Fagbegreper Flashcards

1
Q

Allel

A

Alternative varianter av et gen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Homozygot

A

To like alleler for et gen. Eks AA eller aa

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hetrozygot

A

To ulike alleler for et gen. Eks Aa eller Bb

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Recessiv

A

En svak allel som trenger to for å komme til utrykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Dominant

A

Kommer til utrykk ved det 1 eller 2 sterke alleler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Intermediær nedarving

A

Når avkommet arver en mellomting av foreldrenes egenskaper. Eks. En rød og hvit blomst får et rosa avkom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Kodominant

A

Når et avkom får dominante gener fra begge foreldrene og begge kommer til utrykk. Eks. En sau som sorte og hvite partier på kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Fenotype

A

Et gen man har, men trenger ytre påvirkninger for å komme til utrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Genotype

A

En oppskrift på hvordan genene skal utfolde seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nukelotid

A

Bygge steinen i en triplett. (Kodon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Aminosyre

A

Byggesteinene til protein.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Aminosyre

A

Byggesteinene til proteiner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Eukariote celler

A

Encellede eller flercellede celler med cellekjerne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Cellekjernen

A

Der kromosomene/DNA lagres

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Prokaryote celler

A

Bakterier eller arker, celler uten cellekjerne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Blågrønnbakterier

A

Bakterier som bedriver fotosyntese

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Enzymer

A

En katylisator som øker farten på de kjemiske prossesene i en levende organisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Katalysator

A

Øker farten på de kjemiske prosessene en organisme uten å påvirke den kjemiske likevekten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Autotrof organisme

A

En organisme som kan leve utelukkende på uorganisk materiale. Eks. Planter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hetrotrof organisme

A

En organisme som trenger organiske stoffer for å leve. Eks. Dyr.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Mitokondrium

A

Cellens «Energiverk»

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Ribosom

A

Produserer proteiner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Lysosom

A

Der celler bryter ned materiale den ikke har bruk for og gjenvinner ulike stoffer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Genetisk drift

A

Forandring i den genetiske sammensetningen i en populasjon som kommer fra tilfeldigheter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Kovalent binding

A

Ønsker å oppnå oktetregelen (8 elektroner i ytterste skall).

26
Q

Upolar kovalent binding

A

Elekektronene deles likt i mellom atomene i molekylet og har symetrisk ladningsfordeling. Eks. Karbondioksid.

27
Q

Polar kovalent binding

A

Et atom har mer elektronegativitet som trekker på de andre. Eks. Vann

28
Q

Ringart

A

En art som formerer seg rundt en geografisk barriere. Eks. Sildemåke og gråmåke

29
Q

Ringart

A

En art som formerer seg rundt en geografisk barriere. Eks. Sildemåke og gråmåke.

30
Q

Sympatisk artsdannelse

A

Splitting av en art til to innenfor samme geografiske området. Eks ved nisjedifferensering eller seksuell seleksjon.

31
Q

Allopatrisk artsdannelse

A

Splitting av en art som skjer som en følge av geografiske hindringer eller isolasjon fra hverandre.

32
Q

Flagelle

A

«Halen» til prokarioter

33
Q

Organelle

A

En spesialisert struktur i en celle og fungerer som «organer» f. Eks mitrokondrie eller Ribosomer

34
Q

Fordamping

A

Prosessen der vann fra innsjøer, elver og hav blir omdannet til vanndamp.

35
Q

Transpirasjon

A

Vann som blir tatt opp av planter fra jorden og slippes ut i atmosfæren av små porer i plantens blader (spalteåpninger).

36
Q

Relativ luftfuktighet

A

Fuktigheten i prosent, av det maksimale på den spesifikke temperaturen.

37
Q

Spesifikk luftfuktighet

A

Fuktigheten oppgitt i gram pr kilo(g/kg)

38
Q

Viskositet

A

Evnen til å renne (kommer fra fysikken).

39
Q

Fysisk forvitring

A

At ting brekker opp, eks. Trykkavlasting, frostsprengning, saltspregning.

40
Q

Mekanisk forvitring

A

Sliping, eks sand, is eller lignende som sliper på berggrunnen.

41
Q

Termisk forvitring

A

Temperatur, eks, varme opp et fjell og rask nedkjøling.

42
Q

Kjemisk forvitring

A

Eks luft som reagerer på jernet i fjellet og d ruster, som sprekker opp fjellet.

43
Q

Biologisk forvitring

A

Eks, et tre med røtter som setter røtter i mellom stein og sprekker opp.

44
Q

Transformasjon(Geologi)

A

Omdanning og utvikling av materiale som gir jordsmonnets dens karakteristiske egenskaper.

45
Q

Translokasjon

A

Flytting av materiale innad i jordsmonnet

46
Q

Eluviasjon

A

Utvasking og fjerning av mineraler fra et jordlag og legges igjen i et annet.

47
Q

Illuviasjon

A

Prosessen der mineraler samles og avsettes i dypere jordlag.

48
Q

Hva påvirker dannelsen av jordsmonnet?

A

Planter & dyr, klima, berggrunnen, tid, topografi og mennesket.

49
Q

Hva er klima?

A

Vind, nedbør, lufttemperatur og luftfuktighet.

50
Q

Hva består karbohydrater av?

A

Monosakarider(en)
Disakarider(to)
Polysakariser(flere)

51
Q

Ulike polysakkarider

A

Stivelse
Cellulose(plantens skjellet)
Glykogen

52
Q

Fett

A

-Triglyserider
-Mettede
-Umettede

53
Q

Hvordan lagres Protein?

A

Som polypeptider (kjede med aminosyrer).

54
Q

Hva er proteinets primærstruktur?

A

Sekvensen av aminosyrene i aminosyrekjeden.

55
Q

Næringskjede

A

Næring går bortover

56
Q

Næringspyramide

A

Viser hvor mye næring som går oppover. Sier noe om næringsmengden.

57
Q

Næringsnett

A

Hva som spiser hva.

58
Q

Detrivore

A

Nedbrytere/ åtseletere

59
Q

Mikrofauna

A

Spiser bakterier. Eks, amøber, cilialer osv

60
Q

Mesofauna

A

Nematoder, spretthaler, midd osv

61
Q

Makrofauna

A

Meitemark, tusenbein, snegler osv.