Fonetikk og fonologi, Morfologi: hvordan ord er bygd opp og ordklassar (Kapittel 5,6,7)

Question 1

Fonetikk og fonologi handler begge om..

Answer 1

lydlære

Question 2

Det greske ordet “fon” betyr

Answer 2

lyd

Question 3

Eit ord kan bli delt opp. Kva kallast oppdelingane?

Answer 3

Stavelser

Question 4

Ein stavelse kan bli sett på som..

Answer 4

språksystemets organisatoriske hovedkvarter

Question 5

Kjernen i ein stavelse er som oftast ein

Answer 5

vokal.

Question 6

Korleis kan ein beskrive ein stavelse?

Answer 6

Med ein kjerne som oftast er ein vokal, med ein eller fleire konsonantar rundt seg på kvar side.

Question 7

Opptakt; kor mange konsonanter kan ein ha i ein oppkat på norsk?

Answer 7

0-3. Det er også strenge reglar for kva slags konsonanter som er brukbare, og kva rekkefølge dei skal stå i.

Question 8

Rim (i fonemsamanheng) kan definerast som…

Answer 8

kjerne + koda

Question 9

Kva vil det seie at to språkenheter rimer på kvarandre?

Answer 9

Når dei har ulik opptakt og identisk rim. Begge krav må oppfyllast

Question 10

Rimeleker er viktige…

Answer 10

som strategi for å øve opp metaspråklig bevissthet. Rim gir masse innsikt på korleis språket ser ut inni. (Hovedtrykkstavelsen)

Question 11

Kva er koda?

Answer 11

Enden av stavelsen.

Question 12

Fonotaks

Answer 12

Viktig og omfattande displin, som handlar om korleis lydane er organisert - med stavelsen som organiserande prinsipp

Question 13

Fonetikk

Answer 13

alt vi overflatisk kan ‘høre’ i eit språk. Fonetisk detaljskrift blir markert ved (..) (feil egentlig..)

Question 14

Fonologi

Answer 14

Fonem som eit gitt språksystem tar i bruk.

Question 15

Fonemer

Answer 15

Lydenhetene som eit språk tar i bruk. Fonemene noteres mellom /…/

Question 16

Grafemer

Answer 16

Bokstavteikn

Question 17

Skriftsystemet i borge er fonembasert. Kva vil dette seie?

Answer 17

At bokstavteikna er meint å korrespondere med fonemer i talespråket.

Question 18

Aspirert /k/

Answer 18

ordet med K blir uttalt med eit lite pust etter l-en. Ein uaspirert K høres annleis ut. Dette kan føre til at eleven skriver “feil”. Feks sgole i staden for skole.

Question 19

Fortell om vokaler

Answer 19

I utgangspunktet har vi 9 vokalfonemer. Har både lange og korte, sånn at ein må rekne med minst 18 stk. Ein lang eller kort vokal kan skille mellom ord i norsk - fin, finn.

Question 20

Kolonteignet etter ein vokal betyr

Answer 20

.. at vi har med den lange vokalen. Dette betyr at ein kort norsk vokal ikkje berre skill seg fra den lange, men også plassering i vokalfirkanten endrar seg, og dermed også lydinntrykket man får.

Question 21

Gi døme på at både korte og lange vokaler er egne fonemer i norsk

Answer 21

Dei er separate enheter i språksystemet med nemleg at kort og lang vokal får ulik uttale og lydinntrykk. i-en i finn kan høyrast meir e-aktig enn i-en i fin.

Question 22

Kva er lepperunding?

Answer 22

Runda lepper som uttaler vokaler - y, ø, u, o. å

Question 23

Kva er ein diftong?

Answer 23

Er ein lydenhet som uttales ved en glidning fra en vokalposisjon til ein anna. Ai, ei, au, øy

Question 24

Kva er dei viktige forskjellane i funksjonane til ein vokal og ein konsonant?

Answer 24

Vokalane er kjernestørrelsane, medan konsonantane er omgivnadane; stavelsens yttertøy i form av opptakter og kodaer.

Question 25

Kva er det som bestemmer kva slags vokallyd vi hører?

Answer 25

Formen på hulrommet i munnen

Question 26

Korleis kan vi karakterisere ein konsonant?

Answer 26

Ved at det dannast ein innsnerving, og at den heilt presist kan knyttast til eit bestemt sted i munnen.

Question 27

Forskjellen på avkoding og innholdsforståelse?

Answer 27

avkoding= eleven forstår sammenhengen mellom fonem og grafem
Innholdsforståelse= forstår hva teksten handler om

Question 28

Kva er friksjonslyder eller frikativer?

Answer 28

Når det dannes en sterk grad av innsnervring på de aktuelle stedene i munnen, slik at det dannes friksjonsstøy når vi presser ut luft gjennom innsnervringen.

Question 29

Kva er ein retrofleks?

Answer 29

retrofleks er bare måten østlendinger sier feks ordet ert på.
Dei legge sammen r og t til eit fonem. Skapar ubalanse i systemet. Ein gruppe grafemer i skrift representerer eitt fonem

Question 30

Kva betyr det når ein lyd brukast som fonem i eit språk?

Answer 30

Det betyr at den kontrasterer med andre fonemer og skaper betydningskille.

Question 31

Morfologisk bevissthet

Answer 31

om ordgrenser og at ord er bygd opp av betydningsbærende enheter
(morfemer), at de bøyes og at de har et opphav

Question 32

Syntaktisk bevissthet

Answer 32

At ord ikkje er tilfeldig og at ord kjedes sammen i lengre enheter

Question 33

Semantisk bevissthet

Answer 33

at ord har en betydning. Nokon ord har dessutan fleire betydningar

Question 34

Tekst og sjangerbevissthet

Answer 34

korleis tekstar er bygd opp og bindast saman

Question 35

Pragmatisk bevissthet

Answer 35

at språket tilpassast mottakaren og avhenger av situasjonen

Question 36

Fonologisk bevissthet

Answer 36

er særlig viktig. Barnet må skjønne sammenhengen mellom lydene i
talespråket og bokstavene som alfabetet består av, dvs. ”knekke lesekoden”

Question 37

Korleis kan språkelig bevissthet utviklast?

Answer 37

• Samtale
  • rim, regler, vitser, gåter, dikt og sang
  • lek, særlig rollelek
  • fortelling og høytlesing
  • utforskning av ord og bokstaver, ikke minst vha. Blyant og tastatur (å skrive seg til lesing)

Question 38

Kva handlar den syntaktiske utviklinga om?

Answer 38

Syntaktisk utvikling handlar om korleis barn lærer seg å stille ord saman til større innhaldseiningar
som frasar og setningar”

Question 39

Kva ligg det i at muntlig språk er ein forutsetning for skriftspråk?

Answer 39

For utvikling av lese og skriveferdigheter. Muntlig bruk av språket, lesing og skriving heng tett saman