fenomenologi Flashcards

1
Q

Þ Fenomenologi: erfaringsvitenskap. Fokus i alle fenomenologiske undersøkelser ligger på «verden slik den fremstår»

A

det vil si menneskers opplevelser av verden de lever i.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

o «Når jeg ser et tre er min intensjonelle erfaring en kombinasjon av den utvendige erfaringen av treet og treet slik det er holdt i min bevissthet basert på minne

A

bilde og mening» - Husserl (utvikleren av det filosofiske utgangspunktet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

o Hvis «jeg ser»

A

så ser jeg et visuelt objekt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

o Hvis «jeg hører»

A

hører jeg en lyd (stemme eller tone)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

o Hvis «jeg tenker»

A

tenker jeg på noe (eks. et filosofisk synspunkt eller hvordan ting står til i livet mitt)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Þ Et dominerende syn på bevissthet: bevissthet er noe som eksisterer i oss

A

uavhengig av den ytre verden. Kognisjon foregår inne i hodene våre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

o Fokuset ligger på det som skjer mellom mennesker

A

og mellom mennesker og verden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

§ Forklaringer

A

kausalitet og predikering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Þ Persepsjon er det eneste vi kan undersøke

A

som gjør at vi kan vite noe om den delte opplevelsen av den spesifikke opplevelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

o Sorg

A

tap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Þ Kjernen i epoché: tvil om den naturlige holdningen

A

eller det forutinntatte i hverdagskunnskapen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Þ Målet er å beskrive opplevelser slik de fremstår

A

og legge til side den naturlige holdningen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

o Den transcendentale: følger Husserl

A

og mener at epoché er mulig – at vi kan overskride vår egen opplevelse av verden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

o Den eksistensielle: følger Heidegger

A

Sartre og Merleau-Ponty

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

o Oppgaven er å beskrive de generelle trekkene ved fenomenet

A

og å utelukke alle de elementene som ikke er til stede i vår bevisste opplevelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q
  1. horisontering: fenomenet bør undersøkes fra forskjellige vinkler helt til alle mulige vinkler har blitt utforsket. Behandle hvert perspektiv som likeverdig. Alle detaljer som opptrer i bevisstheten må beskrives
A

uansett samme hvor uviktige de kan virke. Irrelevante deler og repetisjoner kan ignoreres senere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q
  1. organiser horisontene og temaene i en koherent/komplett skriftlig beskrivelse: temaer av mening organiseres
A

og man gir en helhetlig beskrivelse som gir stemme til essensen av opplevelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Imaginær variasjon er en effektiv teknikk som gjør oss i stand til å forstå hvilke aspekter av en opplevelse som er fleksible

A

og hvilke som er nødvendige for at fenomenet skal beholde sin identitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Þ Fenomenologisk psykologi oppstod i USA ved Duquesne University sent på 60-tallet

A

med arbeidene til Amadeo Giorgio og kollegene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Þ Noen mener at denne tilnærmingen er for deskriptiv og muligens naiv

A

fordi den holder seg til den transcendentale fenomenologiske tenkemåten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

o Ønsker ulikhet (alder

A

kjønn etnisitet osv.) for å finne de gjennomgående trekkene (essensen) som er felles

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Þ en type koding av språket for å forstå meningsenhetene

A

svært deskriptiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Þ forskeren må forbli åpen i forhold til teksten

A

men har to horisonter som begrenser hvordan teksten oppleves

24
Q

o den psykologiske holdningen til teksten: fokus på opplevelser eller følelser

A

men også et mer generelt fokus på alt som kan være psykologisk relevant

25
o   den sammenheng teksten inngår i: det er viktig å se på dataene med et åpent sinn og muligens oppdager ting man ikke hadde ventet
men man må likevel sette grenser og undersøke spesifikke emner
26
Þ   Det vil alltid være en viss spenning mellom de konkrete opplevelsene som beskrives
og ønsket om å kategorisere fenomenet.
27
Þ   alle aspektene man har klart å skille ut i analysen
må tas i betraktning når man beskriver den essensielle strukturen.
28
Þ   Man må lage spesifikke strukturelle beskrivelser for hver deltagers opplevelse
og så lage en generell strukturell beskrivelse som fanger trekkene som alle beskrivelsene har til felles (essensen)
29
Þ   Tilnærmingen er inspirert av fenomenologien
men det er en del uenigheter om:
30
o   Induktiv tilnærming: IPA er “nedenfra og opp” og unngår forhåndsdefinerte hypoteser
slik at forskeren kan utforske deltakerens personlige meningsskapende prosesser.
31
o   Ideografisk fokus: i motsetning til generaliserende studier fokuserer IPA på individet
men kan også sammenligne fellestrekk på tvers av en gruppe for å identifisere gjennomgående temaer.
32
o   IPA brukes spesielt innen helsepsykologi
sosialpsykologi og klinisk psykologi
33
o   Eksempelstudie: i et tilfelle undersøkte forskere hvordan homofile menn opplevde risiko rundt ubeskyttet sex
et tema som tradisjonelle helseatferdsteorier hadde utfordringer med å forklare fullt ut. IPA muliggjorde en dypere utforskning av deltakernes personlige tanker og verdier knyttet til intimitet og kjærlighet.
34
o   Analysen skal reflektere både deltakernes egen opplevelse og forskerens tolkninger
slik at resultatene gir en helhetlig forståelse.
35
o   Relevans og anvendbarhet: IPA gir innsiktsfulle perspektiver på menneskers erfaringer
noe som er spesielt nyttig i kultur- og helsepsykologi. Metoden oppfordrer også til refleksivitet hos forskerne og tillater en grundig
36
o   Økende popularitet: metoden vokser i popularitet innen psykologi og relaterte felt
særlig innenfor studier som tar hensyn til deltakerens kulturelle og kontekstuelle bakgrunn.
37
o   Fokuserer ikke bare på konkrete beskrivelser av opplevelser
men også spørsmål om en persons holdninger
38
o   Lar deltakerne si det de vil
når de vil si det
39
·      man jobber nedenfra og opp ved å begynne med individuelle tilfeller
og så bevege seg mot mer generelle uttalelser.
40
·      Ta notater om tanker
refleksjoner og observasjoner i venstremargen
41
·      meningsenheter kodes istedenfor som temaer
og psykologisk terminologi kan brukes i dette arbeidet.
42
3.    identifisere
utvikle og strukturere tema
43
·      fjerner man seg fra dataene
klarer man ikke å få noe grep om hvilken betydning en opplevelse har hatt for en deltaker
44
·      noen temaer forsvinner fordi de ikke ser ut til å være relevante
eller virker marginale og/eller for idiosynkratiske
45
·      målet er å lage en oppsummerende tabell for overordnede temaer
med underliggende temaer som fanger opp betydningen av fenomenet for alle deltagerne
46
15.5STYRKER
BEGRENSNINGER OG DEBATTER S. 281
47
o   Forskerne antar at deltagernes språk reflekterer livsopplevelsene deres
men mye tyder på at språk også er med på å konstruere opplevelsene.
48
o   Språk er funksjonelt
og det å snakke om en opplevelse gjør oss i stand til å undersøke formuleringene om opplevelsen
49
o   IPA dukket opp som et alternativ til Duquesne-skolen fordi det var for deskriptivt
noe som for de fleste psykologer er et problem.
50
§  Dette er riktig
men det var fenomenologiske filosofer som først påpekte dette (Heidegger og Merleau-Ponty)
51
o   IPA innebærer et kartesiansk syn på bevisstheten
hvor målet for forskningen er å gjøre interne prosesser eksplisitte.
52
§  Dette er ikke i overensstemmelse med begrepet intensjonalitet
som er grunnlaget for all fenomenologi
53
o   Det er uklart hvor fenomenologisk IPA er
men i praksis følger forskerne ofte de samme prinsippene som forskere i Duquesne-skolen.
54
§  IPA er psykologisk
og derfor gir psykologer en systematisk metode for å gjøre fenomenologisk forskning
55
§  IPA har blitt fremstilt ikke som en motsetning til den etablerte sosialpsykologien
men som en metode som er forbundet med disse mer brukte metodene. Psykologer som jobber innenfor dette perspektivet