fvl. Flashcards
mmm
hva er de viktigste lovene i forvaltningsrett?
Forvaltningsloven av 10. februar 1967
og Offentleglova av 19. mai 2006
hvordan er forvaltningen hierarkisk oppbygd?
- regjeringen, 2. departementene, 3. språkrådet, kulturåddet osv.
innledning til forvaltningsrett
Stortinget lager lovene
Domstolene dømmer
Regjeringen står i spissen for den utøvende makten
hva er hensikten med forvaltningsrett
Forvaltningsretten handler i første rekke om reglene for disse enkeltvedtakene. Formålet er å sikre at vedtakene blir fattet på en god, korrekt og rettferdig måte.
hva er forvaltningens tre ansikter
- Myndighetsutøvelse
Legalitetsprinsippet jf. Grl. § 113: «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.»
Tre typer kompetanse: personell, materiell og prosessuell - Tjenestevirksomhet
Forvaltningen tilbyr tjenester og service til borgerne - Næringsvirksomhet
Stat og kommune driver også næringsvirksomhet i stor utstrekning
hva er virkeområdet for forvaltningsloven
Fvl. § 1, 1. pkt «Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.»
hva er et forvaltningsorgan
Forvaltningsloven (fvl.) § 1 «Som forvaltningsorgan reknes i denne lov ethvert organ for stat eller kommune.»
Forvaltningsloven (fvl.) § 1, 3. pkt «Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak […].»
hvordan er forvaltningen organisert
Statsforvaltningen
Regjeringen
Grl. § 12 «Dette råd skal bestå av en statsminister og i det minste syv andre medlemmer»
Departementene
Direktorater og andre typer forvaltningsorganer
Lokalforvaltningen
hva er forskjellen på et enkeltvedtak eller forskrift
enkeltvedtak=gjelde en eller flere betsemte personer jf fvl. §2, b, 1
forskrift = gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer jf. fvl. §2, c, 1
fvl. jf. §6 habilitetskrav
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
når han selv er part i saken;
når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for
et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
et selskap som er part i saken.
hva er de tre grunnprinsippene ved saksbehandling ved enkeltvedtak
Tre grunnprinsipper:
- Kravet om forsvarlig saksbehandling
- Kravet om saklighet
- Kravet om likebehandling
hva er de alminnelige reglene om saksbehandling?
- Veiledningsplikten, fvl. § 11
- Plikt til effektivitet, fvl. § 11 a
- Plikt til å la en part bruke en representant, fvl. § 12
- Taushetsplikten, fvl. § 13
hav er saksbehandlingsreglene for et enkeltvedtak
- Forhåndsvarsel, fvl. § 16 «Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. […]»
- Utredningsplikten, fvl. § 17 (utrednings- og informasjonsplikt). «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.»
rett til innsyn i dokumenter
- Partsoffentlighet, fvl. § 18 «En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til 19. […]»
Unntak for interne dokumenter
Unntak fra innsyn på grunn av innholdet
feil ved saksbehandling
Fvl. § 41 (virkningen av feil ved behandlingsmåten)
obs! hvor stor feilen er avgjør hvorvidt vedtaket forblir gyldig
form: krav til skriftlig vedtak
Fvl. § 23 «Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.»
Vedtaket må være så enkelt og lettfattelig som mulig, med et klart og direkte språk. Parten skal settes i stand til å forstå hva vedtaket går ut på.
krav til innhold og begrunnelse
Fvl. § 24 «Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.» Unntak der det «ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket»
Etter fvl. § 25 skal begrunnelsen minst:
vise til de reglene som vedtaket bygger på, innholdet i reglene og den problemstillingen vedtaket bygger på
nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på
nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, det holder å vise til forvaltningens retningslinjer
En god begrunnelse krever god utredning. Krav til utredning følger av fvl. § 17: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.»
hva skal kravene om innhold og begrunnelse sikre?
at forvaltningen bruker juridisk metode når de treffer enkeltvedtak,
at vedtakene kan etterprøves, og
de sørger for å gi borgerne rettssikkerhet.
hvordan kan man klage/omgjøre et vedtak
Klage kan resultere i fem alternativer – du kan:
1. Akseptere avslaget
2. Be om omgjøring
3. Klage til høyere forvaltningsorgan
4. Klage til Sivilombudet
5. Anlegge sak ved domstolen
hvem kan klage på et vedtak etter fvl. jf. §28
Fvl. § 28 «Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).»
Èn klagemulighet:
Fvl. § 28, 3. ledd «Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages.»
hvem er klageinstans
Hvem er klageinstans?
forvaltningsorganet som er «nærmest overordnet» i forvaltingshierarkiet.
mer om klage på vedtaket
Hvakanklageinstansengjøre?
opprettholde vedtaket
gjøre om vedtaket
fatte et nytt enkeltvedtak
Hvemkanklage?
Fvl. § 28 «..en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken kan klage.»
Frist for å klage
Fvl. § 29 «..3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.»
Hvem skal klagen sendes til?
Fvl. §32, 1. ledd, bokstav a «..det forvaltningsorganet som har avgjort saken.»
Hva må klagen inneholde?
Fvl. § 32
hvilket vedtak klagen gjelder
hva klageren mener at vedtaket i stedet skulle gått ut på
begrunnelse
hvem kan klage til sivilombudet
Du må ha benyttet alle klagemuligheter som finnes i forvaltningen før du kan bringe saken inn for Sivilombudet
hvordan kan domstolene prøve et enkeltvedtak
Domstolen kan prøve:
om forvaltningen har hjemmel for vedtaket, og om det har brukt hjemmelen på riktig måte (lovtolkningen).
om et enkeltvedtak bygger på riktig faktisk grunnlag
om saksbehandlingsreglene er overholdt
om det foreligger habilitetsmangler
Prøvingsretten avgrenses mot forvaltningens frie skjønn. Men forvaltningen kan prøve om det er tatt usaklige eller utenforliggende hensyn, om vedtaket er sterkt urimelig eller utslag av myndighetsmisbruk.
hva er miljørett
Grunnlovens miljøparagraf, Grl. § 112
«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»
hva er forurensingsloven
Forurl. § 7 (hovedregel) «Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.»
Forurl. § 1 (formål) «Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.»
hva er formålet om miljøinformasjonsloven
Grl. § 112 «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand.»
Mlinfl. § 1 «formål å sikre allmennheten tilgang til miljø informasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, […]»
Mlinfl. § 10 «..enhver har rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ.»
Mlinfl. § 2 «Med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger og vurderinger om
miljøet
faktorer som påvirker […]
menneskers helse, sikkerhet og levevilkår […]»
Mlinfl. § 16 «Enhver har rett til miljøinformasjon fra virksomhet.»