Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

exfac > exfac > Flashcards

exfac Flashcards

1
Q

hva er fonetikk og fonologi?

A

fonetikk er læren om lydenes fysiske og fysiologiske egenskaper. fonologi er lydenes funksjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

hva kalles den normale luftstrømmen fra lungene

A

polynomisk luftstrøm

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

hva og hvordan produserer vi stemte og ustemte lyder

A

vi lager stemte og ustemte lyder via larynxstillingen. inni larynx (strupehodet) ligger stemmebåndene glottis. vi kan justere stillingen på stemmebåndene som produserer stemte og ustemte lyder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hva påvirker volums posisjonen

A

velumsposisjonen produserer nasale eller orale lyder. senket velum produserer nasale lyder, mens hevet velum produserer orale lyder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hva er eksempler på nedre artikulasjonssteder

A

underleppen og deler av tungen som tungespiss, tungeblad, tungerydd og tungerot

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

hva er eksempler på øvre artikulasjonssteder

A

ulike steder i overmunnen som underleppe, overtenner, tannkrammen, harde gane, bløte gane og drøvelen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hva er den fysiologiske definisjonen av konsonanten [p]

A

ustemt, bilabial, plosiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hva er den fysiologiske definisjonen av konsonanten [r]

A

stemt, alveoalr, vibrant

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hva er den fysiologiske definisjonen av konsonanten [t]

A

ustemt alveolar plosiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

hva vil det så at innsnervigen har fullstendig lukke, og hva er eksempler

A

fullstendig lukke også kaldt lukkelyder kommer når det er fullstendig lukke som enten slipper luften ut etter den et hindre –> plosiver som [p] eller når det er fullstendig lukke med seklet velum som produserer nasale lyder som [m]

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

hva er trang pasasje og hva er eksempler

A

sterk innsnevring som skaper trang passasje, eksempler er frikativer med hevet velum som produserer orale lyder. det skaper hørbar friksjon når de uttales, eksempler er [f], [s], [h]

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

hva er fri passasje og gi eksempler

A

svak innsnevring som skaper fri passasje, eksempler er approksimanuer, eksempler er alle vokaler hvor det er ingen hørbar friksjon. velum er hevet som skaper orale lyder, som [v], [j]

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hva er forlengbare og momentane lyder

A

momentane lyder vil si lyder med ett slags mot gangen, eksmepl er flipp/flapp. forlenbare lyder er vibranter som artikuleres med nedre akrtiklulator som slår flere raske slag mot øvre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hva er mediene og laterale lyder

A

mediane lyder kommer av luften passerer ut over midten av tugen. laterale lyder kommer av luften passerer langs en eller begge sider av tunget med hevet velum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hva er en affrikat

A

kombinasjon av en plosiv og en frikativ som artikuleres på samme eller nesten samme artikulasjonssted

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

hva er de tre kjennetegnene til vokaler

A

åpningsgrad, fremskutthet og lepperunding

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

hva er kardinalvokaler

A

referanseramme for p beskrive vokaler, tar utgangspunkt i rommet i munnhulen som tugen kan bevege seg innenfor og angir ytterpunktene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

hva er de primære kardionalvokalene

A

1 (tungen opp og frem), 4 (tungen ned og frem), 5 (tungen ned og bak) og 8 (tungen opp og bak)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

hvilke vokaler er rundet og hvilke er urundet

A

vokalene 1 -5 er urundet sig 6 - 8 er rundet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

hvilke artikulatorisk klassifisering har vokalen [i]

A

trang, fremre og urundet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

hvilke artikulatorisk klassifisering har vokalen [a]

A

åpen, bakre og urundet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

hvilke artikulatorisk klassifisering har vokalen [o]

A

halvtrang bakre og urundet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

hva er forskjellen på vokalkvalitet og vokalkvantitet

A

vokalkvalitet bestemmes av vokalenes artikulasjon: tunges posisjon og leppeformet. vokalkvantitet har med lenden å gjøre: lange og korte vokaler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

hva diftonger og kom med eksempler

A

diftonger er vokaler som består av to vokaler som kommer etter hverandre i en stavelse med flytende overgang. eksempler er [æi]

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

hva er diakritisk tegn?

A

tegn som legens til for å gi mer info om uttalen. eksempel er aspirasjon h og nasalisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

hva er stavelsen oppbygning

A

kjerne (ofte en vokal), opptakt (før kjernen, flere konsonanter = komplex opptakt), koda (etter kjernen), rim (kjerne + koda)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

hva er sonorithetshirerkiet og sonoritetsprinsippet

A

sosoritesprinsippet sier at kjernen i en stavelse er den mest sonore lyden, jo lengre vekk en lyd står fra kjenne jo mindre sonor er den.
sonorhitethirerkiet rangeres fra mest til mist sonor, starter på åpne vokaler og slutter med plosiver

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

hva er stavelsesbærende konsonanter

A

enkle konsonanter kan stå som kjerne i en stavelse, eksempel er <risengryn> hvor n er stavelsebærende. marked i transkripsjon med [,]</risengryn>

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

hva er fontaks

A

reglene for hvordan lyder kan kombineres med hverandre i en stavelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

hva er den eneste obligatoriske delen i en stavelse

A

kjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

hva vil stavelse med trykk si og hvordan artikuleres den

A

stavelse med trykk vil være mer fremtrende, den artikuleres med at vi presser mer luft ut av lungene. artikuleres med opphevet strek for primær trykk og nedsenket strek for sekurndærtrykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

hva har aksent å gøre med

A

aksent hart med tonebevegelsen å gjøre, jo raskere stemmebåndene vibrerer, jo høyere tone

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

hva brukes stavelsesbeveglser til

A

å skille mellom ulike ord, for eksempel løvet og løve

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

hva er tomen

A

tonem går over to stavelser og starter der hovedtrykket er. tonem 1 og tonem 2.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

hva handler intonasjon om

A

handler om tonemer og tonegang, men gjelder også melodier som realiseres over hele ytringen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

hva er assimilasjon og hvilke ulike typer har vi

A

assimilasjon handler om hvordan en språklyd påvirker en annen språklyd til å bli mer lik seg selv.
* progressiv assimilasjon, er lyd påvirker en etterfulgt lyd. * regressiv assimilasjon, lyd påvirker en tidligere lyd
* fullstendig assimilasjon, den påvirkende lyden blir helt lik lyden som påvirker
* delvis assimilasjon, den påvirkede lyden får en eller flere egenskaper fra lyden som påvirker
*kontakt assimilasjon, lydene står ved hverandre
* fjernassimilasjon, de står ikke ved hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

hva er elisjon

A

bortfall av lyder eller stvaleser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

hva et ett fon

A

en språklyd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

hva er ett fonem

A

gruppe foner som er betydningskillende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

hva er ett allofon

A

lyder som er medlem av et fonem. allofonene av ett og samme fonem har ikke betydinngskillende funksjon i forhold til hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

hva vil fri variasjon si

A

allofoner med fri variasjon brukes om hverandre: samme språklige omgivelser uten å endre ordets betydning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

hva er komplementær distribusjon

A

“utfyller hverandre”, ulike språklige omgivelser. vi kan formulere allofinsike regler som sier hvordan fonemer realiseres og vi kan forutse når de ulike allofonene brukes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

hva betyr distinktiv opposisjon

A

lyder som oppstår i de samme lydloge omgivelse og som er betydningskillende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

hvordan kan vi vite om lyder står i distinktiv opposisjon

A

bruke minimale par

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

hva er minimale par

A

bare en lydlig forskjell og ulik betydning, eksempl er <ser> og <ler></ler></ser>

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

hva er ord og setningsledd

A

ord er mindre enheten som kan utgjøre et setningsledd
setningsledd er syntaktiske funksjoner som eksmeple subject, object - disse leddene må bestå av minst ett ledd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

hva er forskjellen på lateralsk og grammatisk betydning

A

lateralsk betydning er spesifikk, selvstendig betydning mens grammatisk er mer generell og avhengig av den leksikalske betydning i omgivelsene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

hva er ett leksem

A

familie av et ordsom står i et bøyningforhold til hverandre, når vi skriver eksemet, b ruker vi blokkbokstaver

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

hva er forskjellen på grammatiske trekk og grammatiske kategorier

A

grammatiske trekk er betydningelementer som skiller bøyningformer av et lekser fra hverandre

grammatiske kategorier er ett sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien tall/ numerus

A

entall og flertall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien besmemthet

A

ubestemt og bestemt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien kasus

A

nominativ - fungerer som subjekt
akkusativ - funger som direkte objekt
dativ - fungerer som indirekte objekt
genitiv - assosiasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien genus

A

hankjønn
hunkjønn
intetkjønn
felleskjønn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien grad

A

positiv
komparativ
superlativ

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien
tid/tempus

A

fortid - preteritum
nåtid - presens
fremtid - futurum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien aspekt

A

perfektiv
imperfektiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien modus

A

indikativ - utsagn
imperativ - bordende
optativ - ønske
konjunktiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien person

A

1, 2, 3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

hva vil produktivitet si

A

egenskpaende ved bøyningklassder, noen er mer produktive enn andre. det innebærer at: flere meldemmer enn andre bøyningklaasser. trekker seg til nye eksemer o gleksen fra andre bøyningklaasser, brukes dem til overgeneralisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

hva er en mord

A

mord er en minimal morfologisk enhet med både utrykk og beydning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

hva er segmentering

A

finne ords mord ved å dele ord inn i sine mindre enheter som har både utrykk og betydning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

hva er identifisere

A

sammenlikne med andre ord for å finne deler som har samme utrykk og betydning. må være en viss sammenheng mellom delene og helheten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

hva er morfer med leksikalsk betydning

A

røtter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

hva kalle morfer med grammatisk betydning

A

formativer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

hva er affikser

A

formativer som kan skilles fra roten, finnes to typer:
prefikser som står förrän roten
suffikser som står etter roten

66
Q

hva er modifikasjoner og hvordan transkiberes de

A

kan ikke skilles fra roten, innebærer en endringen av den. gi <a<-i>

67
Q

hva er bøyningformativer

A

skiller medlemmer av samme lekser fra hverandre

68
Q

hva er avledningformativer

A

lager nye eksemer

69
Q

hva er sammensetningfromaåtiver

A

sette to ord sammen til ett nytt

70
Q

hva er sammensetninger og hva deles de inn i

A

de deles inn i forledd og etterledd. ordklassen til sammensetninger bestemmes av etterleddet

71
Q

hva er konversjon

A

substativet kan være avledet av verb, eksempel substantivet kast er avledet av verbet kaste, men også omvendt. verbet busser er avledet av substaivet buss

72
Q

hva er ordklasser

A

gruppe eksemer som har en viss semantisk, morfologiske og eller syntaktiske fellestrekk som skiller dem fra andre leksemer

73
Q

hva er semantiske kriterier og hva peker de på

A

peker på betydningområder som alt er karakteristisk for ordklassen å betegne:
substaiver betegner ting
adjektiver betegner egenskaper
verb betegner handlinger

74
Q

hva er morfologiske kriterier

A

dreier seg om ord mulige bøyninger
adjektiver bøyes i tall, bsteuhet, genus og gard
verb bøyes i tid og modus

75
Q

hva kan substantiv bøyes i

A

tall og bestemthet

76
Q

hva kan verb bøyes i

A

tempus, modus

77
Q

hva kan adjektiv bøyes i

A

tall, bestemthet, genus og grad

78
Q

hva kan pronomen bøyes i

A

kaus og tall

79
Q

hva kan determinativ bøyes i

A

tall og genus

80
Q

hva er syntaks

A

læren om setningens struktur, hvilke deler består en senting av og hvilken form har delene og hvilke funksjoner har de

81
Q

hva har form å gjøre med

A

en ordgrupper indre oppbygning

82
Q

hva har funksjon å gjøre med

A

den rollen et ord eller en ordgrupper spiller med tanke på de syntaktiske omgivelsene

83
Q

hvilke ulike teknikker har vi for å finne ut hvilke ordgruppe som hører sammen

A

erstatning og flytting

84
Q

hva er strukturell tvetydighet

A

noen ganger kan en setning ha to eller flere syntaktiske analyser

85
Q

hva er en frase

A

del av en setning som oppfører seg som en syntaktisk enhet. har obligatorisk kjerne, kan ha en eller flere utfyllingerog

86
Q

hva er en nomenfrase

A

substantiv eller pronomen som kjerne. nomenfraser med subativer har utfylling før og etter kjernen, nomefraser med pronomen som kjerne har utfylling etter kjernen

87
Q

hva er adjektivfraser

A

har adjektiv som kjerne og kan ha utfylling før og etter kjernen. detminativ kan også være en type adjektivfrase

88
Q

hva er adverbfraser

A

har adverb som kjerne og kan ha utfylling både forran og etter kjernen. noen adjektivfraser kan fungere som adverbfraser

89
Q

hva er preosisjonfrase

A

har en preposisjon som kjerne pg en etterstilt utfylling , ofte er kjernen og utfyllingen like viktig.

90
Q

hva skjer i en preposisjondrase når utfyllingen utelukkes

A

preposisjonen som danner prepososjondrasen alene

91
Q

hva starter en syntaktisk analyse av en helsetning med å finne

A

finitte verbal

92
Q

hva stater en syntaktisk analyse av en frase med å finne

A

kjernen

93
Q

hvor mange syntaktiske funksjoner har vi

A

9

94
Q

hva valens

A

både hvor mange og hvilke setningsledd et verb er knyttet til

95
Q

hva kalles ledd som kreves av verbet

A

valensbundede ledd

96
Q

hva kalles ledd som ikke kreves av verbet

A

vaplensuavhengige ledd

97
Q

hvilket verb i setningen har valens

A

det er hovedverbet som har vlanes, hovedverket er sist i setningen, er det infinitte vernet og har leksikalsk betydning

98
Q

hva er nullverdige verb

A

verb som ikkje krever andre setningsledd

99
Q

hva er enverdige ver

A

verb som bare krever ett ledd, for eksempel NYSE, GRÅTE, LE

100
Q

hva er toverdig verb

A

verb som krever et ledd, for eksempel VÆRE, LIKE, KJENNE, FINNE

101
Q

hva er treverdige verb

A

verb som trenger tre ledd, for stempel LEGGE, KALLE, MALE

102
Q

hva handler transitivitet om

A

hvorvidt verbet tar objekt eller ikke

103
Q

hva er forskjellen på intransitive, transitive verb op detransitive verb

A

transitive verb tar ett objekt mens intransitive verb ikke tar noe objekt. detransitive verb tar to objekter

104
Q

hva er halvtransitve verb

A

kan opptre både med eller uten objekt

105
Q

hva er kasutive verb

A

angir årsak, kan også bruke transitvit og intrasnsivt verb

106
Q

hva er positivkonstruksjoner

A

verbets valens redusert med en. setningen objekt i aktiv har subjektet passiv. subjekt i aktiv kan fote gjengis i wt adverbial i passiv

107
Q

hva er fremgangsmåten for syntakstisk tre

A
  1. finne verbet
  2. bestemme hovedverbet valens
  3. finne setningsleddene som kreves av verbet
  4. brukte erstatning og flytting for å finne restene SL
  5. analysere setningleddende
108
Q

hva er de 9 setningleddende

A

finitte verbal, infinitte verbal, subjekt, direkte objekt, indirekte objekt, subjektprediaktiø, objeoktprediaktiv, adverbial og subjunksjonal

109
Q

hva er helsetninger

A

en setning som ikke selv har en syntaktisk funksjon i en annen setning

110
Q

hvilke tre hovedtyper har helsætninger

A
  • utsagnsetninger
  • spørresetninger
  • imperativsetninger
111
Q

hvilke funksjon og fromelle trekk har utsagnssetninger

A

funskjon: meddele opplysninger om saksforhold
formelle trekk: FVL andre ledd i setningen

112
Q

hvilke funksjon og fromelle trekk har spørresetninger

A

funksjon: stille sprmsålmved helsetningen innhold
fromelle trekk: uten og med spørreord

113
Q

hva er også spørresetninger uten spørreord kaldt

A

ja/nei spørsmål

114
Q

hva er spørresetninger med spøøleord også kaldt

A

hv-spørsmål

115
Q

hva er den funksjonelle forskjellen på spørresetninger med og uten spørreord

A

spørresetninger uten spørreord har fusnkjon å stille spørmål ved hele helsetningen, mens med har som funksjon å stille spørsmål til et bestemt ledd i setningen

116
Q

hva er funksjonen til imperativsetninger

A

oppfordre noen til å gjøre noe

117
Q

hvilke typer setningstyper har vi?

A
  • helsetninger
  • oversetninger
  • innføyde setninger
118
Q

hvilke to typer innføyde setninger har vi

A
  • leddsetning, fungerer som eget ledd i oversetningen
  • utfyllingsetning, fungerer som utfylling til kjernen i en frase
119
Q

hvilke to typer leddsetninger har vi

A
  • nominaitvsetqninger og adverbialsetninger
120
Q

hva er nominalsetninger

A

leddsetninger som kan ha (nesten) samme funksjoner som nominalfrase: SUBJ, SOBJ, SPIV, OPIV

121
Q

hva er adverbialsetninger

A

leddsetninger som fungerer som ADVL i oversetningen

122
Q

hva er nominalsetninger funksjon

A

SUBJ, DOBJ, SPIV, OPIV i oversetning

123
Q

hvilke typer at-setninger har vi

A

innføyd spørresetning uten spørreord og innføyde spørresetning med spørreord

124
Q

hva er at-setning

A

en vanlig utsagnssetning som vi skal danse kan innføyes i andre setninger som at-setninger

125
Q

hva er infinitivkonstruksjoner

A

ligner på setninger, men har bare infinitt verbal, inneholder ett verb i infinitiv. kan ikke ha subjekt. innledes med sunjunjonalen å

126
Q

hvile ulike infk skiller vi mellom

A
  • nominale
  • utfyllende
127
Q

hva er nominale infinitivkonstruksjoner

A

samme syntaktiske fuksnjoner som nominale leddsetninger

128
Q

hva er utfyllende infinitvkonstruksjoner

A

står som utfylling til kjernen i en frase

129
Q

hva er rekursivitet

A

er at en struktur kan inneholde nok en forekomst av den samme strukturen
- adjektivfrase i en adjektivfrase
- setning kan inneholde n setning
- infk i en infk

130
Q

hva er pragmatikk

A

stedet av hvordan kommunikasjonen påvirker bådebruken og tolkningen av språklige ytringer

131
Q

hva er pragmatisk funksjon

A

ordre (imperativ)
spørsmål

132
Q

hva er forskjellen på utrykk og betydning

A

utrykk er noe vi hører, noe vi ser, en bokstavrekka i skrift. mens betydning er noe abstrakt, noe vi hører eller ser utrykket

133
Q

hva er synonomi

A

to ulike utrykk kan forbindes med den samme betydningen

134
Q

hva er polysemi

A

det samme utrykket kan forbindes med froksjellige bedtyninger

135
Q

hva kalles det når ett og samme utrykk to eller flere helt forskjellige betydninger

A

homonymi

136
Q

hva er fullstendig homonymi

A

lik både skriftlig og lydlig

137
Q

hva er homofoni

A

uttales likt, men skirves forksjelli god har ulik betdyning. eksmeple er vit og hvit

138
Q

hva er homografi

A

skrives likt men uttales forskjellig og har ulik betdyning, eksempel er lyst og lyst (substantivet)

139
Q

hva er polysemi

A

to eller flere froksjellige men beslektede betydning har samme utrykk, eksempel er is “frosset vann” og is “iskrem”

140
Q

hva er synonymer

A

to eller flere utrykk sommar den samme betydningen . men selv om ord er synonymer og har så og si samme betydning kan de ikke byttes ut med hverandre

141
Q

hva er eksempler på eufeminisme

A

insatt for “fange” og gå bort for “dø”

142
Q

hva er antonymer

A

forhold som ofte ses i sammenheng med synomi. to froksjellige utrykk har motsatte betydninger innfor samme dimensjon eller felt.

eksempel: død / levende

143
Q

hva er forskjellen mellom absolutt og relativ betydning

A

absolutt betydning er uavhengig av det som beskrives (død, kan ikke være litt død), ved absolutt betydning impliseres negasjonen av det ene ordet det andre.

relativ betydning justerer betydningen i forhold til målestokken for det som beskrives

144
Q

hva er en metafor

A

bruken av et ord overføres fra ett område til et annet, ordets betydning git mening på degt nye område . metaforisk bruk av ord gir ofte opphav tik polysemi

145
Q

hva består den semantiske trekanten av

A

tanke/betydning, utrykk/tegn og ting i verden/referanse

146
Q

hva er referanse

A

det vi snakker om når vi bruker ett ord, ting i verden som ordene viser til. kan være konkret men også abstrakt

147
Q

hva er forskjell på betydning og referanse

A

betydning er del av spårketm mens referanse er det vi snakker om. betydningen bestemmes av referansen

148
Q

hvordan kan en frase ha referanse

A

beskrivende utfyllinger innsernver referansen til kjernen i en frase

når vi legger til adjektivfrasen smp sim utfylling i nomenfrasen hunder innserver vi referansen til kjernen i frasen

149
Q

hva vil hyopnymi si om referaen til et ord

A

vil si at referansen til et ord inngår i (er en del av) referansen til et annet ord

150
Q

hva er deiksis

A

spesial type referanse, noen ord skifter referanse avhengig av hvem som ytrer seg, tiden eller stedet for ytringen

151
Q

hva er perosndeiksis

A

føre, andre eller tredje person. pronomen jeg og du er deiktiske. referansen skifter mellom ulike personer

152
Q

hva er tidsdeiksis

A

noen adverbialer angir tidpunkter i forhold til åringsposisjonen nå og i dag referertil ytringtidspunktet

153
Q

steddeiksis

A

kan utrykket av adverb, tar referansen ra stedet fra ytringen

154
Q

hva er anaforisk referanse

A

utrykket har sin referanse til et annet sted (tidligere) i teksten eller samtalen

eksempel:
middag er ferdig. det gledet oss

155
Q

hva er semantiske roller

A

viser hvilken betydning delaktern har i forbindelse med den hendelsen verbet viser til

deltaker en og deltaker to, en som gjør noe og en som blir gjort noe mot

156
Q

hvilke semantiske roller har vi

A

agens som er den som utfører handlingen

patiens den som er påvirket av handlingen

157
Q

hvordan kan subjekter ha rollen patiens i passivsetninger

A

i passiv kan agens ofte utelates, eller utrykket i en preposisjonfrase med preposisjonen “av” som analyseres som setnngledd ADVL

158
Q

hva er forskjellen på benefaktiv og malefaktiv

A

benefaktiv er den hdenlingen er til nytte for og malefasktiv er den handlingen er til skade for

159
Q

kan vi si at objekt i aktivsetningen blir subjektet i passivsetning

A

ofte, men ikke alltid

160
Q

hva brukes passiv ofte til

A

når vi ikke kan eller viol fremheve agens (den som utfører handlingen)

exfac (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions