Etikk og profesjonalitet Flashcards
Kriminalomsorgens fem pilarer
- Et humanistisk menneskesyn
- Prinsippet om rettssikkerhet og likebehandling
- Prinsippet om at domfelte har gjort opp for seg når straffen er sonet
- Normalitetsprinsippet
- Det lovgiver har sakt er formålet med straffen
De tre teoretiske posisjoner
Konsekvensetikk, pliktetikk og dygdsetikk. De to første teoriene er utviklet for å imøtekomme de problemene vi står ovenfor i det moderne, mens dygdsetikken har røtter i antikk filosofi.
Hva er konsekvensetikk?
Setter det gode foran det rette. (bakeren og smeden) Jeremy Bentham (”the greatest happiness principle”- moralsk riktig å utføre en handling hvis den er det alternativet som bringer størst mulig lykke for flest mulig mennesker. John Stuart Mill. Nytelse (mest mulig) og smerte (minst mulig). Opphavsmennene til utilitarismen (nytteetikken)
Hva er pliktetikk?
Konsekvensene av handlingene våre er moralske relevante, mener at andre hensyn, som menneskeverd, respekt og integritet, er en da viktigere trumfer over hensynet til hvordan utfallet blir. Immanuel Kant (KP) og John Rawls (kritisk mot konsekvensetikken, han mente at denne etikken ikke tok hensyn til hvordan fordeler og ulemper er fordelt i et samfunn)
Dygdsetikken
Hovedspørsmålet for denne etikken er: Hvordan skal vi leve for å realisere et godt liv?
Det ”etisk gode er de handlinger og holdninger (dyder) som fremmer menneskelivets mål”, skriver Johansen (Johansen et al., , s. 161). Slik sett er dydsetikken teleologisk siden målet er menneskelivet. Det kan se ut som om holdningene (dydene) da er midlene for å oppnå dette, slik handlingene er det i tradisjonell konsekvensetikk. Men i dydsetikken er holdningene et mål i seg selv. Dydsetikk er en orientering mot vennskap, følelser og det situasjonsbestemte
To prinsipper en moralsk aktør er særlig forpliktet å forholde seg til
- Hvis du vil følge en handlingsregel, må du samtidig ville at alle andre som er i en liknende situvasjon skal kunne følge den samme regelen. Universaliseringsprinsippet
- Det andre kan kalles humanitetsprinsippet, et prinsipp om at vi alltid skal behandle mennesket som formål i seg selv. Menneske har en verdi uavhengig av andre verdier
Diskursetikk
Kjernen i diskursetikken er at moralske normer må begrunnes i allmenn enighet. Tenke oss en situvasjon hvor vi diskuterer med alle mennesker, normer som alle mennesker kan bli enige om er gyldige. moralsk respekr og anerkjennelse av den andres verdighet er en forutsetning for å kunne delta i en slik diskusjon
Hva er en viktig dygd i Aristoteles etikk?
Fronesis- praktisk kunnskap, skjønn eller dømmekraft. Det er klokskap som innbefatter en evne til å anvende praktiske kunnskaper og moralske prinsipper i konkrete situvasjoner.
Viktig å ha gode vaner og i stand til å tenke selv. Kritisk refleksjon og dømmekraft
Forklar etikk
Betyr vane eller sedvane. Typen gjennomtenkning og refleksjon som vi foretar oss når vi undersøker og kritiserer grunnlaget for de moralske normenes og verdiens gyldighet. • Etikken er et verktøy for å klargjøre hva som er rett og galt i gitte situasjoner
Skille mellom moral og etikk
Etikk og moral har å gjøre med forventninger om en bestemt atferd. Skillet mellom hverdagslivets verdier og den mer gjennomtenkte og systematiske undersøkelsen av disse
Forklar moral
Betyr sed eller skikk. Våre hverdagslige oppfattninger av skillet mellom rett og galt. Hvilke egenskaper og handlinger som blir omtalt som moralsk gode eller dårlige. Allmennmoral- de sosiale, kulturelle og historisk bestemte moraloppfatninger som på et gitt tidspunkt preger et samfunn (gjelder for alle mennesker)
Hva er en norm?
Hvilken atferd medlemmene av et samfunn forventer av hverandre. Hva som er og hva som ikke er akseptabelt å gjøre. Normer kan være et felleskap av mer eller mindre forpliktende prinsipper, slik som yrkesetiske retningslinjer
Hva er verdier?
Rettet mot oppfatninger om livskvalitet og identitet. Verdier sier noe om hva vi setter pris på, hvilke idealer vi vil leve opp til, og hvem vi ønsker å være. Verdier er mer private og kollektive forestillinger om hva som er et godt liv.
Moralsk objektivisme
Er å argumentere for at det fins visse normer som gjelder alle mennesker, uavhengig av historiske, sosiale og kulturelle forhold
Moralsk relativisme
Er en oppfattning av at moralske normer må vurderes i relasjon til den kulturen som de er en del av.