Ernæring Flashcards

1
Q

hva er et næringsstoff

A

Næringsstoffer er stoffer som kroppen vår trenger. Disse stoffene får vi gjennom maten vi spiser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

hvorfor trenger vi næringsstoffer?

A

næringsstoffer gir oss energi, bygger opp kroppen vår, og lager molekyler som er nødvendige for ulike prosesser i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

hvilke typer næringsstoffer er det?

A

Karbohydrater
Fett
Proteiner
Vitaminer
Mineraler og sporstoffer
(Vann)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hva bruker vi karbohydrater til?

A

karbohydrater gir oss energi, og brukes til å bygge opp kroppen vår. er bl.a. en viktig del av oppbygningen av DNA

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hva er karbohydrater bygd opp av?

A

Karbohydrater er bygget opp av grunnstoffene karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

karbohydrater er bygd slik at de danner såkalte…

A

sukkerenheter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hva blir sukkerenheter også kalt?

A

sakkarider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hva slags hovedgrupper karbohydrater skiller vi imellom?

A

Monosakkarider
Disakkarider
Polysakkarider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

monosakkarider består av hvor mange sukkerenheter

A

1

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

disakkarider består av hvor mange sukkerenheter

A

2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

polysakkarider består av hvor mange sukkerenheter

A

3 eller flere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

hvilken form blir sakkarider tegnet som?

A

Glukose tegnes som en sekskant, mens fruktose tegnes som en femkant.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hva er de vanligste monosakkaridene?

A

glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hva blir karbohydrater omdannet til i kroppen vår

A

glukose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hva er glukose?

A

blodsukker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

hva slags disakkarider har vi?

A

Sukrose, maltose, og laktose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

hva er sukrose bygd opp av?

A

et glukosemolekyl og et fruktosemolekyl

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

hva er maltose og laktose bygd opp av?

A

to glukosemolekyler, men på litt forskjellige måter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

hvordan er polysakkarider bygd opp?

A

lange kjeder med sukkerenheter. Kjedene kan være rette eller forgreinete.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

hva slags polysakkarider har vi

A

stivelse, glykogen, og cellulose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

hva bruker kroppen fett til?

A

Kroppen benytter fett til mange formål: energikilde, energilager, lage hormoner, bygge cellemembraner, beskytte organer og isolasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva slags fett-typer har vi?

A

Vi har mange ulike former for fett. I ulike former for fett er det ulike fettsyrer som er bundet til glyserol.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

hva er fett bygd opp av?

A

Vanlig fett er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

hva er forskjellen på mettet og umettet fett?

A

Mettet fett har fettsyrer med bare enkeltbindinger.

Umettet fett har fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

hva består fettsyrer av?

A

Fettsyrene består av lange kjeder med karbonatomer.

26
Q

er mettet eller umettet fett sunnest?

A

Et stort inntak av mettet fett kan føre til hjerte og karsykdommer, umettet fett er regnet som det sunneste

27
Q

hva bruker kroppen proteiner til?

A

Proteinene vi spiser brukes som byggesteiner for nye proteiner som kroppen trenger. Kroppen har behov for proteiner for å bygge og reparere celler. de kan også gi oss energi.

28
Q

Hva er en aminosyre?

A

Aminosyrer er stoffer som både er baser og syrer. Aminogruppa har basiske egenskaper, mens syregruppa har sure egenskaper. Begge gruppene er bundet til det samme karbonatomet. Til dette karbonatomet er det også bundet et hydrogenatom og en gruppe som vi kan kalle R (restgruppe).

29
Q

hvordan skiller vi mellom aminosyrer?

A

Det er sidekjeden (restgruppen), som skiller aminosyrene ifra hverandre

30
Q

hvor mange aminosyrer regner vi som vanlige

A

20, kun 8 av disse kan vi produsere selv, resten må komme gjennom maten

31
Q

hva skjer når vi spiser proteiner?

A

bindingene mellom aminosyrene blir brutt, aminosyrene bygger nye bindinger, resten som ikke blir brukt blir energi, eller lagret som fett.

32
Q

hva er vitaminer?

A

Vitaminer er livsviktige stoffer som vi i all hovedsak må få i oss gjennom maten vi spiser.

33
Q

hva er forskjellen mellom vannløselige og fettløselige vitaminer?

A

fettløselige lagres i fettet på kroppen, A og D

vannløselige skilles ut i urinen, vi må derfor spise disse hele tiden. B og C

34
Q

Hva skjer om vi ikke får i oss nok vitaminer?

A

Vi kan få mangelsykdommer som skjørbuk og benskjørhet

35
Q

Hva er mineraler?

A

Livsviktige grunnstoffer som vi trenger i små mengder. For eksempel kalsium og magnesium

36
Q

hva er sporstoffer?

A

Sporstoffer er mineraler som vi trenger veldig lite av, men de er likevel høyst nødvendige for kroppen. For eksempel jern og fluor.

37
Q

Hvorfor trenger vi vann, er det et næringsstoff?

A

Vann er ikke et næringsstoff, men vi trenger det. Vann er et løsemiddel som frakter næringsstoffene og andre stoffer rundt omkring i kroppen. Vann er viktig for temperaturregulering av kroppen. Vann deltar også i mange kjemiske reaksjoner i kroppen.

38
Q

hva er fordøyelsessystemets funksjon?

A

Fordøyelsessystemet bryter ned maten slik at næringsstoffene blir tilgjengelige for kroppen

39
Q

hva er et enzym

A

Et enzym er et protein som sørger for at en kjemisk reaksjon kan skje. Uten enzymet vil de fleste kjemiske reaksjoner skje altfor langsomt.

40
Q

Hvilke “deler” består fordøyelsessystemet av, og hvilke funksjoner har de

A

Munnen: deler opp maten

Magesekken:
Maten blir blandet med magesyre og enzymer (bryter ned næringsstoffer)

Tynntarmen:
I tynntarmen blir alle næringsstoffene tatt opp fra tarmen og overført til blodet.

Tykktarmen:
Vann og mineraler blir tatt opp.

41
Q

hvordan reguleres blodsukkeret?

A

Insulin skilles ut ved for høyt blodsukker. Insulin tar opp glukose fra blodet og omdanner det til glykogen (energilager i muskelcellene).
Glukagon skilles ut ved for lavt blodsukker. Glukagon gjør at glykogen brytes ned og frigjør glukose til blodet

42
Q

hvor produseres glukagon og insulin?

A

Hormonene insulin og glukagon produseres i bukspyttkjertelen, og disse regulerer blodsukkernivået.

43
Q

hvorfor er det viktig at glukosenivået forholder seg stabilt?

A

For lavt blodsukker gir ikke tilstrekkelig med energi til cellene.
For høyt blodsukker forstyrrer væskebalansen i kroppen.

44
Q

hva er diabetes?

A

Diabetes er en sykdom som kjennetegnes ved at blodsukkeret ikke reguleres som normalt.

45
Q

hva er forskjellen mellom diabetes typ. 1 og diabetes typ. 2?

A

Diabetes type 1: kroppen produserer ikke nok insulin. Det er kroppens eget immunforsvar som har ødelagt cellene som produserer insulin.
Diabetes type 2: kroppen lager insulin, men det virker ikke godt nok. Diabetes type 2 kan oppstå som følge av livsstil, og regnes som en livsstilssykdom.

46
Q

hvordan bruker cellene glukose for å skaffe energi?

A

For å kunne utnytte energien i glukose, må cellene først omdanne energien i glukose til mindre og lettere tilgjengelige «energipakker».
Disse energipakkene kalles ATP (adenosin trifosfat). ATP består av et adenosin-molekyl og tre fosfat-grupper.
Når ATP benyttes til energi brytes bindingen mellom den ytterste fosfatgruppen og resten av molekylet. Da dannes ADP (adenosin difosfat)

47
Q

hvordan fungerer atp?

A

ATP fungerer som et oppladbart batteri. Når cellene trenger energi brytes ATP ned til ADP. Når cellene bryter ned glukose brukes energien fra glukose til å bygge opp ADP til ATP.

ATP  ADP + fosfat + energi
ADP + fosfat + energi  ATP

48
Q

hva er celleånding?

A

prosessen hvor cellene bryter ned glukose for å frigjøre energi. det finnes aerob og anaerob celleånding

49
Q

hvordan fungerer aerob celleånding, og produserer det mye eller lite energi?

A

Når oksygen og glukose reagerer med hverandre danner de CO2, vann og energi (ATP).
Glukose + oksygen  karbondioksid + vann + energi (ATP)

(mye energi)

50
Q

hvordan fungerer anaerob celleånding, og produserer det mye eller lite energi?

A

Når celleåndingen er anaerob blir det produsert melkesyre og litt energi.
Glukose  melkesyre + energi (ATP)

(typ under heftig trening)

51
Q

hvilke faktorer styrer matinntak og energibehov?

A

Energibehov reguleres av hjernen
Sult og appetitt
Metthetsfølelse

Faktorer som også styrer matinntak
Psykologiske forhold
Sosiale forhold

(Energibehovet varierer
Kjønn
Kroppsvekt
Alder
Muskelaktivitet)

52
Q

hva skjer om vi har et overskudd av energi

A

lagres som fett

53
Q

hva er en livsstilssykdom?

A

sykdommer som kommer av dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet, f.eks. Diabetes type 2 og Hjerte- og karsykdommer

54
Q

hva er noen vanlige kostholdsråd?

A

Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Dette er for å sikre at kroppen får tilstrekkelig mengde av alle næringsstoffer.

Balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

Velg magre kjøttprodukter og meieriprodukter for å unngå et for stort inntak av mettet fett.

Velg vann som tørstedrikk, unngå sukkerholdige drikker

Fysisk aktivitet i minst 30 min. hver dag.

55
Q

hva vil det si å ha et bærekraftig kosthold?

A

et kosthold som både er bra for deg, produsenten, og planeten

56
Q

hvordan kan Norge ha mer bærekraftig matproduksjon

A

mindre husdyr, mer dyrking av planter for menneskelig konsum

57
Q

hvilke matvarer har høyt og lavt CO2 utslipp?

A

Kjøtt har høyest, men også grønnsaker som krever mye vann og energi har høye utslipp. lavt utslipp har bl.a. brokkoli og gulrot

58
Q

hvor mye mat blir kastet per dag?

A

1/3

59
Q

hvem kaster 57% av maten i Norge (2018)

A

husstander

60
Q

hva er kortreist mat?

A

mat som har blitt laget i nærheten av deg

61
Q

hva kan vi gjøre for å spise mer bærekraftig?

A

Spise opp maten vi kjøper, ikke kaste mat.
Spise mer plantebasert, og mindre kjøtt, egg og meieriprodukter.
Unngå å spise mat som er produsert slik at det belaster artsmangfoldet og ulike naturtyper.