FYSAK Flashcards
Hva er persepsjon?
Persepsjon er vår oppfatning av sanseinntrykk. Persepsjon skjer i to trinn; først ved stimulering av et eller flere sanseorgan, og deretter vår tolkning av denne stimuleringen. Persepsjon handler både om det vi informeres om og opplever gjennom sansene våre, og om den umiddelbare tolkningen som alltid foregår samtidig med slik sansing.
Hva er sanseintegrasjon?
Begrepet sanseintegrasjon er nervesystemets evne til å oppdage og bearbeide to eller flere sanseimpulser samtidig og handle hensiktsmessig på inntrykkene både i forhold til motorikk, forståelse, atferd og innlæring. Teorien forklarer hvordan de nevrologiske prosessene foregår. Stadig aktivitet i sanseorganene er av stor betydning for at hjernefunksjonen skal forløpe normalt.
Hva menes med sansemotorikk?
Begrepet sansemotorikk sikter til samspillet mellom sensoriske prosesser (sansing og persepsjon) og motoriske prosesser i en snever forstand (fysiologisk styring og kontroll av bevegelser). Sansemotorikk gir grunnlaget for et barns vekst, utvikling og læring i verden rundt dem. Sansemotorikk-begrepet gjelder altså spesielt forhold som har med oppfattelse og persepsjon å gjøre. Her skilles det vanligvis mellom sansing som de prosessene som foregår mellom det at en ytre impuls (stimulus) påvirker et sanseorgan (reseptor), og fram til den sentrale bearbeidelsen av signalene i hjernen.
Hva er nervesystemet oppgave ifh. til bevegelse?
For at bevegelsene våre skal være hensiktsmessige, er det viktig at de skjer til rett tid, og at de har riktig retning og styrke. Denne kompliserte styringsprosessen er avhengig av at nervesystemet fungerer som det skal. Når vi har bestemt oss for hva vi skal gjøre, skaper hjernen en forestilling om hvordan bevegelsesutfordringen skal løses. Hjernen vil ut fra en slik tenkning være i stand til å beregne bevegelsens retning, hurtighet og kraft før det blir sendt impulser gjennom ryggmargen og videre ut i muskelcellene som utfører bevegelsen. Evnen til å utføre ulike typer bevegelser er avhengig av utprøvning og erfaring.
Hva er myelinisering?
Myelin er et fettvev som omgir de fleste nervecellene i kroppen. Myelinet gjør at signalene går fortere gjennom nervecellene. Det er fordi signalet som blir sendt hopper over de delene av nerven som er myelinisert. Myelinisering starter mens barnet er et foster. Det forklarer at spedbarn ofte har ukontrollerte bevegelser. Men de nervebanene som har de mest livsnødvendige funksjonene er myelinisert tidlig, altså at barn kan gjøre refleksstyrte bevegelser som har opphav i ryggmargen og hjernebarken. Bevegelse og myelin, prosessen, henger derfor sammen, og for å fortsette prosessen er det viktig med en stadig strøm av nervebevegelser.
Hva er nervesystemet?
Anatomisk deler vi nervesystemet inn i det sentrale og det perifere nervesystemet. Funksjonelt deler vi nervesystemet inn i det somatiske og det autonome nervesystemet. Det sentrale nervesystemet består av hjernen og ryggmargen, mens det perifere består av nervene som løper ut av hjernen og ryggmargen. Det somatiske nervesystemet kontrollerer aktiviteten i skjelettmusklene, altså de musklene som er viljestyrte, mens det autonome nervesystemet styrer aktiviteten i de indre organene. Når vi skal utføre en bevegelse, tar vi i bruk nervesystemet ved at sansene sender signaler til hjernen om å utføre en bevegelse. Deretter sender hjernen ut nervesignaler til den delen av kroppen som skal utføre bevegelsen.
Hvordan fungerer en muskel i arbeid?
Musklene skaper bevegelse i leddene. Muskelen arbeider ved å slippe og trekke seg sammen. Musklene blir gruppert i bøyere, strekkere, utover- eller innoverførere og dreiere, altså etter hva muskelen er ment til å gjøre. De musklene som ved sammentrekning bidrar til den samme bevegelsen, f.eks. å bøye leddet, kalles agonister. Over leddet er det også muskler som bidrar til den motsatte bevegelsen, og strekker leddet. Når agonistene trekker seg sammen, må musklene på motsatt side av leddet slappe av og gi etter. De er agonister til agonistene. Samspillet mellom muskelgruppene er derfor viktig for å kontrollere bevegelsene.
Hva kjennetegner barns muskelstyrke ifh. til voksen?
Sammenliknet med voksne har barn relativ liten tverrstripet muskelmasse i forhold til kroppsvekten. Hos barn utgjør muskelmassen cirka 25% av kroppsvekten, men den hos voksne utgjør cirka 40%. I tillegg inneholder barns muskler relativt mer vann enn hos voksne. Barns evne til hardt muskelarbeid som tunge løft, gang, løp og trening med stor belastning er derfor mindre enn hos voksne. Barns muskulatur tåler heller ikke langvarige og ensidige belastninger.
Hva er skjelletets hovedoppgave ifh. til bevegelse?
Kroppens rammeverk av 206 knokler kalles skjelett og består av levende vev. Skjelettet gjør oss i stand til å stå oppreist og utføre bevegelser. I tillegg har det til oppgave å bære vevene omkring, beskytte organer, danne blodceller og være lager for salter som fosfor og kalsium. Ledd kan beskrives som knokkelforbindelser, og det er flere typer ledd. Leddene har sine bestemte funksjoner, og derfor vil de ha forskjellig form og fungerer også på forskjellige måter, selv om de er bygd opp etter samme grunnprinsipp. De blir holdt sammen av leddbånd som tillater bevegelser i bestemte retninger og hindrer bevegelser i andre. Båndene er bygd opp av svært kraftige, men lite tøyelig bindevev.
Hva kjennetegner skjelettet hos små barn?
Barns skjelett har en annen fasong enn skjelettet hos voksne. Små barn har relativt stort hode, slik at kroppens tyngdepunkt ligger forholdsvis høyt. Etter hvert som barnet vokser, endrer størrelsesforholdet mellom hodet og resten av kroppen seg, og tyngdepunktet blir lavere. Det gir bedre kontroll over balansen. Barns knokler har partier av brusk, der det senere dannes beinvev. Dette sammen med at barns knokler har større andel proteinstoffer og mindre mineraler enn knoklene hos voksne, gjør skjelettet mykt og ettergivende og dermed robust mot ytre påvirkninger som fall og uforutsette kollisjoner med omgivelsene i en vilter hverdag.
Hva er puls?
Puls er en trykkstigning som forplanter seg gjennom blodet i arteriene hver gang hjertet trekker seg sammen. Trykkstigningen utvider de elastiske arteriene, som straks etter strekker seg sammen igjen. Det er denne svingningen i arterieveggene som kan føles som et pulsslag der en større arterie ligger like under hunden. De vanligste stedene å kjenne etter pulsen er på håndleddet og på halsen.
Hva er risikofylt lek?
Risikofylt lek er lek hvor barnet utfordres på sine egne grenser. Barn både søker og foretrekker risikofylt lek, og det ligger i barns natur å være nysgjerrige på seg selv og sine omgivelser. Det er spennende og utfordrende lek som involverer usikkerhet og en risiko for fysisk skade. Barn nærmer seg utfordrende og spenningsfylte aktiviteter på en progressiv måte. Den risikofylte leken foregår mest ute og i den frie leken. Risikofylt lek endrer seg med årene etter hvert som barna lærer seg ting og det som er skummelt får en høyere terskel. Noen kjennetegn på risikofylt lek kan være store høyder, stor fart, farlige redskaper og farlige elementer. Boltrelek og slåsselek betegnes ofte som risikofylt lek.
Hva menes med antifobisk effekt?
Lek kan ha en antifobisk effekt, som kan bety at f.eks. røff lek eller fysisk tumlelek kan bidra til at man lærer å regulere egen engstelse gjennom å mestre noe som er litt skummelt eller krevende. Risikolek kan altså ha en antifobisk effekt, det å bli eksponert for utrygghet kan ha en positiv effekt.
Hva menes med kroppslighetens egenverdi?
Det som menes med kroppslighetens egenverdi er at mennesker er skapt for bevegelse. Det å møte de fysiske utfordringene kroppen står ovenfor i hverdagen fører til mestring og kan forstås som egenverdi. Det er altså en verdi i seg selv som ikke trenger å legitimeres gjennom effekter som ligger utenfor det som umiddelbart har med kropp og bevegelse å gjøre
Hva menes med kroppslighetens nytteverdi?
Det som menes med kroppslighetens nytteverdi deles i tre deler; biologisk, sosial og psykisk betydning. Biologisk betydning er effektiv utvikling av ben og bruskvev og forbedret organfunksjon. Det skaper en positiv vanedannelse som kan hjelpe med å ta smarte helserelaterte valg videre i livet. Sosial betydning er kropp og bevegelse. Gode motoriske ferdigheter fører til sosial status blant barn. Psykisk betydning er positiv innvirkning på den mentale helsen.
