Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Etikk > Forebyggende medisin > Flashcards

Forebyggende medisin Flashcards

1
Q

Hvilke filosofier går under forebyggende helsearbeid?

A

Sykdomsforebyggende
Helsefremmende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er sykdomsforebyggende arbeid?

A

– forhindre (eller utsette) sykdom hos friske individer
– fokus på risikofaktorer for sykdom
– legen inntar ekspertrollen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er helsefremmende arbeid?

A
  • prosessen som setter den enkelte så vel som
    fellesskapet i stand til økt kontroll over forhold som
    virker inn på helsen, og derigjennom bedrer sin egen
    helse”
    – fokus på ressurser for helse og medvirkning
    – legen i rollen som mediato
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er et helsefremmende tiltak?

A

sikre tilførsel av faktorer som
gir overskudd og livsglede i folks hverdag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er et forebyggende tiltak?

A

består i å redusere de faktorer som
truer folks helse, kfr. Røyking, mettet fett i kosten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er epidemiologi?

A

kartlegge årsaker sykdom
* for å identifisere innsatsområder for forebygging

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeid?

A

datagrunnlaget (registre, kohorter, biobanker)
– epidemiologiske/statistiske analyser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva påvirker helsen? Hvilke av faktorene er såkalte angrepsunkter?

A
  • Genetiske og biologiske faktorer hos individet
  • Individets atferd og væremåte (Angrepspunkt)
  • Miljø og omgivelser (Angrepspunkt)
  • Helsetjenester (Angrepspunkt)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke tiltak kan tas i bruk for å hindre at sykdom oppstår?

A

Generelle tiltak
* Helseriktig kosthold
* Unngå røyking
* Måtehold av alkohol
* Aktivitet – god fysisk form

Spesifikke tiltak
* Forsiktighet med soling (hudkreft)
* Vaksinasjon (smittsomme sykdommer)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er sekundær sykdomsforebyggende arbeid?

A

Tidlig diagnostikk for å reversere eller stanse
sykdomsutvikling før konsekvensene blir
irreversible

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Gi eksempler på sekundær sykdomsforebyggende arbeid?

A

Screeningsundersøkelser
* Nyfødtscreening
* Screening for livmorhalskreft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er tertiær sykdomsforebyggende arbeid?

A

Minimere konsekvensen av sykdom
– Få sykdomsutvikling til å stoppe opp eller blir så
langsom og skånsom som mulig
– Stimulere mestringsevne og restfunksjoner
* Fysisk rehabilitering
* Mental rehabilitering
* Sosial rehabilitering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Gi eksempel på universell sykdomsforebygging

A

Universell (befolkningsrettet)
– Fluor i drikkevannet (forebygge tannråte)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Gi eksempel på selektiv sykdomsforebygging

A

– folattilskudd til gravide (forebygge ryggmargsbrokk)
– Influensavaksinasjon (eldre og gravide)
– Pneumokokkvaksinasjon (nedsatt miltfunksjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke to forebyggingsstrategier har en?

A

Befolkningsstrategi
– Påvirker hele befolkningen

Høyrisikostrategi
– Rettet mot personer med spesiell høy risiko

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

“Et stort antall mennesker utsatt for lav eksponering kan
gi flere sykdomstilfeller enn et lite antall mennesker
utsatt for en høy eksponering”.

Er dette alltid sant?

A

Nei

17
Q

Hvilke hovedstrategier tas i bruk for befolkningsrettede tiltak?

A

1)Opplysning, informasjon
2)Strukturelle tiltak
* reduserer sosial ulikhet i helse

18
Q

Hvilke innvendinger foreligger det mot befolkningsrettede strategier?

A

– Få opplever å være “personlig hjulpet”
– Stor gevinst for folkehelsen, liten gevinst til hver
enkelt
– Gjennomførbarhet
* Interesser fra industrien
* Verdivalg

19
Q

Hvilke tiltak kom for å bedre folkehelsen i 2018?

A
  • Tiltakspakke for å få flere til å slutte å røyke (avgiftsøkning,
    refusjon for legemidler til røykeavvenning)
  • Økt alkoholpris
  • Avgift på usunn mat og subsidier på sunne matvaner
  • Økt sykling og gåing som transport
  • Overvektsbehandling i primærhelsetjenesten
  • Lett tilgang til behandling for psykiske problemer
  • Aktivitet og deltagelse i arbeidslivet
  • Screening mot tarmkreft
  • Persontilpasset forebygging gjennom digitale verktøy
  • Redusert antibiotikabruk for å minske antibiotikaresistens
20
Q

Hva handlet WHOs anbefaling om “best buys”?

A

“Best buy”: an intervention for which there is compelling evidence that it is
not only highly cost-effective, but is also feasible, low-cost and appropriate
to implement within the constraints of the local health system.

21
Q

Hva er blant WHOs krav til screeningsprogram?

A

WHOs krav til et screeningprogram:
1) Den tilstanden eller sykdommen som det screenes for bør være et viktig helseproblem
2) Det bør finnes en akseptert behandling for personer med sykdommen
3) Det som kreves for å stille diagnosen og for å behandle tilstanden eller sykdommen, bør være
tilgjengelig
4) Det bør være et gjenkjennelig latent eller tidlig stadium av tilstanden eller sykdommen
5) Testen eller undersøkelsesmetoden som brukes i screeningen bør være tilgjengelig
6) Testen eller undersøkelsesmetoden bør være akseptabel for folk
7) Den naturlige progresjonen av tilstanden eller sykdommen, bør være tilstrekkelig forstått
8) Det bør være en felles forståelse av hvem som skal behandles som pasienter
9) Kostnadene ved å identifisere sykdomstilfeller og behandling av disse bør være økonomisk
forsvarlige sett i forhold til alternativ bruk av de samme ressursene til helseformål
Den innførte screeningen bør være en pågående prosess og ikke et engangsforetak

22
Q

Hva er WHOs definisjon av helse?

A

“Health is a state of complete physical, mental and
social well-being, and not merely the absence of
disease or infirmity.”

Altså fullstendig fravær av sykdom

23
Q

Hva står GBD for?

A

Global burden of disease

24
Q

Hva er YLL en betegnelse på?

A

Years of life lost

25
Q

Hva er YLD en betegnelse på?

A

Years of life with disability

26
Q

Hvordan er “regnestykket” for DALY?

A

DALY = YLL + YLD

27
Q

Hva er DALY en betegnelse på?

A

Disability Adjusted Life Years

28
Q

Hva handler DALY om?

A

DALY er et mål på sykdomsbyrde på grunn av sykdommer, skader og risikofaktorer etter alder, kjønn og geografi for spesifikke tidspunkter.

29
Q

Hvordan måles sykdomsbyrden?

A

Sykdomsbyrden i et gitt år måles ved at forekomsten (prevalensen) av sykdommen for ulike aldersgrupper multipliseres med antall tapte leveår (mortalitet) og antall tapte leveår med funksjonshemningen (morbiditet)

30
Q

Hvilke sykdommer/tilstander i populasjonen er assosiert med høy sykdomsbyrde i Norge?

A

Kreft, hjerte- og karsykdommer, rus/mentale lidelser og muskel- og skjelettsykdommer

31
Q

Hvilke sykdommer er assosiert med høy sykdomsbyrde i populasjonen i Etiopia?

A

Barne- og infeksjonssykdommer

32
Q

På hvilken måte kan målingen for sykdomsbyrde være med på å hjelpe leger og politikere til å ta bedre beslutninger?

A

Ved at kunnskap om sykdomsbyrde kan bidra til å identifisere behov og størrelsen på behovet. I tillegg er det behov for kunnskap om kostnad og effekt av tiltak.

33
Q

Er det blitt mer eller mindre ulikhet i forventet levealder mellom land i verden fra tidsperioden 1990-2019? Er det eventuelt rike/fattige land som har hatt denne utviklingen? Hvordan har Covid preget denne utviklingen?

A

MINDRE ulikhet i forventet levealder mellom land i verden fra tidsperioden 1990-2019.

De fleste landene har fått økt levealder, og dennne økningen sees spesielt i de fattigste landene.

Under Covid er spesielt land med høy levealder rammet, og det kan tenkes at forskjellen spesielt har gått ned i denne perioden.

34
Q

Hvilke etiske prinsipper har ligget til grunn for Covid-19-vaksinasjonen i Norge?

A

Likeverd (ikke-diskriminering)
Velferd (helse, økonomi og livskvalitet)
Likhet (ikke forsterke sosial ulikhet)
Tillit
Legitimitet

35
Q

Nevn de tre mest sentrale, etiske dillemaene knyttet til folkehelsetiltaket med tanke på Covid-19 pandemien i Norge

A
  1. Fordeling av byrder og goder (risikoreduksjon) knyttet til Covid-19
  2. Fordeling av vaksiner, hvem skal vaksineres først?
  3. Datasikkerhet og privatliv.
36
Q

Hvilke to argumenter trekkes frem i diskusjonen om global rettferdighet hva gjelder fordelingen av Covid-19-vaksiner?

A

1) Verdensborgerargumentet
De som vektlegger at alle bør vektlegges, uavhengig av hvilket land de tilhører

Tilsier at vaksiner bør omfordeles der de trengs mest nå (land med lav vaksinedekning)

2) Statsgrenseargumentet (statism)
De som vektlegger at statsgrenser har etisk betydning, og at statsleder legitimt kan sikre sine innbyggere flest mulig vaksiner.

Tilsier at vaksiner brukes i land som har klart å skaffe seg de. Eksempelvis, er det ingen plikt til å avstå fra tredje vaksinedose og donere disse gjennom WHO/CAVAX.

37
Q

De norske retningslinjene for prioritering i helsetjenesten («Åpent og rettferdig», NOU 2014: 12)
vektlegger åpenhet om prioritering.
a. Hva innebærer åpenhet i denne sammenhengen?
b. Hvorfor er åpenhet og brukermedvirkning ved prioritering viktig?

A

a. Beslutningen bør være kjent (åpen), og begrunnelsene for beslutning må gis til de som blir berørt.
Det må også finnes klageadgang og mulighet for revisjon
b. Åpenhet og brukermedvirkning kan bidra til at prioriteringsprosesser oppfattes som rettferdige og
legitime.

38
Q

Statens legemiddelverk bruker en måleenhet på helse (utviklet av helseøkonomer) som
muliggjør sammenlikning på tvers av ulike kliniske fagområder.
a. Hva heter denne måleenheten?
b. Hva måler den?

A

a. Kvalitetsjusterte leveår, eller gode leveår (quality-adjusted life years = QALYs)
b. Forbedret levetid og forbedret livskvalitet (dødelighet og sykelighet).

39
Q

Quality-adjusted Life years (QALYs) brukes som mål på effekt (nytte) i norske retningslinjer for
prioritering. Forklar hva QALYs betyr og hvordan dette målet på effekt er relevant ved prioritering.
2b. Nytte er et av tre kriterier som brukes ved prioritering i Norge. Hvilke to andre kriterier brukes?
2c. Hva er målet for norsk prioriteringsarbeid?

A

2a. QALYs = kvalitetsjusterte leveår. QALYs måler effekten av et tiltak (forebygging, behandling) på en
måte som gjør at størrelsen på effekten kan sammenlignes på tvers av helt forskjellige tiltak. Jo
høyere nytte (QALYs) et tiltak har, jo høyere prioritet (alt annet likt).
2b. Nytte er et av tre kriterier definert i den siste Stortingsmeldingen om prioritering. De to andre er
‘ressursbruk’ og ‘alvorlighetsgrad’.
2c. Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt.

Etikk (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions