Faktorer for utvikling av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper Flashcards

1
Q

Faktorer for utholdenhet

11 stk

A
  • Lunger med god kapasitet for utveksling av oksygen og karbondioksid (kretsløpene).
  • Hjerte med god evne til å pumpeblod ut i kroppen.
  • Blod og blodårer med god evne til å transportere blod og næringstoffer til musklene.
  • Muskler med stor evne til aerob eller anaerob energifrigjøring.
  • Stor andel type I-muskelfibre.
  • Høyt maksimalt oksygenopptak.
  • God utnyttingsgrad.
  • God arbeidsøkonomi.
  • Høy terskelfart/aerob terskel
  • God væskebalanse og glykogenlagre
  • Motivasjon til å trene og evne til å presse seg.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Faktorer for muskelstyrke

7 stk

A
  • Muskler med stort tverrsnitt
  • Muskler med stor andel type IIA og IIX fibrer
  • God aktivering av musklene
  • God teknikk
  • God konsentrasjonsevne
  • Sterk vilje til å trene
  • God motivasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Faktorer for god bevegelighet

9 stk

A
  • Formen på leddflaten, leddbrusken og lengden på leddbåndene
  • Lengden på bindevevet i musklene
  • God avspenning
  • God oppvarming
  • Om store muskler eller fettvev hemmer bevegelighet
  • Sykelige tilstander i leddet
  • Lav muskelspenning
  • Stor muskulatur og mye fettvev
  • Ytre årsaker (vær, utsyr, tidspunkt, klær)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Faktorer som er viktige for spenst

7 stk

A
  • Muskler med stor andel raske muskelfibre (type IIA og IIX).
  • Muskler med god evne til å skape stor kraft ved store forkortningshastigheter
  • Stor maksimal styrke
  • God aktivering av musklene
  • God teknikk
  • God konsentrasjonsevne
  • God motivasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Faktorer som er viktige for hurtighet

8 stk

A
  • Muskler med stor andel raske muskelfibre (type IIA og IIX).
  • Muskler med god evne til å skape stor kraft ved store forkortningshastigheter
  • Stor maksimal styrke
  • God aktivering av musklene
  • God reaksjonsevne (evne til å oppfatte en situasjon og bevege seg riktig og hurtig)
  • God teknikk
  • God konsentrasjonsevne
  • God motivasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Faktorer for psykisk (motivasjon)

A
  • Indre faktorer (glad i idretten, intressert i idretten, konkurranseinnstilit)

Ytre faktorer (penger, ros, kritikk, publisitet, straff, belønning)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Faktorer for koordinasjon

6 stk

A
  • Synssansen
  • Trykk og berøringssansene
  • Leddsansene
  • Muskelsansene
  • Muskel og senespoler
  • Likevektsansen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Gjør rede for typene energifrigjøring

A

Aerob energifrigjøring: skjer i mitokondriene med oksygen. Her forbrennes glykogen til ATP. Forbrenning av fett skjer med oksygen i cytoplasmaet.

Anaerob energifrigjøring: skjer i cytoplasmaet uten oksygen. Her spaltes det fra glykogenlagrene.
Spalting av kreatinfosfat skjer helt i starten av fysisk aktivitet uten oksygen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Energifrigjøring i maksimal aktivitet fra 0-5 sekunder

A

Bruker ATP og CP (kreatinfosfat) lagrene som allerede er i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Energifrigjøring i maksimal aktivitet fra 10-30 sekunder

A

Anaerob energifrigjøring utgjør ca. 80 prosent av energifrigjøringen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Energifrigjøring i maksimal aktivitet fra 30-60 sekunder

A

Her begynner aerob energifrigjøring å ta over mer. Og utgjør ca 25-35% av energifrigjøringen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Energifrigjøring i maksimal aktivitet fra 1-3 minutter

A

Litt uenighet, mellom 40-60% for aerob og anaerob energifrigjøring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Energifrigjøring i maksimal aktivitet fra 3 min - 1 time

A

Aerob dominerer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Energifrigjøring i maksimal aktivitet over en time

A

Glykogenlagrene begynner å gå tomt, forbrenning av fettlagrene tar over.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Energifrigjøring i ballspill

A

For det meste både anaerobt og aerobt. Aerobt på grunn av at kamper ofte er langvarige og man holder på over lang tid. Anaerobt på grunn av mye intervallaktige løp med høy intensitet over korte perioder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Langtidssplan

A

Fase 1: Kjenn idretten, kjenn utøveren, lag din egen idrettslige målsetting og kjenn de grunnleggende treningsprinsippene (spesifisitet osv)

Fase 2: Lag planer, langsiktig, årsplan, periodeplan, ukeplan, øktplan.

Fase 3: Gjennomføring av planer, gi deg selv feedback

Fase 4: Oppsummer trening, konkluder og juster planer. Lag nye planer igjen.

17
Q

Arbeidskravsanalyse

6 stk krav

Inneholder 5 temaer

A

Fysiske, psykiske, koordinative, tekniske, taktiske og sosiale krav innenfor idretten.

Inneholder:

  • Delkrav
  • Livsstil
  • Treningsmuligheter og treningsmiljø
  • Lagferdigheter
  • Arbeidskravprofil
18
Q

Krav til livsstil

8 stk

A
  • Når og hvordan vi trener
  • Hvor selvstendige og kreative vi er
  • Hvordan vi prioriterer ting
  • Hvordan vi disponerer tid
  • Om vi trives eller ikke
  • Forhold til familie eller venner
  • Hva vi spiser
  • Forhold til tobakk og alkohol og annet
19
Q

Kapasitetsanalyse

4 stk målsettinger

A
  • Lage kapasitetsprofil av seg selv
  • Målsettinger
    Ferdighetsmål
    Resultatmål
    Kunnskapsmål
    Mål for innsatsvilje og samarbeidsevne
20
Q

Grunnleggende treningsprinsipper

7 stk

A
  • Individuell og helhetlig stimulering
  • Solid treningsgrunnlag
    For å tåle mye trening, oppnå god prestasjonsevne og det kan være skadeforebyggende.
  • Belastning og tilpasning
    For å forbedre treningstilstanden må du belaste kroppen hardere enn den påkjenningen den har vært utsatt for tidligere.
    Kroppen din tilpasser seg belastningen du blir utsatt for.
    Restutisjon bygger opp kroppen igjen
  • Variasjon
    Stimulererende både fysisk og psykisk
    Kan være skadeforebyggende
    Kan være ulik intensitet, ulike øvelser, lette og harde økter og treningsuker osv
  • Progresjon
  • Spesifisitet
  • Kontroll
21
Q

Langtidsplan

A
  • Utviklingstrappa
    Treningsstart
    Allsidighet
    Utvikling
    Spesialisering
    Profilering
    Elite
  • Rammeplan
    Gode treningsmuligheter i gunstig miljø
    Hjelp av dyktig støtteapparat og ekspertise
    Individuelt tilpasset opplæring og trening
    Sosial støtte og forståelse
    Aksept for å gjøre det godt
  • Årsplan
    Forberedelsesperiode, konkurranseperiode og aktiv avkoplingsperiode
    Ta hensyn til konkurranse, terminliste, planlegge når prestasjonsevnen skal være høyest.
    Bestem tid for tester, ferier, eksamensperioder osv
    Planlegg treningsinnhold grovt, intensitet, varighet
  • Periodeplan
    Målet med treningen i perioden
    Hvilke egenskaper og ferdigheter skal trenes på
    Hvor mye trening generelt og på spesielle egenskaper
    Hvordan fordeles treningen
    Restutisjon
    Tester
    Konkurranser osv
  • Treningsdagbok
  • Justeringer
  • Oppsummere
22
Q

Mental trening

6 stk

A
  • Visualisering
  • Regulere aktiveringsnivået
  • Evnen til å konsentrere seg
  • Bred og smal oppmerksomhet, indre og ytre oppmerksomhet
  • Distraksjoner
    Indre og ytre stimuli
  • Avslapningsteknikker, rytmisk pusting, progressiv avslapning
23
Q

Muskelarbeid

4 stk

A
- Dynamisk
Trekker seg sammen eller blir strukket
- Statisk
Uten forandring i lengde
- Eksentrisk
Fra sentrum
- Konsentrisk
Mot sentrum
24
Q

Bevegelsesprinsipper

8 stk

A
  • Motbevegelse og svikt
  • Bevegelsesmønsteret
  • Sentralbevegelse
    Arbeidsveien
  • Stem
  • Rytmisk og dynamisk muskelarbeid
  • Muskelkraft og forkortningshastighet
  • Stabilitet og balanse
  • Sammensatte bevegelser
25
Q

Mekaniske og organiske krefter

10 stk

A
- Indre og ytre krefter
Den kraften musklene produserer og som fører til trykket mot underlaget er indre kraft. Det svaret som underlaget gir på denne krefter er ytre krefter. Indre krefter resulterer i ytre krefter. Ytre krefter er de mekaniske indre krefter er de organiske. Tyngdekraften er en ytre kraft.
- Slag og spark
- Dreiemoment
- Friksjon
- Rotasjon
- Treghetsmoment
- Delspinn
Kroppsdel beveger seg i annen retning enn annen kroppsdel
- Landing, mottak og demping
- Sentripentalkraft
Kraften vi bruker for å holde oss løpende framover i svingen
- Bevegelse i luft og vann
26
Q

Mekanisk, organisk analyse

A
  1. Beskrivelse av teknikken og hensikten med teknikken
  2. Dele opp teknikken i faser, si hvilke muskler som er mest aktive, hvordan de jobber (ekstentrisk, konsentrisk og hvilke krefter som virker inn (tyngdekraft, friksjon, luftmotstand)
27
Q

Hvordan trening og helse kan virke helsefremmende

A
  • Hjerte og hjertemuskelen øker i volum og kraft
    Det gir økt slagvolum, total blodmengde øker. Risiko for hjerte og kar sykdommer blir mindre
  • Åndedrettssystemet blir bedre, pusten blir mer effektiv
  • Kroppsvekt og mage- og tarmfunksjonen blir bedre
  • Bevegelsesapparatet blir bedre, bein og knokler tåler mer
  • Psykisk helse blir bedre, mindre angst og depresjon
28
Q

Livsstil

A
  • Vaner som alkoholbruk, røyking, kosthold og fysisk aktivitet føres videre.
29
Q

Hvordan doping og stimulerende midler virker inn på helse og prestasjonsutvikling

A
  • Medikamenter
    Kan gi vekst i muskulaturen, effektivisere restutisjonstiden (anabole steroider), virker oppkvikkende, trøtthetsutsettende (stimulerende midler eller narkotiske stoffer), eller gå inn på vekten din (vanndrivende midler).
  • Dopingmetoder
    Bloddoping, skjer ved blodoverførsel. Stoff som gir økt røde blodceller i blodet eller tilførsel av kunstig hemoglobin.
    Kjemisk og fysisk manipulasjon, brukes for å kunne gjøre positive dopingprøver negative
  • Midler som har visse restriksjoner
    Alkohol og cannabis, lokalbedøvende midler og betablokkere (brukes for behandling av høyt blodtrykk).

Bivirkning: Rastløshet, søvn og konsentrasjonsproblemer. Avhengighet. Angst, depresjoner og selvmordstanker. Tap av salter, rytmeforstyrrelse i hjertet. Forstyrret hormonproduksjon, nedsatt sædcelleproduksjon, impotens, nedsatt leverfunksjon, sukkersyke, åreforkalkning. Uren hud, uønsket hårvekst.