Forvaltningsrett Flashcards

1
Q

Hva mener man med spesiell forvaltningsrett?

A

Uttrykket spesiell forvaltningsrett sikter til rettsreglene om forvaltningsrettens særlige grener (bygningsrett, kommunalrett, velferdsrett osv.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva menese med alminnelig forvaltningsrett?

A

Boken tar sikte på å redegjøre for disse spørsmålene. angår de spørsmål som egner seg for felles behandling på tvers av de enkelte forvaltningsområder, og som vi derfor skal legge hovedvekten på her, angår i første rekke utøvelse av offentlig myndighet. Spørsmålene er dels av personell, dels av prosessuell og dels av materiell karakter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er personell kompetanse?

A

Det er de reglene om forvaltningens kompetanse som gjelder hvilke organer og personer som kan opptre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er prosessuell kompetanse?

A

Det er de reglene som gjelder fremgangsmåten som må følges for å treffe bindende avgjørelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er materiell kompetanse?

A

Det er de spørsmål som gjelder hva forvaltningen kan bestemme i forhold til andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva menes med privat autonomi?

A

Med privat autonomi menes kompetanse til å binde seg selv ved løfter og avtaler, og til å disponere over subjektive rettigheter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er offentligrettslig kompetanse?

A

Offentligrettslig kompetanse kan betraktes som et utslag av den rett for staten til å bestemme over sine undersåtter (“høyhetsrett”) som følger av konsitusjonen. Den er altså ikke betinget av at noen (ved avtale el.) går med på å la seg binde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke tre grunner er det til at lovhjemmel kan være nødvendig?

A

Det kan følge av:

  • det generelle legalitetsprinsippet
  • at eldre regler bare kan endres eller fravikes ved lov eller i medhold av lov (lex superior-prinsippet)
  • av spesielle grunnlovsbestemmelser; siden grunnloven jo er overordnet andre rettsregler, kan denne kategorien for øvrig betraktes som et utslag av lex superior-prinsippet..
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hva er myndighetsoverskridelse?

A

Det er når forvaltningen går utenfor grensene for sin materielle kompetanse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke momenter går inn i vurderingen av hvor klar hjemmelen må være?

A

Det må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er ovenfor den som rammes, samt andre rettskilder, jf. Rt. 1995 s. 530, jf. 2001 s. 382.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva vil det si at en avgjørelse er “vilkårlig”?

A

En avgjørelse er “vilkårlig” når de overveielser som ligger til grunn for avgjørelsen, er mangelfulle eller fraværende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke fire kategorier kan man dele opp forvaltningens oppgaver i?

A

For det første driver forvaltningen med det som kan kalles tradisjonell myndighetsutøvelse
For det andre servicevirksomhet eller tjenesteytelse
For det tredje forretningsvirksomhet i betydelig utstrekning.
Administrasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er det forvaltningen kan foreta seg uten hjemmel i lov?

A

Det er bare forvaltningens inngrep overfor private rettssubjekter som krever hjemmel i lov. Forvaltningen trenger derfor ikke lovhjemmel for å gi interne instrukser nedover i forvaltningssystemet. Som alminnelig utgangspunkt gjelder at forvaltningen heller ikke trenger hjemmel i lov for å foreta rettslige eller faktiske disposisjoner som er tillatt for enhver.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er hensynet bak legalitetsprinsippet?

A

Legalitetsprinsippet har som formål å hindre vilkårlig myndighetsutøvelse, ikke å legge særlige begrensninger på det offentlige for så vidt angår den aminnelige handlefriheten, kontraktsfriheten og eierrådighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er poenget med hjemmelskjeden?

A

Poenget er at hjemmelskjeden til slutt må endre opp i en formell lov vedtatt av Stortinget.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva går grunnprinsippet om forsvarlig saksbehandling ut på?

A

Stortsett kodifisert i fvl. Det kan likevel tenkes at saksbehandlingen må anses som uforsvarlig selv om alle reglene i forvaltningsloven er overholdt. Brukes med varsomhet. Saksbehandlingen kan alltid bli bedre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva går prinsippet om at forvaltningens avgjørelser må være saklig motivert?

A

Forvaltningen skal fremme samfunnets interesser, ikke personlige. Også ut over dette vil det være hensyn som forvaltningen normalt ikke kan legge vekt på uten å krenke alminnelig anerkjente saklighetsprinsipper. Som feks religion, seksuell legning, hudfarge, kjønn, osv.
Unntak: dersom det er særlige grunner som tilsier at nettopp slike forhold er relevante.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva går grunnprinsippet om likebehandling ut på?

A

Likebehandlingsprinsippet innebærer selvsagt ikke at alle saker skal få samme utfall. Det likhetsprinsippet krever av forvaltningen - og her kommer slektskapet med saklighetsprinsippet klart til syne - er at det ikke skal forekomme usaklig forskjellsbehandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er grunnprinsippet om domstolskontroll med forvaltningsavgjørelser?

A

Det vil si at forvaltningens avgjørelser kan overprøves av den dømmende makt. Ulovfestet reglen av grunnlovs rang.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva slags domstolskontroll kan domstolene gjøre?

A

Domstolene kan prøve om forvaltningen har lovhjemmel for avgjørelsen, om saksbehandlingsreglene er fulgt, og om avgjørelsen bygger på et riktig faktisk grunnlag. De kan også prøve om avgjørelsen er i samsvar med de forvaltningsrettslige saklighets- og likhetsprinsippene. Om avgjørelsen er rimelig og hensiktsmessig, kan domstolene ikke prøve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva vil det si at forvaltningsvedtak er ugyldig?

A

Det betyr at det ikke får rettsvirkninger etter sitt innhold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva vil det si at vedtake har materiell kompetansemangel?

A

Dersom vedtaket ikke har den nødvendige hjemmel i lov, eller det for øvrig er i strid med loven eller med forskriften gitt med hjemmel i lov, foreligger hjemmelsmangel - en materiell kompetansemangel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan går man frem for å vurdere om det hjemmelsmangel?

A

Ved vurderingen av om vedtaket lider av en hjemmelsmangel, må man ta stilling både til hvordan loven er å forstå, og til om det foreliggende faktum faller inn under lovens regel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er en personell kompetansemangel?

A

Dersom vedtaket er truffet av feil forvaltningsorgan, foreligger det en personell kompetansemangel. Som regel ugydlighet, men er unntak: Dersom det er truffet av overordnet organ, normalt ikke medføre ugyldighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva heter kontrollen domstolen fører med forvaltningens vedtak?

A

Domstolskontrollen med forvaltningen er en legalitetskontroll, ikke en hensiktsmessighetskontroll.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er tvangsinnleggelsesregler?

A

Her gir bestemmelsen det offentlige adgang til å plassere borgeren på institusjon og holde vedkommende tilbake der.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er tvangsbruksregler?

A

Her gir bestemmelsene det offentlige adgang til å bruke maktmidler for å gjennomføre et tiltak, for eksempel medisinering av tvangsinnlagte pasienter innenfor det psykiske helsevernet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er fellesbetegnelse på tvangsinnleggelses- og tvangsbruksregler?

A

Det er tvangsinngrep.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift, jf. plbl. § 7. Hva har HR sagt om vilkåret særlige grunner?

A

Det første spørsmål denne saken reiser, er om kriteriet «særlige grunner» skal anses som del av forvaltningens rettsanvendelse eller som del av det frie forvaltningsskjønn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er utgangspunktet ved vurderingen av om det er rettsanvendelse- eller forvaltningsskjønn?

A

For å avgjøre om man står overfor et rettsanvendelsesskjønn eller et fritt skjønn, vil utgangspunktet være en tolkning av vedkommende lovbestemmelse, jf. Rt. 2007 s. 257.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvordan kan det at det må oppfylles en betingelse for å oppnå noe tolkes i en lovbestemmelse?

A

Det kan være naturlig å anta at når lovgiver har skrevet inn en betingelse for å gi dispensasjon, vil denne betingelsen være en materiell kompetansebegrensning, som kan etterprøves av domstolene, med andre ord et rettsanvendelsesskjønn. jf. rt. 2007 S. 257.
På den andre siden kan ord og uttrykk være så vage at de gir dårlig utgangspunkt for rettslig presisering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er kravene for usaklig forskjellsbehandling?

A
  1. Kvalifisert like tilfeller
  2. Faktisk forskjellsbehandling
  3. Forskjellsbehandlingen er ikke saklig motivert
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvilke to måter kan forvaltningen binde seg på?

A

Den kan påta seg en avtaerettslig plikt (når den tiden kommer) å bruke eller ikke bruke sin kompetanse på en bestemt måte, eller den kan på et foregrepet tidspunkt treffe forhåndsvedtak i favør av parten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvilke grunnlag kan føre til ugyldighet?

A
Materielle kompetansemangler
Personelle kompetansemangler
Saksbehandlingsfeil
Feil i faktum
Mangelfulle overveielser (bl.a. utenforliggende hensyn)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva kan følgene av ugyldighet være?

A

Dom for uglydighet
Forvaltningsmessig omgjøring av vedtak
Ikke plikt (eller ikke rett) til å rette seg etter vedtak.
Krav på erstatning
Krav på å få gjennopprettet den tidligere tilstand.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva vil det si at en avgjørelse lider av innholdsmangel?

A

Innholdsmangel er ensbetydende med at forvaltningen ikke hadde materiell kompetanse til å treffe en avgjørelse med dette innhold. Innholdsmangler fører nesten alltid til ugyldighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva innebærer tilblivelsesmangler?

A

Med tilblivelsesmangler sikter til feil som gjelder måten en avgjørelse har kommet i stand på (personelle kompetansemangler. saksbehandlingsfeil og uriktige skjønnsforutsetninger, så som utenforliggende hensyn).
Selv om slike feil kan føre til at avgjørelsen får et uriktig innhold, vil de ikke nødvendigvis gjøre det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvor sannsynlig må det være at feilen har virket inn på vedtaket for at det skal kjennes ugyldig?

A

For å kjenne et vedtak ugydlig, trengs ikke overvekt av sannsynlighet for at feilen kan ha påvirket resultatet. Det er nok at det er en ikke helt fjerntliggende mulighet for det; det er altså ikke noe krav at feilen faktisk har virket inn.

39
Q

Hva vil det si at et vedtak er en nullitet?

A

Et vedtak som er en nullitet, kan man uten videre se bort fra; det betraktes alts som ikke-eksisterende.

40
Q

Hva vil det si å ratihabere? Når vil det være grunn til å ratihabere?

A

Selv om et vedtak lider av en ugyldighetsgrunn, kan forvaltningen i visse tilfelle opprettholde det til tross for feilen.
Hvis parten ikke kan bebreides for feilen, og omgjøring er til skade for ham, vil det ofte være grunn til å ratihabere.

41
Q

Hvilke argumenter er for og mot vilkårstilling?

A

For: Gir større fleksibilitet i rettsbruken.
Fra det mer til det mindre synspunkt. Kan forvaltningen si nei til den privatepart, bør forvaltningen også kunne gi tillatelsen under visse forutsetninger. NB: er ikke alltid bedre å si ja på visse forutsetninger enn å si nei.
Mot: Fare for at forvaltningen kan tilta seg kompetanse som lovgiver ikke har ment.
Sterkt virkemiddel på forvaltningen sin side.

42
Q

Hva blir virkningen av at et vilkår er ugyldig?

A

Vilkåret faller bort. Resten av vedtaket blir stående.
hensynet til den private part. Ønske om at slike saker skal tas til retten, uten at alt for mye skal stå på spill for vedkommende.

43
Q

Hvilke problemstillinger reiser vilkår-spørsmålet?

A

Kan det settes vilkår?

Hvilke innhold kan det ha?

44
Q

Hvilke krav må være oppfylt for at et vilkår er ugyldig?

A

Krav nr. 1: Vilkåret må fremme loven sitt formål?
Krav nr. 2: Det må være en viss saklig nærhet mellom vilkåret og det aktuelle vedtaket. (saklighetskravet)
Krav 3: At vilkåret må være forholdsmessig er ikke omstridt.

45
Q

Hvilke to vurderingstemaer er det for å konstatere ugyldighet?

A

Vesentlighetskravet

Rimelighetskravet.

46
Q

Hvilke tre typer kompetansesvikt kan foreligge?

A

Materielle, prosessuell eller personell.

47
Q

Når er det grunnlag for en selvstendig vesentlighetsvurdering?

A

Prosessuell kompetansesvikt.

48
Q

Hvilke to kategorier kan helsevesenet deles opp i?

A

Allmennhelsetjenesten og spesialhelsetjenesten

49
Q

hva er et av hovedhensynene bak helsetjenester?

A

Den ene er hensynet til humanitet og solidaritet overfor syke og personer med produksjonsbegrensninger,

50
Q

hva er det andre hovedhensynet bak helsetjenester?

A

Det andre hovedhensynet bygger på lønnsomhet og effektivitet.

51
Q

Hvilke to vilkår må være oppfylt for at en skal ha rett til nødvendig heksehjelp fra spesialisthelsetjenesten?

A

(1) Pasienten må ha forventet nytte av helsehjelpen, og (2) kostnadene må stå i et rimelig forhold til effekten av tiltaket.

52
Q

hva er individuell paternalisme?

A

Det er når det offentlige griper inn av hensyn til borgeren selv.

53
Q

Hva er sosial paternalisme?

A

Det vil si at det offentlige griper inn for å beskytte andre.

54
Q

Hva menes med verneregler?

A

Med verneregler forstås bestemmelser som tar sikte på å verne personer i utsatte grupper fra å bli utsatt for overgrep fra andre eller gjøre skade på seg selv.

55
Q

Hva er hovedformålet med kontrollregler?

A

Det er å avverge skader på andre personer og på materielle gjenstander.

56
Q

Hvilke rettskilder er de viktigste ved fastleggingen av innholder i regler om psykisk helsevern?

A

Det er lovteksten, forarbeider, forskrifter, rettspraksis og reelle hensyn.

57
Q

Hvilke momenter/vilkår må man inn i ved vurderingen av delegasjon?

A

Er delegasjonen forsvarlig? Spørsmål om kontroll.
Er delegasjonen hensiktsmessig? Stor arbeidsbelastning på det delegarende organ, ligger organet høyt eller lavt i hierarkiet, er det tale om intern delegasjon? Fornufitg ut fra omsynet til kvalitet? (herunder: faglige kvalifikasjoner, evt. lokalkunnskap).

58
Q

Hva går forholdsmessighetsvurderingen etter myndighetsmisbrukslære ut på?

A

Etter denne gjelder det ikke noen generell forholdsmessighetsbegrensninger.
Riktignok kan et forvaltningsvedtak blant annet kjennes ugyldig dersom det er åpenbart urimelig, og i dnne vurderingen vil det inngå forholdsmessighetsbetraktninger, jf. Rt. 2008 s. 560.

59
Q

Hva er sentralt å skille mellom ved vurderingen av om det kan settes vilkår til et vedtak?

A

Det må skilles mellom de situasjonene hvor søkeren har krav på vedkommende ytelse eller tillatelse når de lovbestemte forutsetningene er oppfylt. Da kan det ikke stilles vilkår overfor de som fyller lovens betingelser.
Annerledes er det når det i større eller mindre grad beror på forvaltningens skjønn om en søknad skal innvilges. I slike tilfelle har domstolene ofte godtatt at det knyttes plikter til en ellers begunstigende avgjørelse.

60
Q

Hva går vurderingen av om et vedtak er forholdsmessig ut på sånn overordnet?

A

Det innebærer krav om at vedtaket må være (1) egnet og (2) nødvendig for å realisere formålet, samt (3) at fordelene med tiltaket må overstige ulempene.

61
Q

Hva skal til for at det skal være grunnlag for omgjøring på ulovfestet grunnlag?

A

For at et enkeltvedtak skal kunne omgjøres på ulovfestet grunnlag, må det foreligge vesentlig eller kvalifisert interesseovervekt i favør av omgjøring.

62
Q

Hva er et sentralt moment om hvorvidt et vilkår til et begunstigende vedtak skal være ok?

A

Om det er en avhjelp av en mangel.

63
Q

Hvilke krav er det til ulovfestet delegasjon? Hvilke momenter kan gå inn i vurderingen.

A

Er delegasjonen forsvarlig?
Er delegasjonen hensiktsmessig?
Naturlig? Praktisk behov? Lokal kunnskap? Kontroll?

64
Q

Hva gjelder for Regjeringens kompetanse til å delegere?

A

Grensene følger også av visse grunnlovsbestemmelser som tolkes slik at Regjeringen selv må utøve den aktuelle primærkompetansen, jf. grl. § 28 “saker av viktighet”.
Slik praksis har utviklet seg, må en sak være svært viktig for at delegasjon sal være utelukket.
Grunnlovbestemmelser som legger særlige oppgaver til “Kongen i statsråd” eller tilsvarende, blir ansett for å utelukke delegasjon selv om saken ikke er “av viktighet”.
Når derimot grunnloven legger kompetanse til “Kongen” (eller til “regjeringen”) uten å foreskrive statsrådsbehandling, kan delegasjon finne sted.

65
Q

Når kan regjeringen delegere til noen som ikke er undergitt deres organisasjonsmyndighet?

A

Utgangspunktet tolking av hjemmel. Kan ikke legge særlig vekt på hvilke ord som er brukt, jf. “kongen, kongen i statsråd” osv.
Hva slags avgjørelse er det snakk om? treffe individuelle avgjørelser, er det som regel vanskelig finne holdepunkter for at skal delegeres, uten at Regjeringen har instruks/organisasjonsmyndighet over.

66
Q

Hva er viktig i vurderingen av om delegasjon til kommuner og fylkeskommuner kan godtas?

A

Hvorvidt delegasjon til kommuner og fylkeskommuner kan godtas, beror først og fremst på om Regjeringen (eller deparementet) etter særlov har “instruksjonsmyndighet” om de oppgaver det dreier seg om. Når slik myndighet foreligger, vil delegasjon ofte være forsvarlig.
Samtykke: spm løses etter samme retningslinjer som private.
Derimot bør det kreves temmelig klar hjemmel for å delegere kompetanse til samtlige kommuner uten hensyn til om de har erklært seg villige.

67
Q

Hvilken adgang er det til å delegere til private?

A

Et argument mot å godta delegasjon til private, er at disse ikke kan pålegges plikter uten hjemmel i lov.
Et annet argument er vanskelighet av kontroll. betingelse i avtale?
Hva slags kompetanse? inngripende vedtak vanskeligere enn støtte.

68
Q

Hva gjelder ved delegasjon for andre organer enn Regjeringen og departementene?

A

For andre forvaltningsorganer er utgangspunktet tvert imot at de ikke kan delegere uten at loven gir holdepunkter for det. Tolking av primært rettsgrunnlag.
Når det ikke er uttrykkelig hjemmel for delegasjon, ligger det nær å tolke bestemmelser som gir kompetanse til å treffe individuelle vedtak, slik at den som er gitt myndigheten, må utøve den selv.
Det er noe mer tvilsomt om kompetanse til å gi utfyllende forskrifter kan delegeres til underordnede uten særlig hjemmel. Men også dette må nok i visse tilfelle godtas. Praktisk behov bør legges vekt på.

69
Q

Hva gjelder ved intern delegasjon?

A

Stort sett videre adgang til intern delegasjon enn til delegasjon fra ett organ til et annet. Delegasjon innenfor en kommune kan betraktes som intern delegasjon.
Ofte må lover som tilsynelatende legger kompetanse til en person, tolkes slik at det er et organ som har fått den. Bare når det fremgår klart av sammenhengen at det er personen (eller stedfortrederen) det siktes til stiller dette seg annerledes (“Politimesteren” skal feks være medlem av en nemnd, og sivilombudsmannen må selv avgi alle realitetsuttalelser).

70
Q

Hvilken adgang er det til delegasjon ved kollegiale organer?

A

Når kompetanse er lagt til et kollegialt organ (styre, råd, nemnd mv.), er meningen normalt at alle medlemmene skal delta i avgjørelsene.
Saksforberedelse er det derimot adgang til å overlate til lederen, sekretariatet eller et underutvalg.

71
Q

Hva uttaler HR i Rt. 1992 s. 1235(fiskerikvote-dommen) ang. forhåndsbinding?

A

“Jeg begrenser meg her til å si at dette trolig kan stille seg noe forskjelling på de ulike forvaltningsområdene. Dersom det anses NØDVENDIG eller ØNSKELIG for å fremme vedkommende hjemmelslovs formål, har jeg vanskelig for å se avgjørende hensyn mot at det bør være adgang, i atskillig utstrekning å binde utøvelsen av forvaltningsmyndighet gjennom avtaler eller tilsagn på spesielle områder.
Videreført i Rt. 2007 s. 651 (Vassfarvegen)

72
Q

Hva er noen argumenter mot forhåndsbinding?

A

Endringer i faktiske forhold. Politiske endringer. Endret behov osv, jf. Rt. 2007 s. 651 (Vassfarvegen).

73
Q

Hva uttaler HR i Rt. 2007 s. 651 (Vassfarvegen) ang vurderingen om forhåndsbinding kan godtas?

A

Avgjørelsen må bero på en avveining av forvaltningens interesse i til enhver tid å kunne forvalte offentlig myndighet og offentlige midler til beste for fellesskapet, og behovet for å kunne oppnå ønskede målsetninger eller løsninger ved å binde fremtidig myndighetsutøvelse.
For å sikre at spørsmålet om fremtidsbinding er blitt tilstrekkelig grundig overveid, må det også stilles et krav om at binding har et klart grunnlag i den avtale som måtte være inngått.

74
Q

Hvor går grensen, slik at organisasjon og instruksmyndighet trenger hjemmel i lov?

A

Inngrep i privatrettslige rettigheter trenger hjemmel i lov.
Bestemmelser som primært går ut på å regulere offentlig virksomhet, kan som regel gis i medhold av organisasjons- og instruksmyndighet, selv om de indirekte har betydning for private.

75
Q

Hva er presumsjonen ved delegering?

A

En tolkingspresumsjon, som meget vel kan måtte vike der det foreligger andre holdepunkter, er at Kongen og departementene kan delegere sin myndighet til underordnede organer, mens andre forvaltningsorganer ikke kan gjøre dette, jf. Rt. 1986 s. 46.

76
Q

Hva er utgangspunktet ved intern delegasjon?

A

Delegering innenfor samme organ (intern delegering), for eksempel fra statsråden til ekspedisjonssjefen eller fra fylkesmannen til miljøvernavdelingen ved fylkesmannskontoret, må som hovedregel være tillatt så lenge delegeringen fremstår som FORSVARLIG.

77
Q

Hva er utgangspunktet ved vurderingen av om et overordnet organ kan instruere et underordnet organ?

A

Tidligere juridisk teori talte for at avgjørelser som var lagt til et underordnet organ, avskar overordnede organer fra å instruere disse i enkeltsaker.
I dag er den alminnelige oppfatning at det ikke kan oppstilles noen slik presumsjon. Det avgjørende må være en konkret vurdering, der det blant annet legges vekt på hvilke hensyn som tilsier at organet bør stå fritt ved avgjørelsen av den enkelte sak.

78
Q

Hva er en rettningslinje ved vurderingen av om fvl har tatt utenforliggende hensyn?

A

Som en alminnelig retningslinje gjelder at de hensyn det legges vekt på, må ha en saklig sammenheng med lovens formål.
Miljøhensyn gjør seg gjeldene på tvers av forvaltningssektorer, jf. Lunner pukkverk m.fl.
På samme måte som ved saksbehandlingsfeil og feil faktisk grunnlag for skjønnsutøvelsen er det et minstevilkår at hensynet kan ha virket inn på vedtakets innhold.
gunst eller ugunst for privat part.

79
Q

Hva springer prinsippet om usaklig forskjellsbehandling ut ifra?

A

Likhetsprinsippet

80
Q

Hvilke krav må være oppfylt for at det skal konstateres usaklig forskjellsbehandling?

A

Kvalifisert like tilfeller
Forskjellsbehandling
Saklig ?

81
Q

Hva gjelder for ugyldighet på grunnlag av usaklig forskjellsbehandling?

A

Forskjellsbehandling ved vedtak til skade for en privat part vil normalt føre til ugydlighet, med mindre vedtaket samtidig er til gunst for en annen part, slik at det må foretas en interesseavveining.
Vedtak til gust for en privat part som ikke samtidig er til skade for andre parter, blir bare unntaksvis ugyldige på grunn av forskjellsbehandling.

82
Q

Hva uttalte HR ved spørsmålet om “Utvisning etter annet ledd bokstav b eller c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.” er underlagt fvl eller rettsanvendelses?

A

Lovens formulering er riktignok så vag og skjønnsmessig at den i seg selv er et argument mot at domstolene har full prøvelsesrett, men noe avgjørende argument mot en slik prøvelsesrett er formuleringen ikke. Det avgjørende må være hvilke hensyn som loven skal ivareta, kombinert med hva man kan slutte fra lovens forhistorie om lovgiverens innstilling til samme eller beslektede spørsmål.

83
Q

Hvilke to måter kan forvaltningen binde seg på?

A

Den kan påta seg en avtalerettslig plikt til (når tiden kommer) å bruke eller ikke bruke sin kompetanse på en bestemt måte, eller den kan på et foregrepet tidspunkt treffe forhåndsvedtak i favør av parten.

84
Q

Hva er utgangspunktet av en vurdering av om forvaltningen har forhåndsbundet seg?

A

Om det foreligger avtale om forhåndsbinding, beror for det første på tolkning av det som har skjedd.

85
Q

Hvilke momenter går inn i vurderingen av om forvaltningen har forhåndsbundet seg ved avtale?

A

Er den formalisert?
Har forvaltningen forsvarlig grunn til å binde seg?
Hvilke ord som er brukt? Er det klart at de har ment å binde seg. osv.

86
Q

Hva er hovedsynspunktene ved forhåndsbinding?

A

Hovedsynspunktet må antagelig være at jo mer vidtgående bindingen er, og jo vanskeligere det er å forutsi hvilke konsekvenser den vil få, jo mindre grunn er det til å godta den.
Og stort sett er det nok mindre betenkelig at myndighetene binder seg positivt til å treffe et eller annet vedtak i fremtiden, enn at de binder seg til å avstå fra å bruke sin kompetanse.
Rettspraksis er egnet til å illustrere at negativ bindinger kan være betenkelige.

87
Q

Hvordan står forvaltningen ved vurderingen av ulike hensyns vekt?

A

Dersom rettsgrunnlaget selv gir nærmere ansvisning på vektingen, vil subsumsjonen selvsagt kunne bli gjenstand for overprøving etter de vanlige reglene om dette.
Men ellers går nok tendensen i retning av å anta at forvaltningen står forholdsvis fritt. I Rt. 1996 s. 78 (Bjørlo Hotell) uttalte HR at “domstolen ikke [kan] overprøve den vekt representantene har tillagt disse hensyn i forhold til andre relevante hensyn. Den skjønnsmessige avveiningen av de ulike hensyn hører her under forvaltningens frie skjønn”.
HR uttaler i Rt. 2015 s. 1232 (Enkepensjon) at den nærmere vektingen av de enkelte momentene i vurderingen av om “særlige grunner” forelå, tilhørte forvaltningens frie skjønn og kan ikke overprøves av domstolen.

88
Q

Hva er utgangspunktet ved vurderingen av om et hensyn er utenforliggende?

A

Utgangspunktet er fellesinteressen, slik den er definert i vedkommende hjemmelsgrunnlag.
Hensynet må være saklig. Feks ikke motivert av å skade en fiende, hjelpe en venn eller oppnå en fordel for seg selv.

89
Q

Hva uttaler HR i HR-2016-2017 ang. unntaket til at innholdsmangler fører til ugyldighet?

A

Forvaltningsrettens klare utgangspunkt er at innholdsmangler fører til ugyldighet. Noen helt unntaksfri regel er dette likevel ikke, og det enkelte vedtak må vurderes konkret. Når det er aktuelt å statuere ugyldighet til ugunst for parten, har det blant annet betydning hvor lang tid som har gått og i hvilken grad parten har innrettet seg etter vedtaket.

90
Q

Hva slags type feil er det snakk om dersom det er tatt utenforliggende hensyn?

A

Hvis det tas utenforliggende hensyn eller det er tale om slumpmessige og vilkårlige avgjørelser er det tale om mangler ved de overveielsesr som ligger til grunn for en avgjørelse. Slike feil gjelder vedtakenes tilblivelse. Prosessuell mangel.

91
Q

Hvordan er terskelen for hensyn som kan tas stilling ved vilkår (formålsmessighet) og myndighetsmisbrukens lære om utenforliggende hensyn?

A

Vilkårsstilling er et sterkt virkemiddel for forvaltningen. Enkelte forfattarar har – på denne bakgrunn – gjeve uttrykk for at krinsen av omsyn som kan fremmast gjennom vilkårsstilling må vere snevrare enn kva som blir rekna som sakleg etter misbrukslæra. Det er likevel ein tendens i nyare litteratur til å meine at alle omsyn som er saklege etter misbrukslæra også må kunne fremjast gjennom vilkårsstilling, særleg Graver har vore eksplisitt i denne retning.

92
Q

Hva kan anses som en rettningslinje for om vilkåret har tilstrekkelig nær sammenheng med vedtaket?

A

Om vilkåret er en avhjelp av en mangel/ulempe som følger av vedtaket.

93
Q

Hva uttaler HR om klarhetskravet ved forhåndsbinding?

A

For å sikre at spørsmålet om fremtidsbinding er blitt tilstrekkelig grundig overveid, må det også stilles krav om at bindingen har et klart grunnlag i den avtale som måtte være inngått. Jf. Rt. 2007 s. 651 (Vassfarvegen).

94
Q

Hva er en nyere dom for presumsjonen om at subsumsjonen hører under rettssanvendelsesskjønn? Hva uttalte de?

A

Rt. 2015 s. 1388 avsnitt 224. HR uttalte at vilkåret fremstår som en materiell kompetansebegrensning som normalt prøves fullt ut. Det alminnelige prinsippet om full prøving må derfor i utgangspunktet gjelder ved anvendelse av bestemmelsen. Et unntak må begrunnes særskilt.