fysikk Flashcards
Bernoullis likning
- Etotal=Epotensiel+Ekinetisk+Etrykk
2.Ep=mgz ; Ek=1/2(mv^2) ; Et=mgh - p=rogh rezulta h=p/rog
- z1+mgh1+1/2(mv1^2) = z2+mgh2+1/2(mv2^2)
z1+h1+(V1)^2/2g=z2+h2+(v2)^2/2g
z1+p1/rog+(v1)^2/2g=z2+p2/rog+(v2)^2/2g
Pascal vs Newton
N = kg*m/s^2 Pa = N/m^2 = kg*m/m^2*s^2 = kg/m*s^2
SI-enhet for tetthet
ro= kg/m^3= kilogram per kubikkmeter
Åpent utløp. kontraksjonskoeffisient. vannføring fir en idealvæske hastighetskoeffisient for friksjonsvæsker utstrømningskoeffisienten
alpha=Aeff/A q=Aeff*sqrt(2gh) my=kontraksjons * hastighetskoeffisient u(my)=0.5-0.7 q=u*A*sqrt(2*g*h)
Darcys trykktapsformel.
- friksjonstallet lambda
- hydraulisk radius R
- L strømningslengden
- v væskehastigheten
ht= lambda*L/R*v^2/8g ht=lambda*L/d*v^2/2g - 0.02 plastrør, 0.03 betong- og stålrør - R=væsketverrsnittet A/U fuktet omkrets (pi*d^2/4)/(pi*d)=d/4 -L i meter -v=q/A
Energigradienten I
- I=ht/L tapethøyde/lengdeenhet (viser helningen på energilinja)
- I kommunalteknikk er det vanlig å oppgi energiradienten i promille I=ht/L*1000%o
Enkelttap og
Tapskoeffisienten
ht=k*(v^2/2g) k tapskoeffisienten
k=(ht2g)/v^2
Krapphet i avbøyningen
Forholdet mellom kurveradien og rørdiameteren.
Tapshøyde ht
friksjonstap+enkelttap+frksjonstap
- skriv formelen. Se på formelarken på baksiden
Tilstandslikningen for idealgass
n,R,N,k,m,Rs,T
pV=nRT=NkT=mRsT pv=RsT p=roRsT v=spesifikk volum (per masseenhet v=V/m=1/ro) n=antall mol N=antall molekyler m=gassens masse Rs= den spesiffikke gasskonstanten(per masseenhet)Den varierer fra gass til gass R=den molare gaskonstanten=8,31J/molK k= Boltzmans konstant = 1,38*10^-23 J/K Dreier seg om en avstengt gassmengde.
Termodynamikkens 1. lov
dQ=dU+pdV
Varme = endring i indre energi + volumarbeid
Varmekapasitet
C=dQ/dT [C]=J/K
Varmen som skal til for å øke temperaturen med dT er
dQ=CdT
Varmekapasitet med konstant volum
- det betyr at volumarbeidet dV=0 så dQv= endring i indre energi blir dQv=CvdT Vi tar formelen til dynamikkens 1. lov dQv=CvdT=dU dvs. dU=CvdT Dette gjelder uansett hvordan varmen tilføres
Endring i indre energi
dU=CvdT
Varmen tilføres men trykket holder seg konstant
-dQp=CpdT
-Cp= varmekapasiteten med konstant trykk
-CpdT=dU+pdV=CvdT+pdV
-Tilstandslikningen for ideal bass pV=mRsT
-Når trykket er konstant: pdV=mRsdT (Volum arbeid når trykket er konstant)
-Insatt i 1. lov fås: CpdT=CvdT+mRsdT (vi kan dele med dT)
dvs. Cp=Cv+mRs
- Ofte innføres en størrelse som kalles adiabatkonstanten “gamma” = Cp/Cv derfor Cp=gammaCv
Dermed fås: gammaCv=Cv+mRs=>gammaCv-Cv=mRs=>(gamma-1)Cv=mRs
Adiabatkonstanten
Vi har formelen Cp=Cv+mRs
- Ofte innføres en størrelse som kalles adiabatkonstanten “gamma” = Cp/Cv derfor Cp=gammaCv
Dermed fås: gammaCv=Cv+mRs=>gammaCv-Cv=mRs=>(gamma-1)Cv=mRs
Joule
- W*s
- (kg*m^2)s^2
Volumarbeid ved konstant trykk
W=p*deltaV=p(V-Vo)
Indre energi enatomig ideal gass og toatomig gass
= molekylenes bevegelsesenergi (translatorisk)
U=1/2Nmv^2
U=3/2NkT
U=3/2nRT
U=3/2pV
-toatomig gass
U=5/2nRT (plus rotasjonsenergi og vibrasjonsenergi)
Adiabatisk prosess
- er en termodynamisk prosess der det ikke skjer varmeutveksling mellom et system og omgivelsene.
- Adiabatisk utvidelse av gasser, f.eks. luft, fører til avkjøling, kompresjon fører til oppvarming.
- Luft som stiger, vil utvide seg fordi den kommer under lavere trykk, og dette vil føre til en adiabatisk avkjøling på ca. 1 °C pr. 100 m stigning.
- i en isoterm prosess, er transformasjonen sakte mens i en adiabatisk prosess er det fort.
Isoterm prosess
- Isotermprosess er en kjemisk prosess som foregår ved konstant temperatur. Isotermer får en ved endring av trykk og volum når en holder temperaturen konstant.
- Ved konstant temperatur er det normalt å skrive om tilstandsligningen PV=nRT til p1V1 = p2V2
- iso = det samme
- i en isoterm prosess, er transformasjonen sakte mens i en adiabatisk prosess er det fort.
- p=nRT/V siden nRT=konstant => likningen beskriver hyperbler i en pV-diagram
Varme
=energioverføring på grunn av temperaturforskjell
Idealgass
= en gass som er ganske tørr og langt fra en tilstand hvor den kondenserer, derfor kreftene mellom molekylene og molekylenes eget volum neglisjeres i tilstandslikningen.
Men hvis en gass er i en tilstand der den er på nippet til å kondensere, begynner kreftene mellom molekylene samt molekylenes størrelse, å få betydning for gassens tilstand, og de må inkluderes i tilstandslikningen. (Ikke idealgass)
Termodynamisk system
=en bestemt mengde materie som kan avgrenses med en grenseflate. Alt utenfor grenseflaten kalles omgivelsene. Et termodynamisk system pluss dets omgivelser kalles universet. En termodynamisk tilstand spesifiseres ved å oppgi et sett av målbare egenskaper tilstrekkelig til å regne ut alle andre egenskaper for systemet.
