Exphil personer Flashcards
Karl Popper
demarkasjonskriterium. falsifaksjonisme
David Humes
Induskjonsproblemet. Er/bør-problemet
Elliott Sobers
Overraskelsesprinsipp
Deborah Maya
kritisk til slikt overraskelses prinsippet –> aktørsyn på bekreftelse. dersom ikke finnes noe nøytralt mål på hvor godt undersøkelse av-/bekrefter h uavhengig fra bakgrunnskunnskap → risikere undergrave vitenskapelige resultaters “objektivitet”
bekreftelse —> kontekstavhening.
Sandra Harding
motargument mot Deborah. Kan ikke fri seg fra bekgrunn. kan det å tro at man tolker resultater «nøytralt», være til hinder for vitenskapelig utviklingtet.
◦ det fort gjort at vi får noen rare resultater ved rene tilfeldigheter. Dersom vi ikke tar hensyn til base rate-sannsynlighetene, ender vi fort opp med tvilsomme konklusjoner.
Robert Merton
KUDOS-normer
Donna Haraway
situert kunnskap. standpunktepistemologi
Vannevar Bush
forsvarer kritikk mot kudos-normene. * formulerte tanken som samfunnskontrakt mellom vitenskapelige og politiske aktører. opptil vitenskapelige aktører å avfjøre hva som er gode vitnesakpelige spørsmål → derfor apolitisk
Helene Longino
naivt å tro at bestemte normer på individnivå kan eliminere slik innflytelse
* vitensk. upartiskhet og kunnskap som et kollektiv prosjekt → oppnås med mangfold av perspektiver med forskjellig erfaring.
Thomas Kuhn
paradigmer
Peter galison, Nancy Nersessian, Imre Lakatos
Kritikk av kuhn. paradigmer endres gradvis hele tida
Latour og Woolgar
relativisme. tolkes å hevde vitenskapelige resultater utelukkende styres av sosiale prosesser og ikke noen virkelighet utenfor oss
◦ oppdaget ikke atomer, men oppfant
Nancy Cartwrigth og John Dupre
imot hierarki av vitenskap. * skeptiske til tanken om at abstrakte idealiseringer reflekterer noen «dypere» virkelighet enn den kaotiske og uorganiserte virkeligheten vi faktisk opplever
Harrington Carter
tolker darwins teori → mental utvikling starter allerede på det enkleste nivået av liv, encellede organismer. Deler den mentale siden ved oss med andre arter. Darwin mener at dyr også har et mentalt liv
Martha Nussbaum (+carter og midgley)
knytter alle organismers bevegelser sammen i et nettverk av målrettet atferd (noe som skal realiseres). vi og dyr er ikke mekanismer eller maskiner, men selektive organismer som tolker omgivelsene våre, strekker oss mot det vi ønsker og handler. Nussbaum dydsetiker
thomas hobbes
kompatibilisme
elisabeth von bohmen
von bohmens interaksjonsproblem: Hvordan kropp og sinn kan påvirke hverandre. monisistk teori. fysikalist. vi og dyr er ikke mekanismer eller maskiner, men selektive organismer som tolker omgivelsene våre, strekker oss mot det vi øsnekr og handler
Patricia Churchland
identitetsteori. forklarer hvorfor unngår von bohmens interaksjonsproblem: sinn og kropp en ting. mye bevis på at alle mentale prosesser er prosesser i hjernen
donna haraway.
utvidet sinn. funskjonalisme. kyborg
Frank jackson
“det vanskelige bevisthetsproblemet”. tankeeksperimentet knyttet til “forklaringsgapet” mellom 1.- og 3.personsperspektivet
john searle
det kinesiske rommet
O´Reagan & Noe
den enaktivistiske tilnærmingen. bygget på susan hurleys grunnide
Susan hurley
hevder persepsjon og handling nært forbunet og avhengig av hverandre. Hun understreker det gjensidige forholdet mellom kropp og sinn, og hvordan de gjensidig påvirker hverandre i kognisjonen.
edmund husseri
fenomenologi
Maurice Merleau-Ponty
- kroppen som et fysisk objekt og kroppen som opplevd fra vårt subjektive, erfaringsbaserte perspektiv.
- kropp/sinn problemet → kropp/kropp problemet
Iris Marion Young
“throwing like a girl”
Martin heidegger
determinisme
Jennifer McWeeny
feministisk tilnærming til fenomenologi
karl marx
optimistisk determinist
Karl jaspers
determinsime. kritikk av forbrukersamfunnet. for å utvikle oss som mennesker trenger gjøre verden til vår verden, må føle tilhlrighet til alle våre omgivelser ellers fremmdgjort fra verden, mennesker og oss selv
Arnold Gehklen
hevder uten teknologi menneskearten ikke eksistert. Mennesker så dårlig tilpasset omgivelser. teknologi utvidet våre begrensede evner
Bernard Stiegler
det vi tenker som menneskelig egentlig er resultat av teknologi. teknologimuliggjør kultur. ting går i arv, skaper fremtidig gen. gjennom tek.menneskearten drives ikke fremover av naturlig evolusjon, men teknologisk evolusjon.
Sherry Turkle
sosiale mediers konsekvens på menneskelige relasjoner. Finner ut av negative effekter i ettertid men da vanskelig å fjerne
◦ argumenterer teknologier kommer med langsiktige sosiale, etiske og mellommenneskelige aspekter som også må tas med i beregningen når deres nytte og utbredelse skal vurderes. problematisk. skråplannsargument
landon winner
rasistisk bro
Alva Noe
ki ikke intelligent av seg selv. i bunn og grunn rask og kompleks regelstyrt informasjonsprosessering. kvalitativ forskjell
David Hume
“humes lov/giljotin”
Alasdair MacINtyer
er skillet mellom er og bør faktisk så strengt?
◦ viser at det er rimelig å si at normative evalueringer følger av enkelte beskrivende utsagn, nemlig i beskrivelsen av ting som har en funksjon.
Bentham syn
lykkeutilitarist
John stuart mill
utilitarisme. skaedprinsippet. ikke-innblanding
Peter singer
«artssjåvinisme». kan drepe funksjonshemmeed foster. utilitarisme
Kant
pliktetikk. kategorisk imperativ
John Rawls, Onora O’Neill, Christine Korsgaard
inspirert av kant. o’neil –> ikke involvere personer i handling uten deres samtykke. Christine Korsgaard –> mener at dyr også har moralsk status
- Bernhard Williams, John McDowell
- Rosalind Hurtshouse
dydsetiker
sarah conly
Hard paternalisme alltid galt? stoppe noen som bil drepe seg selv
Wollstonecraft, Kant
ikke dominans
wollstonecraft
klassisk liberal feminisme
frances kamm
Statusbasert rettighetsteori
Thomas Nagel
for ytringsfrihet. mot sensurering
Charles Taylor
kritisk mot politisk atomisme. holistisk liberalisme
marta nussbaum
kritsk mot utilitarisme og nøytralitetsidealet. kapabilitetstilnærmingen: god stat → mulighet til å utøve de evnene og funksjonene som er typiske for mennesker. hva personer er i stand til å gjøre med det de har til å møe har nok eller rimelig andel instrumentelle goder.
jason brennan
ekspertokrati
Chladenius
hermenetuikk. Finnes ikke noe nøytralt ståsted vi kan tolke teksten ut fra - leseren må tolke ut fra eget ståsted.
avviser også forfatterens intensjon som retningslinje for tolkningen.
Vi møter enhver tekst med et sett forventninger som er formet av våre tidligere erfaringer og tolkninger - derfor aldri nøytral.
Schleiermacher
grammatisk og psykologisk fortolkning (forsøker å vinne en forståelse av sjelstilstanden til den personen som utformet disse språklige uttrykkene
betrakter derimot bare språket som et transportmiddel for tanken
). mål –> finne opprinnelig mening
Dilthey
hevder at den menneskelige virkelighet er av grunnleggende historisk karakter, dvs. at menneskets forståelse av seg selv og verden finner sted innenfor en horisont preget av en historisk gitt situasjon
at erkjennelsen må ha sitt utgangspunkt i den historiske erfaringen og historien er det sentrale i åndslivet
Den hermeneutiske sirkel dreier seg om samspillet mellom helhet og del, hvor helheten er bestemmende for hvordan man forstår de enkelte delene, og forståelsen av delene igjen påvirker forståelsen av helheten
Dilthey krever imidlertid en gjenopplevelse av en annens tankegang, og da må du trekke veksler på dine egne erfaringer. Indre liv ( opphavsmann) → Objektivert ånd (ytre tegn, uttrykk) → Indre liv (fortolker). Dilthey → forståelse som en gjenopplevelse av en annens tankegang
Gadamer
fordommer. Tolkningsobjektet har ikke en gitt mening som det er opp til oss å finne frem til. Snarere får teksten mening gjennom fortolkningsprosessen. mellom objektet og leseren.
