises et tilknytningsforhold som gjør det rimelig å si at krav etter avtalene er oppstått i samme rettsforhold. Følgende momenter nevnes:
   - Om det foreligger løpende forretningsforhold mellom partene
   - Om kontraktene var inngått samtidig
   - Om kontraktene gjaldt samme leveranse/prosjekt
   - Om avtalene utgjør en forretningsmessig enhet.
   Høyesterett benekter at disse momentene i den foreliggende saker taler for konneksitet, og det foreligger ikke.
4. Gbl. § 26 1.pkt.
   Siden kravene ikke var konnekse, vurderte førstvoterende om vilkårene i gbl. § 26 var oppfylt. I denne saken fikk debitor cessus (Entreprenøren) kjennskap til overdragelsen ETTER avtaleinngåelsen, men FØR misligholdet oppstod. Førstvoterende reiser spørsmålet om når debitor cessus kan sies å ha blitt eier av motkravet: 1) ved avtaleinngåelsen, 2) ved misligholdet. Hvis det er ved avtaleinngåelsen, inngikk de avtalen før de fikk vite om avhendelsen, og dermed innenfor vilkåret. Førstvoterende legger til grunn sistnevnte, som tas til inntekt senere i Rt. 2014 s. 883 Qahu Bar/Nordea
   Uttalelsen er imidlertid kritisert av Sæbø, da han mener misligholdskravet oppstod som et betinget krav allerede ved avtaletidspunktet. Høyesterett uttalelse kom uten vurdering av reelle hensyn, og derfor kan man bruke hensynene for å argumentere for at misligholdskrav er avtaletidspunktet som anses som tiden der motkravet ble stiftet. BTW: Etter dommen så både oppstår og forfaller krav som har grunnlag i kontrakt ved misligholdet!
5. Gbl. § 26 2.pkt.
   Tilstrekkelig at misligholdet har inntrådt, ikke nødvendig at vedkommende fremlegger påkrav for at motkravet skal ha forfalt. Dette støttes av Rt. 2014 s. 883 Qahu Bar Assembly/Nordea

Question 7

Rt. 1907 s. 834

Answer 7

Motregning Gbl. § 26 Konneksitet

- Antatt at motregning med konnekse krav kan skje uten krav om gjensidighet

Question 8

Rt. 1928 s. 1121

Answer 8

Motregning - Gbl. § 26 Konneksitet

- Antatt at motregning med konnekse krav kan skje uten krav om gjensidighet

Question 9

Rt. 2006 s. 1361

Answer 9

Motregning - Gjensidighet
- Det er lagt til grunn av Høyesterett at mor- og datterselskaper ikke kan identifiseres med hverandre når det gjelder de alminnelige ulovfestede reglene om motregning, nærmere vedrørende gjensidighetsvilkåret.

Question 10

Rt. 2006 s. 343

Answer 10

Motregning - Gjensidighet
Organisasjon med flere avdelinger:
Det var en part som krevde refusjon av moms. Folketrygden mente de kunne motregne kravet hans med deres krav på arbeidsgiveravgift. Det ble avgjort at folketrygdens krav på arbeidsgiveravgift ikke kan motregnes mot en annen parts refusjon av moms, siden folketrygden og staten ble ansett som selvstendige skattekreditorer. Således var ikke gjensidighetsvilkåret oppfylt, og staten hadde ikke adgang til å motregne.

Question 11

Rt. 1983 s. 205

Answer 11

Motregning - Motregningserklæring
- Hovedregelen i pengekravsrett er at det må foreligge en motregningserklæring for at motregning skal skje.
- Imidlertid kan det i helt spesielle tilfeller unntas, SÆRLIG DER KRAVENE ER KONNEKSE
Saken gjaldt krav om forsikring, og forsikringsselskapet påberopte seg at forsikringsdekningen var falt bort fordi sakdelidte ikke hadde betalt forsikringspremien. Høyesterett var uenige i dette, begrunnet med at betalingsfristen for forsikringspremien var satt til et par uker etter at skaden skjedde, slik at dekningen gjaldt da skaden inntraff. Et sentralt poeng er at betaling likevel ikke ble foretatt i etterkant av skaden. Høyesterett mente at dette ikke hadde betydning, da den ubetalte forsikringssummen ble ansett som motregning i forsikringspremien - selv om motregningserklæring ikke fant sted. Skjønner ikke helt dette, ikke super viktig men sjekk etter hvert.

Question 12

Rt. 2002 s. 71 Rentedommen

Answer 12

Rente hjemmelskrav - Bortfaller tradisjonelle hjemmelskravet, obiter dictum
SAKSFORHOLDET
Saken gjaldt en klient som reiste et erstatningskrav mot et advokat. Klienten fikk medhold i erstatningskravet, men det ble i tillegg reist spørsmål om det kunne tilkjennes avsavnsrenter i tiden før påkravsrenter startet å løpe. Advokaten bestred rentekravet med henvisning til den tradisjonelle læren om at det kreves særskilt hjemmel for renter, ved lov, avtale eller sedvane.

1. Hjemmelskrav for utilsiktet renter
   Høyesterett kom frem til at den tradisjonelle oppfatningen om at renter kun kan tilkjennes ved særskilt hjemmel i avtale, lov eller sedvane, ikke kan opprettholdes. Dommen gjelder likevel i realiteten ikke renter, men rentetapserstatning. Således gikk retten lenger i sine uttalelser enn nødvendig for resultatet, slik at uttalelsen anses som obiter dictum og den rettskildemessige vekten er noe svekket. Etter dommen forelå det en usikkerhet i juridisk teori om hvorvidt det kunne slås fast at det ikke kreves særskilt hjemmelskrav lenger. Se nå Rt. 2010 s. 816 Konsesjonsavgfit, Rt. 2013 s. 484 Voldsoffererstatning, Rt. 2014 s. 501 Tomtefeste, som bekrefter at det ikke lenger kan opprettholdes et særskilt hjemmelskrav.
2. Rentetapserstatning
   Reparasjonshensynet og prinsippet om full erstatning vil tale for rentekompensasjon på erstatningsrettslig grunnlag dersom det kan påvises skyld (culpa) og et rentetap. Kreves likevel ikke grov skyld, jf. Annen praksis. Det ble lagt til grunn at rentetap her kunne kreves etter vanlige erstatningsrettslige regler. Klienten fikk dermed dekket rentetapet både for at erstatningen ble utbetalt ca. to år etter at tapet oppstod, men han fikk dessuten dekket rentetapet for tilbakebetaling av advokathonoraret. Siden rentetapet her kunne kreves etter vanlige erstatningsrettslige regler, var det i så fall ikke et vilkår om grov skyld.
3. Utgangspunktet er at når det gjelder rente av tilbakebetalingskravet er at påkravsregelen i rentel. § 2 skal følges.
   Imidlertid kan dette unntas, slik at det kan oppstå rente på erstatningsrettslig grunnlag allerede fra den uriktige betaling fant sted.

Question 13

Rt. 2013 s. 484 Voldsoffererstatning

Answer 13

Rente Hjemmelskrav - Rimelighetsbetraktninger

SAKSFORHOLDET
Saken gjaldt spørsmål om avsavnsrente og forsinkelsesrenter skulle tillegges ved uteblitt voldsoffererstatning. Voldsofferet fikk utbetalt ulike utbetalinger over tid, og de siste utbetalingene skjedde flere år etter at voldsepisodene inntraff. Derfor krevde voldsofferet avsavnsrenter med rimelighetsbetraktninger som grunnlag.

1. Rimelighetsbetraktninger er aktuelt grunnlag, men ikke i denne konkrete sak.
   Det ble uttalt at selv om rettspraksis har åpnet for at det ikke trengs et særskilt hjemmelskrav for å tilkjenne renter, kan ikke skadelidte tilkjennes renter i denne konkrete sak basert på rimelighetsbetraktninger. Således opprettholdes læren fra Rt. 2002 s. 71 Rentedommen og Rt. 2010 s. 816 Konsesjonsavgift.. Det ble sett hen til bebreidelse som et moment, der staten ikke kunne bebreides for saksbehandlingstiden.

Question 14

Rt. 2014 s. 501 Tomtefeste

Answer 14

Rente Hjemmelskrav
SAKSFORHOLDET
Saken handlet om renteberegning ved oppjustering av festeavgift. Domstolen fastsatte en ny avgift etter at festeren ikke hadde godtatt bortfesterens krav om omregulering. Avgiften ble følgelig fastsatt på et senere tidspunkt en det det tidspunktet den skulle gjelde fra. Det forelå dermed utilsiktet kreditt, og spørsmål var om grunneier kunne kreve avsavnsrente basert på dette.

I dommen gir førstvoterende sitt syn på spørsmål om hjemmelskrav for renter, og erkjenner at utvikling i rettspraksis tyder på en åpnere holdning mot hjemmelskravet. Imidlertid viser til at det likevel ikke er grunnlag for å oppstille et alminnelig prinsipp om at ethvert økonomisk oppgjør uten forsinkelsesrenter skal suppleres med avsavnsrenter. Saken gjaldt renteberegning ved regulering av festeavgift. Høyesterett sendte spørsmålet tilbake til lagmannsretten, men uttalte at spørsmålet om avsavnsrente måtte bero på en samlet vurdering som trekker inn de særlige hensyn som gjør seg gjeldende.
Deretter ble følgende momenter listet opp.
- Hvor lang tid det går før oppgjør finner sted
- Om partene burde ha forutsett tilfellet slik at forholdet burde vært nedfelt i avtalen
- Om en av partene er å bebreide for tvistens eksistens
- Skyldes kredittidens lengde uenighet om den rettslige forståelsen av grunnlaget, taler prinsippet om at hver av partene bære risikoen for egne forutsetninger for avsavnsrente.
- Rettstekniske hensyn vil ha vekt.
- Om kreditor har hatt mulighet til å betinge seg renter i avtalen.

Question 15

Rt. 2008 s. 385

Answer 15

Motregning - Nektelse av motregning ved rettsmisbruk

Normalt skal det en del til for å nekte motregning på dette grunnlaget, men det er likevel klart at motregning kan nektes på dette grunnlaget, jf. Rt. 2008 s. 385. Her uttales det at ‘’Det er videre bred enighet om at motregning kan bli nektet for å hindre rettsmisbruk’’.

Teori:
Eksempel1: Det tilfellet der B ikke benytter vanlig fremgangsmåte for å inndrive det krav han har på A. Der B tar en ting som tilhører A, der B motregner erstatningskravet som A dermed får mot B.

Eksempel2: Der B misligholder hovedkravet forsettlig eller særlig klanderverdig/der hovedkravet forfaller før motkravet, men hovedkravet er ikke betalt. Teorien har delte meninger om slike tilfeller skal stenges for.

• Bergsåker mener at B normalt skal ha rett til motregning, siden A sin posisjon er ivaretatt ved at han kan fremme misligholdskrav overfor B.
• Sæbø mener at B i dette tilfellet ikke bør tilkjennes en motregningsrett med krav som forfaller etter hovedkravet, ettersom dette trolig vil oppfordre til mislighold.
• Hagstrøm taler for en mellomløsning der forsettlig mislighold fra B sin side for å komme i motregningsposisjon bør stenge for motregning, mens andre former for mislighold ikke vil stenge for motregning
• Som utgangspunkt kan B motregne med et krav han har ervervet av C mot A.
  I helt spesielle tilfeller i teorien er det hevdet at dette bør anses som rettsmisbruk.

Question 16

Rt. 2012 s. 1444

Answer 16

Foreldelse - Krav etter flere rettslige grunnlag
SAKSFORHOLDET
Saken gjaldt et tilfelle hvor trygdemyndighetenes krav på tilbakebetaling av trygd etter reglene om tilbakebetaling i folketrygdloven var foreldet. Kravet kunne likevel gjøres gjeldende etter reglene om erstatning. Foreldelse av erstatningskrav etter § 9 inntrådte senere enn foreldelse av krav på tilbakebetaling.

• Dersom det kan gjøres krav gjeldende på flere rettslige grunnlag, og reglene om foreldelse er ulike for de forskjellige grunnlage, er kravet foreldet før det er foreldet etter alle grunnlagene. Dette prinsippet ble lagt til grunn av Høyesterett.

Question 17

Rt. 1931 s. 838 Elektrisitetsverkdommen

Answer 17

Tilleggsbetaling - Condictio Indebiti, Rimelig grunn til å tro at betalingen er riktig.

Saksforholdet
Dommen gjaldt spørsmål om et elektrisitetsverk som ved en feil hadde sendt for lav strømregning til til kunden (fabrikk) kunne kreve tilleggsbetaling.

Av elektrisitetsverksdommen kan det utledes at vurderingen av om tilleggsbetaling kan kreves beror på en avveining av oppgjørshensynet mot korreksjonshensynet. Det er derfor alminnelig antatt i den juridiske teorien at de samme vurderingsmomentene som gjelder for tilbakesøkning etter den ulovfestede læren om condictio indebiti, kan anvendes ved spørsmål om tilleggsbetaling. Siden hovedregelen ved tilleggsbetaling er at kreditor kan kreve oppgjør, og det ikke finnes noen slik hovedregel etter læren om condictio indebiti, er det imidlertid en noe høyere terskel for å nekte kreditor tilleggsbetaling.

• Flertallet mente at tilleggsbetaling kunne kreves, og begrunnet med at dersom det forelå en feil fra elektrisitetsverkets side, skulle oppgjørshensynet slå gjennom dersom regningene medførte at fabrikken hadde rimelig grunn til å tro at regningene var riktige og kunne innrette seg etter det. Det forelå ikke en rimelig grunn for å tro at regningene var korrekte, fordi den var åpenbart for lav. De betalte omtrent 700kr, når det var antatt at det ville koste omtrent 1900 for det kvartalet,

Question 18

Rt. 1998 s. 989 Fearnley og Eger

Answer 18

Condictio Indebiti og Kreditormora (forbehold om tilbakesøkning)
Saksforhold For CI:
Saken gjaldt banken CBK som innfridde et lån på vegne av rederiet Fearnley og Eger. CBK foretok denne innfrielsen i tillit til av at Fearnley og Eger skulle dekke dette beløpet, men inndekningen kom ikke fordi Fearnley og Eger gikk konkurs. Derfor krevde CBK pengene tilbake av rederiets kreditor, SR-banken, på grunnlag av Condictio Indebiti. Kreditoren anførte at det foreliggende tilfellet var utenfor virkeområdet til Condictio indebiti.

1. Virkeområdet:
   Villfarelse om Condictio Indebiti må ikke bare angå villfarelse om betalingsplikten, men kan også omfatte villfarelse om et forhold som var helt nødvendig for om betaling skulle skje. Her gjaldt villfarelsen om at Fearnley og Eger ville gå konkurs og ikke kunne dekke for innfrielsen. Høyesterett erkjente at tilfellet lå i ytterkanten av en condictio indebiti sitt kjerneområdet, nemlig om at betaleren må være i villfarelse om sin betalingsplikt. Likevel uttalte førstvoterende at de reelle hensyn var langt på vei de samme som ved en mer tradisjonell Condictio Indebiti situasjon. Førstvoterende beveger seg dermed over til den konkrete helhetsvurderingen, som kan gi uttrykk for at det ikke er et skarpt skillet mellom virkeområdet og helhetsvurderingen. Det gjelder tross alt villfarelse!
2. Tidsmoment:
   Det vil tale i betalers favør om feilen varsles straks, slik at betalingsmottaker ikke rekker å innrette seg. Her varslet den tilbakesøkende om den feilaktige betalingen SAMME DAG som den fant sted. Således hadde ikke kreditor innrettet seg etter kravet, og oppgjørshensynet sin tyngde reduseres. Selv om selve tilbakesøkningskravet kom senere enn dette, hadde ikke kreditoren en berettiget forventning om at tilbakesøkningskravet var frafalt.

3: Systemfeil:
Systemfeil kan ha betydning for den som står for feilen.Banken hadde ikke i tide foretatt en stoppordre for sin betaling. Dette var en risiko som følge av bankens rutiner.

Saksforhold for Kreditormora:
-En annen side av saken var et krav om forsinkelsesrenter fra CBK. Da CBK hadde fått medhold i kravet på tilbakebetaling både av byretten og av lagmannsretten, tilbød SR-banken tilbakebetaling etter lagmannsrettens dom for å unngå å betale forsinkelsesrenter lenger enn nødvendig. Som del av betalingstilbudet til CBK fulgte et forbehold om tilbakesøking dersom SR-banken skulle få medhold i
Høyesterett. CBK nektet å godta dette betalingstilbudet. Da CBK senere vant i Høyesterett, tilkjente imidlertid ikke Høyesterett forsinkelsesrenter for perioden mellom SR-bankens betalingstilbud og domsavsigelsen i Høyesterett, ettersom dette var å anse som et lovlig forbehold om tilbakesøking, slik at CBK måtte anses for å være i kreditormora i denne perioden. Siden forsinkelsesrenter ikke løper ved kreditormora, kunne ikke forsinkelsesrenter tilbys for en lengre periode enn frem til betalingstilbudet ble fremsatt for CBK.
- Vedrørende hvorvidt betalingstilbudet var lovlig, fremhever førstvoterende at SR-banken ikke har tatt forbehold som innebærer at de søker å oppnå en materielt styrket rettsstilling.
- Et krav om forsinkelsesrenter fra SR fra betalingstidspunktet i tilfelle CBK ikke fikk medhold ville derimot vært søk om å styrke sin materielle rettsstilling og dermed ulovlig.

Question 19

Rt. 1988 s. 556 Aktuell-dommen

Answer 19

Condictio Indebiti - Virkeområdet, Betalingspress

Saksforholdet
En bank ble tvunget til å betale en pantobligasjon for at noen leiligheter skulle kunne selges uten panteheftelser. Banken mente at dette var et brudd på avtalen at dette pantet ikke ble frafalt, og de krevde derfor tilbakesøking av det betalte beløpet. Banken fikk medhold.

1. Virkeområdet:
   Tradisjonelle tilfellene for Condictio Indebiti er der betaler er i villfarelse om sin betalingsplikt, med unntak av Fearnley og Eger og Konsesjonsavgift. Banken mente at de var uforpliktet til å betale, men de var ikke i villfarelse. ‘‘Vilkåret’’ om villfarelse om betalingsplikt forelå ikke, men likevel fremhev Høyesterett at betalingen var fremtvunget av betalingsmottakers kontraktsbrudd, slik at banken var i en tvangssituasjon og burde dermed få pengene sine tilbake.
2. Betalingspress
   Dommen viser at betalingspress, her som følger av betalingsmottakers mislighold, kan være et sterkt moment for tilbakebetaling.

Question 20

Rt. 2010 s. 816 Konsesjonsavgift

Answer 20

Condictio Indebiti - Virkeområdet, Midlertidig betaling, /Renter på tilbakesøkningskravet Dissens 3-2
SAKSFORHOLDET

Det første spørsmålet var om noen kraftselskaper som i en årrekke hadde betalt for mye konsesjonsavgift kunne kreve tilbakesøkning fra kommunen. Betalingene til kommunen var basert på foreløpige forvaltningsvedtak, men da det endelige vedtaket kom viste det seg at kraftselskapene ble pålagt mindre forpliktelser enn det som fremgikk av de foreløpige kravene.

1. Virkeområdet
   Dette medførte at kraftselskapene ikke var i villfarelse om at de hadde en betalingsplikt, imidlertid forelå det en villfarelse vedrørende omfanget av betalingsplikten. Dette var utenfor den tradisjonelle kjernen til Condictio Indebiti, men både flertallet og mindretallet var enige om at læren måtte anvendes.
2. Medgått tid
   Tiden som var gått var på 20 år, talte for oppgjør.
3. Avtalt eventuell tilbakebetaling for betaleren
   Det var avtalt at det skulle skje en etterbetaling fra de avgiftspliktiges side så snart de endelige vedtakene var fastsatt. Dermed tale likevektshensyn for korreksjon når endelige summene var fastsatt der kraftselskapene imidlertid hadde betalt for mye. Være forberedt på korreksjon i begge veier.

3.Midlertidige oppgjør
Siden vedtakene var midlertidige, måtte kommunen forvente at det ville skje et endelig oppgjør senere, hvilket talte for korreksjonshensyn ettersom de ikke hadde en berettiget forventning om at oppgjør endelig var gjort.

4. Stort beløp har liten betydning
   Uttales i dommen at beløpets størrelse har en liten selvstendig betydning som moment i vurderingen.

Hjemmelskrav for renter - Analogbetraktninger, underbygget av reelle hensyn.

Selskapet fikk medhold om tilbakebetaling, og spørsmålet ble dermed om de kunne kreve avsavnsrenter fra den perioden da feilutbetalingene startet, frem til det endelige vedtaket som fastsatte at de hadde betalt for mye. Kraftselskapene fikk også medhold i rentekravet sitt. Her viser Høyesterett til Rt. 2002 s. 71 Rentedommen om at den gir uttrykk for en åpnere holdning til plikt til avsavnsrente enn det som tradisjonelt har vært tilfelle. Først peker førstvoterende på at tilbakebetalingsforbeholdet av staten også inneholdt rentekrav, slik at likebehandlingshensyn slå til her også. Dermed tilkjente Høyesterett avsavnsrenter basert på analogibetraktninger i lys av rimelighetshensyn.

Question 21

Rt. 1985 s. 290 Birgo

Answer 21

Condictio Indebiti - Konkret vurdering, Bebreidelse, tidsmoment, oppgjørshensyn, straffbart forhold
Saksforhold
- Etter et skipsforlis fikk skipets panthavere dekket sine krav fra skipets forsikringsselskap. Senere viste det seg at rederen selv forsettlig hadde senket skipet, og forsikringsselskapet krevde tilbakebetaling fra panthaveren
1. Konkret vurdering under hensyn til rimelighet
- Generelt uttaler førstvoterende at ‘‘Det er et grunnleggende trekk i læren om Condictio Indebiti at hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet’’.

2. Momenter:
   - Bebreidelse hos en av partene: Det ble vist til at verken mottaker eller utbetaler kunne bebreides for forholdet.
   - Tidsmomentet: Oppgjørshensynet talte mot utbetaling, ettersom kravet om tilbakebetaling ble fremsatt så sent som 19 måneder etter at beløpene var betalt til banken. Kan ha sterk betydning for oppgjørshensynet. Det burde forventes at den som ønsker tilbakebetaling fremmer sitt krav i rimelig tid etter at feilen oppdages. Jo lenger tid som går, desto mer uheldige effekter kan en korreksjon ha.
   - Konsekvensene for mottaker av å foreta tilbakebetaling: Dersom pantehaver har gitt opp sidesikkerhet eller at det kan påvises at tilbakebetaling vil sette mottaker i en vanskelig stilling. Dette kunne ikke påvises.
   - Straffbart forhold: Det måtte ha betydning at forsikringsselskapet betalte for noe som viste seg å skyldes forsikringstakers forbryterske forhold. Å benekte tilbakebetaling ville vært støtende fordi ville betalingsmottaker blitt sittende med de mottatte midler og således profitteres av en grov og straffbar handling.

Forsikringsselskapet fikk medhold.

Question 22

Rt. 1995 s. 1641 Torson

Answer 22

Condictio Indebiti - PROFESJONELL PART, konsekvens, forbehold, ikke bebreides, tidsmoment

SAKSFORHOLDET
Et forsikringsselskap krevde tilbakebetalt et forsikringsbeløp av en bank. I vurderingen som førte frem til tilbakebetaling, henviste HR til at betalingsmottakeren (banken) var en profesjonell aktør som ikke ville komme i vesentlige problemer ved en tilbakebetaling, og at forsikringsselskapene vanskelig kan bebreides for å ha foretatt utbetaling.

1. Profesjonell part: Begge parter var profesjonelle parter, men talte likevel for korreksjonshensyn at betalingsmottaker var det fordi det er rimelig å la tap gå utover en profesjonell part. Illustrerer at det gjennomgående er en rimelig løsning at feilen går utover den profesjonelle parten. Det er gjerne mer byrdefullt for den private dersom feilen går utover han.
2. Konsekvenser for betalingsmottaker ved tilbakebetaling: Betalingsmottaker var en bank, som er på det rene at ikke vil havne i en vanskelig situasjon. Se 1.
3. Forbehold: Ble foretatt en forbehold, men det var riktig noe uklart
4. Forsikringsselskapet kunne ikke bebreides noe særlig.
5. Det gikk heller ikke lang tid før pengene ble krevd tilbake

Question 23

Rt. 2006 s. 1705 Asker Politistasjon

Answer 23

Foreldelse - § 3 nr. 2 ‘‘Misligholdet inntrer’’ ved entrepriseoppdrag

Saksforholdet
Høyesterett behandlet et krav om erstatning for brann som oppsto som følge av mangler ved entrepriseoppdrag. Spørsmålet var om foreldelsesfristen løp fra entrepriseoppdraget var utført, eller fra det erstatningsbetingende tapet hadde oppstått. Høyesterett la til grunn at foreldelsesfristen måtte løpe allerede ved levering, slik at krav på misligholdholdssanksjoner kunne vært fremmet allerede da. Avgjørelsen innebærer at fl. § 3 nr. 2, på tross av at forarbeidene gir uttrykk for at den er en presisering av § 3 nr . 1, selvstendig regulerer starttidspunktet for foreldelsesfristen ved entrepriseoppdrag.

1. Mislighold inntrer ved levering ved entrepriseoppdrag
2. § 3 nr. 2 Er selvstendig grunnlag

Question 24

Rt. 2007 s. 1236 Bussdommen

Answer 24

Foreldelse - § 3 nr. 2 ‘‘Misligholdet inntrer’’ ved kjøpsavtale

Saksforholdet
I dommen behandlet Høyesterett et spørsmål ved avtale om kjøp av en buss, som viste seg å inneha mangler som senere resulterte i økonomisk tap. Høyesterett la også i denne avgjørelsen til grunn at fl. § 3 nr. 2 var en selvstendig regulering av starttidspunkt for foreldelsesfristen ved kjøpsavtaler. Sett i sammenheng med Asker Politi-dommen medfører avgjørelsene at når foreldelsesfristens starttidspunkt etter fl. § 3 nr. 1 og nr. 2 er avvikende, må fl. § 3 nr. 2 regulere starttidspunktet for krav som oppstår ved mislighold. Dette kan også støttes av lex specialis-betraktninger.

1. Mislighold inntrer ved levering ved entrepriseoppdrag
2. § 3 nr. 2 Er selvstendig grunnlag
3. Hensyn for at § 3 nr. 2 bør være selvstendig fristutgangspunkt.
   - Hensynene bak foreldelsesreglene underbygger at fl. § 3 nr. 2 bør være et selvstendig fristutgangspunkt for foreldelsesfristen. Det fremgår av foreldelseslovens forarbeider at foreldelsesreglene begrunnes i hensynet til bevis og behovet for rettsteknisk enkle og klare regler. Det vil ofte være rettsteknisk enklere å fastslå når et mislighold inntraff, enn når dette misligholdet senere realiserte seg i økonomisk tap. Muligheten for å innhente bevis svekkes også allerede fra misligholdstidspunktet. Videre har Høyesterett uttalt at behovet for en ytre grense for når krav gjøres gjeldene er det sentrale hensyn bak foreldelsesreglene. Dersom fl. § 3 nr. 1 skal være avgjørende for foreldelsesfristens utgangspunkt, kan dette medføre at foreldelsesfristen begynner å løpe langt senere enn avataleinngåelsen. Foreldelsesreglene vil da ikke kunne oppstille noen effektiv ytre grense.

Question 25

Rt. 1997 s. 1210 Råfisklaget

Answer 25

Condictio Indebiti - Beløpets størrelse, FORBEHOLD, Videreformidlet/Foreldelse -

SAKSFORHOLDET
Saken gjaldt et råfisklag som fikk urettmessig trukket avgift. Spørsmålet var om de kunne kreve tilbakebetaling som følge av påstått urettmessig trukket avgift, og videre om dette kravet var foreldet.

Condictio Indebiti
1. Beløpets størrelse:
Det ble brukt som et moment at beløpet var ganske lite, og dermed ble oppgjørshensynet tungtveiende.
Husk at stort beløp taler derimot i begge veier!

2. Forbehold: Forbehold om tilbakesøkning.
   Dette var inntatt i denne dommen, og ble dermed et tungtveiende og egentlig avgjørende moment, siden betalingsmottaker her har fått uttrykkelig varsel om at betalingen ikke nødvendigvis er endelig, og at det kan skje korrigering senere.
   Likevel ble det uttalt at det er begrenset hvor lang et forbehold kan tillegges vekt der det ikke følges rettslige kritt. Det hadde gått tre år i denne dommen, som likevel ar innenfor, men i et grensetilfelle.
3. Beløpet var allerede videreformidlet og ikke lenger hos mottakers disposisjon.

Foreldelse
1. Avgift som var betalt mer enn 3 år tilbake før stevningen for retten måtte anses som foreldet, ettersom betalerne hadde tilstrekkelig kunnskap til å fremme sitt krav på et tidligere tidspunkt, slik at fl. § 10 nr. 1 ikke kan komme til unnsetning/Høyesterett til grunn at nødvendig kunnskap forelå når Råfiskelaget hadde tilstrekkelig kunnskap om sitt krav til at de kunne reise sak for domstolene. Her så Høyesterett vilkåret i sammenheng med fl. § 15. Dermed fikk de ikke medhold om krav om tilleggsfrist. Av HR-2019-2034-A legges til det til at man med kunnskapen hadde grunn til å reise erstatningssøksmål, med utsikt til et positivt resultat

Question 26

Rt. 2000 s. 679 Ideal-dommen & Rt. 2002 s. 286 KPMG

Answer 26

Foreldelse
SAKSFORHOLDET

I Ideal-dommen, som gjaldt erstatningskrav mot en bank pga. uaktsomhet ved finansiell rådgivning, startet foreldelsesfristen først når rådet utartet seg og det ble lidt et tap. Begrunnelsen er at misligholdet ikke inntrer før rådet først blir fulgt og medfører et økonomisk tap

Dette synspunktet ble videreført i KPMG-dommen, som gjaldt erstatningskrav for et revisjonsselskap i forbindelse med uforsvarlig fastsettelse av verdi på aksjer. Her kom også Høyesterett til at fristen ikke begynte å løpe ved de uforsvarlige verdifastsettelsene, men når det var sikkert at tap ville oppstå.

1. Misligholdet etter fl. § 3 nr. 2 ved rådgivningssaker inntrer først når tapet (virkningen) oppstår/når misligholdskravet kan kreves oppfylt.

Ikke så viktig nå, pga HR-2019-2034-A

2. Kritikk av Teori - Skag
   - Skag stiller seg kritisk til dette, fordi dette ikke er rettsteknisk. Hun mener at det ville vært enklere å forholde seg til samme regel som gjelder ved kjøp og entreprise. Det er uansett enkelt å fastslå når et uaktsomt råd ble gitt, i motsetning til når rådets virkning inntreffer.
   - Videre mener Skag at misligholdstidspunktet bør legges til grunn som fristutgangspunkt, ettersom skyldneren vil starte å innrette seg etter at kontraktsforholdet er utført når vedkommende ferdigstiller og sitt oppdrag og gir sitt råd.
   - Dersom foreldelsesfristen løper fra da kravet oppstod, vil ikke foreldelsesreglene oppstille en effektiv ytre frist for når et krav kan gjøres gjeldende, ettersom et tap/virkning kan oppstå potensielt svært lenge etter misligholdet inntraff.
   - Hun anbefaler at løsningen i rådgivningsdommene begrenses til finansiell rådgivning

Question 27

Rt. 2002 s. 696 NEBB-dommen

Answer 27

Foreldelse
SAKSFORHOLDET
Gjaldt kjøp av en tomt der kjøperen senere oppdaget at grunnen var forurenset. Dette utgjorde en mangel som kjøperen krevde erstatning for.

1. I Vanligvis oppstår misligholdet etter § 3 nr. 2 når mangelfull gjenstand leveres. Foreldelsesfristen for dette kravet løp fra overtakelsen av tomten, og Høyesterett uttalte her ‘’At mangelen den første tiden var skjult, medfører ikke at foreldelsen utsettes’’.
   Er det derimot tale om en skjult mangel slik at det går tid før den ble eller burde bli oppdaget, kan § 10 om tilleggsfrist være aktuell.
   Kravet var uansett foreldet, til tross for tilleggsfristen i § 10.

Question 28

HR-2019-2034-A

Answer 28

Foreldelse - § 3 og § 9 og § 10 nr. 1
SAKSFORHOLDET

1. Rådgivningssaker § 3 nr. 2, jf. nr. 1.
   ‘‘I tråd med disse dommene legger jeg til grunn at foreldelsesfristen for erstatningskrav i rådgivningstilfellene starter å løpe når virkningen av det ansvarsbetingende forholdet inntrer. Virkningen kan ikke sies å ha inntrådt før det objektivt sett har oppstått et tap eller er på det rene at tap vil oppstå. Størrelsen trenger imidlertid ikke være fastlagt, og fristen kan starte å løpe selv om det er usikkert når tapet vil bli realisert’’
2. § 9 nr. 3 ‘‘Springer ut av kontrakt’’
   ‘‘Jeg kan vanskelig se det annerledes enn at et krav fra klienten som bygger på at en advokat har utført sitt advokatoppdrag på en ansvarsbetingende måte, nettopp har sin bakgrunn i avtalen med klienten. Som jeg allerede har fremhevet, er dette også den forståelse av § 9 nr. 3 som best samsvarer med ordlyden i bestemmelsen. Jeg finner en viss støtte i at en temmelig entydig underrettspraksis og en ganske samstemt juridisk teori har lagt til grunn at krav mot advokater for ansvarsbetingende rådgivning foreldes etter § 3’’
3. § 10 nr. 1
   Kunnskapskravet
   Grunnlag for erstatningskrav med gode utsikter for et positivt resultat.

Question 29

Rt. 1970 s. 1308 Norinvest

Answer 29

Rentekrav - Hjemmelskrav for tilsiktet kreditt

SAKSFORHOLDET
A leide en eiendom med rett i kontrakten til å kjøpe eiendommen. Kjøpesummen skulle være 120 000 kr, betalt med 15 000 kr kontant, mens resten skulle betales i årlige avdrag. Da A ønsket å kjøpe eiendommen på denne måten, ble spørsmålet om det løp renter av denne restkjøpesummen. Høyesterett avkreftet et slikt rentekrav

1. Vanligvis vil det ikke reises spørsmål om det foreligger hjemmel for tilsiktet kreditt, ettersom det trolig nok er avtalt. Imidlertid kan det oppstå tilfeller der det ikke er avtalt, slik at det må ses hen til om det kan påvises en felles forutsetning for partene imellom om at renter skulle ytes. I foreliggende sak kunne det ikke påvises en slik forutsetning.

Question 30

Rt. 1988 s. 1078 Skipsgaranti

Answer 30

Samskyld - Lojalitet innbyrdes kreditor og kausjonist, Passivitet

Saksforholdet
Saken gjaldt en selvskyldnerkausjonist som hevdet at kausjonsansvaret var bortfalt fordi kreditor angivelig hadde krenket sin aktsomhetsplikt overfor kausjonisten med hensyn til informasjon om debitor og låneforholdets utvikling. Fikk ikke medhold.

1. Lojalitet
   Det er et alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp om lojalitet i kontraktsforhold. I kausjonsforhold gjelder det krav til lojalitet og aktsomhet både hos kreditor og kausjonisten. Førstvoterendes uttalelser underbygger de generelle regler om lojalitet, hvor lojalitetsplikten ikke rekker lenger enn hva som forventes av den andre kontraktsparten.
2. Passivitet av kausjonist
   Førstvoterende fokuserte på den passivitet som forelå hos kausjonisten. Det oppstilles en handleplikt for en kausjonist som er en profesjonell aktør. Førstvoterende kom frem til at kausjonisten burde foretatt seg ytterligere for å ivareta sine interesser.

Question 31

Rt. 2001 s. 1580 Borettslag

Answer 31

Condictio Indebiti - Virkeområdet, kriminell handling, eksistens

Saksforholdet
Saken gjaldt spørsmål om et borettslag kunne kreve tilbakebetaling av en betaling som med urette var foretatt av borettslagets forretningsfører.

1. Virkeområdet
   Utbetalingen fra borettslaget kom ikke på grunn av noen villfarelse, men på grunn av at det var rådd over bankkontoen ved kriminell handling. Det ble uttalt at en tradisjonell condictio indebiti-situasjon foreligger der betaleren har lagt til grunn en betalingsplikt, men tatt feil av eksistensen eller omfanget. Førstvoterende viser til at det etter Rt. 1998 s. 989 Fearnley og Eger ikke lenger kan bygges på et tradisjonelt condictio-begrep. Høyesterett fant at det da var større grunn til å la en slik situasjon falle inn under ulovfestede reglene om tilbakesøkning ved Condictio Indebiti enn ved et tradisjonelt villfaringstilfelle. De anvendte dermed læren.
2. Kriminell handling
   Det talte sterkt for korreksjon at betalingen skjedde ved en kriminell handling. Å benekte tilbakebetaling ville vært støtende fordi da ville betalingsmottaker blitt sittende med de mottatte midler og således profitteres av en grov og straffbar handling.
3. Eksistens
   Det forelå ingen betalingsplikt for borettslaget. Ble vektlagt slik at det ved mangel på eksistens av betalingsplikt taler sterkere for korreksjonshensyn, enn dersom omfanget er uriktig.
4. Betalingsmottaker ikke i god tro.
   Høyesterett vektla at betalingsmottakeren ikke var i god tro.

Question 32

Rt. 1998 s. 198 med ‘’Erstatning for rentetap e.l. Som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers’’.

Answer 32

Forsinkelsesrenter § 3 (3) - ‘’Erstatning for rentetap e.l. Som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers’’.

Uttalt at det ikke løper forsinkelsesrenter på forsinkelsesrenter, slik at kreditor heller må kreve rentetapserstatning etter § 3 (3)

Ordlyden tilsier at dette er en kurant sakt.

I Rt. 1998 s. 198 uttalte høyesterett at dette er en snever unntaksregel, slik at det skal mye til for å kunne tilkjennes krav etter denne bestemmelsen.

Forarbeid supplerer

• Forarbeidene understreker at det som hovedregel ikke bør komme på tale å utrede rentetapserstatning utover morarenten. Ser man på reelle hensyn vil en åpning for at kreditor skal kunne kreve erstatning for rentetap utover forsinkelsesrentene kunne undergrave den funksjonen forsinkelsesrentene har som en slags normaltapsdekning. Dette vil kunne komplisere situasjonen for oppgjør og øke omfanget av tvister
• Forarbeidene nevner som eksempel at erstatning for rentetap utover forsinkelsesrenten kan være aktuelt der skyldneren har opptrådt særlig klanderverdig, og også i andre tilfeller der det vil virke urimelig å avspise kreditor med forsinkelsesrenter

Om ‘‘rentetap e.l.’’ - Teori
Den begrensede adgangen til å kreve ytterligere erstatning utover forsinkelsesrenten, gjelder etter ordlyden etter rentel. § 3(3) kun for tapsposten «rentetap e.l.». Det er uklart hva som omfattes av «e.l.», men det antas å i utgangspunktet omfatte tapsposter som ligger tett opp til rentetap. I teorien antas dette å omfatte gebyr, provisjoner ved lånopptak og rentesrente. Mer usikkert er det om inflasjonstap omfattes. Her er det uenighet mellom Hagstrøm og Bergsåker, der sistnevnte mener at inflasjonstap dekkes av «e.l.». Dette begrunnes med at forsinkelsesrenter er ment å dekke for inflasjonstap som for andre renter for øvrig. Hagstrøm mener det faller utenfor bl.a. med den begrunnelsen at det ellers ville være en endring for den tidligere rettstilstand. Alle andre tap kan kreves dekket uavhengig av forsinkelsesrentene. Dette er i og for seg logisk når man tar i betraktning at forsinkelsesrenter er ment å være en form for normaltapserstatning for rentetap.

Question 33

Rt. 1995 s. 498

Answer 33

Forsinkelsesrenter

Kreditor vil etter forsinkelsesloven kunne kreve forsinkelsesrenter uten å påvise et konkret tap.

Question 34

Hensyn for forsinkelsesrenter

Answer 34

Forsinkelsesrentens funksjonen er vederlag for uberettiget kreditt, rentetapskompensasjons og misligholdsprevensjon.

• Reparasjon - dekke rentetap og vederlag for uberettiget kreditt
  Prevensjon - misligholdsprevensjon, avskrekke mot betalingsmislighold. Må være høye nok til å fremme betalingsstimulans innen forfallsdato.

Question 35

Hensyn i motregningsinstituttet

Answer 35

HENSYN SOM STØTTER MOTREGNINGSRETT

• Medfører forenklet oppgjør og inndrivelse
  Motregning gjør det unødvendig å flytte penger frem og tilbake. Transaksjonskostnader reduseres.
  Motregning utgjør effektiv inndrivelse av gjelden siden man slipper inndrivelse gjennom prosedyrene i inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven - kan være kostbart og tidskrevende.
• Likviditetshensynet
  B slipper å skaffe penger for å innfri hovedkravet.
• Fungerer som en sikkerhet for B
  Motregningsretten gir B sikkerhet mot manglende betalingsevne hos A. Ved motregning unngår B at han gjør opp hovedkravet uten å få dekning for sitt krav mot A. Denne sikkerheten vil være kredittskapende.
• Rimelighet/rettferdighet. Det er særlig tungtveiende når motkrav og hovedkrav springer ut av samme rettsforhold!!
  A plikter seg uansett til å innfri motkravet siden vilkåret er at dette er forfalt. Da er det ingen rimelig grunn til å beskytte A sitt ønske om å benytte B sine penger til å gjøre opp for andre krav. Dette hensynet til rimelig og rettferdighet veier særlig tungt ved konnekse krav!

HENSYN SOM TALER MOT MOTREGNINGSRETT

• Kan gi B en for sterk posisjon overfor A, særlig når B motregner med et omtvistet motkrav.
• Dersom A har et uomtvistet krav, mens B har et omtvistet krav. Normalt vil den som mener å ha et krav måtte gå til søksmål for å få stadfestet sitt krav. Skal B kunne kreve motregning med et omtvistet krav, ville han snarere kunne dytte over søksmålsbyrden til A, siden det er nå A som må gå til søksmål og bestride motregningen.
• As behov for kontanter
  Selv om A blir kvitt sin gjeld, hjelper dette lite dersom A har behov for kontanter til andre formål, eksempelvis for å dekke nødvendig livsopphold. Dette tilsier kun at det bør være en adgang for å avskjære motregning i visse situasjoner.
• Ikke alltid velbegrunnet overfor As andre kreditorer å gi B sikkerhet for motkravet i hovedkravet.
  Får A betalingsproblemer, kan dette være uheldig overfor hans øvrige kreditorer dersom motregning med B finner sted.
  Det er disse innvendingene som gir grunnlag for begrensninger i motregningsretten selv om alminnelige motregningsvilkår er oppfylt.

Question 36

Hensyn for foreldelseslovens regler

Answer 36

• Foreldelsesreglene bidrar til endelig avvikling av skyldnerforhold.
• Skyldneren bør beskyttes mot at gamle uoppgjorte fordringer blir gjort gjeldende, hvilket kan bryte med skyldnerens innrettelse.
  Kan hende skyldneren glemmer at fordringen eksisterer
  Skyldneren kan ta kreditors unnlatelse av å kreve den inn som et uttrykk for at kreditor frafaller fordringen.
• Skape oppfyllelsespress overfor kreditor!
• Dessuten er det viktig av bevishensyn å forhindre at debitor betaler samme fordringer to ganger
  Det vil også være vanskelig å bevise fordringens eksistens med tiden.
• Utformingen av foreldelsesreglene er at de skal være praktiske - det kreves ikke at skyldner er i god tro for at foreldelse av en fordring skal skje.
  Imidlertid er ikke foreldelsesreglene like enkle å praktisere etter fl. §§ 9 og 10.

Hensyn til kreditor ivaretas etter reglene om tilleggsfrister, særlig uvitenhet § 10

Question 37

Rt. 1995 s. 1549 med forarbeidene til rentel. § 2 (1) andre setning’‘fastsatt i forveien’’

Answer 37

Tidspunktet for forsinkelsesrenter

1. '’Fastsatt i forveien’’ rentel. § 2 (1) andre setning
   Forarbeidene og rettspraksis Rt. 1995 s. 1549 angir at ordlyden skal forstås som en henvisning til de tilfeller hvor man av grunnlag for kravet kan utlede en BESTEMT dato for oppgjøret. Er betalingen gjort AVHENGIG av påkrav eller av ytre, faktiske begivenheter, kan man normalt ikke si at forfallstidspunktet er fastsatt i forveien.

Foruten rettskildene, men hensyn og meg:
Hvis det er avtalt ‘’i forveien’’ at betaling skal skje 14 dager etter faktura, så er ikke dette en selvstendig betalingsdag/forfallsdag, men snarere en betalingsdag/forfallsdag som er BETINGET av at kreditor ensidig retter frem fakturaen. Dette undergraver hensynet til debitor etter loven, som dessuten har regel om at rentene løper 30 dager etter påkrav. Således er det ikke fastsatt en betalingsdag i forveien. Se gjerne til gbl. § 5 også. Dette fikk jeg fra E2019S2.

Question 38

Rentel. § 2 (1) andre setning påkravsregelen ‘‘‘’30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale’’

Answer 38

Der den ikke er fastsatt i forveien, jf. § 2 (1).
‘’30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale’’.

Løper ved selve avsendelsen av påkravet til skyldneren, jf. Forarbeidene og ‘’har sendt’’. Dermed har skyldneren risikoen for treghet i forsendelsen.

Begrunnelse for påkravsregelen
Først og fremst skyldnerens behov for tid til å forberede oppgjør når betalingsdagen er ukjent på forhånd, jf. Forarbeidene.

• Dessuten er kravet uten forhåndsbestemt forfall ofte uklare eller omtvistede mht. Eksistens eller omfang, og den rentefrie perioden på 30 dager kan da være nyttig som klarleggings- og forhandlingsperiode.
• MEN den kan ikke løpe før påkravet er kommet frem fordi påkravet er et påbud! Således får påbudet, følgelig påkravet, rettsvirkninger når adressaten mottar det. I henhold til § 2 første setning løper rentene ved forfall, og fordringen har ikke forfalt før adressaten har mottatt påkravet.

Eksempel: Dersom kreditor ensidig fastsetter forfallsdato eller betalingsfrist ved påkrav om 14 dager, vil uansett ikke forsinkelsesrenter begynne å løpe før 30 dager, selv om fordringen forfaller etter 14 dager. Dette gjelder sannsynligvis selv om kredittavtalen mellom partene går ut på oppsigelsesrett med for eksempel 14 dagers varsel! Det var basically tilfellet i E2019S2!! Selv om fordringen her forfaller etter 14 dager, starter forsinkelsesrenter å løpe først etter 30 dager.
Dette kan likevel unntas der kreditor setter en ny betalingsfrist eller forfallsdag til tross for at han kunne ha krevd betalings straks, gjerne når en selger ved leveringen av en vare krever betaling innen 14 dager. Hvis leveringsdagen, og dermed indirekte også betalingsdagen var forhåndsbestemt, må dette forstås slik at selgeren har frafalt renter for de første 14 dager. Deretter løer det forsinkelsesrenter.

Der kreditor gir henstand (betalingsutsettelse), må henstandserklæringen tolkes om forsinkelsesretene løper fra opprinnelig forfall eller fra henstandsperiodens utløp.
Det må da særlig skilles mellom en uttalelse som potensielt endrer forfallstidspunktet, og en uttalese som må forstås kun som et løfte om å avstå fra inndrivelse, jf. Forarbeidene.

Denne regelen vil gjelde for alle pengekrav uten forfallsdato, inkludert erstatning og pengekrav oppstått ved kontraktsbrudd.

Question 39

Rt. 2003 s. 1601 Regressavskjæringsdommen

Answer 39

Regress - Hje

I Rt. 2003 s. 1601 (regressavskjæringsdommen) måtte Høyesterett vedgå at uttalelsen i Rt. 1997 s. 1029 Mofraktdommen gikk for langt. Saken handlet om hvorvidt en kommune kunne kreve regress av utgiftene til pleie og omsorg av en trafikkskadet person av et forsikringsselskap.

Det fremgår av premissene i dommens avsnitt 38 at uttalelsene i Mofrakt-dommen ikke kunne gi grunnlag for et så generelt utgangspunkt når det gjaldt offentlige ytelser, særlig for helse- og omsorgsytelser som gis av det offentlige uavhengig av om ytelsen kompenserer for et tap som er lidt ved en erstatningsbetingende begivenhet. Det ble videre uttalt at «Spørsmålet om kommunen har regressrett eller ikke, må avgjøres ved en samlet vurdering av det foreliggende rettskildemateriale med utgangspunkt i regresskravets karakter, herunder rekkevidden av en dom i kommunens favør. Det følger av det jeg har sagt at det ikke, slik kommunen anfører, kan stilles krav om klarhet og utvetydighet i de rettskilder som skal kunne begrunne avskjæring av regress.», jf. avsnitt 39. Det kan hevdes at regressavskjæringsdommen gjaldt et meget spesielt forhold, siden en dom i kommunens favør ville medføre store økonomiske konsekvenser for skadeoppgjør. Askeland mener derfor at dommen må ses i sammenheng med utviklingen av erstatningsretten ellers, der skadevolder er ment å supplere de offentlige ytelser.