Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Exfac > Exfac > Flashcards

Exfac Flashcards

1
Q

Hva kalles det fenomenet at to ulike uttrykk har motsatte betydninger innenfor samme dimensjon eller felt? Gi eksempler.

A

Fenomenet kalles for antonymi. Eksempler på dette kan være rik og fattig eller syk og frisk, eller død og levende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva kalles det fenomenet at to eller flere ulike betydninger har ett og samme uttrykk? Gi eksempler.

A

Fenomenet kalles for homonymi. Eksempler på dette kan være Måke som i fuglen eller å måke snø. Et annet eksempel kan være huske. Som i å huske i lekeparken, eller å prøve å huske noe. Eller ordet ur, som kan bety klokke og steinrøys.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva kalles det fenomenet når ett og samme ord har to flere beslektede betydning? Gi eksempler.

A

Fenomenet kalles polysemi. Et eksempel er stjerne, dette kan brukes til å snakke om en spesifikk stjerne som for eksempel solen eller for å snakke om en berømt person. Det samme kan sies for ordet fallskjerm som kan bety tøystykke eller økonomisk ordning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er absolutt betydning? Illustrer svaret ditt med eksempler.

A

Absolutt betydning er en betydning som er uavhengig av det som beskrives og som beskriver en absolutt tilstand. Et eksempel på dette er ordet død. Ordet beskriver en absolutt tilstand som ikke kan endre seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er relativ betydning? Illustrer svaret ditt med eksempler.

A

Relativ betydning innebærer at betydningen justeres i relasjon til målestokken for det som beskrives. Adjektivet høy er et ord med relativ betydning.
Eksempel på dette er at betydning av en høy mann vil være relativ i henhold til målestokken for menn. Hvis vi bruker adjektivet høy for å beskrive en bygning så vil den være relativ til andre bygninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er homonymi

A

Homonymi er det at to eller flere ord med forskjellige betydninger har ett og samme uttrykk i et språk. Eksempler på dette kan være Måke som i fuglen eller å måke snø. Et annet eksempel kan være huske. Som i å huske i lekeparken, eller å prøve å huske noe.Et annet eksempel er adjektivet høy og substantivet høy.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er homografi? gi eksempel

A

Homografi er skriftlig homonymi. Ordene skrives likt, men har forskjellig betydning. Kar (Mann) Kar (Beholder)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er homofoni?

A

Homofoni er lydlig homonymi. Ordene uttales likt, men skrives forskjellig.Et eksempel her er Hvin som i lyden og vin som i drikken.Et annet eksempel er jul og hjul.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er tempus? forklar og gi eksempler.

A

Tempus er en grammatisk kategori som tar for seg tid ved verb. Trekkene i denne kategorien er fortid(preteritum) nåtid (Presens) i norsk. Spiser er presens og spist er preteritum.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er modus? Forklar og gi eksempler

A

Modus er en grammatisk kategori som brukes ved verb og som uttrykker hva taleren vil bruke en setning til i kommunikasjonssammenheng, eller hvilken holdning taleren har til setningens betydning. I norsk har kategorien modus følgende to trekk imperativ og indikativ. Eksempler på dette er imperativ Smil til meg! Indikativ hun smiler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke grammatisk trekk er det i Numerus?

A

entall og flertall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke grammatiske trekk er det i bestemthet?

A

ubestemt og bestemt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke grammatiske trekk er det i kasus?

A

nominativ, akkusativ, dativ og genitiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke grammatiske trekk er det i Grad?

A

positiv, komparativ og superlativ

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke grammatiske trekk er det i Genus?

A

hannkjønn, hunkjønn, intetkjønn og felleskjønn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke grammatiske trekk er det i tempus?

A

Fortid, nåtid og framtid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke grammatiske trekk er det i aspekt?

A

perfektiv og imperfektiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke grammatiske trekk er det i Modus?

A

indikativ, imperativ, optativ og konjunktiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke grammatiske trekk er det i person?

A

1 person,2 person og 3 person

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke betydning uttrykker det grammatiske trekket imperativ?

A

Verbformer i imperativt blir brukt for å uttrykke at taleren befaler/påbyr tilhøreren å gjøre noe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilken grammatisk kategori tilhører imperativ, og hvilke andre trekk finner man typisk ved denne kategorien i ulike språk?

A

Imperativ er et trekk i kategorien modus. Andre trekk i denne kategorien er indikativ, optativ og konjunktiv/subjunktiv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke grammatiske kategorier og trekk finner vi ved finitte verbformer i norsk? Gi eksempler

A

To grammatiske kategorier: Modus og tempus. Fire grammatiske trekk: Imperativ, Indikativ, Presens, Preteritum Tre bøyningsformer: Imperativ: Dans! Presens indikativ: Han danser.
Preteritum indikativ: Han danset

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er et predikativ?

A

Et predikativ er et setningsledd som gir en karakteristikk av subjektet eller objektet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er forskjellen mellom subjektspredikativer og objektspredikativer? Forklar og gi eksempler

A

Et subjektspredikativ karakteriserer subjektet i setningen, og et objektspredikativ karakteriserer objektet i setningen. Eksempel på et subjektspredikativ er: Lene er håndballspiller Eksempel på objektspredikativ er: Presidenten kalte Hans en helt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Noen ganger kongruerer et predikativ med et annet ledd i setningen. Gi eksempler som illustrerer slik samsvarsbøyning.

A

Hesten er svart.

Hestene er svarte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er en morf?

A

En morf er en minimal morfologisk enhet, det vil si en enhet som har uttrykk og betydning som ikke kan deles i en mindre enhet med uttrykk og betydning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Det finnes to hovedtyper av morfer. Hva heter de? Gi eksempler på begge typer.

A

De to hovedtypene av morfer er røtter og formativer. En rot er en morf med leksikalsk betydning som for eksempel agurk (en grønn grønnsak som inneholder mye vann). En formativ er en morf med grammatisk betydning som for eksempel hag-er (flertall ubestemt).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Formativer kan klassifiseres i tre typer på grunnlag av funksjon: bøyingsformativer, avledningsformativer og sammensetningsformativer. Gi et eksempel på hver type

A

Eksempel på bøyningsformativ: -te i ordet klarte
Eksempel på avledningsformativ: -else i ordet dannelse
Eksempel på sammensetningsformativ: -e i ordet barnehage

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvilke type kriterier kan man bruke for å skille ordklasser fra hverandre?

A

Det er tre typer kriterier man kan bruke for å skille ordklasser og det er morfologiske, syntaktiske og semantiske kriterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Gi eksempler på de kriterietypene du nevnte i svaret på a for ordklassen adjektiv.

A

Ordklassen adjektiv har morfologiske kriterier, syntaktiske kriterier og semantiske kriterier. De morfologiske er at adjektiv kan bøyes i kategoriene tall, bestemthet, genus og grad. De syntaktiske kriteriene er at adjektiv kan stå alene som subjekt eller objekt. De semantiske kriteriene til et adjektiv er at man kan nevne beytdningsområdet som er spesifikt for ordklassen. Altså at adjektiv kalles for en mengde med ord som vanligvis sier hvordan en ting er, eller hvilken egenskap den har.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Er norske adjektiv som bra, sporty og lilla problematiske med hensyn til kriterietypene du nevnte i b? Hvorfor?

A

Disse ordene er ubøyelige og dermed oppfyller de ikke de morfologiske kriteriene til klassen adjektiver. Vi regner de likevel som adjektiver fordi de oppfyller de andre kriteriene.

32
Q

Hva er et minimalt par? Gi eksempler.

A

Et minimalt par er to ord med forskjellige betydninger som kun skilles av en lydlig forskjell.

33
Q

Gi noen eksempler av minimale par

A

Finne-vinne
Sak-søk
Bak-bukk
Vannet-vanne

34
Q

Beskriv de fonetiske forskjellene mellom ordene [fɑnt] og [sɑnt].

A

Forskjellen ligger i den første konsonanten, du har f i det første ordet og s i det andre. Ellers er disse ordene like, men siden det kun er en lydlig forskjell så anses dette som et minimalt par.

35
Q

Er forskjellene i b distinktive? Begrunn svaret.

A

Ja forskjeller mellom (f) og (s) er distinktiv. De to ordene fant og sant har forskjellig betydning, og den eneste fonetiske forskjellen mellom ordene er artikulasjonssted for konsonantene f og s.

36
Q

Forklar hva et tonem er. Gi eksempler.

A

Et tonem er det som kalles for ordskillende tonegang. Nedskrevne uttrykk kan ha tvetydig betydning, men ved hjelp av tonem kan man finne ut den konkrete betydningen. Et eksempel på dette er ordene vannet og vanne, disse er et minimalt par og skilles kun av tonelaget.

37
Q

Utgjør følgende lydpar ulike fonemer eller allofoner av samme fonem i norsk? Begrunn svaret. [ɾ] [ʁ]

A

Allofoner av samme fonem, de kan aldri skille mellom ord.

38
Q

Utgjør følgende lydpar ulike fonemer eller allofoner av samme fonem i norsk? Begrunn svaret. [t] [d]

A

Disse lydparene utgjør to forskjellige lyder og har en betydningsskillende effekt. Dermed er de ulike fonemer.

39
Q

Utgjør følgende lydpar ulike fonemer eller allofoner av samme fonem i norsk? Begrunn svaret. [k] [kh]

A

Disse lydparene er allofoner hvorav en er aspirert og er av samme fonem fordi de ikke har en betydningsskillende effekt.

40
Q

Utgjør følgende lydpar ulike fonemer eller allofoner av samme fonem i norsk? Begrunn svaret. d) [s] [z]

A

Allofoner av samme fonem, de kan aldri skille mellom ord.

41
Q

Utgjør følgende lydpar ulike fonemer eller allofoner av samme fonem i norsk? Begrunn svaret. [d] [th]

A

Ulike fonemer, de kan skille mellom ord, for eksempel da og ta.

42
Q

Utgjør følgende lydpar ulike fonemer eller allofoner av samme fonem i norsk? Begrunn svaret. [s] [ʃ]

A

Ulike fonemer, de kan skille mellom ord for eksempel si og ski.

43
Q

Utgjør følgende lydpar ulike fonemer eller allofoner av samme fonem i norsk? Begrunn svaret. [p] [ph]

A

Allofoner av samme fonem, de kan aldri skille mellom ord.

44
Q

Hva er en approksimant?

A

En approksimant er en språklyd som uttales med så liten grad av innsnevring at det ikke oppstår hørbar friksjon.

45
Q

Gi eksempler på to ulike approksimanter.

A

En approksimant er en språklyd som uttales med så liten grad av innsnevring at det ikke oppstår hørbar friksjon. Lydene [j] og [ʋ] er approksimanter. Eksempler: ja [jɑː]
Vår [ʋoːɾ]

46
Q

Hva er valens?

A

Valens bestemmer hvordan et verb oppfører seg i syntaksen. Det menes da både hvor mange og hva slags ledd et verb knytter til seg i en setning.

47
Q

Hva er forskjellen mellom valensavhengige og valensuavhengige ledd?

A

Valensavhengige ledd er ledd som kreves av verbet, mens valensuavhengige ledd ikke kreves av verbet.

48
Q

Hva er enverdig verb?

A

Enverdige verb er verb som bare krever ett ledd, nemlig subjekt. som feks verbet sove. Kongen sov

49
Q

Hva er et toverdig verb?

A

Toverdige verb er verb som krever to ledd. Verbet sparke, for eksempel krever subjekt og direkte objekt. Som for eksempel Anja sparket ballen.

50
Q

Hva er treverdig verb?

A

Treverdige verb er verb som krever tre ledd. Verbet sende, for eksempel krever subjekt, indirekte objekt og direkte objekt. Øystein sendte statsministeren et brev.

51
Q

Hva er adverbialer?

A

Adverbialers formål er å gi utfyllende opplysninger om den hendelse eller handling som verbet betegner. Et adverbial kan og spesifisere tiden for hendelsen/handlingen. Det kan også brukes som en del av en preposisjonsfrase. Man kan og skille ut det som kalles for setningsadverbial som typisk dannes av kanskje, ikke, heldigvis, aldri, sikkert og lignende.

52
Q

Forklar hvordan nomenfraser er bygd opp. Ta med i din beskrivelse hva som kan være kjerne i nomenfraser, og hva slags utfyllinger de kan ha.

A

Kjerne: et nomen (alternativt: et substantiv eller et pronomen)
Utfyllinger før kjernen (gjelder bare når kjernen er et substantiv): determinativ og adjektivfrase
Utfyllinger etter kjernen: preposisjonsfrase og setning (alternativt: utfyllingssetning, relativsetning)

53
Q

Hva er en infinitivskonstruksjon?

A

En infinitivskonstruksjon er en setningslignende konstruksjon med verbet i infinitiv.

54
Q

Hvilke setningsledd er obligatoriske i en infinitivskonstruksjon?

A

Obligatoriske ledd er infinitt verbal og subjunksjonal

55
Q

Hvilke setningsledd kan aldri forekomme?

A

Subjekt og finitt verbal kan ikke forekomme.

56
Q

Hvilke setningsledd kan fylles av en infinitivskonstruksjon?

A

Subjekt, direkteobjekt og PIV kan fylles av en infinitivskonstruksjon. Subjekt: Å lese er deilig
Direkteobjekt: Hun liker å lese
PIV: Det beste er å lese

57
Q

Hva betyr termene opptakt, rim, kjerne og koda?

A

Enhver stavelse har en kjerne, som er den obligatoriske delen av stavelsen. Kjernen i en stavelse består typisk av en vokal. I tillegg kan stavelsen ha lyder foran og/eller etter kjernen. De lydene som eventuelt kommer foran kjernen, utgjør stavelsens opptakt, og de lydene som eventuelt kommer etter kjernen, utgjør stavelsens koda. Kjerne og Koda utgjør til sammen rimet i stavelsen.

58
Q

Hvilke vokaler har vi i norsk?

A

a, e, i, o, u, y, æ, ø, å

59
Q

Hva er en sammensetning? Kom inn på begrepene forledd, etterledd og sammensetningsformativ i svaret, og gi eksempler.

A

Det første leddet i en sammensetning er et forledd.
Det siste leddet i en sammensetning er et etterledd.
En sammensetningsformativ er en egen formativ som brukes i sammensetninger.
Et eksempel på en sammensetning er ordet lønnsvekst.
Forledd: lønns eller lønn
Etterleddet: vekst
Sammensetningsformativ: s

60
Q

Forklar hva affikser er

A

Affikser er formativer som kan segmenteres fra rota.

61
Q

Forklar hva et suffiks er

A

Et suffiks er en formativ som kan segmenteres fra roten og som står etter den. Eksempler god-het, venn-lig eller tenk-te

62
Q

Forklar hva et prefiks er

A

Et prefiks er en formativ som kan segmenteres fra roten og som står foran den. Eksempel: u-vane, for-telle, be-tale eller u-venn.

63
Q

Forklar hva en modifikasjon er

A

Formativer som ikke kan segmenteres fra rota, men som innebærer en endring av den, kalles for modifikasjoner. Som for eksempel ordet menn

64
Q

Hva er et leksem? Forklar og gi eksempler.

A

Et leksem er en familie av ord som står i et bøyningsforhold til hverandre. Et eksempel på dette er leksemet LESEv. Dette leksemet vil bestå av følgende ord: Lese, Leser, Leste, Lest, Lesende, Les.

65
Q

Hva betyr termene monoftong og diftong?

A

Diftonger er vokaler som består av en sekvens av to ulike vokallyder mens monoftonger er vokaler som
består av én enkelt stabil lyd.

66
Q

Gi noen eksempler på ord som inneholder en diftong

A 
Hai
Sau
Grei
Gøy
Soya
67
Q

Gi neon eksempler på ord som inneholder bare monoftonger

A

Hæren
Ruinen
Fiol

68
Q

Finn alle formativer i ordene nedenfor. Klassifiser formativene med hensyn til både form
(prefiks, suffiks eller modifikasjon) og funksjon (bøynings- eller avledningformativer).
Mannen
Mennene
Uklare

A 
mannen
 suffiks bøyningsformativ
mennene
 modifikasjon bøyningsformativ
 suffiks bøyningsformativ
uklare 
<u> preffiks avledningsformativ
 suffiks bøyningsformativ</u>
69
Q

Oppgi ordklasse for hvert ord i setningen nedenfor. Oppgi deretter alle grammatiske kategorier som kommer til uttrykk i hvert ord, og hvilke trekk av kategorien det gjelder. Små barn sover i senga.

A

Små: adjektiv, genus, intetkjønn, bestemthet: ubestemt, Tall: Flertall, Grad: positiv.
Barn, substantiv, genus: intetkjønn, bestemthet: ubestemt, tall: flertall

Sover: verb, modus: indikativ, tempus: presens

I: Preposisjon

Senga: substantiv, genus: hunkjønn, bestemthet: bestemt, tall: entall

70
Q

Finn alle preposisjonsfraser i setningene nedenfor. Skriv en preposisjonsfrase i hvert svarfelt.
På låven sitter nissen med sin julegrøt.
Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler.
Jeg hører hjemme i trampeland.
I stuen vår har vi det fineste juletreet i byen.
I en eske på loftet finner du julepyntet

A

a. På låven
b. med sin julegrøt
c. i hendene
d. i trampeland
e. i stuen vår
f. i byen
g. i en eske på loftet
h. på loftet

71
Q

Hva er en infinitivskonstruksjon? Hvilke setningsledd er obligatoriske i en
infinitivskonstruksjon, og hvilke setningsledd kan aldri forekomme?

A

En infinitivskonstruksjon er en setningslignende konstruksjon med verbet i infinitiv.
Obligatoriske ledd er infinitt verbal og subjunksjonal, og subjekt og finitt verbal kan ikke
forekomme

72
Q

Hvordan bruker vi stemmebåndene når vi lager stemte språklyder

A

I larynx ligger stemmebåndene og metoden man bruker for å skape stemte lyder foregår ved at stemmebåndene skyves mot hverandre. Luften som strømmer fra lungene vil føre til at stemmebåndene vibrerer mot hverandre og resultere i en stemt lyd.

73
Q

Hvordan bruker vi velum for å lage nasale språklyder

A

Det er posisjonen til velum som avgjør om man produserer en nasal eller oral lyd. Når man skal produsere en nasal språklyd så må velum være senket slik at luften passerer ut gjennom nesen.

74
Q

Definer hyponomy

A

Hyponymi vil si at referansen til et ord inngår i (er en del av) referansen til et annet ord.

75
Q

Finn alle formativer i ordene nedenfor, klassifiser formativene med hensyn til både form og funksjon

Boken
Bøkene
Begrunnelsen

A

boken: (en) suffiks bøyningsformativ
Bøkene: Modifikasjon på Ø, ene suffiks bøyningsformativ
Begrunnelsen: Be prefiks, avledningsformativ
els: suffiks avledningsformativ
en suffiks bøyningsformativ

Exfac (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions