Fagsamtale om den kalde krigen Flashcards
Definer begrepet kald krig
Begrepet kald krig beskriver perioden fra slutten av andre verdenskrig til rundt 1990, da forholdet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen var preget av mistenksomhet, rivalisering og ideologisk kamp, men uten direkte krigshandlinger mellom dem.
De konkurrerte om makt og innflytelse, særlig ved å bygge opp militære styrker og spre sine ideologier til andre land. Konflikten kalles “kald” fordi den aldri utviklet seg til direkte krig, selv om det ofte var spenninger som kunne ha ført til det. Den var også kald fordi den varte svært lenge, som om konflikten var “frosset fast”.
Hva var den kalde krigen? Trekk inn ulike perspektiver.
Den kalde krigen var en global konflikt mellom USA og Sovjetunionen fra 1945 til 1991, preget av ideologisk rivalisering mellom liberalismen og kapitalismen, representert av USA, og kommunismen, representert av Sovjetunionen. Konflikten involverte et omfattende våpenkappløp, særlig med atomvåpen, og etableringen av militærallianser som NATO og Warszawapakten. Selv om supermaktene aldri gikk til direkte krig, utkjempet de stedfortrederkriger i land som Korea og Vietnam, noe som førte til store ødeleggelser globalt.
Perspektiver på årsakene til den kalde krigen varierer: noen legger ansvaret på Sovjetunionens ønske om å spre kommunismen, andre på USAs militære og økonomiske interesser, mens mange mener begge parter var ansvarlige. Terrorbalansen, basert på frykten for gjensidig utslettelse med atomvåpen, hindret direkte krig, men gjorde konflikten langvarig og spenningen konstant.
Fortell om noen viktige hendelser som skjedde i 1945. Hvorfor er disse viktige?
De allierte hadde vunnet andre verdenskrig.
I 1945 tok andre verdenskrig slutt, først i Europa med Tysklands kapitulasjon og deretter i Asia etter at USA slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki.
Dette markerte begynnelsen på en ny tid, der atomvåpen skapte frykt for global utslettelse og la grunnlaget for den kalde krigen mellom supermaktene USA og Sovjetunionen.
Krigen førte til enorme ødeleggelser, med over 70 millioner døde, massive ødeleggelser og millioner av flyktninger, spesielt i Europa og Asia.
Samtidig var kolonimaktene sterkt svekket, og avkoloniseringen startet da mange kolonier kjempet for selvstendighet og frigjøring.
FN ble opprettet for å fremme fred, håndtere humanitære kriser og støtte nye, selvstendige stater.
Disse hendelsene formet verdensorden og skapte utfordringer og muligheter som preget etterkrigstidens politiske, sosiale og økonomiske utvikling.
Fortell om noen viktige hendelser i løpet av den kalde krigen og hvorfor de var viktige.
Tyskland deles (1945): Etter andre verdenskrig ble Tyskland delt i fire soner, kontrollert av USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Berlin, som lå i den sovjetiske sonen, ble også delt. Delingen av Tyskland og Berlin ble et symbol på den kalde krigen, og førte til et langvarig skille mellom øst og vest.
Berlinblokaden (1948–1949): Sovjetunionen blokkerte alle land- og vannveier til Vest-Berlin i et forsøk på å tvinge de vestlige allierte ut. I respons organiserte USA og Storbritannia en massiv luftbro for å forsyne byen. Blokaden førte til at Tyskland ble delt i to, og markerte starten på den kalde krigens spenning.
Marshallplanen (1948): USA tilbød økonomisk hjelp til europeiske land gjennom Marshallplanen for å gjenoppbygge økonomien etter krigen og hindre kommunismens spredning. Planen var viktig for å styrke vestlige allierte og skape et økonomisk skille mellom øst og vest.
NATO og Warszawapakten (1949–1955): USA ledet opprettelsen av NATO, en militærallianse mellom vestlige land for å beskytte mot sovjetisk aggresjon. I 1955 svarte Sovjetunionen med å opprette Warszawapakten, en allianse av kommunistiske stater i Øst-Europa. Begge alliansene var grunnlaget for det militære kappløpet mellom supermaktene.
Koreakrigen (1950–1953): Koreakrigen oppstod da Nord-Korea, støttet av Sovjetunionen, invaderte Sør-Korea, som ble støttet av USA og FN. Krigen endte i en våpenhvile, men delingen av Korea i to stater (Nord- og Sør-Korea) ble permanent. Konflikten viste hvordan den kalde krigen også utspilte seg i andre deler av verden.
Vietnamkrigen (1955–1975): USA støttet Sør-Vietnam i kampen mot kommunistiske Nord-Vietnam, som ble støttet av Sovjetunionen og Kina. Krigen var en stor politisk og militær belastning for USA, og den endte med at Vietnam ble forent under et kommunistisk styre. Den viste grensene for amerikansk makt i Asia.
Våpenkappløpet (1950-1980-tallet): Begge supermaktene utviklet atomvåpen og rakett-teknologi i et kappløp om militær overlegenhet. Frykten for atomkrig skapte en “terrorbalanse”, der ingen av partene turte å angripe hverandre direkte, men konflikten vedvarte i form av trussel og rivalisering.
Kubakrisen (1962): USA oppdaget sovjetiske raketter på Cuba, som førte til en intens 13-dagers konfrontasjon. Verden var på randen av atomkrig. Krisen endte med en avtale om å fjerne rakettene fra Cuba og Tyrkia, og den markerte høydepunktet av spenning i den kalde krigen.
Berlinmuren bygges (1961): Sovjetunionen støttet byggingen av Berlinmuren for å hindre folk i Øst-Tyskland fra å flykte til vesten. Muren ble et symbol på det kalde krigens deling av Europa. Muren forsterket den fysiske og ideologiske grensen mellom øst og vest.
Berlinmurens fall (1989): Etter økende press fra befolkningen i Øst-Tyskland og Sovjetunionens svekkelse, falt Berlinmuren. Dette markerte slutten på den kalde krigen, ettersom det førte til gjenforeningen av Tyskland og en periode med oppløsning av østblokken.
Sovjetunionens oppløsning (1991): Etter år med økonomisk og politisk krise kollapset Sovjetunionen. Denne hendelsen markerer den endelige slutten på den kalde krigen, og den førte til etableringen av flere selvstendige nasjoner i Øst-Europa og Sentral-Asia.
Hva var Cubakrisen og hvorfor var dette et viktig øyeblikk under den kalde krigen? Forklar.
Cubakrisen (1962): Sovjet plasserte atomraketter på Cuba, bare 150 km fra USA, som førte til en konfrontasjon mellom supermaktene.
John F. Kennedy: Presidenten krevde at Sovjet fjernet rakettene, noe som brakte verden nær atomkrig.
Avtale: Etter intense forhandlinger ble Sovjet raketter fjernet fra Cuba, og USA fjernet sine raketter fra Tyrkia.
Betydning: Krisen viste faren i rivaliseringen mellom USA og Sovjetunionen.
Etterkrisen: En direkte kommunikasjonslinje, kjent som “den røde telefonen”, ble opprettet for å unngå misforståelser i fremtiden.
Hva mente Winston Churchill med jenteteppet?
Churchill beskrev delingen av Europa etter andre verdenskrig som et symbol på den politiske og ideologiske separasjonen mellom USA og Sovjetunionen.
Europa ble delt i to, med USA og deres allierte som støttet kapitalistiske og demokratiske regimer i vest, mens Sovjetunionen kontrollerte de kommunistiske statene i øst.
Delingen skapte både fysiske barrierer, som grensekontroller, og en ideologisk kløft mellom de to supermaktene og deres interesser.
Denne delingen reflekterte den dype motsetningen mellom de vestlige demokratiene, som fremmet frihet og markedsøkonomi, og Sovjetunionens totalitære styre basert på kommunisme.
Hva var marshallhjelpen og Trumandoktrinen?
Oppkalt etter den amerikanske presidenten Truman. USA ville støtte alle land som ikke ble kommunistiske.
I flere land i Vest-Europa var kommunistiske partier populære. DE fleste andre steder ble kommunistene etter hvert utkonkurrert av sosialistiske og sosialdemokratiske partier som her i Norge.
I 1947 lanserte USA den såkalte Marshallplanen. Den skulle sikre lån og amerikanske varer til de europeiske landene. I bytte skulle europeerne samarbeide seg imellom om gjenoppbygging etter krigen.
Hva gikk dominoteorien ut på? Hvilken betydning hadde denne forståelsen for hva som skjedde i og mellom land?
Dominoteorien hevdet at dersom ett land ble kommunistisk, ville nabolandene følge etter som dominoskår som faller én etter én.
USA trodde at kommunismens spredning i ett område kunne true demokratiet og kapitalismen globalt, derfor var de redde for at det skulle spre seg videre.
Teorien førte til USAs sterke innsats for å hindre kommunismen i å spre seg, spesielt i viktige områder som Sørøst-Asia.
Denne ideen var bakgrunnen for USAs intervensjoner i flere konflikter, som Koreakrigen og Vietnamkrigen, der de fryktet at ett lands fall til kommunismen ville føre til en kjedereaksjon.
Dominoteorien påvirket beslutningene under den kalde krigen, og førte til støtte for antikommunistiske regimer og militær inngripen, selv om mange av disse intervensjonene førte til langvarige konflikter.
Fortell om stedfortrederkrigene Koreakrigen og Vietnamkrigen. Hva var årsaker til og konsekvenser av disse krigene?
Koreakrigen startet i 1950 da Nord-Korea, som var kommunistisk og støttet av Sovjetunionen og Kina, angrep Sør-Korea som fikk støtte fra USA og FN. USA fryktet at kommunismen skulle spre seg til flere asiatiske land og bestemte seg for å støtte Sør-Korea. Etter tre år med harde kamper og mange tap ble det inngått en våpenhvile. Korea forble delt i to, en situasjon som fortsatt finnes i dag.
Vietnamkrigen startet som en borgerkrig mellom Nord-Vietnam, som var kommunistisk og fikk støtte fra Kina og Sovjetunionen, og Sør-Vietnam, som var støttet av USA. USA ble mer og mer involvert fordi de ønsket å hindre at kommunismen skulle spre seg til flere land i Sørøst-Asia.
USA sendte flere soldater og våpen, men krigen ble mer og mer upopulær i USA. Det ble brukt brutal krigføring som napalm og kjemiske våpen, og mange sivile ble drept. I 1973 trakk USA seg ut, og i 1975 ble Sør-Vietnam erobret av Nord-Vietnam. Vietnam ble da samlet under kommunistisk styre.
Begge krigene hadde store konsekvenser. De viste hvordan USA og Sovjetunionen brukte andre land til å kjempe sine ideologiske kamper uten å krige direkte mot hverandre.
Fortell om en konflikt/krig som har oppstått med bakgrunn i stridighetene mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig.
Koreakrigen (1950–1953) oppstod etter andre verdenskrig, da Korea ble delt i to soner – en under USA og en under Sovjetunionens innflytelse.
Konflikten startet da Nord-Korea, støttet av Sovjetunionen og Kina, angrep Sør-Korea, som var alliert med USA.
USA, basert på dominoteorien, fryktet at kommunismen skulle spre seg i Asia og bestemte seg for å støtte Sør-Korea.
FN, dominerte av USA, sendte militær støtte til Sør-Korea, mens Nord-Korea fikk støtte fra Kina og Sovjetunionen.
Krigen var en del av den kalde krigen, men USA og Sovjetunionen kjempet ikke direkte mot hverandre.
Krigen endte i en våpenhvile i 1953, og Korea forble delt langs den 38. breddegraden, med kommunistisk nord og kapitalistisk sør.
Koreakrigen førte til millioner av dødsfall og viste hvordan den kalde krigens ideologiske konflikt preget globale konflikter.
Konflikten forsterket spenningene mellom USA og Sovjetunionen og styrket USAs engasjement i kampen mot kommunismen.
Hvorfor var USA og Sovjetunionen så sterke motstandere?
USA og Sovjetunionen hadde motstridende ideologier: USA var kapitalistisk og demokratisk, mens Sovjetunionen var kommunistisk og diktatorisk.
Begge supermaktene ønsket å spre sitt system: USA ville spre demokrati og kapitalisme, mens Sovjetunionen ønsket å spre kommunismen.
Rivaliseringen førte til mistillit og spenning: De to landene fryktet hverandres ideologi, noe som skapte en langvarig konflikt.
Den kalde krigen uten direkte krig: USA og Sovjetunionen kriget aldri direkte, men var involvert i stedfortrederkriger og konflikter rundt om i verden.
Konkurrerte om global makt og innflytelse: Begge landene ønsket å dominere verdenspolitikken og etablere sine ideologier på global skala.
Når og hvordan sluttet den kalde krigen? Hvordan er forholdet mellom øst og vest i dag? Forklar.
Den kalde krigen sluttet på slutten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, hovedsakelig på grunn av Sovjetunionens økonomiske problemer og ineffektive planøkonomi. Mikhail Gorbatsjov, som ble leder i 1985, innførte reformene glasnost (åpenhet) og perestrojka (økonomiske endringer), som gav folk mer frihet og innførte elementer av markedsøkonomi. Gorbatsjovs beslutning om å ikke blande seg i Øst-Europas politikk førte til at kommunistregimene i regionen falt, og Berlinmuren ble revet i 1989. Året etter ble Tyskland gjenforent, og Sovjetunionen mistet kontrollen over sine republikker, noe som førte til oppløsningen i 1991.
Den kalde krigens slutt førte til at USA ble den eneste supermakten, mens Kina begynte å vokse i økonomisk og politisk makt. Mange tidligere kommunistiske land ble med i EU og NATO, og Europa ble mer integrert. Samtidig førte slutten på den kalde krigen til nye konflikter, som Bosniakrigen og Kosovo-konflikten. I dagens verdensorden utfordres USA mer av Kina, som har fått en økende rolle på den globale økonomiske arenaen.
Sammenlign ideologiene og systemene som Sovjetunionen og USA sto for. (styreform, ideologi og økonomisk system)
USA:
Styreform:
USA var et liberalt demokrati, noe som betyr at befolkningen hadde rett til å delta i politiske valg, ytre sine meninger fritt, og være beskyttet av rettssikkerhet. Selv om det på 1940-tallet fortsatt var utfordringer med rasisme og minoriteters stemmerett, var demokratiet grunnlaget for USA.
Ideologi:
USA sto for en liberal ideologi basert på individuelle friheter, rettigheter og markedsøkonomi. Frihet til å eie eiendom, starte egen virksomhet og delta i samfunnslivet var essensielt. Demokrati og individuelle rettigheter ble sett på som det rette alternativet til kommunismens undertrykkelse.
Økonomisk system:
Økonomien i USA var drevet av kapitalisme og markedsøkonomi, hvor prisene på varer og tjenester bestemmes av tilbud og etterspørsel. Staten griper i liten grad inn i økonomien, og privat eiendom og bedrifter er grunnleggende. Problemet med kapitalismen er at den ofte førte til økonomiske ulikheter, der fattige og arbeidsløse fikk lite statlig støtte.
Sovjetunionen:
Styreform:
Sovjetunionen var et kommunistisk, totalitært regime. Staten kontrollerte alle aspekter av livet, fra økonomi til individuell frihet. Det fantes ikke ytringsfrihet, og det var strenge begrensninger på hva folk kunne si eller gjøre. Regimet bestemte hvilke jobber folk skulle ha, hvor de skulle bo, og hva de skulle tro på.
Ideologi:
Sovjetunionen fulgte kommunismen, en ideologi som målte å skape et klasseløst samfunn hvor alle hadde like rettigheter og penger. I praksis førte dette til statlig eierskap av alle ressurser og eiendom, som skulle fordeles likt til befolkningen. Kommunismen skulle i teorien fjerne forskjeller mellom rike og fattige, men i praksis førte det til et sterkt hierarkisk system hvor staten hadde all makt.
Økonomisk system:
Sovjetunionen benyttet planøkonomi, hvor staten bestemte hva som skulle produseres, hvor mye som skulle produseres, og til hvilken pris. I motsetning til markedsøkonomi, der tilbud og etterspørsel styrer økonomien, var det staten som planla og fordelte ressurser. Dette førte til ineffektivitet, mangel på innovasjon og dårlig utnyttelse av ressurser.
Forskjeller:
USA hadde et demokratisk styresett med markedsøkonomi. Det vil si at staten blander seg lite inn i konkurransen mellom private bedrifter. Sovjetunionen var et ettpartidiktatur med kommunisme og planøkonomi. Det innebærer at staten kontrollerer produksjon og handel. Ettpartidiktatur vil si at kun ett politisk parti var lovlig, kommunistpartiet. Dermed hadde man heller ikke frie demokratiske valg.
USA var en supermakt på grunn av både sterk økonomi og militær makt, mens Sovjetunionen var en supermakt bare på grunnlag av militær makt.
Hva menes med rustningskappløp/våpenkappløpet og hva har det med den kalde krigen å gjøre?
Rustningskappløp (eller våpenkappløp) refererer til den intense konkurransen mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig om å utvikle flere og mer avanserte våpen, spesielt atomvåpen. Etter at USA utviklet atombomber, fulgte Sovjetunionen etter, noe som startet et kappløp om militær overlegenhet. Begge supermaktene, sammen med deres allierte, brukte enorme ressurser på å utvikle nye våpen.
I 1957 sendte Sovjetunionen opp Sputnik 1, den første satellitten, som viste at de var teknologisk mer avanserte enn USA. Dette “Sputniksjokket” førte til at USA økte sine investeringer i våpen og teknologi, og våpenkappløpet mellom øst og vest ble enda mer intens.
Kappløpet var en sentral del av den kalde krigen, ettersom USA og Sovjetunionen både konkurrerte militært og ideologisk, men unngikk direkte krig gjennom frykten for gjensidig ødeleggelse.
Fortell om Tyskland og Berlin under den kalde krigen.
Etter andre verdenskrig ble Tyskland og hovedstaden Berlin delt inn i fire okkupasjonssoner, kontrollert av USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Dette skapte spenning mellom supermaktene. Sovjetunionen ønsket at Tyskland skulle betale erstatning for krigens ødeleggelser, mens vestmaktene ønsket å gjenoppbygge økonomien raskt.
I 1948 introduserte vestmaktene en ny valuta i sine soner, noe som provoserte Stalin. For å presse vestmaktene, blokkerte Sovjetunionen alle veier til vest-Berlin. Vestmaktene svarte med å fly inn forsyninger, og etter ett år ga Stalin opp blokaden.
Etter dette ble Tyskland delt i to stater: Vest-Tyskland (Forbundsrepublikken Tyskland) under vestmaktenes kontroll, og Øst-Tyskland (Den tyske demokratiske republikk) under Sovjetunionens kontroll. Dette forsterket motsetningene mellom øst og vest under den kalde krigen.
Berlinmuren ble bygget i 1961 av Øst-Tyskland, under sovjetisk kontroll, for å hindre at folk flyktet fra Øst-Berlin til Vest-Berlin, som var en del av Vest-Tyskland. Muren delte byen i to, og ble et symbol på den kalde krigen og splittelsen mellom øst og vest. Muren ble sterkt bevoktet, og mange mennesker mistet livet i forsøket på å krysse den. Muren falt i 1989, som et resultat av politiske endringer i Øst-Europa, og markerte slutten på den kalde krigen og begynnelsen på Tysklands gjenforening.
