Forberedelse til psykologisk biologi eksamen Flashcards

Question

Fortell om epilepsi

Answer 1

Epilepsi er en kronisk forstyrrelse i hjernen som kan gjenkjennes ved anfall (en ukontrollerbar elektrisk forstyrrelse i hjernen). Gjentatte uprovoserte anfall diagnostiserer med epilepsi. Dette kan forekomme så sjedent som en gang i året, men kan også forekomme flere ganger daglig Det er ingen klar årsak til hvorfor man får disse anfallene, men en mulig forklaring er at det ikke er balanse mellom eksitasjon og inhibisjon i hjernen. Man har for lite som hisser opp og svekker signalene. Det er mulig at GABA ikke produserer nok. DA vil signalene gjøre som de vil. - Kan være delvise anfall: enkle (bevegelse eller følelse relater ti områder) eler komplekse (endring i bevissthet.) - Kan være generaliserte anfall (over hele hjernen). EEG er et instrument som ofte brukes for å måle og oppdage anfallene. Man an se forskjeller på folk med og uten epilepsi ved å se på hjernebølgeaktiviteten deres. De med epilepsi vil har høyere frekvens og en annen form på hjernebølgene enn de med epilepsi. Dersom en person med epilepsi får en anfall, vil spenningen øke fra 50 mikrovolt som er normalt til 500 mikrovolt.

Answer 2

Hva er en psykisk lidelse? Et syndrom karakterisert klinisk til å være en signifikant forstyrrelse i et individs kognisjon, emosjonsregulering, eller oppførsel som reflekterer en dysfunksjon i det psykologiske, biologiske eller utviklings prosesser som ligger til grunn for mental fungering (DSM-5).

Answer 3

Periode med gripende tristhet som varer i minst to uker. Man trekker seg fra aktivitet man vanligvis har funnet givende før. Man kan også se endringer i energinivå, spisevaner, søvn og kognisjon. Positive og negative symptomer: Positive: unike symptomer som man ikke har hatt før Negative: nedsatt funksjon i det man allerede har. Kan også erfare følelser av håpløshet, skyld, verdiløshet og selvmordstanker.

Answer 4

Gener: Har ca 40% arvbarhet. Men noe som er viktig å få med seg er at bare fordi du arver genet er ikke dermed sagt at du får mDD: Gener gir oss en genetisk sårbarhet. Det man ser at arves er genere relatert til opptaket av serotonin og døgnrytmer, virker til å spille inn på MDD. Miljø: Stressfaktorer i miljøet kan lede til depresjon. Dette fører til økt kortisolnivå (stresshormon). Så blir vi stresset av miljøet vårt, jo mer sannsynlighet for MDD. Før vi fødes (prenatalt) og opplever mye stress kan dette føre til depresjon senere i livet. Hvis din mor er deprimert under svangerskapet eller opplever mye stress kan dette også påvirke barnet.

Answer 5

Man kan se en rekke symptomer på MDD i hjernen: - Redusert volum i hippocampus (8-10%). - Man ser også en reduksjon i volum i deler av hjernen der blant annet amygdala befinner seg, som kan føre til at man dårligere kan regulere følelsene sine. - Man ser også en unormal aktivering i anterior cingulate korteks som kan påvirke vår evne til å ta avgjørelser.

Answer 6

De med MDD har flere våkne perioder med lett søvn i løpet av natta. De våkner mye, og drømmer mye. De opplever nesten ikke den dype søvnen.

Answer 7

Vi ser at hos de med MDD har lite tilgang på Serotoning og dopamin (lykkestoffer). Og at man skiller ut mer kortisol og noradrenalin (stressstoffer). Medikamenter som brukes mot dette er antidepressiva. De er ofte SSRI. På post-synaptisk side har vi vesikler som er fulle av serotonin, som skal sendes videre. FOr de med MDD har de lite tilgjengelighet av dette stoffer. Vi har også kanaler som tar opp dette stoffet hvis de blir liggende. Medsisinen skal inhibere de kanalene, så man konstant sender ut serotonin.

Answer 8

Schizofreni er en splittelse mellom tanker og emosjoner. Og diagnosen krever minst to av følgende symptomer over en måneds periode: Vrangforestillinger, hallusinasjoner, uorganisert tale, veldig uorganisert eller katatonisk oppførsel, negative symptomer (minkende emosjoner, manglende vilje til å foreta egne handlinger).

Answer 9

Geneteiske faktorer som fører til schizofreni har noe overlapp med gener for vipolar lidelse og ASD (Autisme). Men miljø er også viktig. For eksempel har du en genetisk sårbarhet for å få schizofreni og er lege eller samboer med en med schizofreni kan dette påvirke. Miljø er viktig. Forsøk har også vist at det er 5 ganger høyere sjanse for å få schizofreni i lavere sosioøkonomisk status (stress, helse). Marihuana kan også føre til schizofreni hvis man har en genetisk sårbarhet. Prenatalt stress, også. Virusinfeksjoner og sult.

Answer 10

Man kan se forstørrede ventrikler som leder til tap av nevroner i blant annet hippocampus. Hippo kan også være mindre strukturert. Man ser også at deres hjerne er mer symetrisk og mindre lateralisering: kan være tverrhendte. Alle mennesker opplever i puberteten en vekst av grå materie i hjernen, og sakte men sikkert går denne bort. Men i schizofreni skjer dette veldig fort.

Answer 11

Her brukes antipsykotiske midler, som man bruker først for å svekke de negative symptomene. Men disse kan lede til ufrivillige bevegelser i ansikt og tunge. Nyere medikamenter påvirker serotoninnivået, men har en ulempe som er økt vekt og diabetes.

Answer 12

Søvn er en tilstand med nedsatt eller manglende bevissthet og nedsatte motoriske og sensoriske funksjoner. Vi følger den som kalles «circadian» rytme, altså døgnrytmen. Kroppen har nemlig en intern klokka som er lokalisert i suprachiasmatisk nukleus (SCN). Den befinner seg i hypothalamus. Det må være store fordeler for å oppveie ulempene med søvn, for dette er noe dyr og mennesker trenger. Søvn har mange funksjoner. Det kan være at vi må samle opp energi, og må gjenoprette glykogennivået i hjernen, som er vårt lager av energi. I tillegg konsoliderer minner mens man sover. Det betyr at mangel på søvn kan gi dårligere hukkomelse og kognitive funksjoner. Ekstreme tilfeller kan lede til hallusinasjoner, anfall og død.

Answer 13

SCN og epifysen er viktige her. SCN holder bare styr på tiden og gjør ikke noe spesielt. Men epifysen regulerer søvn. I retina har vi en spesiell type ganglion celle som inneholder fotopigmentet melanopsin. Disse egne ganglioncellene med eget fotopigment sende indo til SCN. Vi ser at aktivitet i SCN påvirker hvor mye melatonin som skal skilles ut. Niåvet av melatonin skilles ut i i forhold ti lyset. Mørkt= mer melatonin. Kortisol (stress) kan også påvirke søvn. Fordi hvis vi er stressa får vi ikke sove. - Produksjon av melatonin øker utover dagen (mest rundt 04.00). Jo mer lys vi får, desto mindre melatonin slipper vi ut. - Vi har 3 døgnrytme proteiner som går i 24-timers sykluser. Disse proteinene er Per, Tim og Clock. Per og Tim inhiberer Clock. Clock øker produkasjon av per og tim. - På denne måten får vi en syklus: o Morgen: lite per og tim = Clock aktiveres (økt prod. Av per og tim). o Kveld: mer per og tim = Inhibering av Clock (prod av clock stopper). o Natt: Per og tim brytes ned.

Answer 14

Det er en gruppe sykdommer som ytrer seg ved sviktende kontroll av muskelbevegelse som følge av skade i bestemte deler av hjernen i tidlig alder. Hjerneskaden som fører til CP kan ha oppstått før fødselen, under fødselen, eller like etter fødselen. De viktigste årsakene til hjerneskaden er mangel på oksygen til hjernen, blødninger i hjernen, betennelser, arv, forgiftninger eller injeksjoner i fosterlivet. De fleste med CP er spastiske, og i enkelte tilfeller kan også andre deler av hjernefunksjonen være nedsatt.